Sak nr. 4 - stortinget.no

Meld feil

Sak nr. 4

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001

Sakene 2-8 ble behandlet i samme debatt, se referat fra sak nr. 8

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Sak nr. 4 gjelder Budsjett-innst. S. nr. 1 for 2000–2001. Her vil presidenten forholde seg til det særtrykk av Budsjett-innst. S. nr. 1 som er omdelt på representantenes plasser i salen.

Til denne sak er det satt fram i alt 93 forslag. Det er

forslag nr. 76, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
forslagene nr. 77-85, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen.
forslag nr. 86, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen.
forslagene nr. 1, 5, 9-34, 72, 87 og 88, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet.
forslagene nr. 2, 6, 35-46 og 73, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre.
forslagene nr. 3, 7, 47-58, 74 og 89-93, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

forslagene nr. 4, 8, 59-71 og 75, fra representanten Steinar Bastesen.

Presidenten vil når det gjelder den forestående votering, henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden, der det går fram at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak og av dette følger at en del av de fremsatte forslagene som foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn det som ble vedtatt. Dette gjelder forslagene nr. 1-75 i foreliggende innstilling. Forslagene nr. 76-93 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

Presidenten tar først for seg de rammeuavhengige forslagene.

Forslagene nr. 89-93, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

Forslag nr. 89 lyder:

«Det nedsettes et offentlig utvalg som skal gjennomgå investeringsavgiften med sikte på en provenynøytral omlegging der man utvider avgiftsgrunnlaget og reduserer satsen.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et forbud mot salg av autodiesel med et svovelinnhold på over 50 ppm og om å gjøre såkalt miljødiesel til gjeldende standard for kjøretøyer, gjeldende fra 1. januar 2003.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber Regjeringa om å fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2001 om reduksjon i dokumentavgifta for førstegangs boligkjøpere, kombinert med tiltak for å begrense eiendomsmeglernes honorarer.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen så tidlig som mulig.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram omtale og fremme forslag om videre oppfølging av anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene nr. 87 og 88, fra Fremskrittspartiet. Presidenten har forstått det slik at Høyre ønsker å stemme for forslag nr. 87, og vil derfor splitte voteringen.

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien går inn. Dette fondet skal brukes til miljøforbedrende tiltak innen prosessindustrien.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 legge frem en avviklingsplan for dokumentavgiften.»

Votering:

1. Forslag nr. 87, fra Fremskrittspartiet, ble med 82 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.21.)

2. Forslag nr. 88, fra Fremskrittspartiet, ble med 99 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.39)

Presidenten: Forslag nr. 86, fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med RNB 2001, legge frem forslag om å innføre en ordning der bensin som brukes som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen ble med 99 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.01)

Presidenten: Forslagene nr. 77-85, fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen tas opp til votering.

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at vektårsavgiften, inkludert den miljødifferensierte årsavgiften, harmoniseres fullt ut med EUs minstesatser, snarest og senest i statsbudsjettet for 2002.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge fram en nedtrappingsplan for Avgift på båtmotorer.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet for 2002.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer senest i statsbudsjettet for 2002.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer snarest og senest i statsbudsjettet for 2002.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest og senest i statsbudsjettet for 2002.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en avviklingsplan for avgiften på flyging av passasjerer.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for formuesskatten med sikte på avvikling i løpet av 2 til 4 år.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen ble med 83 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.07.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 76, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«a.
Sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen fjernes.
b.
Stortinget ber Regjeringen støtte EUs forslag i WTO om å fjerne toll- og kvotebegrensninger for alle varer bortsett fra våpen fra MUL-landene.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 79 mot 38 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.07.57)

Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

Til dette rammeområdet foreligger det mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti og fra representanten Steinar Bastesen, forslagene nr. 1, 2, 3 og 4. Som presidenten tidligere har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden.

