Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 385 S (2020–2021), jf. Dokument 8:133 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:30:38]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Solveig Horne, Sylvi Listhaug og Kari Kjønaas Kjos om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen (Innst. 385 S (2020–2021), jf. Dokument 8:133 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på 3 minutter.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid om representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å gi full frihet til å fordele permisjonen seg imellom – en sak som vekker stort engasjement, noe som også ga utslag i rekordmange høringssvar.

Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere sitt eget liv. Derfor har regjeringen gjennomført en rekke tiltak som har kommet familiene til gode. Barnetrygden er økt med 8 200 kr i året for de yngste barna. Engangsstønaden er økt med over 55 000 kr, og kontantstøtten er økt til 7 500 kr i måneden.

Regjeringen har også utvidet foreldrepermisjonen for dem som føder mer enn ett barn, eller hvis to barn blir adoptert samtidig. Flere partier har nå programfestet at de ønsker å gå inn for selvstendig uttaksrett for far, så det er godt mulig at dette blir en realitet på sikt.

Som familiepolitisk talsperson for familiepartiet Kristelig Folkeparti må jeg være helt tydelig på at dagens permisjonsfordeling ikke fungerer. Den rigide tredelingen fører til at enkelte fedre ikke får tatt ut permisjon i det hele tatt, og at mange mødre presses ut i jobb når barnet er bare sju måneder gammelt. Ordningen som ble til i likestillingens navn, fører paradoksalt nok til det stikk motsatte. Mange mødre tar nå ut ulønnet permisjon med alt det det innebærer av tapte pensjonspoeng og tap av andre viktige rettigheter. Flere titalls tusen småbarnsforeldre rundt om i landet har sagt tydelig fra om at dette går ikke, og det må vi lytte til.

Jeg kan langt på vei anerkjenne forslagsstillernes intensjon i denne saken. Jeg håper også at vi på sikt kan gi foreldre fri fordeling av foreldrepermisjonen, men foreløpig er det noe prematurt. Fjerner vi pappakvoten fullstendig, er det svært sannsynlig at vi ser en drastisk nedgang i antall fedre som tar ut permisjon overhodet, og det kan vi ikke risikere. Det handler om mange forhold, som at det kan være lavere aksept for å ta ut foreldrepermisjon i mange mannsdominerte yrker, og at menn som regel tjener best.

Småbarn trenger pappaer som er delaktige fra start, og som er trygge på hele omsorgsrollen og alt hva den innebærer av mat, stell, omsorg og rutiner. Derfor er jeg veldig glad for at Kristelig Folkeparti nå har vedtatt en rausere og mer fleksibel foreldrepermisjon med fire ekstra permisjonsuker til fri fordeling, og at ti uker skal være forbeholdt mor og far enkeltvis. Permisjonen skal også bli enklere å overføre foreldre imellom, der en av dem av ulike grunner ikke har mulighet til å ta ut sin del av permisjonen. Så dette er en svært god og en godt gjennomarbeidet permisjonsfordeling som ivaretar sentrale hensyn, som mors biologiske særstilling den første tiden, men også fars viktige rolle i omsorgen for barnet. Kristelig Folkeparti vil alltid styrke familiene, ikke styre dem.

Anette Trettebergstuen (A) []: Nå nærmer vi oss valgkamp. Det merker vi i denne salen når det egentlig er ingen av regjeringspartiene som står inne for dagens permisjonsordning.

Det at vi i Norge har retten til å være hjemme i et år med barn, er en av de fineste velferdsordningene vi har. Det at familiene med både far og mor eller medmor er sikret tid sammen med ungen sin i den første, viktige fasen av livet, er enormt verdifullt, først og fremst for barnet, som får en trygg og god start på livet, og de beste mulighetene i hele verden til å knytte seg til begge foreldre. Ja, en lang og god foreldrepermisjon med en sterk pappakvote sikrer barnets tilknytning til både mor og far eller medmor, det gjør fedre mer deltakende i hjemmet, det gjør at mor kan gå tilbake på jobb før barnet skal i barnehagen, og det bidrar til trygge, gode og likestilte familier.

