1. Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Trond Giske, Eigil Knutsen, Åsunn Lyngedal
og Helge Robert Midtbø, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Henrik
Asheim, lederen Nikolai Astrup, Mudassar Kapur og Vetle Wang Soleim,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André
Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold
Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra
Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Venstre, Terje Breivik,
fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling
av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2017–2018) 12. oktober 2017 og Prop. 1 S Tillegg
1 (2017–2018) 10. november 2017. Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2017–2018) 4. desember 2017, der netto
rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne
innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 under
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv.
etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2017–2018).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens
pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles
utenfor rammeområdene.
Innstillingen er
inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet.
I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter.
I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon
mv. og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles
i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden.
Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond
utland. Andre merknader og forslag fremkommet under komitéens behandling
finnes i kapittel 9. Kapittel 10 viser komiteens tilråding.
2.1 Prioriterte oppgaver i 2017
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Nokre av dei viktigaste
oppgåvene Finansdepartementet i 2018 skal utføre, i tillegg til
å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:
-
Oppfølging av NOU
2017:13 Ny sentralbanklov – organisering av Norges Bank og Statens
pensjonsfond utland
-
Statens pensjonsfond
-
Regelverksarbeid
på finansmarknadsområdet
-
Skatte- og avgiftsområdet
-
Fornye, forenkle
og forbetre
Ein viser
til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.
Komiteens
merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Ein viser til kap.
3 i proposisjonen.
Komiteens
merknader
Komiteen viser til tabell 3.1
i proposisjonen, merknader nedenfor, og til de respektive merknader
til anmodingsvedtakene i Innst. 3 S (2017–2018).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne viser til at det flere steder i budsjettproposisjon
Prop. 1 S (2017–2018) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil
understreke at disse
medlemmers merknader til disse ikke er å anse som Stortingets
kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke
kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen
om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.
Vedtak
nr. 602 (2014–2015) Offentlig eierskapsregister
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens
merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 792 (2014–2015) LLR-rapportering, synliggjøring og tilsyn
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens
merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til Representantforslag 86 S (2016–2017) om tiltak mot svart økonomi
og skatteomgåelse, og tilhørende Innst. 338 (2016–2017), hvor det
påpekes en rekke problemer med regjeringens oppfølging av vedtak
nr. 792 (2014–2015). Disse
medlemmer peker på at gjeldende forskrift er utformet på en
slik måte at det åpnes opp for tilpasninger hos foretakene ved at
enkelte land ikke behøver å rapporteres for. Dette kunne blitt løst med
små endringer i forskriften og uten at det ville økt den administrative
belastningen eller kostnader for selskapene.
Disse medlemmer viser til merknader
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre i Innst. 338 (2016–2017), hvor
saken er oppsummert på følgende måte:
«Disse medlemmer
viser til at Finansdepartementet 22. desember 2016 fastsatte de
hittil siste endringer i forskrift om land-for-land-rapportering.
Disse medlemmer er fornøyd med den uttalte intensjonen i endringen,
men vil peke på at detaljer i nåværende forskrift gjør at den fremdeles
ikke er egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Nåværende
forskrift har låst plikten til å gi opplysninger til kun å gjelde
land der selskaper har betalinger til myndighetene på over 800 000 kroner.
Konsekvensen er at man kun får se enkelte deler av investeringer,
inntekter og kostnader, ikke de fulle tallene i tråd med årsregnskapet.
Når bare deler må rapporteres, undergraver dette formålet med å
opplyse om investeringer, inntekter og kostnader. Det betyr videre at
relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper
og støttefunksjoner i tredjeland ikke fremkommer i regnskapet. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er selve materialitetsgrensen
på 800 000 kroner som er problemet, men at denne materialitetsgrensen
knyttes opp til hvilke land rapporteringsplikten skal gjelde for.
Videre må hovedtallene i LLR inntas i note til finansregnskapet
for å sikre at det benyttes allerede reviderte tall, og ikke fiktive
tall. Siden dette er informasjon som allerede finnes, og er revidert, i
regnskapet, vil det ikke medføre ekstra kostnader for bedriftene.»
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunnen at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak på
tilfredsstillende måte.
Vedtak
nr. 48 (2016–2017) LLR-rapportering, regnskaps- og skatterapportering
m.m.
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens
merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 49 (2016–2017) LLR-rapportering for skatteformål – internasjonal
prosess
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens
merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 88 (2015–2016) Skatteinsentiv for langsiktige investeringer
i oppstartselskap
Sammendrag
fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 639 (2015–2016) Krav til offentlig finansiert tjenesteproduksjon
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Gul bok
Det vises til proposisjonens
kap. 8.2 for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 108 pkt. 4 (2016–2017) Engangavgift på motorsykler
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 108 pkt. 15 (2016–2017) Globalt klimamål
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 108 pkt. 19 (2016–2017) Materialavgift
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 108 pkt. 23 (2016–2017) Vurdere Oslo kommunes klimabudsjett
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 294 (2016–2017) Mva.-kompensasjon og ordninger for tilskudd
– stønad til bosteder for vanskeligstilte
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 306 (2016–2017) Skatteinsentiv for oppstartselskap
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 557 (2016–2017) Rentetak
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 1035 (2016–2017) Forsikringer ved eiendomshandel
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 1104 (2016–2017) Avgift for biodrivstoff
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Vedtak
nr. 1116 (2016–2017) Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning
m.m.
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
2.3 Oversiktstabeller for budsjettet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Ein viser til kap.
4 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen tar tabellene til
orientering.
2.3.1 Likestilling og mangfold
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Ein viser til kap.
6 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
2.4 Miljø- og ressursspørsmål
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Ein viser til kap.
7 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 19
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1 (2017-–2018)
|
Utgifter
|
Ymse
|
2309
|
|
Tilfeldige utgifter
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 884 600 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
19
|
4 884 600 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
5309
|
|
Tilfeldige inntekter
|
|
|
29
|
Ymse
|
150 000 000
|
|
|
Sum inntekter rammeområde
19
|
150 000 000
|
|
|
Netto rammeområde
19
|
4 734 600 000
|
3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 4. desember 2017, der netto utgiftsramme for rammeområde
19 er fastsatt til 4 348 022 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).
For nærmere omtale
av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt
til egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer
på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.
3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer at posten
foreslås redusert med 386 578 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne
forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at reduserte utgifter til konsulentbruk teknisk er plassert under
denne posten.
Disse medlemmer påpeker at
regjeringens ABE-kutt ikke er en reform, men snarere uforutsigbare kutt
som har variert tilfeldig fra 0,6 til 0,8 pst. siden innføringen
i 2015. Målet var flate og forutsigbare kutt, for at offentlige
virksomheter skulle stimuleres til kontinuerlig effektiviseringsarbeid
– ved at de får prioritere selv. For budsjettåret 2018 ble ABE økt
til 0,7 pst. i budsjettforliket for å saldere ut budsjettet, dette
mener disse medlemmer er en useriøs
måte å saldere budsjettene på, og at denne økningen av ABE-kuttet
vil ramme tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å redusere kap. 2309 post 1 med 1 532 749 000 kroner som
følge av blant annet redusert bruk av privat konsulentbruk i staten
og frysing av lønnen til alle ledere i staten som tjener mer enn
15 G.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått en
rekke målrettede byråkratikutt i staten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Dette medlem gjør
oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk i departementer,
direktorater og helseforetak er plassert under denne posten av praktiske
hensyn, og at dette representerer innsparinger som i praksis vil
fordele seg på mange ulike poster.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at selskapers aggressive
skattetilpasning medfører at Norge går glipp av store inntekter
som kunne ha vært brukt til å betale for skoler, sykehus og barnehager.
Det er urettferdig at det i stadig større grad skal være vanlige
folks lønninger som må opprettholde velferdstjenestene våre. Dette medlem vil
derfor jobbe aktivt internasjonalt og i Norge mot skattetilpasning
og for økonomisk åpenhet.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det fremmes forslag om en
storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid i Norge.
Kontroll- og tilsynsetater og påtalemyndigheter mangler ressurser
i dette viktige arbeidet. Dette medlem viser til at
i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås det å sette
av 500 mill. kroner, rent teknisk satt av på kap. 23 og post 1 –
for at det derifra fordeles til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Nav,
Brønnøysundregistrene og påtalemyndighetene.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader
i Innst. 2 S (2017–2018), hvor regjeringens ABE-kutt på over 1 600
mill. kroner er foreslått reversert i sin helhet. Teknisk er denne
endringen mot regjeringens budsjettforslag plassert på kap. 2309
Tilfeldige utgifter. Dette
medlem viser til at regjeringen Solberg har gjennomført store
kutt i offentlig forvaltning, under den såkalte avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen (ABE), hvert år siden 2015. Dette medlem mener
disse kuttene har gått ut over offentlig forvaltnings evne til å
løse lovpålagte oppgaver, og viser til eksempler på nedbemanning
og dårligere tjenester fra blant annet politiet, kriminalomsorgen,
skattemyndighetene og miljøforvaltningen. Dette medlem vil påpeke at
statlig forvaltning, offentlig tilsyn og saksbehandling er en viktig
del av demokratiet, som sørger for at vedtatt politikk blir gjennomført
i praksis.