Komiteen hadde innstillet:

A Rammeområde 19

(Rammetilskudd til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	28 510 007 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 041 332 000
	63	Regionaltilskudd	527 303 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	3 206 000 000
	65	Hovedstadstilskudd	182 248 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd	865 110 000

572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning	15 966 100 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	704 600 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	1 268 000 000
	65	Hovedstadstilskudd	127 300 000
		Totale utgifter		52 398 000 000

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 76 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.09.18)

Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det også forslag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti og fra representanten Steinar Bastesen. Det er forslagene nr. 5, 6, 7 og 8, som nå bortfaller.

Rammeområde 20 med tilhørende II og III tas opp til votering.

Komiteen hadde innstillet:

B Rammeområde 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter (jf. kap. 5309)
	1	Driftsutgifter	8 261 353 000
		Totale utgifter		8 261 353 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter (jf. kap. 2309)
	29	Ymse	2 055 166 000
		Totale inntekter		2 055 166 000

II

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001.

Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309.

III

a.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

§ 1

For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

a) Oppdrett av laks og ørret.
b) Frekvenser knyttet til etablering og drift av andregenerasjons mobilkommunikasjonssystem.
c) Riksdekkende reklamefjernsyn.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet gir forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

b.

Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene.

Presidenten: Også her antar presidenten at Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 76 mot 41 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.10.10)

Presidenten: Vi skal så videre til rammeområde 23, med tilhørende II og underliggende skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Til dette rammeområdet foreligger det også forslag fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti og fra representanten Steinar Bastesen. Det er forslagene nr. 9–34, 35–46, 47–58 og 59–70, som altså bortfaller.

Komiteen hadde innstillet:

C Rammeområde 23

(Skatter og avgifter)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt m.v.	18 171 000 000
	72	Fellesskatt	74 954 000 000

5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1 120 000 000

5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	34 900 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	56 400 000 000
	73	Produksjonsavgift	1 700 000 000
	74	Arealavgift m.v.	1 200 000 000

5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 100 000 000

5511		Tollinntekter
	70	Toll	2 362 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	18 000 000

5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
	70	Avgift	126 271 000 000

5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .	4 863 000 000
	72	Produktavgift på øl	3 923 000 000

5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	7 775 000 000

5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m. .	10 418 000 000
	72	Årsavgift	5 284 000 000
	73	Vektårsavgift	345 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 563 000 000
	76	Avgift på bensin	9 091 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	4 203 000 000

5537		Avgifter på båter m.v.
	71	Avgift på båtmotorer	97 000 000

5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	6 530 000 000

5542		Avgift på mineralolje m.v.
	70	Avgift på mineralolje	693 000 000
	71	Avgift på smøreolje	99 000 000

5543		Miljøavgift på mineralske produkter m.v.
	70	CO2-avgift	3 905 000 000
	71	Svovelavgift	171 000 000

5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	60 000 000

5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	491 000 000

5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	23 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	15 000 000

5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	868 000 000

5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift på alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer	962 000 000

5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	252 000 000

5558		Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Produktavgift	27 000 000

5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	339 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	15 000 000
	72	Miljøavgift på plast	72 000 000
	73	Miljøavgift på metall	21 000 000
	74	Miljøavgift på glass	32 000 000

5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	2 500 000 000

5580		Avgift på flyging av passasjerer
	72	Avgift	1 490 000 000

5581		Avgift på utstyr for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
	70	Avgift på kassetter	4 000 000
	72	Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. .	22 000 000

5583		Særskilte avgifter m.v. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren	118 000 000

5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	53 160 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	73 900 000 000
		Totale inntekter		513 527 000 000

II

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

1. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001

Kapittel 1 – Generelt

1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2001. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene (kroner):

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten

3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 289 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 793 200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 289 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 793 200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke: 5,4 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,9 pst.

3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 pst.

3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i §3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd skal være 45 pst.

3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. med mindre det skal svares skatt på inntekten etter § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2001 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Skattested

6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst.

7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,0 pst.

7-3. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 40 300 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

7-4. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.

7-5. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 28 800 kroner i klasse 1 og 57 600 kroner i klasse 2.

7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 76 800 kroner for enslige og 125 400 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 – Forskriftskompetanse m.v.

8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

2. Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2001

Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2001 skal

1. den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 5,0 pst., maksimum 6,9 pst.,
2. den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,0 pst., maksimum 12,20 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

3. Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2001

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a) for gass 72 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 72 øre pr. liter.

4. Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2001

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2001 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 25 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 25 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

5. Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2001

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

For året 2001 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

1 Arbeidsgiveravgift

) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

– i Finnmark fylke, alle kommuner,

– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,

– i Nordland fylke, alle kommuner,

– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,

– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,

– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

– i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,

– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,

– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,

– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,

– i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.

) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran,

– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,

– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide,

– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

– i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,

– i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,

– i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal,

– i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,

– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,

– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,

– i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,

– i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.

) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2001 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området kalles sone I.
) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:

1. foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
2. foretak som utvinner råolje eller naturgass,
3. foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

–prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

–servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

–bore- eller brønnservice på kontrakt.

Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

– fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

– fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

– slepebåt på minst 365 kW,

– fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

–flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy.

Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

7. foretak som produserer EKSF-stål,
8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
9. foretak som utfører godstransport på vei og som i 1999 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.
10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.

h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven at de ulike virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2001. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.
j) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2001 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2001, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

2 Trygdeavgift

a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9 annet ledd

a) I kommuner: 0,0 pst.

b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.

4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

6. Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2001

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2001 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,8 pst. for 2001.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

7. Om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001

§ 1

I henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal det betales konjunkturavgift til staten med 10 pst. av avgiftsgrunnlaget etter dette vedtaket.

§ 2

Avgiftsplikten gjelder erverv i 2001 av nyoppført næringsbygg og påkostning på slike som går inn under skattelovens §14-41 første ledd bokstavene g og h. Avgiftsgrunnlaget er den kostpris ved slikt erverv og påkostning som skal aktiveres på foran nevnte saldogrupper.

Avgiftsplikten påhviler skattepliktig erverver av nytt næringsbygg og skattepliktig eier av påkostet eldre næringsbygg.

§ 3

Unntatt fra avgiftsplikten er

a) erverv og påkostning i henhold til bindende kontrakt inngått før 18. november 2000. Ved egenoppføring gjelder unntaket når oppføringen er igangsatt før 18. november 2000,
b) erverv og påkostninger som gjelder barnehage, omsorgsbolig eller sykehjem,
c) erverv og påkostning i fiskerinæring som følge av pålegg etter EØS-avtalen.

§ 4

Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette vedtak, herunder om avgrensning av avgiftsfritak, avgiftsoppgjør, avgiftsmyndighet, betaling, opplysningsplikt, kontroll og klageordning.

8. Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001

I

§ 1

1. Fra 1. januar 2001 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2001 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra og med 1. juli 2001 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

a) legemidler
b) vann fra vannverk
c) tobakksvarer
d) alkoholholdige drikkevarer.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 3

Fra 1. januar 2001 til og med 30. juni 2001 gjelder ikke unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 for omsetning av statens postselskapsbilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2

Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

a) under fabrikkmessig produksjon av varer,
b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.

Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».

§ 3

Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

a) virksomhet innen bygg og anlegg,
b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,
c) produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.

Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

§ 5

Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 6

Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 7

Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.

§ 8

Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 9

Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 10

Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 11

Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 12

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.

§ 13

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

§ 14

Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §17 første ledd nr. 1 bokstav c.

§ 15

Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.

§ 16

Departementet kan

1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1-15 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,
2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.

III

Fra 1. april 2001 skal II §10 første ledd lyde:

Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

9. Om avgift på alkohol

I

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 10. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1964 nr. 1 (alkoholtilvirkningsloven) betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
- a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
- b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,
- c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,45 pr. liter,
- d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,37 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) fra tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b,
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved framstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres,
g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10. Om avgift på tobakksvarer

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a) Sigarer:kr 1,67 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,67 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,15 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk:kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,025 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment – eller som departementet finner er tjenlig – som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
- 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
- 4. kommer i retur.
c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11. Om avgift på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,

2. varebiler klasse 1,

3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

4. understell med motor for slike motorvogner:

kr 25,86	pr. kg av de første 1 150 kg av vekt- avgiftsgrunnlaget,
kr 51,73	pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 103,46	pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 120,33	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,64	pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,99	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 47,02	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og
kr 58,75	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 99,90	pr. kW av de første 65 kW av motor- effekten,
kr 364,37	pr. kW av de neste 25 kW av motor- effekten,
kr 728,98	pr. kW av de neste 40 kW av motor- effekten,
kr 1233,60	pr. kW av resten (motoreffekt- avgift).