Når forslagsstillerne nå vil skrote tredelingen av permisjonen og snakker om at det er i valgfrihetens navn, er det et bomskudd, for det Fremskrittspartiet her gjør, er i praksis kun det å ta fra norske fedre rett til permisjon. Det er så ettertrykkelig bevist fra våre naboland og her hjemme også, nettopp på grunn av Fremskrittsparti–Høyre-regjeringens kutt i pappapermen i 2014, at fedre fortsatt ikke ses på som likeverdige omsorgspersoner av systemet og i samfunnet. Fedre tar bare ut eller får bare ta ut det kvoten er. Når kvoten økes, tar fedre ut mer perm. Når kvoten kuttes, tar de ut mindre.

Hvorfor kan ikke partiene og Fremskrittspartiet begynne å lytte til norske fedre? De ønsker seg en pappakvote. Forsvar pappapermen, sier de. Ja, den må forsvares – mot arbeidsgivere som ikke synes at pappa skal være hjemme, og mot mødre som vil ha permisjonen selv. Det er dessverre ikke slik at valgfriheten er reell. Fedre trenger en god kvote å slå i bordet med for å få lov til å ta del i denne viktige tiden hjemme med barna.

Så er det slik at Fremskrittspartiet plutselig, over bordet, vil innføre rett for fedre til å ta ut fellesdelen selv om mor ikke har arbeid å gå ut i, altså at hun er hjemme samtidig. Det er jo underlig at nå, når det nærmer seg valgkamp, er både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti opptatt av dette. For Arbeiderpartiet er ikke det noe vi prinsipielt er imot. Dette handler rett og slett om en økonomisk prioritering. Ja, det kan man være helt ærlig på – vi håper at vi kommer dit. Men jeg vil til slutt minne om at det eneste denne regjeringen, også Fremskrittspartiet mens de har sittet i regjering, har levert for fedre når det gjelder den første tiden med barnet, er kutt i pappapermisjonen. Heldigvis fikk opposisjonen tilbake fedrekvoten i 2016, men det er altså ikke regjeringens fortjeneste.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Tredelingen av foreldrepermisjonen er stadig under debatt. Takk til Fremskrittspartiet som reiser spørsmålet. Det er egentlig en fin debatt å ta. Norge har noen av verdens beste ordninger for foreldre, og det er fantastisk at man kan være hjemme med barnet sitt det første året.

Jeg må tilføye at det ikke var opposisjonen som gjorde at man fikk tilbake en tredeling som var gått tilbake. Det var faktisk Granavolden-erklæringen som gjorde at man fikk den inn, og Jeløya-erklæringen før det, da Venstre kom inn i regjeringen. Men når det er sagt, ønsker også Høyre å se på om alle ordninger vi har, fungerer etter intensjonen. Vi sier i vårt program at vi ønsker en evaluering og å se på en ytterligere fleksibilitet. Det gjør vi på bakgrunn av at vi får meldinger fra både gründere, de som driver enkeltmannsforetak, og mødre, men det kan også være fedre som faktisk ønsker å være lenger hjemme med barnet sitt, og da må vi ha ordninger som gjør at det er mulig.

Så kan man si at i en ideell verden kunne man hatt en fri fordeling, men det viste seg jo at da man hadde en friere fordeling, ble pappaene ute i arbeidslivet. De tok ikke ut permisjonen. Kanskje vi også skulle begynne å stille oss spørsmålet: Hvorfor gjorde de ikke det? Hva er det som gjør at man ikke gjorde det? Jeg tror at det handler både om krav fra arbeidsgivere og kanskje om mer tradisjonell tenkning – at fedre er ute og jobber, mens mor er hjemme og steller barn – men vi er forbi det nå. Derfor tror i hvert fall vi at det å se på og evaluere ordningen er bra.