3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
3.5 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger, samt fraksjonenes alternative standpunkter under rammeområde 19
Forslag til bevilgninger under de
respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i
parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes
standpunkter.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med
Tillegg 1
|
H, FrP,
KrF, V
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
2309
|
|
Tilfeldige
utgifter
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 884 600
|
4 498 022
(-386 578)
|
3 691 600
(-1 193 000)
|
3 351 851
(-1 532 749)
|
4 321 650 (-562 950)
|
5 384 600 (+500 000)
|
6 538 600 (+1 654 000)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sum utgifter
|
4 884 600
|
4 498 022
(-386 578)
|
3 691 600
(-1 193 000)
|
3 351 851
(-1 532 749)
|
4 321 650 (-562 950)
|
5 384 600 (+500 000)
|
6 538 600 (+1 654 000)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
|
|
Sum inntekter
|
150 000
|
150 000
(0)
|
150 000
(0)
|
150 000
(0)
|
150 000 (0)
|
150 000 (0)
|
150 000
(0)
|
|
|
Sum netto
|
4 734 600
|
4 348 022
(-386 578)
|
3 541 600
(-1 193 000)
|
3 201 851
(-1 532 749)
|
4 171 650 (-562 950)
|
5 234 600 (+500 000)
|
6 388 600 (+1 654 000)
|
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 20
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
1 (2017–2018)
|
Utgifter
|
Stortinget og underliggende
institusjoner
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
971 300 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
598 400 000
|
|
70
|
Tilskudd
til partigruppene
|
186 000 000
|
|
72
|
Tilskudd
til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
|
1 500 000
|
|
73
|
Kontingenter,
internasjonale delegasjoner
|
15 500 000
|
|
74
|
Reisetilskudd
til skoler
|
5 000 000
|
Finansdepartementet
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
373 600 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
77 600 000
|
|
70
|
Forskning
på og allmennopplysning om finansmarkedet
|
12 300 000
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
361 200 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
25 400 000
|
1605
|
|
Direktoratet for
økonomistyring
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
458 100 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
15 800 000
|
1608
|
|
Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
18 841 000
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 490 900 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
90 300 000
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
5 773 600 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
195 300 000
|
|
22
|
Større
IT-prosjekter,
kan overføres
|
576 500 000
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
89 900 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
112 300 000
|
|
70
|
Tilskudd
|
3 500 000
|
1620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
566 000 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
247 700 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
14 600 000
|
1632
|
|
Kompensasjon for
merverdiavgift
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
|
23 650 000 000
|
|
72
|
Tilskudd
til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
|
2 160 000 000
|
1633
|
|
Nettoordning, statlig
betalt merverdiavgift
|
|
|
1
|
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
6 300 000 000
|
1650
|
|
Statsgjeld, renter
mv.
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
43 100 000
|
|
89
|
Renter
og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning
|
8 872 400 000
|
1670
|
|
Avsetninger til
Den nordiske investeringsbank
|
|
|
50
|
Tapsfond
for miljølåneordningen
|
10 000 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
20
|
53 316 641 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
3041
|
|
Stortinget
|
|
|
1
|
Salgsinntekter
|
8 300 000
|
|
3
|
Leieinntekter
|
1 100 000
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
400 000
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
11 100 000
|
|
86
|
Vinningsavståelse
og overtredelsesgebyr mv.
|
500 000
|
4605
|
|
Direktoratet for
økonomistyring
|
|
|
1
|
Økonomitjenester
|
50 600 000
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
6 800 000
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
900 000
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100 000
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
24 600 000
|
|
85
|
Overtredelsesgebyr
|
17 000 000
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
1
|
Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr
|
59 000 000
|
|
2
|
Andre
refusjoner
|
45 100 000
|
|
3
|
Andre
inntekter
|
37 100 000
|
|
5
|
Gebyr
for utleggsforretninger
|
49 000 000
|
|
7
|
Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser
|
2 400 000
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 700 000
|
|
85
|
Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning
|
240 000 000
|
|
86
|
Bøter,
inndragninger mv.
|
1 489 500 000
|
|
87
|
Trafikantsanksjoner
|
70 000 000
|
|
88
|
Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret
|
262 600 000
|
|
89
|
Overtredelsesgebyr
|
13 000 000
|
4620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
251 400 000
|
|
85
|
Tvangsmulkt
|
20 000 000
|
5351
|
|
Overføring fra
Norges Bank
|
|
|
85
|
Overføring
|
14 500 000 000
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens
forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
|
5491
|
|
Avskrivning på
statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
30
|
Avskrivninger
|
1 232 865 000
|
Renter og utbytte
mv.
|
5603
|
|
Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
80
|
Renter
av statens faste kapital
|
87 449 000
|
5605
|
|
Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer
|
|
|
80
|
Av
statskassens foliokonto i Norges Bank
|
847 500 000
|
|
81
|
Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
|
200 000
|
|
82
|
Av
innenlandske verdipapirer
|
1 341 000 000
|
|
83
|
Av
alminnelige fordringer
|
25 000 000
|
|
84
|
Av
driftskreditt til statsbedrifter
|
16 700 000
|
|
86
|
Renter
av lån til andre stater
|
100 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 20
|
20 716 014 000
|
|
|
Netto rammeområde
20
|
32 600 627 000
|
4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 4. desember 2017, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 32 556 533 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).
For nærmere omtale
av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt
til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på
denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 10 000 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å redusere kap. 41 post 1 med 16 mill. kroner som følge
av redusert byråkrati.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader
i Innst. 2 S (2017–2018), hvor det er foreslått å redusere stortingslønna
til 8 G (cirka 749 000 kroner). Dette medlem viser til at i
løpet av inneværende periode vil stortingsrepresentantenes lønn
passere én mill. kroner. Det er det dobbelte av medianlønna i Norge. Dette medlem er bekymret
for en utvikling der avstanden mellom politikere og folk flest blir
større. Dette
medlem ønsker ikke at stortingspolitikere skal være en lønnsadel
i Norge, og viser derfor til forslag i eget alternativt budsjett om
å redusere stortingslønna.
Post
21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 5 000 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Post
70 Tilskudd til partigruppene
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
73 Reisetilskudd til skoler
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.4 Kap. 1600 Finansdepartementet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 735 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å redusere kap. 1600 post 1 med 11 mill. kroner som
følge av redusert byråkrati.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett og merknader
i Innst. 2 S (2017–2018), hvor skattekriminalitet og internasjonal
skattepolitikk er omtalt. Dette medlem mener det både
er behov for økt innsats mot skattekriminalitet, og økt internasjonalt
samarbeid om en helhetlig endring av skattesystemet for multinasjonale
selskaper. Dette medlem viser
til Rødt sitt alternative budsjett, hvor det er foreslått å øremerke
150 mill. kroner til et tverrfaglig samarbeid mellom Finansdepartementet
og Utenriksdepartementet for å arbeide med internasjonal skattepolitikk
og skatteutveksling på faglig og politisk nivå.
Post
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet,Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 117 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Post
70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Fullmakt
til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere
års statsregnskap
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Arv
til frivillig virksomhet – postering av inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.5 Kap. 4600 Finansdepartementet
Post
2 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de ulike partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 1 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 686 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale s. 11 og
12 i denne innstillingen tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag
om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid.
4.7 Kap. 4602 Finanstilsynet
Post
3 Prospektkontrollgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de ulike partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 21 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post
86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.8 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 756 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å redusere kap. 1605 post 1 med 2 mill. kroner som
følge av redusert byråkrati.
Disse medlemmer viser til
sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1610 post
21 med 100 mill. kroner for å styrke Tolletatens samarbeid med politiet
om grensekontroll.
Post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.9 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.10 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
Post
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 32 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
4.11 Kap. 1610 Tolletaten
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 2 953 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.12 Kap. 4610 Tolletaten
Post
1 Særskilt vederlag for tolltjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 13 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 3 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 1618
post 21 med 20 mill. kroner for å styrke Skatteetaten, innsats mot
arbeidslivskriminalitet som del av en bred tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser
til følgende flertallsforslag framsatt i Innst. 15 S (2017–2018):
«Stortinget ber
regjeringen styrke samordningen av den offentlige tilsyns-, etterforsknings-
og påtalevirksomhet for å kunne utøve en mer slagkraftig bekjempelse
av arbeidslivskriminalitet.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til egen omtale s. 11 og 12 i denne innstillingen
tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag om en storsatsing mot
økonomisk kriminalitet og svart arbeid.
Post 3 Refunderte pante- og
tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
4 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post
5 Refusjon fra Avinor AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 50 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.13 Kap. 1618 Skatteetaten
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 11 325 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det foreslås 13,75 mill. kroner til et tverrfaglig
senter mot arbeidslivskriminalitet og for å styrke arbeidet mot svart
økonomi.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 10 mill. kroner for å etablere elektronisk
innbetalingsordning for moms på postsendinger.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås en økt bevilgning på 25 mill.
kroner til Skatteetaten for å forsterke arbeidet mot skatteunndragelse.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale s. 11 og
12 i denne innstillingen tilknyttet Miljøpartiet De Grønnes forslag
om en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødt sitt alternative budsjett, hvor det
er foreslått å styrke Skatteetaten. Dette medlem viser til forslag
om å øke driftsbudsjettet til Skatteetaten med 60 mill. kroner målrettet
mot økt skattetilsyn, og forslag om å øke driftsbudsjettet med 20
mill. kroner for å bidra til flere tverrfaglige senter mot arbeidslivskriminalitet.
Post
21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 170 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Post
22 Større IT-prosjekter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14 Kap. 4618 Skatteetaten
Post
1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 88 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 73 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post
5 Gebyr for utleggsforretninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 38 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
86 Bøter, inndragninger m.m.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
87 Trafikantsanksjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
89 Gebyr for regelbrudd
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Tilsagnsordningen
ved oppfølging av konkursbo
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.15 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 1 126 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig med fortsatt
god fordeling av arbeidsplassene i SSB, og at målet skal være at
minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.