Avgiftsgruppe b:

1. Varebiler klasse 2,
2. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

1. Campingbiler og
2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og
2. understell med motor for slike motorvogner: 55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

1. Trekkvogner (ikke til semitrailer),
2. beltebiler og
3. understell med motor for slike motorvogner: 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:
kr 6 868	pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 23,59	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 51,73	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten
kr 305,66	pr. kW av resten (motoreffekt avgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 262.

Avgiftsgruppe j:

1. Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og
2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal framkomme i kjøretøyets norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.
b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.
c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.
d) For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift, inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotoren og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l.

§ 4

Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan departementet fastsette nærmere bestemmelser.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Kombinerte rutevogner.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøyer.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
- a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
- b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.
11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.
12. Motorvogner til undervisningsformål.
13. Beltevogner til Forsvaret.
14. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,
b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.

§ 7

Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1

Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2

Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som sto som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1

Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ikke lenger er oppfylt,
3. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 32,07	pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 64,14	pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 128,29	pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 149,21	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 9,47	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 24,79	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 58,31	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, og
kr 72,85	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 123,88	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 451,82	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 903,93	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1 529,66	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:
kr 8516	pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 29,25	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 64,14	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 379,01	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,00	pr. kg av de første 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 24,00	pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 48,00	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,50	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,00	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,00	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 32,00	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 64,00	pr. kW av de neste 20 kW av motor- effekten,
kr 128,00	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 804.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal framkomme i motorvognens norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
6. Begravelsekjøretøy.
7. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
8. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
9. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.
10. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.
11. Beltevogner til Forsvaret.
12. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 9.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 2001 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

1. kr 2 265 av:
a) Personbiler
- b) Varebiler
- c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
- d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
- e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg
- f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy
2. kr 1 160 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
3. kr 1 785 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
4. kr 1 315 av:
- lastebiler
- trekkbiler
- kombinerte biler

med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn.
d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h) Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 aksler
12 000 – 12 999 kg	0	261
13 000 – 13 999 kg	261	725
14 000 – 14 999 kg	725	1 020
15 000 – og over	1 020	2 310

3 aksler
12 000 – 14 999 kg	0	0
15 000 – 16 999 kg	261	455
17 000 – 18 999 kg	455	935
19 000 – 20 999 kg	935	1 214
21 000 – 22 999 kg	1 214	1 871
23 000 – og over	1 871	2 908

Minst 4 aksler
12 000 – 24 999 kg	1 214	1 231
25 000 – 26 999 kg	1 231	1 922
27 000 – 28 999 kg	1 922	3 051
29 000 – og over	3 051	4 526

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
12 000 – 13 999 kg	0	0
14 000 – 15 999 kg	0	0
16 000 – 17 999 kg	0	118
18 000 – 19 999 kg	118	269
20 000 – 21 999 kg .	269	632
22 000 – 22 999 kg	632	817
23 000 – 24 999 kg	817	1 475
25 000 – 27 999 kg	1 475	2 587
28 000 kg og over	2 587	4 539

2 + 2 aksler
16 000 – 24 999 kg	253	589
25 000 – 25 999 kg	589	969
26 000 – 27 999 kg	969	1 425
28 000 – 28 999 kg	1 425	1 720
29 000 – 30 999 kg	1 720	2 824
31 000 – 32 999 kg	2 824	3 920
33 000 kg og over	3920	5 951

2 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 119	4 341
38 000 – 40 000 kg	4 341	5 901
Over 40 000 kg	5 901	8 016

Minst 3 + 1 aksel
16 000 – 24 999 kg	253	589
25 000 – 25 999 kg	589	969
26 000 – 27 999 kg	969	1 425
28 000 – 28 999 kg	1 425	1 720
29 000 – 30 999 kg	1 720	2 824
31 000 – 32 999 kg	2 824	3 920
33 000 – og over	3 920	5 951