Så til Arbeiderpartiet, som jo gikk ut med brask og bram – det var vel i Dagens Næringsliv – og sa de ville støtte opp om fedres selvstendige uttaksrett. Det koster riktignok 650 mill. kr, og da må også jeg, som representanten Trettebergstuen, konstatere at det er valg. Nå er de gått tilbake på det de kritiserte regjeringen for – ikke å bevilge disse 650 mill. kr – så jeg vet ikke om tanken er at man skal disponere det til noe annet. Men jeg vil i alle fall gi honnør til Fremskrittspartiet for at de tar dette opp.

Silje Hjemdal (FrP) []: Til opplysning: Jeg tror det må sies fra denne talerstol i dag at det er kvinner som føder barn – det er ikke staten. Det skulle man nesten tro når man hører på noen av innleggene i denne litt hete debatten, som har gått en stund. Men jeg synes jo det er veldig merkelig at Arbeiderpartiet sparker så pass mye mot Fremskrittspartiet og hva man har gjort mot fedrene – det partiet som kanskje var tausest i hele saken om samværssabotasje, som nemlig handlet om å stå opp for tusenvis av fedre, som i hovedsak er utsatt for dette. Men for all del, representanten fra Arbeiderpartiet har gått, så jeg skal ikke utfordre mer på det.

Jeg har lyst til å snakke om hvorfor Fremskrittspartiets løsninger er de beste for folk flest der ute. Fremskrittspartiet ønsker å gi frihet til familiene. Så vet vi at det er andre partier i denne sal som ønsker å styre dem. Det er selvfølgelig lov å ha ulike ideologier, men nettopp derfor er det veldig viktig at vi har debatter som den vi har i dag. Man skulle nesten tro at Fremskrittspartiet hadde foreslått å frata fedre noe. Nei, det har vi ikke gjort. Det vi har gjort, er å gi familiene muligheten til å velge selv. Vi foreslår faktisk også å styrke fedres rettigheter ved å gi selvstendig uttaksrett, noe som mor i dag har. Hvorfor skal ikke fedre ha samme rettigheter som mødre? I 2021 er i hvert fall Fremskrittspartiet krystallklare på at fedre og mødre bør være likestilte, og da vil voteringen senere i dag vise hvordan partier faktisk stiller seg til å likestille. Men vi vinner.

Så til det jeg synes er problematisk. Da jeg for noen år siden var og mottok tusenvis av underskrifter fra familier som protesterte mot innføringen, eller en økning, av tredelingen, var det fordi det stred mot Fremskrittspartiets overbevisning, og resultatet har vi i dag: Stadig flere kvinner tar ut ulønnet permisjon, mister pensjonspoeng osv. Det er heller ingen styrking av likestillingen. Så i dag stemmer vi for frihet for familiene og håper at de andre partiene tenker seg innstendig om.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet og de forslagene vi har felles med Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Foreldrepengeordningen i Norge er en av verdens rauseste, men også etter min mening en av de viktigste ordningene vi har i Norge. Det er et gode for barna i deres første leveår, og foreldrene får en god start på sitt foreldreskap når minst en av foreldrene kan være hjemme uten å tape store summer økonomisk eller risikere å miste jobben sin, sånn som mange gjør i andre land når de velger å være hjemme den første tiden etter å ha fått barn.

Foreldrepengeordningen rangerer jeg også som en av de viktigste ordningene vi har, fordi den i tillegg bidrar til et litt mer likeverdig samfunn, både for kvinner og menn i rollene som både arbeidstakere og foreldre.

Det har lenge vært en målsetting for Senterpartiet å øke fars samvær med barnet i foreldrepermisjon, og vi mener den siste utvidelsen som kom av fedrekvoten, er viktig for at fedre skal utvikle en god og nær relasjon til sine barn fra fødselen av.

Derfor har vi i Senterpartiet programfestet tredelt foreldrepermisjon, noe som gjør at vi ikke kommer til å stemme for Fremskrittspartiets forslag om å gå vekk fra tredelingen, da det jo har vist seg – som mange har vært inne på – at de fleste fedre faktisk ikke får tatt ut flere uker av foreldrepermen enn det antallet som myndighetene setter. Og sist det var nede på ti uker, tok ikke fedrene ut mer enn ti uker, selv om de kunne.