Post
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 485 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.16 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 454 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.17 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
Post
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.18 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
Post
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 11 367 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
4.19 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 85 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Post
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.20 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
Post
50 Tapsfond for miljølåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.21 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Post
80 Renter av statens faste kapital
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Post
80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
82 Av innenlandske verdipapirer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
83 Av alminnelige fordringer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
86 Renter på lån til andre stater
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.25 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under rammeområde 20
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker
alternativbudsjettenes standpunkter.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
med Tillegg 1
|
H, FrP,
V, KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
971 300
|
961 300
(-10 000)
|
961 300
(-10 000)
|
955 300
(-16 000)
|
971 300
(0)
|
971 300
(0)
|
941 300
(-30 000)
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
598 400
|
593 400
(-5 000)
|
593 400
(-5 000)
|
598 400
(0)
|
598 400
(0)
|
598 400
(0)
|
598 400
(0)
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
373 600
|
372 865
(-735)
|
373 600
(0)
|
362 600
(-11 000)
|
373 600
(0)
|
373 600
(0)
|
448 600 (+75 000)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
77 600
|
77 483
(-117)
|
77 600
(0)
|
77 600
(0)
|
77 600
(0)
|
77 600
(0)
|
77 600
(0)
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
361 200
|
360 514
(-686)
|
361 200
(0)
|
361 200
(0)
|
361 200
(0)
|
361 200
(0)
|
361 200
(0)
|
1605
|
|
Direktoratet for
økonomistyring
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
458 100
|
457 344
(-756)
|
458 100
(0)
|
456 100
(-2 000)
|
458 100
(0)
|
458 100
(0)
|
458 100
(0)
|
1608
|
|
Tiltak for å styrke statlig
økonomi- og prosjektstyring
|
|
|
|
|
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
18 841
|
18 809
(-32)
|
18 841
(0)
|
18 841
(0)
|
18 841
(0)
|
18 841
(0)
|
18 841
(0)
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 490 900
|
1 487 947
(-2 953)
|
1 490 900
(0)
|
1 490 900
(0)
|
1 490 900
(0)
|
1 490 900
(0)
|
1 490 900
(0)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
100 000 (+100 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
5 773 600
|
5 762 275
(-11 325)
|
5 787 400 (+13 800)
|
5 783 600 (+10 000)
|
5 798 600 (+25 000)
|
5 773 600
(0)
|
5 853 600 (+80 000)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
195 300
|
195 300
(0)
|
195 300
(0)
|
215 300 (+20 000)
|
195 300
(0)
|
195 300
(0)
|
195 300
(0)
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
89 900
|
89 730
(-170)
|
89 900
(0)
|
89 900
(0)
|
89 900
(0)
|
89 900
(0)
|
89 900
(0)
|
1620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
566 000
|
564 874
(-1 126)
|
566 000
(0)
|
566 000
(0)
|
566 000
(0)
|
566 000
(0)
|
566 000
(0)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
247 700
|
247 215
(-485)
|
247 700
(0)
|
247 700
(0)
|
247 700
(0)
|
247 700
(0)
|
247 700
(0)
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
6 300 000
|
6 288 633
(-11 367)
|
6 300 000 (0)
|
6 300 000
(0)
|
6 300 000
(0)
|
6 300 000
(0)
|
6 300 000
(0)
|
1650
|
|
Statsgjeld, renter
mv.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
43 100
|
43 015
(-85)
|
43 100
(0)
|
43 100
(0)
|
43 100
(0)
|
43 100
(0)
|
43 100
(0)
|
|
|
Sum utgifter
|
53 316 641
|
53 271 804
(-44 837)
|
53 315 441 (-1 200)
|
53 417 641 (+101 000)
|
53 341 641 (+25 000)
|
53 316 641 (0)
|
53 441 641 (+125 000)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
400
|
399
(-1)
|
400
(0)
|
400
(0)
|
400
(0)
|
400
(0)
|
400
(0)
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
11 100
|
11 079
(-21)
|
11 100
(0)
|
11 100
(0)
|
11 100
(0)
|
11 100
(0)
|
11 100
(0)
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
6 800
|
6 787
(-13)
|
6 800
(0)
|
6 800
(0)
|
6 800
(0)
|
6 800
(0)
|
6 800
(0)
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
900
|
897
(-3)
|
900
(0)
|
900
(0)
|
900
(0)
|
900
(0)
|
900
(0)
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100
|
1 098
(-2)
|
1 100
(0)
|
1 100
(0)
|
1 100
(0)
|
1 100
(0)
|
1 100
(0)
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
24 600
|
24 550
(-50)
|
24 600
(0)
|
24 600
(0)
|
24 600
(0)
|
24 600
(0)
|
24 600
(0)
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2
|
Andre
refusjoner
|
45 100
|
45 012
(-88)
|
45 100
(0)
|
45 100
(0)
|
45 100
(0)
|
45 100
(0)
|
45 100
(0)
|
|
3
|
Andre
inntekter
|
37 100
|
37 027
(-73)
|
37 100
(0)
|
37 100
(0)
|
37 100
(0)
|
37 100
(0)
|
37 100
(0)
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 700
|
3 662
(-38)
|
3 700
(0)
|
3 700
(0)
|
3 700
(0)
|
3 700
(0)
|
3 700
(0)
|
4620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
251 400
|
250 946
(-454)
|
251 400
(0)
|
251 400
(0)
|
251 400
(0)
|
251 400
(0)
|
251 400
(0)
|
|
|
Sum inntekter
|
20 716 014
|
20 715 271
(-743)
|
20 716 014
(0)
|
20 716 014 (0)
|
20 716 014 (0)
|
20 716 014 (0)
|
20 716 014 (0)
|
|
|
Sum netto
|
32 600 627
|
32 556 533
(-44 094)
|
32 599 427 (-1 200)
|
32 701 627 (+101 000)
|
32 625 627 (+25 000)
|
32 600 627
(0)
|
32 725 627 (+125 000)
|
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018) Finansdepartementet
Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 22
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2017–2018)
|
Inntekter
|
Renter og utbytte
mv.
|
5611
|
|
Aksjer i NSB AS
|
|
|
85
|
Utbytte
|
150 000 000
|
5616
|
|
Kommunalbanken
AS
|
|
|
85
|
Aksjeutbytte
|
443 000 000
|
5622
|
|
Aksjer i Avinor
AS
|
|
|
85
|
Utbytte
|
232 000 000
|
5625
|
|
Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge
|
|
|
80
|
Renter
på lån fra statskassen
|
170 000 000
|
|
81
|
Rentemargin,
innovasjonslåneordningen
|
20 000 000
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
100 000 000
|
5631
|
|
Aksjer i AS Vinmonopolet
|
|
|
85
|
Statens
overskuddsandel
|
70 900 000
|
|
86
|
Utbytte
|
2 000
|
5652
|
|
Statskog SF –
renter og utbytte
|
|
|
80
|
Renter
|
630 000
|
|
85
|
Utbytte
|
26 000 000
|
5656
|
|
Aksjer i selskaper
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
85
|
Utbytte
|
16 381 119 000
|
5680
|
|
Statnett SF
|
|
|
85
|
Utbytte
|
336 000 000
|
5685
|
|
Aksjer i Statoil
ASA
|
|
|
85
|
Utbytte
|
14 544 000 000
|
5692
|
|
Utbytte av statens
kapital i Den nordiske investeringsbank
|
|
|
85
|
Utbytte
|
112 200 000
|
5693
|
|
Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv.
|
|
|
85
|
Utbytte
fra Folketrygdfondet
|
600 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 22
|
32 586 451 000
|
|
|
Netto rammeområde
22
|
-32 586 451 000
|
5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 4. desember 2017, der netto inntektsramme for rammeområde
22 er fastsatt til -33 192 551 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).
For omtale av de
enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2017–2018) Samferdselsdepartementet,
Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S
(2017–2018) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til sine alternative budsjetter, samt
til forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på
denne bakgrunn ingen egne forslag under rammeområdet.
5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Samferdselsdepartementet
Gjeldende utbyttepolitikk
for NSB AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet
etter skatt. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det budsjettert
med et utbytte fra NSB AS på 150 mill. kroner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.4 Kap. 5616 Kommunalbanken AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Samferdseldepartementet
Ved behandlingen
av Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane,
jf. Innst. 255 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til en utbyttepolitikk
for Avinor AS som sier at for regnskapsårene 2014–2017 vil det bli
tatt utbytte på 50 pst. for resultat opptil 1 mrd. kroner, mens
det ikke vil bli tatt utbytte for resultat som overstiger dette
beløpet.
Avinors årsresultat
etter skatt for regnskapsåret 2016 var på 1 028,6 mill. kroner.
Det ble i 2017 tatt et utbytte på 550 mill. kroner.
For regnskapsåret
2017 venter Avinor et resultat etter skatt på 464 mill. kroner.
I tråd med utbyttepolitikken for regnskapsårene 2014–2017 er det
foreslått å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på 232 mill. kroner
i 2018. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling
i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å øke kap. 5622 post 85 med 150 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås å øke utbyttet fra Avinor med116
mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen tar ut
50 pst. av overskuddet i utbytte. Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å hente
ut hele overskuddet til Avinor i utbytte. Dette medlem viser ellers
til at det forutsettes at Avinor innenfor rammen legger en plan
for innfasing av el-fly i anbudene sine.
5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
Post
86 Utbytte, lavrisikoordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten økes med 25 000 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
Post
85 Statens overskuddsandel
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten økes med 581 100 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å øke kap. 5656 post 85 med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative budsjett, hvor det foreslås at staten skal føre en mer
aktiv utbyttepolitikk og derigjennom hente inn 0,5 mrd. kroner i
ekstra utbytte.
5.10 Kap. 5680 Statnett SF
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.11 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative budsjett, hvor det foreslås å øke utbytte fra Statoil
med 0,5 mrd. kroner.