Minst 3 + 2 aksler
16 000 – 37 999 kg	2 756	3 827
38 000 – 40 000 kg	3 827	5 294
Over 40 000 kg	5 294	7 831

Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	1 568	1 897
38 000 – 40 000 kg	1 897	2 832
Over 40 000 kg	2 832	4 510
og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III
12 000 – 19 999 kg	5 551	3 084	2 159	0
20 000 kg og over	9 869	5 654	4 009	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2001	1999	1998	1997	1989
		og			til	og
		2000			1990	eldre
		kr	kr	kr	kr	kr
a.	a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1.	Mopeder	519	519	519	519	519
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 480	1 480	1 480	1 480	1 290
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum .	2 467	2 467	2 467	2 467	1 290

b.	b. Personbiler. Busser
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	7 247	5 490	4 138	2 765	1 290
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	9 895	7 695	5 695	3 948	1 290
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	14 228	11 051	8 080	5 490	1 290
	4.	over 1 600 kg	18 427	14 228	10 403	7 101	1 290

c.	c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	5 885	4 528	3 552	2 262	1 290
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	8 985	7 299	5 433	3 752	1 290
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	14 793	11 832	8 784	6 009	1 290
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	20 365	16 284	12 213	8 203	8 203
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	26 183	20 889	15 703	10 470	10 470
	6.	over 5 000 kg	31 611	25 340	18 941	12 737	12 737

d.	d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	5 880	4 528	3 552	2 262	2 262
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	6 790	5 433	4 138	2 652	2 652
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	10 280	8 274	6 204	4 138	4 138
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	13 672	10 856	8 358	5 433	5 433
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	19 270	15 513	11 637	7 695	7 695
	6.	over 5 000 kg	25 438	19 974	14 937	9 956	9 956

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
10. ved fusjon mellom aksjeselskaper.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

I

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,85,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,31,
c) for blyfri bensin: kr 4,06.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Teknisk og medisinsk formål.
e) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
f) Båter og snøscootere i veiløse strøk.
g) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
h) Reisegods og reiseutstyr.
i) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
j) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
k) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsene i § 1 første ledd være:

a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05
g/l: kr 4,53,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,99,
c) for blyfri bensin: kr 3,74.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

I

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,04 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1. I følgende motorvogner:
a) traktorer,
b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
e) motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. juli 2001 skal § 1 første ledd ny siste setning lyde:

For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre betales avgift med kr 2,72 pr. liter.

12. Om avgift på båtmotorer

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 124,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

13. Om forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elek- trisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g) Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h) Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
i) Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

14. Om grunnavgift på fyringsolje m.v.

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,382 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelser, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15. Om miljøavgifter på mineralske produkter m.v.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2- avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

1. Generell sats
- a) Mineralolje: kr 0,48 pr. liter.
- b) Kull og koks m.v.: kr 0,48 pr. kg.
- c) Bensin: kr 0,72 pr. liter.
2. Redusert sats, jf. § 2
- a) Mineralolje: kr 0,27 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,24 pr. liter.
- b) Bensin: kr 0,25 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

1. Mineralolje til bruk i
a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
c) Godstransport i innenriks sjøfart.
2. Bensin til bruk i
- a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.
- b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1. Generelle fritak for produkter som
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriksfart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fiske og fangst i nære farvann.
d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
e) Fly i utenriks fart.
3. Bensin til bruk for
a) Fly i utenriks fart.
b) Diplomater m.m.
c) Teknisk og medisinsk formål.
d) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt
e) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
4. Kull og koks m.v. til bruk som/til
a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.
b) Framstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (lecaklinker).
c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift

I

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

1. Generell sats
a) Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. For mineralolje til framdrift av motorvogn (umerket autodiesel) som inneholder over 0,005 og under 0,05 pst. vektandel svovel svares avgift med 26 øre pr. liter olje.
b) SO2-utslipp fra bruk av kull og koks m.v.: kr 3,09 pr. kg SO2.
c) SO2-utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3,09 pr. kg SO2.
2. Redusert sats, jf. § 2
2,7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Departementet kan videre gi forskrifter om at avgiften etter nr. 1 bokstav b og c skal ilegges produkter som forårsaker SO2-utslippet.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1. 1. Generelle fritak
a) Utførsel.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c) Reisegods og reiseutstyr.
d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
f) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. juli 2001 skal § 1 nr. 1 bokstav a siste setning utgå.

C. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,50 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. til følgende anvendelsesområder:

a) Utførsel.
b) Utenriks fart.
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

16. Om avgift på sluttbehandling av avfall

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser): kr 314 pr. tonn
2. anlegg for forbrenning av avfall:
a) grunnavgift kr 79 pr. tonn
b) tilleggsavgift kr 235 pr. tonn.

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

a) Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
c) Består av ensartet, uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

17. Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

	Innhold TRI/PER	kroner pr. kg
	pst.	TRI	PER
1.	Over 0,1 – t.o.m. 1		0,50
2.	Over 1 – t.o.m. 5	2,60	2,60
3.	Over 5 – t.o.m. 10	5,20	5,20
4.	Over 20 – t.o.m. 30	15,40	15,40
5.	Over 30 – t.o.m. 60	30,80	30,80
6.	Over 60 – t.o.m. 100	51,40	51,40

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Gjenvinnes til eget bruk.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

18. Om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

I

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 14,17 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. april 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

19. Om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,62
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,76
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 64,76.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikke- varer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
d) varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når av-giften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

20. Om avgifter på drikkevareemballasje

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1. Miljøavgift
a) Glass og metall kr 4,11
b) Plast kr 2,47
c) Kartong/papp kr 1,03

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 0,83

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljøavgiften på drikkevareemballasje:

a) for råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetning av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrater av disse,
b) for melk, melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette, samt varer i pulverform,
c) med rominnhold på minst 4 liter,
d) for varer som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
e) fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
g) som selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For grunnavgiften gjelder § 2 første ledd bokstavene b til g og § 2 annet ledd tilsvarende.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

21. Om avgift på sukker m.v.

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

1. Sukker (roe- og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f) Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav c.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 – 3.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

22. Om dokumentavgift

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
g) Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

23. Om avgift på flyging av passasjerer

I

§ 1

Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 232 pr. passasjer.
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 116 pr. passasjer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) Flyging av barn under 2 år.
c) Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.
e) Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

§ 1

Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.

Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) Flyging av barn under 2 år.
c) Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.
e) Flyging til og fra lufthavn i Nordland, Troms og Finnmark. Fritaket gjelder ikke flyginger til og fra lufthavn i Tromsø og Bodø.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

24. Om avgift på frekvenser

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2001 kan:

1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredjegenerasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andregenerasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

25. Om tollavgifter for budsjetterminen 2001

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2000, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2001, med følgende endringer:

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2001:

– Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

– Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

– Handelsavtalen EF – Norge

– Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia

– Frihandelsavtalen EFTA – Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia)

– Frihandelsavtalen EFTA – Den slovakiske republikk (Slovakia)

– Frihandelsavtalen EFTA – Israel

– Frihandelsavtalen EFTA – Romania

– Frihandelsavtalen EFTA – Bulgaria

– Frihandelsavtalen EFTA – Ungarn

– Frihandelsavtalen EFTA – Polen

– Frihandelsavtalen EFTA – Slovenia

– Frihandelsavtalen EFTA – Estland

– Frihandelsavtalen EFTA – Latvia

– Frihandelsavtalen EFTA – Litauen

– Frihandelsavtalen Norge – Færøyene

– Interim frihandelsavtale EFTA – PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

–Frihandelsavtalen EFTA – Marokko

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 11 nr. 32 skal lyde:

32. Én stk. (sett) av hver type eller størrelse av utskiftbare former eller utskiftbart maskinverktøy som er bestilt sammen med, fortollet sammen med og tydelig bestemt for maskiner som kan innføres tollfritt. Formene og verktøyet kan da tarifferes i samme posisjon som vedkommende maskin og innføres tollfritt sammen med den.

Med maskiner forstås her alle maskiner, maskinanlegg, utstyr, apparater eller redskaper som er nevnt under posisjonene i kapittel 84 eller 85 i tolltariffen.