Tredelingen av foreldrepermisjonen skaper debatt. Det har vært et stort engasjement de siste årene fra både fagfolk og privatpersoner som mener at dagens ordning ikke er god nok. Derfor fremmer Senterpartiet i dag forslaget vi også har fremmet tidligere, om å evaluere dagens ordning med utgangspunkt i foreldrenes erfaringer, barneperspektivet, helsemessige konsekvenser for mor samt erfaringer med amming som følge av endringen i fedrekvoten. Dessverre får vi ikke flertall for det i dag.

Men noe av den kritikken som har kommet fram i det siste, handler om at mor har en helt spesiell rolle de første seks ukene etter fødselen. Dette lytter vi i Senterpartiet til i forslaget til nytt partiprogram, hvor vi foreslår å øremerke de seks første ukene til mor ved å ta disse fra fellesdelen i ordningen, slik at det ikke skal være tvil om at vi anerkjenner både mors og den nyfødtes psykiske og fysiske behov etter fødselen. Men vi ønsker ikke å degradere farsrollen ved å ta disse ukene fra fars kvote – den må bestå.

Derimot er vi i forslaget til nytt partiprogram opptatt av at foreldrepengeordningen må bli mer fleksibel med tanke på familienes situasjon, og ta mye mer hensyn til selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere og studenter som ikke kan ta ut permisjon sammenhengende. Vi vil også i programforslaget nå videreføre politikken vår fra forrige partiprogram om at begge foreldre skal ha samme uttaksrett til foreldrepenger. Det er nå en urettferdighet og en skjevhet, og det er ikke likestilling. Derfor støtter vi i Senterpartiet selvfølgelig forslaget i denne saken fra Fremskrittspartiet om at far, på selvstendig grunnlag, skal gis rett til uttak av foreldrepermisjon.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg skal bare kort legge fram det ene forslaget fra SV i saken.

Grunnen til at vi legger inn et eget forslag om selvstendig uttaksrett for far, er at det er en liten forskjell mellom det forslaget SV har lagt inn, og det forslaget som Fremskrittspartiet etter hvert delte ut av sitt opprinnelige forslag. Det dreier seg om at vi i SV ønsker å starte med å gi far selvstendig uttaksrett tilsvarende fedrekvoten. Det gjenspeiler også den større uenigheten i saken, hvor SV går imot å fjerne pappapermen og tredelingen av foreldrepermisjonen, slik Fremskrittspartiet tar til orde for. – Så da tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har dermed tatt opp det forslaget han selv refererte til.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Familiepolitikken er et verktøy for å legge til rette for trygge familier og gi rom for å ta gode valg for seg og sin familie. Den skal ikke styre familiene, men legge til rette for å trygge familier gjennom gode økonomiske ordninger og frihet til å organisere sin egen hverdag.

Regjeringa har styrket familienes økonomi på flere måter. Vi har gjennomført et historisk løft for barnetrygden. Den er nå på 8 200 kr mer i året for de yngste ungene enn den var i 2019. Vi har økt engangsstønaden med over 55 000 kr, og kontantstøtten er økt til 7 500 kr i måneden. Dette er viktige ordninger som styrker familienes økonomi og valgfrihet.

Den norske foreldrepermisjonsordninga er raus, og den er viktig for å sikre barn en god og trygg start i livet. Regjeringa har gjort flere viktige endringer som har forbedret ordningen de siste årene, bl.a. med flere uker for flerlingforeldre og dem som får premature barn.

Det behandles nå også her i Stortinget et forslag om å innføre fri utsettelse av foreldrepenger, sånn at foreldrene selv kan velge når de vil ta ut foreldrepengene. Dette har vært en utfordring for særlig mange fedre, som har mistet sine uker. Endringa vil, som representantene ønsker, gi en bedre og mer fleksibel foreldrepengeordning.