5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
Post
85 Utbytte fra Folketrygdfondet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.14 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under rammeområde 22
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker
alternativbudsjettenes standpunkter.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP,
V, KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
|
|
Sum utgifter
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
5622
|
|
Aksjer i
Avinor AS
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
232 000
|
232 000
(0)
|
232 000
(0)
|
382 000 (+150 000)
|
348 000 (+116 000)
|
464 000 (+232 000)
|
232 000
(0)
|
5625
|
|
Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
100 000
|
125 000 (+25 000)
|
125 000 (+25 000)
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
5656
|
|
Aksjer i
selskaper
under
Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
16 381 119
|
16 962 219 (+581 100)
|
16 962 219 (+581 100)
|
16 411 119 (+30 000)
|
16 381 119
(0)
|
16 881 119 (+500 000)
|
16 381 119
(0)
|
5685
|
|
Aksjer i
Statoil ASA
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
14 544 000
|
14 544 000
(0)
|
14 544 000
(0)
|
14 544 000 (0)
|
14 544 000
(0)
|
15 044 000 (+500 000)
|
14 544 000
(0)
|
|
|
Sum
inntekter
|
32 586 451
|
33 192 551 (+606 100)
|
33 192 551 (+606 100)
|
32 766 451 (+180 000)
|
32 702 451 (+116 000)
|
33 818 451 (+1 232 000)
|
32 586 451
(0)
|
|
|
Sum netto
|
-32 586 451
|
-33 192 551
(-606 100)
|
-33 192 551
(-606 100)
|
-32 766 451
(-180 000)
|
-32 702 451
(-116 000)
|
-33 818 451
(-1 232 000)
|
-32 586 451
(0)
|
6. Statsbudsjettets 90-poster
6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster
Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop.
1 S (2017–2018)
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2017–2018)
|
Utgifter
|
Utenriksdepartementet
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
90
|
Lån
til norske borgere i utlandet
|
360 000
|
116
|
|
Deltaking i internasjonale
organisasjoner
|
|
|
90
|
Innskudd
i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)
|
190 000 000
|
161
|
|
Næringsutvikling
|
|
|
95
|
NORFUND
– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 265 625 000
|
Arbeids- og sosialdepartementet
|
614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
90
|
Utlån, overslagsbevilgning
|
3 400 000 000
|
Nærings- og fiskeridepartementet
|
950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
nytt investeringsselskap (Fornybar AS)
|
130 000 000
|
|
95
|
Egenkapitalinnskudd
til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
43 000 000
|
|
96
|
Aksjer
|
100 000 000
|
Olje- og energidepartementet
|
1811
|
|
Statoil ASA
|
|
|
96
|
Aksjer
|
1 900 000 000
|
Statsbankene
|
2410
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning
|
27 165 770 000
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
90
|
Lån
fra Husbanken,
overslagsbevilgning
|
15 030 000 000
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
90
|
Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
|
48 500 000 000
|
|
95
|
Egenkapital,
såkornfond og koinvesteringsfond
|
106 300 000
|
2429
|
|
Eksportkreditt
Norge AS
|
|
|
90
|
Utlån
|
7 000 000 000
|
|
|
Sum utgifter
|
104 831 055 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
3100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet
|
318 000
|
3614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av lån
|
13 600 000 000
|
3732
|
|
Regionale helseforetak
|
|
|
90
|
Avdrag
på investeringslån t.o.m. 2007
|
632 000 000
|
3950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
96
|
Salg
av aksjer
|
25 000 000
|
4162
|
|
Statskog SF – forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
25 000 000
|
4312
|
|
Avinor AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
444 400 000
|
4322
|
|
Svinesundsforbindelsen
AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
75 000 000
|
4811
|
|
Statoil ASA
|
|
|
96
|
Utbytteaksjer
|
1 900 000 000
|
4825
|
|
Energiomlegging,
energi- og klimateknologi
|
|
|
95
|
Tilbakebetaling
av kapitalinnskudd
|
67 750 000 000
|
5310
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
90
|
Redusert
lån og rentegjeld
|
10 172 117 000
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
6 409 778 000
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
90
|
Avdrag
|
11 590 000 000
|
5325
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
47 900 000 000
|
|
91
|
Tilbakeført
kapital, såkornfond
|
10 000 000
|
5329
|
|
Eksportkreditt
Norge AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
6 700 000 000
|
5341
|
|
Avdrag på utestående
fordringer
|
|
|
95
|
Avdrag
på lån til andre stater
|
500 000
|
Statslånemidler
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
90
|
Lån
|
-62 403 058 000
|
|
|
Sum inntekter
|
104 831 055 000
|
6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet
Post
90 Lån til norske borgere i utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Utenriksdepartementet
Posten dekker lån
til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån
er til stede.
Det foreslås en
bevilgning på 0,4 mill. kroner for 2018.
Det vises også
til forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1 om fullmakt til å overskride
bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper
ved evakuering av norske borgere i kriserammede land.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Post
90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur
(AIIB)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Utenriksdepartementet
Som følge av beslutning
i OECD/DAC i juni 2017 om at 85 pst. av innskuddet i AIIB godkjennes
som offisiell utviklingshjelp (ODA) med virkning fra og med 2016,
er en samsvarende andel av det norske innskuddet i AIIB fra og med
oppstartsåret 2016 statistikkrapportert som ODA. Fra 2018 vil ODA-andelen
på 85 pst. av innskuddet på kap. 116 Deltaking i internasjonale
organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken
for infrastruktur (AIIB) inngå som del av den foreslåtte bistandsrammen.
Andelen som er ODA-godkjent, vil kunne variere over tid, bl.a. avhengig
av hvor stor andel av prosjektporteføljen i banken som tilfaller
bistandsformålet i ODA-godkjente land.
Det foreslås bevilget
190 mill. kroner for 2018. Av dette er 161,5 mill. kroner, 85 pst.,
klassifisert som offisiell utviklingshjelp (ODA) og inngår i bistandsrammen, jf.
omtale ovenfor.
Det vises for øvrig
til romertallsvedtak IV, pkt. 2, hvor Stortinget samtykker i at
Utenriksdepartementet kan utgiftsføre ev. merutgifter uten bevilgning
under kap. 116, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken
for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer
dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor
AIIB.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.4 Kap. 161 Næringsutvikling
Post
95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Utenriksdepartementet
Det foreslås bevilget
1 265,6 mill. kroner under post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved
investeringer i utviklingsland. Midlene foreslås benyttet i tråd
med Norfundloven og tilhørende vedtekter som legges frem på ekstraordinær
generalforsamling i Norfund i løpet av høsten 2017. Dette innebærer
at midlene foreslås prioritert til investeringer i Afrika sør for
Sahara og i de minst utviklede landene. Investeringer i fornybar
energi skal over tid utgjøre om lag halvparten av tilført kapital, og
Norfund skal foreta investeringer i risikoutsatte sektorer der utviklingseffektene
er særlig store, herunder i verdikjeder knyttet til landbruk og
fiskeoppdrett.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
Post
90 Forskudd på rammetilskudd
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Skatteutjevningen
i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet
og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen.
Siden endelig skatteinngang for 2018 ikke er kjent før i februar
2019, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov
for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2019 i 2018.
I forslag til romertallsvedtak
bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil
350 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for
2019. Videre bes det i forslag til romertallsvedtak om Stortingets
samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2018
som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2019.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post
90 Utlån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Arbeids- og sosialdepartementet
Bevilgningen på
posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger
bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto
utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill.
kroner lavere enn regnskap for 2016, og 1 100 mill. kroner lavere
enn saldert budsjett 2017.
Anslaget for 2018
inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember
2018 med 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør
36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet
å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig
utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700
utbetalte lån i 2018.
Videre er det i
budsjettforslaget for 2018 gjort vurderinger i forhold til historiske
erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall
innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån.
Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene
som er lagt til grunn for budsjettforslaget.
For 2018 foreslås
en bevilgning på 3 400 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.7 Kap. 941 Grønt karbon
Post
95 Grønt investeringsselskap
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kap. 941
post 95 med 10 000 mill. kroner som egenkapitalinnskudd i Grønt
investeringsselskap.
6.8 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
Post
90 Kapitalinnskudd, nytt investeringsselskap
(Fornybar AS)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til nærmere
omtale av etablering av investeringsselskapet under kap. 950 post
52 i proposisjonen. Det foreslås en bevilgning på 130 mill. kroner
i øvrig kapitalinnskudd til selskapet, slik at samlet bevilgning
til kapitalinnskudd til selskapet blir 200 mill. kroner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å øke kap. 950 post 90 med 600 mill. kroner som kapitalinnskudd
i et nytt investeringsselskap (Fornybar AS).
Post
95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringen foreslår
at driftshvilen i Svea/Lunckefjell avsluttes, og at det settes i
gang opprydding etter gruvevirksomheten. Det vises til nærmere omtale
under programkategori 17.40 Statlig eierskap i proposisjonen.
Det foreslås en
bevilgning på 43 mill. kroner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
I Saldert budsjett
2017 ble det bevilget 100 mill. kroner i aksjekapital til Investinor
AS. Stortinget har samtidig bedt om at bevilgningene til nytt mandat
for Investinor fryses i påvente av en helhetlig gjennomgang av tilgangen
til venturekapital, jf. nærmere omtale under post 54 ovenfor. På
denne bakgrunn ble bevilgningen redusert med 100 mill. kroner til
0 ved Stortingets behandling av vårens endringsproposisjon for statsbudsjettet
for 2017. Det foreslås dermed en bevilgning på 100 mill. kroner
i 2018 i tråd med Stortingets opprinnelige vedtak.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten foreslås redusert med 100 000 000 kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et selskap som har
som formål å bygge ut lyntogforbindelser, og hvor det foreslås å
sette av egenkapital til et slikt selskap på 13 mrd. kroner.
6.9 Kap. 1811 Statoil ASA
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Olje- og energidepartementet
Den delen av utbyttet
som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten, inntektsføres
under kap. 4811 post 96 og utgiftsføres under denne posten. Dermed
vil statens andel av utbyttet som benyttes til å utstede nye aksjer,
bli synliggjort og inntektsført som utbytte og samtidig utgiftsført
som aksjekjøp i statsregnskapet slik at aksjekapitalen i Statoil
ASA økes tilsvarende i statens kapitalregnskap, bokført verdi.