§ 11 ny nr. 33 skal lyde:

33. Landbruksvarer som anvendes til teknisk bruk. Departementet kan gi forskrifter om vilkår for fritak.

Oppdelingene og tollsatsene for hjortekjøtt endres som angitt i vedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Oppdelingene for levende roser og stauder endres som angitt i vedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

For industrivarer som 31. desember 2000 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2001-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

Tollsatsene settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.3 i St.prp. nr. 1 (2000- 2001).

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Makedonia, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan.

III

Stortinget samtykker i at Kongen kan gi tillatelse til opprettelse av frihavn i Kirkenes på de betingelser som departementet fastsetter, herunder begrensninger med hensyn til vareslag, bearbeidingsgrad og varighet. Fisk som vareslag unntas i sin helhet fra tillatelsen om opprettelsen av frihavnen. Tillatelsen til opprettelse av frihavn i Kirkenes gis som en forsøksordning og skal vurderes på nytt i lys av erfaringene.

IV

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen også her vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.11.30)

Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 24.

Komiteen hadde innstillet:

D Rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Inntekter
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon	27 000 000

5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS
	81	Aksjeutbytte	16 560 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	81	Renter, risikolåneordningen	175 000 000
	83	Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen	30 000 000
	84	Utbytte fra SND Invest AS	90 000 000
	85	Rentemargin, risikolåneordningen	5 000 000
	86	Renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen	715 000 000

5623		Aksjer i SAS Norge ASA
	80	Utbytte	50 000 000

5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte	19 000 000

5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet

	80	Statens overskuddsandel	42 200 000
	81	Utbytte	2 000

5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte	21 500 000

5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte	8 500 000

5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
	80	Utbytte	1 377 000 000

5670		Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS
	80	Renter	55 000 000
	81	Utbytte	40 000 000

5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF	390 000 000
	81	Utbytte, Statkraft SF	562 500 000

5685		Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s
	80	Utbytte	4 000 000 000

5691		Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
	80	Avkastning på bevilget kapital	1 217 276 000

5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte	52 000 000

		Totale inntekter		8 893 538 000

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen også her vil stemme imot

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 77 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.12.27)Videre var innstillet:

II

Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2001 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2000, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det gjenstår nå å votere over innstillingens forslag til vedtak utenom rammeområdene.

Forrige sak

Neste sak

Tilhører sak

Nasjonalbudsjettet 2001

Bevilgninger på statsbudsjettet for 2001

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån, og om saldering av statsbudsjettet 2001

Endringer i Samferdselsdepartementets budsjettforslag for 2001 vedrørende jernbaneformål, samferdselsberedskap og post og telekommunikasjoner mv.

Endringar på statsbudsjettet 2001, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - harmonisering av utlånsordningane under tidlegare Statens landbruksbank

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2000 kl. 10

Sak nr. 4

Votering i sak nr. 4

I

II

III

§ 1

§ 2

§ 3

I

II

Skatte-, avgifts- og tollvedtak

1. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001

Kapittel 1 – Generelt

1-1. Vedtakets anvendelsesområde

1-2. Forholdet til skattelovgivningen

1-3. Klasseansettelse

1-4. Forskuddsutskriving

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

2-3. Formuesskatt til kommunene

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten

3-1. Toppskatt

3-2. Fellesskatt

3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

3-8. Skattefri inntekt

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

4-1. Ordinære skatter

4-2. Særskatt

4-3. Terminskatt

4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

5-1. Tonnasjeskatt

Kapittel 6 – Skattested

6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

6-2. Skattested for ligningen

Kapittel 7 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

7-3. Minstefradrag

7-4. Foreldrefradrag

7-5. Personfradrag

7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Kapittel 8 – Forskriftskompetanse m.v.

8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

2. Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2001

3. Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2001

4. Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2001

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

§ 5

5. Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2001

1 Arbeidsgiveravgift

2 Trygdeavgift

3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9 annet ledd

4 Forskriftsfullmakt

6. Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2001

I

II

7. Om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

8. Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001

I

§ 1

§ 2

§ 3

II

§ 1