Jeg får mange tilbakemeldinger om permisjonsordningen, og da ofte om tredelingen. Mange familier opplever at den er for rigid. Det er ingen hemmelighet at mitt parti, Kristelig Folkeparti, er imot dagens tredeling av permisjonen og ønsker å gå tilbake til en mer fleksibel ordning. Tredelingen ble innført som en del av Jeløya-plattformen i 2018, etter forhandling mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Og det er riktig som komitélederen sier, at dette var et viktig gjennomslag for partiet Venstre, nettopp fordi de ønsket å styrke likestillingen og fedres rettigheter. I Stortinget var det bare Kristelig Folkeparti som stemte imot forslaget den gangen.

Jeg ser at representantene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å evaluere tredelingen av foreldrepengeordningen. Jeg er opptatt av at vi ser på konsekvensene av tredelingen, og derfor har Barne- og familiedepartementet gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å undersøke foreldrenes bruk av foreldrepenger. En sånn undersøkelse vil gi mye av kunnskapen forslagsstillerne ønsker seg. Undersøkelsen vil kunne si noe om mottakernes uttak, fordeling av stønadsukene, bruk av ulønnet permisjon, holdninger til kvotefordelingen osv. Forslaget fra representantene om å evaluere tredelingen vil derfor være ivaretatt i den utredningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Permisjonen burde foreldre fordele – det er også navnet på en Facebook-gruppe med over 33 000 medlemmer. Dette er bare en av gruppene som arbeider for at foreldrene skal få tilbake friheten i eget liv. Man kan selvsagt snakke om kroner og øre og støtteordninger, men for mange familier er faktisk det avgjørende at de får lov å bestemme hva som passer best for sin egen hverdag.

Jeg skjønner at det er vanskelig for statsråden, siden han er i regjering, å være enig med Fremskrittspartiet og støtte våre forslag, men er partilederen fra Kristelig Folkeparti enig i at Fremskrittspartiets løsning for å gi familier valgfrihet er det beste?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg ser at nestlederen i Venstre sitter her og passer på, så jeg skal være veldig forsiktig med hva jeg svarer fra denne talerstolen! Nei – representanten Hjemdal vet veldig godt hva både partilederen og Kristelig Folkeparti mener om denne saken.

Så er det riktig, som representanten sier, at dette er en del av regjeringsplattformen. Det kom inn i Jeløya-plattformen i sin tid og ble videreført i Granavolden-plattformen. Derfor ligger det som en del av og et grunnlag for regjeringas politikk. Men når jeg har vært barne- og familieminister, har jeg vært opptatt av å se på andre mulige endringer som både styrker familienes valgfrihet og økonomi, og det mener jeg vi har klart på en god måte. Og så er Kristelig Folkepartis primærpolitikk kjent.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Vi i Senterpartiet fremmer sammen med Fremskrittspartiet forslag om en evaluering. Helt på slutten av sitt innlegg tok ministeren til orde for at det ikke var nødvendig fordi det allerede var ivaretatt av den gjennomgangen man skulle ha om hvordan foreldrene bruker ordningen. Mener han da at også barneperspektivet, de helsemessige konsekvensene for mor samt erfaringer med amming følger med i den gjennomgangen? Blir den evalueringen som burde skjedd på det området, ivaretatt?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er som sagt Arbeids- og velferdsdirektoratet som gjennomfører den undersøkelsen, så alle momentene som representanten lister opp, er nok ikke en del av utredningen. Men veldig mange av momentene som jeg tror vil være interessante, vil være der.

Jeg sier ikke at en ikke kan fremme det forslaget og få en grundigere evaluering, men det er jo en del av partiene som er veldig tydelige i sitt standpunkt, inkludert Senterpartiet, som sånn jeg oppfatter representanten, ønsker at tredelingen skal videreføres. Derfor er spørsmålet hvorfor en skal bruke mye tid på en evaluering. Som sagt: Mitt parti er sterkt imot.