Staten vil motta
utbytte i kontanter og aksjer for utbyttet fra tredje kvartal 2017
i 2018. I de øvrige tre kvartaler som utbetales i 2018, vil staten
motta kontanter. For budsjettformål legges det til grunn samme utbyttebeløp og
fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer for tredje kvartal
2017 som for fjerde kvartal 2016.
Det budsjetteres
dermed med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.10 Kap. 1825 Energiomlegging, energi og klimateknologi
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde
fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og å øke fondskapitalen med
32 500 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor
det foreslås å øke kap. 1825 post 95 med 20 000 mill. kroner som
kapitalinnskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet slik foreslår i sitt alternativ å videreføre fondet
i 2018.
6.11 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post
90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Kunnskapsdepartementet
Løyvinga på posten
dekker samla nye utlån frå Lånekassen i 2018 og berekna renter i
løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.
Nye utlån til kundar
samt omgjeringar er berekna til å utgjere om lag 26,4 mrd. kroner,
medan nettoutlån til ubetalte renter er berekna til å utgjere om
lag 0,8 mrd. kroner. Den samla løyvinga på posten blir da om lag 27,2
mrd. kroner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, som innebærer
at posten økes med 52 300 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
6.12 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)
Post
90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Kommunal- og regionaldepartementet
Det foreslås å
redusere lånerammen fra 18 til 17 mrd. kroner i 2018, jf. forslag
til romertallsvedtak. Forslaget til låneramme gjenspeiler at det
samlede tilsagnsvolumet av lån har vært lavere enn lånerammen
de senere år. Rammen legger til rette både for at vanskeligstilte kan
få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger
bygges med gode kvaliteter.
Det foreslås å
redusere bevilgningen med 1 129 mill. kroner til 15 030 mill. kroner
i 2018. Reduksjonen skyldes et lavere tilsagnsvolum i årene 2016–2018
enn tidligere lagt til grunn.
Husbankens oppgaver
med misligholdte lån og tilskudd vil bli flyttet til Statens innkrevingssentral
(SI). Dette tilsvarer løsningen som Husbanken allerede benytter
for å inndrive feilutbetalt bostøtte. Staten oppnår gevinster ved
å benytte SIs spesialkompetanse på dette området samtidig som det
sikrer arbeidsplasser i Mo i Rana. Overføringen av oppgaver fra
Husbanken til SI startet i 2017 og forventes sluttført i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen i Husbanken med 3 600
mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås å øke utlånsrammen i Husbanken med 3 000 mill.
kroner til 20 000 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken
til 22 mrd. kroner, noe som innebærer at posten foreslås økt med
2 250 mill. kroner.
6.13 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)
Post
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
For å finansiere
egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen
til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med
tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap.
2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på
0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp
eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge
av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer
i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder
til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres
under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet
for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det
en forutsetning at ordningene holdes regnskaps- og rapporteringsmessig
adskilt.
Innovasjonslån
Innovasjonslåneordningen
skal bidra til å nå delmålene om flere gode gründere og om flere
vekstkraftige bedrifter. Denne kategorien lån omfatter distriktsrettede
risikolån og landsdekkende innovasjonslån, hvor sistnevnte inngår
i Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Miljøfondslån
i tabellen er under utfasing, og det gis ikke nye lån knyttet til
denne ordningen.
Den landsdekkende
innovasjonslåneordningen omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevslån
og pantelån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på tapsfond
og ordningens tilhørende bevilgning til tapsavsetninger. Det foreslås
at innovasjonslåneordningens utlånsramme settes til 900 mill. kroner,
jf. forslag til vedtak XI. 1 i proposisjonen.
Tapsfondet skal
dekke bokførte tap som følge av konstaterte tap og endringer i spesifiserte
tapsnedskrivninger og ha dekning for påregnelige slike tap i lånenes løpetid.
Innovasjon Norge har ansvar for å fylle opp tapsfondet for landsdekkende
innovasjonslån med midler fra bevilgningen under post 50 slik at
det til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom
tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosentpoeng,
skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen.
Som følge av at det har påløpt mindre tap enn forventet for innovasjonslåneordningen
og den landsdekkende garantiordningen de siste årene, er det bygd
opp en overdekning i tapsfondet for ordningene.
Lavrisikolån
Lavrisikolåneordningen
skal primært bidra til å nå delmålet om flere vekstkraftige bedrifter,
men kan også bidra til delmålet om flere gode gründere.
Det foreslås at
rammen for nye lavrisikolån videreføres på samme nivå i 2018 som
i 2017, dvs. med 2,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak XI. 2 i
proposisjonen. Administrasjonskostnadene knyttet til ordningen skal dekkes
av rentemarginen.
Bevilgningen skal
dekke Innovasjon Norges brutto innlån for samtlige lånetyper under
innovasjons- og lavrisikolåneordningene i 2018. Bevilgningen dekker også
refinansiering av tidligere opptatte innlån for ordningene. Det
foreslås en total innlånsbevilgning på 48,5 mrd. kroner for 2018.
Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil
om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endring
av budsjettet i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
95 Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond
Såkornfond skal
bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase
gjennom å tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse.
Det foreslås å
opprette et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringer på minimum
250 mill. kroner i statlig og privat kapital. Midlene på posten
skal benyttes til egenkapital i et slikt fond.
Fondet må være
innenfor rammen av statsstøtteregelverkets begrensninger. Det vises
til Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på
statsbudsjettet for 2017, hvor det redegjøres for at den vedtatte
innretningen av fondet må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan,
ESA, på grunn av fondets størrelse og bransjeretting. Fondet kan
ikke opprettes før dette er avklart, noe som vil kunne ta noe tid.
Det foreslås en
bevilgning på 106,3 mill. kroner i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative budsjett, hvor det foreslås å opprette et nytt såkornfond for
helse- og velferdsteknologi på 425 mill. kroner, hvorav halvparten
av fondet forutsettes finansiert av privat sektor. Dette medlem viser derfor
til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett har
foreslått å bevilge 212,5 mill. kroner til etableringen av såkornfond for
helse- og velferdsteknologi over kap. 2421 Ny post 95.
6.14 Kap. 2425 (Nytt) Bionova
Post 97 Egenkapital Bionova
Komiteens merknader
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
hvor det foreslås å opprette Bionova etter modell fra Enova, dette
for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringen av biobasert
verdiskaping. Et nytt Bionova skal først og fremst bidra til risikoavlastning
i den mest krevende utviklingsfasen i samarbeid med private aktører.
Det er derfor foreslått å sette av 2 mrd. kroner til egenkapital
til Bionova over et nytt kap. 2425 post 97.
6.15 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Alle lånesøknader
som oppfyller kravene i regelverket for eksportkredittordningen,
jf. forskrift om eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud
(tilsagn) om finansiering, jf. forslag til vedtak XI. 3 i proposisjonen.
I tillegg har selskapet i henhold til lov om Eksportkreditt Norge
AS (eksportkredittloven) anledning til å videreføre hele eller deler
av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling, og
har også en oppgave i å sikre statens verdier i tilfeller der låntaker
har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. Videre kan selskapet,
når hensynet til statens samlede interesser tilsier det, refinansiere
på markedsmessige vilkår lån som er minimum 70 pst. garantert av
GIEK, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 6.
Det er knyttet
usikkerhet til utbetalingsbehovet under ordningen. Posten gjelder
nye låneutbetalinger, midlertidige utlegg for å sikre statens verdier
i tilfeller der låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder,
låneutbetalinger knyttet til refinansiering, samt eventuelle låneovertakelser.
Anslått beløp er 7 mrd. kroner. Videre foreslås det en fullmakt
til å overskride bevilgningen med inntil 30 mrd. kroner.
På denne bakgrunn
foreslås en bevilgning på 7 mrd. kroner og en fullmakt til å kunne
overskride bevilgningen, men slik at samlede utbetalinger ikke overstiger
37 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV. 3 i proposisjonen.
Regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer
av budsjettet våren eller høsten 2018
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.16 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
Post
90 Lån til Norpipe Oil AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Norpipe Oil AS
eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten
eier 5 pst. av aksjene i Norpipe Oil AS. Aksjonærene har
gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt
dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser
og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet
ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90
Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe
Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften
i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak V. Olje-
og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag
hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen. Det vises til
Prop. 125 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.17 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
Post
90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Utenriksdepartementet
Posten dekker innbetaling
av lån til nordmenn i utlandet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.18 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post
90 Tilbakebetaling av lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Arbeids- og sosialdepartementet
Bevilgningen på
posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger
bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto
utbetalinger er på 3 400 mill. kroner i 2018. Dette er 152 mill.
kroner lavere enn regnskap for 2016, og 1 100 mill. kroner lavere
enn saldert budsjett 2017.
Anslaget for 2018
inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember
2018 på 44 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2018 utgjør
36 500 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2018 er forventet
å utgjøre 41 700 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig
utbetalt beløp på 1,25 mill. kroner i 2018. Det er lagt til grunn 2 700
utbetalte lån i 2018.
Videre er det i
budsjettforslaget for 2018 gjort vurderinger i forhold til historiske
erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall
innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån.
Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene
som er lagt til grunn for budsjettforslaget.
For 2018 foreslås
en bevilgning på 3 400 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.19 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
Post
90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Helse- og omsorgsdepartementet
Bevilgningen dekker
avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt
opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 605,7 mill. kroner
i 2016.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.20 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det foreslås en
bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2018.
Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene
må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene
er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i
de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er
avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å
gjennomføre transaksjoner, jf. omtale under kap. 950 post 21.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.21 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Landbruks- og matdepartementet
Under posten blir
det ført inntekter frå avdrag på det statlege lånet Statskog SF
fekk i samband med oppkjøpet av Borregaard Skoger AS, Borregaard
Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, jf. Prop. 11 S (2010–2011)
Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Etter avtalen mellom
Statskog SF og Landbruks- og matdepartementet er minimumsavdraget
på 10 mill. kroner. Med utgangspunkt i føretakets nedbetalingsplan
er venta avdrag i 2018 sett til 25 mill. kroner. Lånet vil då vere
innfridd.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Samferdselsdepartementet
Utbyggingen av
Oslo lufthavn Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra staten.
Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.23 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Samferdselsdepartementet
Sveriges og Norges
nettogjeld utgjorde henholdsvis 321,9 og 376,9 mill. norske kroner
ved utløpet av 2016. Bompengeselskapets to fastrenteavtaler for
det samlede norske lånet utløp henholdsvis 31. desember 2016 og 30. juni
2017. De er erstattet med nye avtaler basert på flytende renter.
Nettoinntektene
fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende
fordelingen av nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn
at Norges andel av nettoinntektene i 2018 vil være om lag 80 mill.
kroner. Fastrenteavtalene og tilhørende fast avdragsplan, som utløp
i 2016 og 2017, har medført at bompengeinntektene har vært høyere
enn årlige innbetalte renter og avdrag. Det betales i 2017 et ekstraordinært
avdrag. Det legges opp til at selskapet betaler 75 mill. kroner
i avdrag i 2018 i tråd med Norges forventede andel av nettoinntekten
fratrukket rentekostnader.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.24 Kap. 4811 Statoil ASA
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Olje- og energidepartementet
Det budsjetteres
med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner i 2018, jf. omtale
under kap. 1811 post 96.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.25 Kap. 4825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi
Post
95 Tilbakebetaling av kapitalinnskudd
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Olje- og energidepartementet
Fond for klima,
fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet fra 2018. Tilbakebetaling
av innestående fondskapital på 67 750 mill. kroner inntektsføres
under posten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
Post
90 Redusert lån og rentegjeld og post 93 Omgjøring av utdanningslån
til stipend
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Kunnskapsdepartementet
Løyvinga på post
90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare
år. Avskrivne og betalte renter er splitta opp i avskrivne og betalte
renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar.
Tilbakebetaling
av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 8,6 mrd.
kroner i 2018. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar
er berekna til å utgjere 675 mill. kroner i 2018. Tilbakebetaling
frå taps-/kostnadsløyvingar utgjer om lag 934 mill. kroner (omfattar
både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert
på kap. 2410 postane 73 og 74).
Post 93 omfattar
innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert
på konvertering av lån til stipend, sjå omtale under kap. 2410 post
50 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.27 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Kommunal- og regionaldepartementet
Posten omfatter
ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente,
ikke betalte renter og tap.
I 2016 ble det
inntektsført om lag 12,5 mrd. kroner på posten, hvorav om lag 5,9
mrd. kroner var ordinære innbetalinger, 6,1 mrd. kroner var ekstraordinære
innbetalinger og 0,5 mrd. kroner var tilbakebetaling av opptjente,
ikke betalte renter og tap.
Det foreslås å
øke bevilgningen med 324 mill. kroner til 11 590 mill. kroner i
2018. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for ekstraordinære
innbetalinger er økt med 500 mill. kroner til 5 000 mill. kroner.
Samtidig har det lavere tilsagnsvolumet i årene 2016–2018 redusert
anslagene for ordinære innbetalinger med om lag 180 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken
til 22 mrd. kroner, noe som innebærer at posten foreslås økt med
14 mill. kroner.
6.28 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
Post
90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Posten omfatter
avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen.
Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421
post 90. Det foreslås en bevilgning på 47,9 mrd. kroner i 2018.
Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå en
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Post
91 Tilbakeført kapital, såkornfond
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det er i utgangspunktet
forutsatt at lånene til såkornfondene som er etablert i perioden
2006–2009, skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales
tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Tilbakebetalingene kommer
som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene blir
tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke
rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til at midlene
tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til
Innovasjon Norge.
Ved utgangen av
2016 hadde Innovasjon Norge fått tilbakeført til sammen 154,8 mill.
kroner, av dette ca. 31,4 mill. kroner i 2016. I 2017 venter Innovasjon
Norge å motta ytterligere forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn
foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i 2018. Anslaget er usikkert,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i
forbindelse med endring av budsjettet i 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.29 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS
Post
90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Nærings- og fiskeridepartementet
I 2018 forventes
det avdrag for totalt 6,7 mrd. kroner på lån under eksportkredittordningen.
Avdragene følger fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige
avdrag. Beløpet består av forventede avdrag på eksisterende utestående
saldo, avdrag på lån som forventes utbetalt framover, og anslag
på førtidsinnfrielser. Anslaget for avdragene reflekterer forventet
innbetaling målt i norske kroner.
Sammenlignet med
2017 forventes det lavere avdragsinnbetalinger i 2018. Dette er
knyttet til at flere av låntakerne under eksportkredittordningen
har søkt om og fått innvilget avdragsutsettelse, samt at det er
usikkerhet knyttet til hvorvidt restrukturerte lån vil bli førtidsinnfridd.
Dette påvirker forventede avdrag på eksisterende utlånssaldo og
anslag for førtidsinnfrielser.
På denne bakgrunn
foreslås en bevilgning på 6,7 mrd. kroner i 2018. Regjeringen vil
om nødvendig foreslå en bevilgningsendring i forbindelse med endringer av
budsjettet våren eller høsten 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.30 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post
95 Avdrag på lån til andre stater
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Finansdepartementet
Posten gjeld avdrag
på eit lån som vart gjeve til Jugoslavia i 1983. Den delen av lånet
som står att, vert no betalt av Serbia og Montenegro. Sjå nærare
omtale i Prop. 1 S (2015–2016) frå Finansdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.31 Kap. 5999 Statslånemidler
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Gul bok
Statsbudsjettets
oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens
pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse
før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes
derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges
over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov
anslås til -62,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningen til statslånemidler
er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet
lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig
vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet
gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik
at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det fremkommer
i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket
i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige
regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra
de vedtatte bevilgningene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til sine merknader til øvrige 90-poster og til at denne budsjettposten
fungerer som motpost.
Flertallet viser til budsjettavtalen,
jf. Innst. 2 S (2017–2018) og foreslår på denne bakgrunn å øke posten
med 47 700 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.
6.32 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under 90-postene
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker
alternativbudsjettenes standpunkter.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP,
V, KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
941
|
|
Grønt karbon
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
Grønt investeringsselskap
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
10 000 000 (+10 000 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
950
|
|
Forvaltning av statlig
eierskap
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
nytt
investeringsselskap (Fornybar AS)
|
130 000
|
130 000
(0)
|
130 000
(0)
|
730 000 (+600 000)
|
130 000
(0)
|
130 000
(0)
|
130 000
(0)
|
|
96
|
Aksjer
|
100 000
|
0
(-100 000)
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
100 000
(0)
|
1 100 000 (+1 000 000)
|
100 000
(0)
|
1352
|
|
Jernbanedirektoratet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Lyntogselskap
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
13 000 000 (+13 000 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
1825
|
|
Energiomlegging,
energi- og klimateknologi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
ENOVA
– kapitaltilførsel
|
0
|
0
(0)
|
32 500 000 (+32 500 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
|
95
|
Kapitalinnskudd
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
20 000 000 (+20 000 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
2410
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld
|
27 165 770
|
27 218 070 (+52 300)
|
27 165 770
(0)
|
27 165 770
(0)
|
27 165 77
0 (0)
|
26 650 074
(-515 696)
|
27 165 770
(0)
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Lån
fra Husbanken
|
15 030 000
|
15 030 000
(0)
|
18 630 000 (+3 600 000)
|
15 030 000
(0)
|
17 280 000 (+2 250 000)
|
15 030 000 (0)
|
15 030 000
(0)
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
Egenkapital,
såkornfond og
koinvesteringsfond
|
106 300
|
106 300
(0)
|
106 300
(0)
|
106 300
(0)
|
106 300
(0)
|
318 800 (+212 500)
|
106 300
(0)
|
2425
|
|
Bionova (NYTT)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
97
|
Egenkapital
Bionova
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
2 000 000 (+2 000 000)
|
0
(0)
|
2430
|
|
Akselleratorprogram
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Akselleratorprogram
|
0
|
0
(0)
|
250 000 (+250 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
2460
|
|
Garantiinstituttet
for eksportkreditt
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Tilskudd
til garantiordning for fornybar kraftproduksjon i utviklingsland
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
3 000 000 (+3 000 000)
|
0
(0)
|
|
|
Sum
utgifter
|
104 831 055
|
104 783 355
(-47 700)
|
141 181 055 (+36 350 000)
|
135 431 055 (+30 600 000)
|
120 081 055 (+15 250 000)
|
110 527 859 (+5 696 804)
|
104 831 055
(0)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Avdrag
|
11 590 000
|
11 590 000
(0)
|
11 590 000
(0)
|
11 590 000
(0)
|
11 604 000 (+14 000)
|
11 590 000 (0)
|
11 590 000
(0)
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Lån
|
-62 403 058
|
-62 450 758
(-47 700)
|
-26 053 058 (+36 350 000)
|
-62 403 058
(0)
|
-47 167 058 (+15 236 000)
|
-59 106 254 (+3 296 804)
|
-62 403 058
(0)
|
|
|
Sum
inntekter
|
104 831 055
|
104 783 355
(-47 700)
|
141 181 055 (+36 350 000)
|
104 831 055
(0)
|
120 081 055 (+15 250 000)
|
108 127 859 (+3 296 804)
|
104 831 055
(0)
|
7. Finansiering av folketrygden
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Gul bok
Folketrygdens utgifter
inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter
i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner med følgende hovedelementer:
trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift
på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre
inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike
refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene
utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 460,3 mrd.
kroner.
Differansen mellom
folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov
for folketrygden i 2017 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen
av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten,
dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre
spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd.
Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått
til 18,7 mrd. kroner for 2017, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX
under kapittel 10 Komiteens tilråding.
8. Statens pensjonsfond utland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Gul bok
Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster som gjelder Statens pensjonsfond utland
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S (2017–2018)
|
Utgifter
|
Statens pensjonsfond
utland
|
2800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
183 049 000 000
|
|
|
Sum utgifter
|
183 049 000 000
|
Inntekter
|
5800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
255 366 019 000
|
|
|
Sum inntekter
|
255 366 019 000
|
8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland
Post
50 Overføring til fondet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Gul bok
Statens samlede
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter
fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan
netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen
på 138,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside
(kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler
på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under
kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
|
|
|
(i
1 000 kr)
|
|
Kap.
|
Formål
|
Prop. 1 S (2017–2018)
|
|
5440
|
Statens
direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
|
102 400 000
|
+
|
5507
|
Skatt
og avgift på utvinning av petroleum
|
85 500 000
|
+
|
5508
|
Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten
på
kontinentalsokkelen
|
5 600 000
|
+
|
5509
|
Avgift
på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten
på
kontinentalsokkelen
|
5 000
|
+
|
5685
|
Aksjer
i Statoil ASA
|
14 544 000
|
-
|
2440
|
Statens
direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
|
25 000 000
|
=
|
2800
|
Statens pensjonsfond utland
|
183 049 000
|
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til Innst. 3 S (2017–2018) og Innst. 9 S (2017–2018), der
de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget
på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak
om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst.
3 S (2017–2018) 12. desember 2017 og Innst. 9 S (2017–2018) 13. desember
2017. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn
slutter flertallet seg
til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås å fjerne friinntekten i petroleumsskatten
og å øke CO2-avgiften på
sokkelen til 1 500 kroner per tonn CO2,
noe som til sammen innebærer en økning på posten med 2 500 mill.
kroner.
8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland
Post
50 Overføring fra fondet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2017–2018)
Det vises til omtalen
under avsnitt 8.1.
Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten er anslått til 183 mrd. kroner i 2017.
Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres
til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres
fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside,
jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2018.
Den samlede kapitalen
i Statens pensjonsfond utland anslås til 8 465 mrd. kroner ved utgangen
av 2018.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter
og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås
underskuddet på statsbudsjettet 2018 til 255,4 mrd. kroner.
Flertallet slutter seg til
at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning
av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800
tilsvarer regjeringens forslag.
Flertallet viser til at forslaget
til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50
fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, er ført opp under kapittel 10 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett, hvor det foreslås at overføringene fra Statens
pensjonsfond utland reduseres med 6 mrd. kroner, tilsvarende et
underskudd på statsbudsjettet på 249,4 mrd. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere overføringen fra
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) med 21,8 mrd. kroner i forhold
til regjeringens forslag. Dette medlem viser til at
dette knyttes opp til at Miljøpartiet De Grønne benytter 6,2 mrd.
kroner mindre enn regjeringen i budsjettet for 2018. Videre har
Miljøpartiet De Grønne større overføringer til SPU fordi det foreslås
å øke utbyttet fra Statoil (0,5 mrd. kroner), fjerne friinntekten
(1,45 mrd. kroner), øke særskatten med 1 pst. (0,52 mrd. kroner),
endre avskrivningssatsen fra 6 til 25 pst (3,5 mrd. kroner), doble
CO2-avgiften på sokkelen
(5 mrd. kroner), øke avgiften på produsert vann (1,04 mrd. kroner).
Samtidig foreslår Miljøpartiet De Grønne å gradvis redusere investeringstakten
på sokkelen, hvilket gir innsparinger for SDØE på 3 mrd. kroner
samtidig som inntektene under SDØE øker med 840 mill. kroner. Dette medlem viser
også til forslaget om å overføre Petoros aktivitet til SDØE.
8.3 Oversikt over komiteens forslag til bevilgninger samt fraksjonenes alternative standpunkter under kap. 2800/kap. 5800
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker
alternativbudsjettenes standpunkter.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP,
V, KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter (i tusen
kroner)
|
2800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
183 049 000
|
183 049 000
(0)
|
183 049 000
(0)
|
183 049 000
(0)
|
185 549 000 (+2 500 000)
|
198 593 001 (+15 544 001)
|
183 049 000 (0)
|
|
|
Sum
utgifter
|
183 049 000
|
183 049 000
(0)
|
183 049 000
(0)
|
183 049 000
(0)
|
185 549 000 (+2 500 000)
|
198 593 001 (+15 544 001)
|
183 049 000 (0)
|
Inntekter (i tusen
kroner)
|
5800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
255 366 019
|
255 366 019
(0)
|
255 366 019
(0)
|
255 366 019
(0)
|
249 366 019
(-6 000 000)
|
249 098 966
(-6 267 053)
|
253 167 211
(-2 198 808)
|
|
|
Sum
inntekter
|
255 366 019
|
255 366 019
(0)
|
255 366 019
(0)
|
255 366 019
(0)
|
249 366 019
(-6 000 000)
|
249 098 966
(-6 267 053)
|
253 167 211
(-2 198 808)
|
|
|
Sum netto
|
-72 317 019
|
-72 317 019 (0)
|
-72 317 019 (0)
|
-72 317 019 (0)
|
-63 817 019 (+8 500 000)
|
-50 505 965 (+21 811 054)
|
-70 118 211 (+2 198 808)
|
9. Andre merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre,
Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til
alternative budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2017–2018). Flertallet merker
seg at Norges Bank har anbefalt å ta ut olje- og gasselskaper fra referanseindeksen
for SPUs aksjeinvesteringer.
Flertallet mener det er nødvendig
at Finansdepartementet innen rimelig tid kommer tilbake til Stortinget
med sin vurdering av denne anbefalingen.
Flertallet påpeker at oljeprisfallet
i 2014 viste at norsk økonomi er sterkt eksponert for endringer
i oljeprisen. Statens eierskap i Statoil, direkte investeringer på
sokkelen (SDØE) og innfasing av oljepenger i statsbudsjettet bidrar
til å øke eksponeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Norges Banks anbefaling
om å ta ut olje- og gasselskaper fra referanseindeksen vil være
en fornuftig måte å redusere norsk økonomis eksponering mot svingninger
i oljeprisen, men vil avvente Finansdepartementets vurdering før
en tar endelig stilling til forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rødt mener
at tiden er overmoden for å ta en mer helhetlig tilnærming til,
og vurdering av, samlet finansiell risiko og eksponering mot svingninger
i prisen på fossil energi. Disse medlemmer er enige
i at det er gode og tungtveiende grunner til å ta olje- og gasselskaper
ut av referanseindeksen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:6 S (2013–2014)
Representantforslag om å fase ut investeringene i fossil energi i
Statens pensjonsfond utland (SPU) og tilhørende Innst. 96 S (2013–2014),
hvor det blir redegjort for argumentene for å redusere eksponeringen
mot fossil energi i SPU av hensyn til både klima og finansiell risiko.
10. Komiteens tilråding
Komiteen viser til proposisjonen
og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og
inntekter
På statsbudsjettet
for 2018 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
2309
|
|
Tilfeldige
utgifter
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 498 022 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
4 498 022 000
|
Inntekter
|
5309
|
|
Tilfeldige
inntekter
|
|
|
|
29
|
Ymse
|
150 000 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
150 000 000
|
B.
Rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
I
På statsbudsjettet
for 2018 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
961 300 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
593 400 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til partigruppene
|
186 000 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
|
1 500 000
|
|
|
73
|
Kontingenter,
internasjonale delegasjoner
|
15 500 000
|
|
|
74
|
Reisetilskudd
til skoler
|
5 000 000
|
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
372 865 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
77 483 000
|
|
|
70
|
Forskning
på og allmennopplysning om finansmarkedet
|
12 300 000
|
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
360 514 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
25 400 000
|
|
1605
|
|
Direktoratet
for økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
457 344 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
15 800 000
|
|
1608
|
|
Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
|
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
18 809 000
|
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 487 947 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
90 300 000
|
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
5 762 275 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
195 300 000
|
|
|
22
|
Større
IT-prosjekter,
kan overføres
|
576 500 000
|
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
89 730 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
112 300 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
3 500 000
|
|
1620
|
|
Statistisk
sentralbyrå
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
564 874 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
247 215 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
14 600 000
|
|
1632
|
|
Kompensasjon
for merverdiavgift
|
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner,
overslagsbevilgning
|
23 650 000 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til private og ideelle virksomheter,
overslagsbevilgning
|
2 160 000 000
|
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
6 288 633 000
|
|
1650
|
|
Statsgjeld,
renter mv.
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
43 015 000
|
|
|
89
|
Renter
og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning
|
8 872 400 000
|
|
1670
|
|
Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank
|
|
|
|
50
|
Tapsfond
for miljølåneordningen
|
10 000 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
53 271 804 000
|
Inntekter
|
3041
|
|
Stortinget
|
|
|
|
1
|
Salgsinntekter
|
8 300 000
|
|
|
3
|
Leieinntekter
|
1 100 000
|
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
399 000
|
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
11 079 000
|
|
|
86
|
Vinningsavståelse
og overtredelsesgebyr mv.
|
500 000
|
|
4605
|
|
Direktoratet
for økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Økonomitjenester
|
50 600 000
|
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
6 787 000
|
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
897 000
|
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 098 000
|
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
24 550 000
|
|
|
85
|
Overtredelsesgebyr
|
17 000 000
|
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr
|
59 000 000
|
|
|
2
|
Andre
refusjoner
|
45 012 000
|
|
|
3
|
Andre
inntekter
|
37 027 000
|
|
|
5
|
Gebyr
for utleggsforretninger
|
49 000 000
|
|
|
7
|
Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser
|
2 400 000
|
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 662 000
|
|
|
85
|
Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning
|
240 000 000
|
|
|
86
|
Bøter,
inndragninger mv.
|
1 489 500 000
|
|
|
87
|
Trafikantsanksjoner
|
70 000 000
|
|
|
88
|
Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret
|
262 600 000
|
|
|
89
|
Overtredelsesgebyr
|
13 000 000
|
|
4620
|
|
Statistisk
sentralbyrå
|
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
250 946 000
|
|
|
85
|
Tvangsmulkt
|
20 000 000
|
|
5351
|
|
Overføring
fra Norges Bank
|
|
|
|
85
|
Overføring
|
14 500 000 000
|
|
5491
|
|
Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
|
30
|
Avskrivninger
|
1 232 865 000
|
|
5603
|
|
Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
|
80
|
Renter
av statens faste kapital
|
87 449 000
|
|
5605
|
|
Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer
|
|
|
|
80
|
Av
statskassens foliokonto i Norges Bank
|
847 500 000
|
|
|
81
|
Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
|
200 000
|
|
|
82
|
Av
innenlandske verdipapirer
|
1 341 000 000
|
|
|
83
|
Av
alminnelige fordringer
|
25 000 000
|
|
|
84
|
Av
driftskreditt til statsbedrifter
|
16 700 000
|
|
|
86
|
Renter
av lån til andre stater
|
100 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
20 715 271 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2018 kan:
-
1.
overskride
bevilgningen under
|
mot
tilsvarende merinntekter under
|
kap.
1600 post 21
|
kap.
4600 post 2
|
kap.
1605 post 1
|
kap.
4605 post 1
|
kap.
1610 post 1
|
kap.
4610 postene 1, 4 og 5
|
kap.
1618 post 1
|
kap.
4618 post 2
|
kap.
1618 post 1
|
kap.
4618 post 3
|
Merinntekt som
gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet
til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de
statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og
eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av
ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post
21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Ubrukte merinntekter
og eventuelle mindreinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp
på posten.
Merinntekt som
gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet
til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2018 kan foreta bestillinger ut over
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet ramme
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
40
mill. kroner
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
35
mill. kroner
|
IV
Fullmakter til å inngå
avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker
i at:
-
1. det i 2018 kan
inngås avtaler for oppgaver som blir avsluttet i 2018 og senere
under kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, innenfor den kostnadsrammen som er nevnt i Prop. 1
S (2017–2018).
-
2. Finansdepartementet
i 2018 kan inngå avtaler om gjennomføring av de investeringsprosjektene
som er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under kap. 1618 Skatteetaten,
post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der
er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2018 kan gi garantier for:
-
1. grunnkapitalen
til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye
tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 230 785 695 euro.
-
2. lån fra Den
nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 387 086 761 euro.
-
3. miljølån gjennom
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 243 888 euro.
VI
Fullmakt til fortsatt
bobehandling
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet for 2018 kan bestemme at det under ordningen
med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser
ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 21,7 mill. kroner. Utbetalinger
dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere
uoppklarte differanser og
feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2018 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte
differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som
gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger
i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder
inntil 1 mill. kroner.
VIII
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2018 kan:
-
1. trekke direkte
utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før
det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post
2 Andre inntekter.
-
2. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1610 Tolletaten, post 1 Driftsutgifter
refusjoner av fellesutgifter og liknende der Tolletaten fremleier
lokaler.
-
3. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter
refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten fremleier lokaler.
-
4. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold refusjoner fra andre offentlige institusjoner for
investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.
IX
Stortinget samtykker
i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven
§ 23-10, gis med 141 516 048 000 kroner, hvorav 18 679 625 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd
fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
C.
Rammeområde 22
Utbytte mv.
På statsbudsjettet
for 2018 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Inntekter
|
5611
|
|
Aksjer
i NSB AS
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
150 000 000
|
|
5616
|
|
Kommunalbanken
AS
|
|
|
|
85
|
Aksjeutbytte
|
443 000 000
|
|
5622
|
|
Aksjer
i Avinor AS
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
232 000 000
|
|
5625
|
|
Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge
|
|
|
|
80
|
Renter
på lån fra statskassen
|
170 000 000
|
|
|
81
|
Rentemargin,
innovasjonslåneordningen
|
20 000 000
|
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
125 000 000
|
|
5631
|
|
Aksjer
i AS Vinmonopolet
|
|
|
|
85
|
Statens
overskuddsandel
|
70 900 000
|
|
|
86
|
Utbytte
|
2 000
|
|
5652
|
|
Statskog
SF – renter og utbytte
|
|
|
|
80
|
Renter
|
630 000
|
|
|
85
|
Utbytte
|
26 000 000
|
|
5656
|
|
Aksjer
i selskaper under Nærings- og
fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
16 962 219 000
|
|
5680
|
|
Statnett
SF
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
336 000 000
|
|
5685
|
|
Aksjer
i Statoil ASA
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
14 544 000 000
|
|
5692
|
|
Utbytte
av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
112 200 000
|
|
5693
|
|
Utbytte
av aksjer i diverse selskaper mv.
|
|
|
|
85
|
Utbytte
fra Folketrygdfondet
|
600 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
33 192 551 000
|
D.
Vedtak utenfor rammeområdene
a.
Statens pensjonsfond utland
På statsbudsjettet
for 2018 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
2800
|
|
Statens
pensjonsfond utland
|
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
183 049 000 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
183 049 000 000
|
Inntekter
|
5800
|
|
Statens
pensjonsfond utland
|
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
255 366 019 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
255 366 019 000
|
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet
for 2018 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
90
|
Lån
til norske borgere i utlandet
|
360 000
|
|
116
|
|
Deltaking
i internasjonale organisasjoner
|
|
|
|
90
|
Innskudd
i Den asiatiske investeringsbanken for
infrastruktur (AIIB)
|
190 000 000
|
|
161
|
|
Næringsutvikling
|
|
|
|
95
|
NORFUND
– grunnfondskapital ved investeringer i
utviklingsland
|
1 265 625 000
|
|
614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
|
90
|
Utlån, overslagsbevilgning
|
3 400 000 000
|
|
950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
nytt investeringsselskap (Fornybar AS)
|
130 000 000
|
|
|
95
|
Egenkapitalinnskudd
til Store Norske Spitsbergen
Kulkompani AS
|
43 000 000
|
|
1811
|
|
Statoil
ASA
|
|
|
|
96
|
Aksjer
|
1 900 000 000
|
|
2410
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning
|
27 218 070 000
|
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
|
90
|
Lån
fra Husbanken,
overslagsbevilgning
|
15 030 000 000
|
|
2421
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
90
|
Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet,
overslagsbevilgning
|
48 500 000 000
|
|
|
95
|
Egenkapital,
såkornfond og koinvesteringsfond
|
106 300 000
|
|
2429
|
|
Eksportkreditt
Norge AS
|
|
|
|
90
|
Utlån
|
7 000 000 000
|
|
|
|
Totale
utgifter
|
|
104 783 355 000
|
Inntekter
|
3100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet
|
318 000
|
|
3614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av lån
|
13 600 000 000
|
|
3732
|
|
Regionale
helseforetak
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på investeringslån t.o.m. 2007
|
632 000 000
|
|
3950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
96
|
Salg
av aksjer
|
25 000 000
|
|
4162
|
|
Statskog
SF – forvaltning av statlig eierskap
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
25 000 000
|
|
4312
|
|
Avinor
AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
444 400 000
|
|
4322
|
|
Svinesundsforbindelsen
AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
75 000 000
|
|
4811
|
|
Statoil
ASA
|
|
|
|
96
|
Utbytteaksjer
|
1 900 000 000
|
|
4825
|
|
Energiomlegging,
energi- og klimateknologi
|
|
|
|
95
|
Tilbakebetaling
av kapitalinnskudd
|
67 750 000 000
|
|
5310
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
90
|
Redusert
lån og rentegjeld
|
10 172 117 000
|
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
6 409 778 000
|
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
|
90
|
Avdrag
|
11 590 000 000
|
|
5325
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
47 900 000 000
|
|
|
91
|
Tilbakeført
kapital, såkornfond
|
10 000 000
|
|
5329
|
|
Eksportkreditt
Norge AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
6 700 000 000
|
|
5341
|
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
|
|
|
95
|
Avdrag
på lån til andre stater
|
500 000
|
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
|
90
|
Lån
|
-62 450 758 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
104 783 355 000
|
II
Andre fullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2018 kan:
-
1. ta opp nye langsiktige
innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
-
2. ha utestående
kortsiktige markedslån til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.
-
3. ta imot innskudd
i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra
institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån
til staten.
-
4. inngå rentebytteavtaler
og tilsvarende derivatavtaler.
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2018 kan:
-
1. overskride bevilgningen
under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere
i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper
ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten
gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne
typen bistand.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)
som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for
å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB på 22 mill. USD.
IV
Deltakelse i kapitaløkninger
i internasjonale banker og fond
Stortinget samtykker
i at Norge deltar i de første kapitalinnskuddene i Den asiatiske
investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) med en innbetalt andel tilsvarende
motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen
USD 110 mill. innbetalt i fem like årlige bidrag, og gir garantier
tilsvarende USD 440 mill. for perioden 2016–2020. Innbetalingen
belastes kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post
90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur
(AIIB).
V
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker
i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet
for 2018 kan utgiftsføre uten bevilgning:
-
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2019 til kommuner.
-
2. inntil 150 mill.
kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2019 til fylkeskommuner.
VI
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker
i at Husbanken i 2018 kan gi tilsagn om lån for 17 mrd. kroner.
Lånene vil bli utbetalt i 2018 og senere år.
VII
Utbetaling under garantiordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker
i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan foreta utbetalinger
til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning
behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger
innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen
for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger
600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under
kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling
iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
VIII
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker
i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan overskride bevilgningen
under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling
av lån under den statlige eksportkredittordningen, men slik at utlån
i 2018 ikke overstiger 37 mrd. kroner.
IX
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker
i at Olje- og energidepartementet i 2018 kan utgiftsføre uten bevilgning
under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån
til Norpipe Oil AS.