Det vi har vært opptatt av, er å se på om det er andre tilpasninger som eventuelt bør gjøres, knyttet til det jeg var inne på med hvordan man tar ut f.eks. ulønnet permisjon, som jeg tror vi alle er enige om kan være en utfordring.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: På bakgrunn av den informasjonen vi har nå, er Senterpartiet for en tredeling. Men nå har det vært et stort engasjement, der både fagfolk og også en del enkeltpersoner peker på det som har med helse og amming å gjøre – en del av de tingene som ministeren nå bekrefter ikke er med i gjennomgangen. Da synes jeg rett og slett at man egentlig ikke gjør en god nok jobb med å vurdere om den ordningen er god nok. Man kan jo jobbe med en ordning som ivaretar disse aspektene bedre enn det vi kanskje gjør nå – hvis vi vet og får på det rene at det som veldig mange påstår er et problem, faktisk er et problem.

Hvordan tenker ministeren at vi skal få nok kunnskap om alle de utfordringene som det store engasjementet mot ordningen har vist? Hvordan skal vi få det på det rene?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det må jo være opp til hvert enkelt parti å finne dokumentasjon som en mener er viktig og riktig ut fra både ideologi og det som rører seg på bakken. Jeg for min del og mitt parti er veldig tydelig på at vi tror den enkleste måten å løse utfordringene på når familiene er så forskjellige, er at familiene i større grad kan få lov til å bestemme fordelingen selv, og dermed unngå å komme i disse vanskelige situasjonene som enkelte av familiene opplever, og som flere har vært inne på at mange tilbakemeldinger viser.

Det er helt sikkert mulig å gjennomføre ulike evalueringer. Tilbakemeldingene fra ulike grupper, alt fra Jordmorforeningen og andre, er varierte. Det er argumenter for, og det er argumenter imot, og det må en veie. Men jeg mener at den undersøkelsen vil gi mange av svarene på det jeg tror representanten også lurer på. Og så kunne en absolutt hatt en evaluering, men for min del vet jeg hva jeg mener, derfor kommer jeg ikke til å anbefale å støtte det forslaget.

Kari Henriksen (A) []: Tøffe mannfolk i LO og Fellesforbundet har gått til kamp for å bli bedre fedre og for å stille opp for barna sine når de er små. De la fram forhandlinger om permisjon i forbindelse med barnefødsel og fikk gjennomslag. Kristelig Folkeparti står ganske alene i regjeringa om et gammeldags standpunkt i likestillingspolitikken og vil tydeligvis ikke lytte til de progressive kreftene blant menn som vil ha økt samvær med sine barn når de er små. Og nå sier nok en gang Kristelig Folkeparti noe i programmet, mens de i regjering jobber for noe annet. Kan vi stole på at Kristelig Folkeparti i regjering – også hvis de nå skulle komme i regjering en gang til – vil jobbe for at fedre i større grad skal få mulighet til å kunne ivareta sine barn når de er små?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg tenker ofte tilbake på de kampene vi har tatt – enten det er fra fedres eller mødres side – for å sikre fars rolle. Og som barne- og familieminister, men også som pappa, tenker jeg veldig ofte med stor takknemlighet på den jobben som er gjort, fordi fedre er utrolig viktige i barns oppvekst. Jeg kunne snakket mye om det. Derfor kan jeg garantere representanten at når denne regjeringa fortsetter etter valget, skal jeg gjøre det jeg kan for å sikre at familiene får mer valgfrihet, og også at fedrene fortsatt skal ha en unik rolle.

Jeg er opptatt av at en skal ta ut foreldrepermisjon. Jeg er opptatt av at en skal sikre at de får tid sammen med ungene sine. Vi diskuterer jo veldig mye det første året i dette landet, og det er en veldig viktig og sårbar tid for ungene, men jeg er opptatt av at de skal få muligheten til det senere. Det er vel, ifølge statistikker jeg har sett, ca. 20 pst. av fedre som tar ut kontantstøtte – jeg vet ikke det eksakte tallet akkurat nå. Det er en valgfrihet og en mulighet og en verdifull prioritering som noen ønsker å gjøre. Den retten vil Arbeiderpartiet frata dem, og jeg vil kjempe for at de skal ha muligheten til å gjøre den type prioriteringer senere.

Kari Henriksen (A) []: Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti her er et hjul som går i gal retning, både med hensyn til regjeringa og til det som er progressiv likestillingspolitikk i samfunnet.

Når statsråden sier at han er opptatt av å gi fedrene en unik rolle, kan jeg da forstå det slik at han vil sørge for at de får en likedelt permisjonsordning, eller vil ikke statsråden være med på en likestilt permisjonsordning? Og hva består i så fall den unike rollen i?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er opptatt av en moderne familiepolitikk. En moderne familiepolitikk handler om å gi familiene valgfrihet, fordi de er så forskjellige, det er så unike situasjoner, og ungene er også veldig forskjellige. Det at vi skal sitte her inne og bestemme at akkurat sånn skal det være, det har ikke jeg tro på er den beste eller den mest moderne politikken. Jeg tror at familiene er kunnskapsrike, at de er fornuftige, at de tar valg til beste for sine unger, og derfor vil jeg gi dem mer innflytelse.

For Kristelig Folkepartis del: Vi ønsker å gi en ekstra permisjonsuke til far knyttet til fødsel, slik at en får tre uker, fordi det er en ekstra sårbar tid. Det tror jeg er veldig viktig.

Om jeg vil gå inn for en likestilt foreldrepermisjon? Nei, jeg tror at en 50/50-deling av foreldrepermisjonen verken er god likestilling eller god familiepolitikk, og det er fordi det er store forskjeller på kvinner og menn. En skal heller ikke glemme at for mange kan også svangerskapet være krevende, og tiden etterpå er krevende. Derfor mener jeg at familiene, som er så forskjellige, også må kunne få lov til å bestemme dette i mye større grad selv.

Kari Henriksen (A) []: Nå fikk vi en god avklaring på at Kristelig Folkeparti er i utakt både med sine regjeringskolleger og med de progressive likestillingskreftene i samfunnet. Når regjeringa snakker om valgfrihet, er de altså det eneste partiet, så vidt jeg kan forstå, eller nesten det eneste – i hvert fall det eneste i regjeringa – som mener at det ikke handler om valgfrihet å ha en større likedeling av permisjonen.

Så jeg vil bare oppfordre statsråden til å lytte mer til mannfolk, fedre, som står i den situasjonen at de har barn som de ønsker å være mer sammen med, og som ikke får anledning til det fordi Kristelig Folkeparti setter fram noen prinsipper for sin likestillingspolitikk som nettopp ikke favner alle familier, men som er et ideologisk betinget vedtak som går imot moderne likestillingspolitikk.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er viktig å legge til at regjeringa står bak tredelingen, og det gjør jeg også, men som Kristelig Folkeparti-leder er jeg opptatt av at en skal sikre familiene valgfrihet.

Når en nå snakker om ideologi, er det ikke noen tvil om at Arbeiderpartiet skyver ideologi foran seg når en skal ha en likedelt foreldrepermisjon og snakker om likestillingspolitikk. Dette handler om familiepolitikk. Det handler om å gi foreldrene mulighet til å kunne være foreldre på den måten som passer best for sin familie. Det handler om å gi ungene mulighet til å ha tid sammen med sine foreldre.

Det vi har sett, er at det har vært en stor økning i ulønnet permisjon. Det mener jeg er krevende, og jeg synes det er feil. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å øke den totale fødselspermisjonen. I dag er den på 46 uker etter fødselen, og vi ønsker å utvide den med fire uker.

Når representanten snakker om at fedre får «anledning til» å ta ut permisjon: Jeg tror representanten bare må anerkjenne at familiene velger annerledes. Jeg tror ikke det er umyndige fedre som ikke kan slåss for sine rettigheter, men det passer bedre for familiene å gjøre det på en annen måte. Da mener jeg vi må ha respekt for det, og så må vi legge til rette for at far kan ta ut en andel, men ha mer makt til familiene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel