Mudassar Kapur (H) [10:42:00]: (komiteens leder): La meg få begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid ved behandlingen av de sakene jeg nå skal snakke om, men også et ganske hektisk stortingshalvår så langt.

Vi står midt i det mest alvorlige sjokket norsk økonomi har opplevd i etterkrigstiden. Smitteverntiltak i Norge og verden, sammen med et kraftig oljeprisfall, har truffet oss hardt. Dette får store konsekvenser for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, og ikke minst rammer det på tvers av både næringer og geografi.

Jeg er derfor glad for at vi har kommet i havn med revidert nasjonalbudsjett og regjeringens plan for å ta Norge ut av koronakrisen. Målet med tiltakene er å skape mer og inkludere flere. Med den enigheten vi nå legger fram, fortsetter vi med å ta hverdagen tilbake, og vi peker ut en tydelig retning for landet ut av krisen. Norge skal framover. Ledigheten skal ned, folk skal tilbake i jobb. Vi skal skape mer og inkludere flere.

Tiltakene i regjeringens framlegg ligger i all hovedsak fast etter forhandlingene. Det har vært veldig viktig for Høyre. Veien ut av krisen handler om å få folk tilbake i jobb, sikre flere ben å stå på, skape en grønn framtid, satse på kunnskap og kompetanse og inkludere flere i arbeidslivet. Det er det vi fra vår side har fått igjennom i disse forhandlingene.

Vi er enige om å gi 1,3 mrd. kr ekstra til samferdsel. Det vil bidra til å holde aktiviteten oppe og knytte by og bygd tettere sammen.

Vi er også enige om å gi helse- og omsorgssektoren 1 mrd. kr ekstra. Dette vil komme godt med for pasienter og sårbare eldre. Det vil være viktig for Høyre framover å bidra til at helsekøene igjen går ned.

Vi vil fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen for bedrifter fra mai og ut august.

Jeg er også glad for at vi er enige om å bevilge mer penger for å bekjempe gjengkriminaliteten i Oslo.

Utfordringene vi hadde før koronakrisen, har ikke forsvunnet. På veien ut av krisen skal vi fortsatt løse klimautfordringene. Vi må få flere i jobb, og vi må sikre at neste generasjon får et enda bedre utgangspunkt enn vi har fått. Ja, vi må faktisk sørge for at hvis en slik krise skulle ramme oss igjen, så må neste generasjon ha en større verktøykasse enn det vi som var så heldige å ha vakt da dette skjedde, hadde.

Skal vi klare det, må vi sørge for at det skapes flere jobber i privat sektor. Ni av ti som nå har blitt permittert, jobber i privat sektor. Jeg håper at vi i en slik situasjon ikke får en galopp framover hvor man vil ty til økte skatter og avgifter for norsk næringsliv. Vi trenger flere som vil investere i norske arbeidsplasser, ikke færre. Da må skattene holdes nede og markedstilgangen holdes oppe. I den enigheten regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger fram, har vi en pakke som gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser, og som gir verdifullt påfyll av kompetanse for norske arbeidstakere. I sum håper vi at disse tiltakene kan bidra til å skape mer og inkludere flere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:55:11]: For 14 uker siden ble folk og næringsliv i hele Norge hardt og momentant rammet av de omfattende smitteverntiltakene som helt nødvendig ble iverksatt grunnet koronapandemien. Gjennom de 14 ukene har folk og næringsliv i hele Norge bidratt og tatt ansvar. Da er det vårt ansvar som folkevalgte i Stortinget å stille opp for folk og næringsliv i hele Norge og sørge for at de tiltakene som blir gjennomført, treffer, at de treffer dem som har behov, at de treffer rettferdig, og at det ikke er noen som blir stående utenfor.

Komiteen har behandlet to representantforslag som er nært knyttet til konsekvensene av koronapandemien. Det ene er et representantforlag knyttet til å sikre utbetaling av penger til alle dem som har blitt permittert gjennom krisen. Det andre går ut på å endre og utvide kompensasjonsordningen for næringsdrivende med stort omsetningsfall. Begge de to forslagene er nært knyttet til det arbeidet vi gjorde i Stortinget og i finanskomiteen allerede den første helgen etter at krisen satte inn.

Til dem som nå har ventet lenge på å få lønnskompensasjon – vel, hvis en hadde fulgt regjeringens forslag, hadde det ikke vært noe å vente på, for det lå ikke inne forslag om lønnskompensasjon i regjeringens forslag. Og for selvstendig næringsdrivende og frilansere som måtte vente i lang tid på inntektssikring – vel, hvis en hadde fulgt regjeringens forslag, hadde de sluppet å vente, for det hadde ikke vært noe å vente på. Det lå ikke inne noen ordning fra regjeringens side, det var Stortinget som måtte stille opp og sørge for en ordentlig inntektssikring for dem som ble rammet av koronapandemien – både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

I regjeringens forslag lå det et forslag om å redusere arbeidsgiverperioden ved permittering fra 15 til 2 dager. Det støttet vi for å avhjelpe bedrifter som kom i en akutt, alvorlig situasjon, men samtidig ville det jo være altfor brutalt overfor arbeidstakerne dersom en fra dag 3, altså der en tidligere samme uke ikke ante noe om at en ville kunne komme i en situasjon der en ble permittert og plutselig fra dag 3 skulle ned på 62,4 pst. av tidligere lønn innenfor 3G. Det betyr eksempelvis at en ingeniør som ble permittert, og som tjener 750 000 kr, fra dag 3 ville få mer enn halvert sin lønn. Derfor var det helt avgjørende at Stortinget gikk inn og fattet vedtak raskt.

Men det var en ting til som var viktig i den forbindelse. Det var helt riktig å redusere bedriftenes kostnader ved permittering, men det regjeringen ikke hadde gjort, var samtidig å sørge for å redusere bedriftenes kostnader for dem som fortsatt var i jobb, men som ble syke eller hadde syke unger. Hvis en ikke hadde sørget for å rydde opp i det, ville det ha vært et stort press i retning av at bedriftene ville ha permittert for sikkerhets skyld folk som en så sto i fare for å bli syke, eller f.eks. enslige forsørgere som har mange dager med omsorg for egne barn.

Det har gått lang tid, og det er mange som fortsatt venter på utbetalinger fra Nav. Heldigvis har det den senere tiden begynt å komme utbetalinger gjennom lønnskompensasjon. Da vi avga innstillingen, var det ca. 180 000 som hadde mottatt lønnskompensasjon. Noen få dager senere, i dag, er det over 250 000. Det er bra at det nå omsider blir satt fart på utbetalingene, så folk får pengene. Komiteen er også veldig tydelig på at en forventer at alle som har ventet lenge på penger, får utbetaling før sommeren.

Så til kompensasjonsordningen for næringslivet. Der blir det nå gjort endringer på noen områder. Senterpartiet har hele veien vært opptatt av at denne ordningen har vært viktig å få raskt på plass, men at den rammer skjevt, ikke minst gjennom den egenandelen som har ligget i kompensasjonsordningen, og som først var på 10 000 kr. Vi foreslo at den skulle fjernes, og jeg registrerer at flertallet nå gjør det fra mai måned. Men det mangler jo enhver logikk at en ikke også skal gjøre det for månedene april og mars. For de bedriftene som hadde stort omsetningsfall i den perioden, er det jo like viktig at en sørger for å fjerne egenandelen.

Det er også viktig å sørge for at en inkluderer flere faste kostnader i ordningen. Det er klart at når helt nødvendige kostnader knyttet til forsikring, vakthold, vedlikehold og uunngåelige lønnskostnader ikke er inkludert, blir det lite igjen å få for de minste, selv om en har fjernet egenandelen. Derfor mener både Senterpartiet og et mindretall i komiteen at det er behov for ytterligere endringer i kompensasjonsordningen.

Over til sesongbedriftene. Flertallet på Stortinget gjorde vedtak om at en skulle ha en ordning for sesongbedriftene som ble særskilt hardt rammet av de smitteverntiltakene som var gjennomført fra regjeringens side. Så kom det tilbake en løsning fra regjeringspartiene, som også støttepartiet Fremskrittspartiet nå har sluttet seg til, der sesongbedrifter blir definert som bedrifter som helt eller delvis har sin virksomhet utendørs. Det betyr f.eks. at SkiStar Trysil får støtte. Det er en virksomhet som er betydelig rammet. Men Trysil-Knut Hotell, f.eks., som er minst like hardt rammet, men som driver sin virksomhet innendørs, blir av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke definert som en sesongbedrift og skal altså ikke håndteres på samme vis. Det er komplett ubegripelig, og det er et løftebrudd fra flertallets side at en ikke har sørget for en ordentlig ordning for sesongbedrifter i tråd med Stortingets forutsetninger.

Det ligger nå inne fra flertallets side at en skal innføre en ordning knyttet til vedlikeholdskostnader. Der viser en til at det er alpinanlegg og fornøyelsesparker som skal nyte godt av den ordningen. Men det er jo en rekke virksomheter i Norge som har store vedlikeholdskostnader som er myndighetsbestemt, og som en ikke kommer seg unna, både for kjøretøy, for heiser knyttet til brann, og andre HMS-krav. En skulle selvsagt etablert en generell og bransjeuavhengig ordning.

Så når det gjelder det å eie kontra leasing, som var en av utfordringene undertegnede tok opp i replikkvekslingen med statsråden da saken ble behandlet, og som statsråden sa at regjeringen var opptatt av at en skulle se videre på. Resultatet er at det ikke har skjedd. Det er fortsatt slik at det er en eierfiendtlig holdning slik ordningen er innrettet. Derfor bør man sørge for å foreta endringer slik at bl.a. avskrivninger og avdrag inkluderes i ordningen.

Det er nå behov for å gjennomføre kraftfulle tiltak for å få ned ledigheten, for å få folk i arbeid. Senterpartiet har et omfattende opplegg i sitt alternative reviderte budsjett for å legge til rette for at det skal være mer aktivitet innenfor bygg og anlegg, at kommunene skal få kompensert sine utgifter, slik at de både kan sørge for å ha trygghet for å ha folk i arbeid, at de opprettholder både et godt skoletilbud og et godt eldretilbud, og at de også kan være en motor for å legge til rette for økt aktivitet innenfor bygg og anlegg.

Vi legger til rette for en omfattende pakke for verftsnæringen, som er hardt rammet av krisen. Noen verft er godt ivaretatt gjennom at vi nå har fått til endringer i petroleumsskatteloven, men andre verft er helt avhengige av at vi nå må sørge for å bygge flere skip, mineryddingsfartøy til Forsvaret og havforskningsfartøy. Og vi må legge til rette for en grønn omstilling i Norge, gjennom et grønt investeringsselskap, og styrke beredskapen for framtiden.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag og de forslagene vi er en del av.

Hadia Tajik (A) [11:13:27]: Eit uvanleg halvår går mot slutten. Stortinget har behandla fleire krisepakkar for å møta dei økonomiske konsekvensane av koronaviruset og nedstenginga av Noreg. Eg vil gjerne takka for samarbeidet i finanskomiteen i det som har vore ei vanskeleg tid for landet, og som framleis er det for veldig mange.

Samtidig vil eg påpeika at det no teiknar seg nokre tydelege politiske forskjellar knytte til krisehandteringa mellom Arbeidarpartiet på den eine sida og høgrepartia på den andre. Dei viktigaste forskjellane handlar om arbeid og sosial rettferd.

Det er sosialt rettferdig å gje folk moglegheiter, inntektssikring og rettar, sånn som Arbeidarpartiet har vore pådrivar for i forbindelse med alle krisepakkane.

Det er sosialt rettferdig å oppretta fleire tiltaksplassar når arbeidsløysa er stor. 4 000 fleire føreslår Arbeidarpartiet no. Me kjem òg til å følgja opp vidare.

Fleire studieplassar og læreplassar handlar òg om sosial rettferd, sånn at folk får fullført utdanninga eller bygd meir kompetanse. Då står dei sterkare på veg inn igjen i arbeidslivet. Det motverkar at det utviklar seg større forskjellar mellom folk, og at krisen i samfunnet i dag ikkje endar opp med å forsterka den personlege krisen for enkeltpersonar og familiar som er ramma.

Det er sosialt rettferdig å hindra oppseiingar, særleg når det finst alternativ, som ein lengre permitteringsperiode. Arbeidarpartiet føreslår å utvida permitteringsordninga ut året. Det får me dessverre ikkje fleirtal for på grunn av høgrepartia. I praksis betyr det at heilt vanlege arbeidsfolk no står i fare for å verta oppsagde på seinsommaren, fordi oppseiingsprosessar tek tid, det krev planlegging, så for mange arbeidsfolk og arbeidsgjevarar kan ei forlenging av permitteringsordninga i budsjettet til hausten vera akkurat for seint.

Noko som ikkje er sosialt rettferdig, er å kutta i formuesskatten. Det er den mest treffsikre og omfordelande skatten me har. Det er ein skatt som bidreg til at dei som har mest, òg betalar mest. Det er òg ganske vanskeleg å sjå at dette skal vera eit krisetiltak frå høgreregjeringa, sidan dei har pleidd å kutta i formuesskatten i både solskin og regn i sju samanhengande år. Det framstår som eit reint ideologisk motivert kutt som gjev størst fordelar til dei som har mest pengar.

Dette skjer samtidig som regjeringa budsjetterer med nedjusterte løningar for mange av dei som har jobba i frontlinja i denne krisen – sjukepleiarar, helsefagarbeidarar, omsorgsarbeidarar over heile landet – i regjeringa sitt forslag til kommuneopplegg. Med andre ord vert rikfolk prioriterte framfor arbeidsfolk. Dei gjer det lettare å tena pengar på å ha pengar enn å tena pengar på å gå på jobben. Det støttar ikkje Arbeidarpartiet.

Det er ikkje sosialt rettferdig å droppa utbyteavgrensingar. Det burde ha vore ein av lærdomane etter finanskrisen at når fellesskapet stiller opp for store selskap med kriselån, med statlege garantiar og kompensasjonsordningar, må det òg verta stilt krav om at pengane ikkje skal gå i lomma på eigarar og aksjonærar. Pengane frå fellesskapet må gå til fellesskapet, det er iallfall ein sosial kontrakt som Arbeidarpartiet ønskjer å oppretthalda.

Kommunane og fylka tilbyr innbyggjarane sine velferd, og dei bidreg til auka etterspørsel i næringslivet. Dei bestiller møblar, elektronikk og utstyr til skular og omsorgsbustadar, og dei set i gang utbetringar på vegstrekningar og byggjeprosjekt som kan gje oppdrag til mange små og store entreprenørar over heile landet. Det betyr meir arbeid, det betyr jobb til fleire.

Viss det skal vera mogleg, må kommunane og fylka få ein trygg økonomi. Difor føreslår Arbeidarpartiet 6 mrd. kr i ei straksløyving for å dekkja tapte inntekter og auka meirutgifter i forbindelse med koronapandemien, og me føreslår òg 1,5 mrd. kr til å auka etterspørselen i privat næringsliv gjennom auka offentlege anskaffingar. Så må kommunane og fylka sjølvsagt òg verta ytterlegare kompenserte viss det er behov for det.

Arbeidarpartiet har alltid meint at me må halda igjen på pengebruken i gode tider for å kunna bruka meir når det er vanskelege tider. Det me opplever no, er utan tvil vanskelege tider. Det mest ansvarlege no er òg å bruka dei økonomiske musklane som trengst for å gjera krisen minst mogleg for flest mogleg.

Til slutt vil eg gjerne ta opp Arbeidarpartiet sine forslag.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:26:00]: Det har vært en spesiell tid i landet og på Stortinget denne våren. I revidert nasjonalbudsjett fikk vi også en fase 3-pakke, som gjorde at vi nok flyttet på langt mer penger enn det man vanligvis pleier i slike type forhandlinger. Fremskrittspartiet har bidratt til å flytte på over 5 mrd. kr til tiltak som vi mener er viktige framover for land og folk.

Det er lett å tenke at vi nå har kommet godt ut av denne krisen for mange som ikke er så berørt av den, men samtidig vet vi at mange står midt i den, enten fordi de er permittert, fordi de ikke har en jobb å gå til, fordi de er syke, eller fordi man har bedrifter som sliter veldig tungt.

For Fremskrittspartiet var det i disse forhandlingene viktig å få på plass mer penger til helse og eldre. Vi har her fått til 1 mrd. kr til sammen. Vi ønsker å styrke helsevesenet for nå å sikre pasientbehandling til de mange som har fått utsatt konsultasjoner, operasjoner eller behandling, eller sågar unnlatt å gå til legen selv om de har vært bekymret, fordi de ikke vil være til bry, eller fordi det rett og slett var vanskelig å komme inn og få hjelp. Vi ønsker å prioritere kreftbehandling, MR og røntgen og sikre at noen av dem i Norge som nå er i ferd med å kunne bli kronisk syke, får den oppfølgingen de skal ha.

Eldre er en av de gruppene som er hardest rammet av denne pandemien. Mange har sittet ensomme hjemme uten kontakt med andre folk, uten at de de er glad i, har kunnet komme hjem til dem eller vært sammen med dem. Telefonen har vært det eneste bindeleddet til verden. Vi vet at ensomhet i utgangspunktet er en utfordring for denne gruppen. Nå legger vi inn 400 mill. kr som nettopp skal bidra til å bekjempe ensomhet blant eldre, enten det er på sykehjem, eller det er hjemmeboende som har vanskelig for å komme seg ut.

Samferdsel er alltid viktig for Fremskrittspartiet, og det har det også vært i denne sammenhengen. Vi har fått lagt inn mange hundre millioner kroner som skal gå til små og større veiprosjekter rundt om i det ganske land, som skal sikre lokale entreprenører jobb og sysselsetting gjennom månedene som kommer. Samferdselsdepartementet har tømt skap og skuffer for alle de prosjektene som kan igangsettes raskt.

Vi ønsket i utgangspunktet å få til å fjerne bompengene på riksveiene nå i sommer, slik at folk som skal på ferie, skulle slippe den belastningen. Det var det ikke mulig å få til, vi gikk mange runder på det. Det vi fikk til, var å fjerne fem bomstasjoner rundt omkring i Norge. Det har jeg sett at noen har latterliggjort, men det betyr ekstremt mye for dem som bor i disse områdene.

Et eksempel er Atlanterhavstunnelen, der en pendler som skal på jobb i Kristiansund, betaler 25 000–30 000 kr i året. Det legger selvfølgelig begrensninger på hvor mye kontakt man har i den regionen, at det koster så mye. Dette vil gi nytt liv til Kristiansund-regionen og helt nye muligheter for dem som bor der. Derfor betyr det mye.

Vi har fått sukkeravgiften tilbake til 2017-nivå, for å demme opp for grensehandelen. For å si det sånn så er dette noe Fremskrittspartiet også kommer til å være opptatt av når vi kommer til høsten og statsbudsjettet for 2021 – at vi får satt inn støtet nå for å få ned grensehandelen eller i hvert fall prøve å redusere den, at den ikke vokser videre.

Maritim næring har vært viktig. Å fjerne taket på nettolønnsordningen i fjerde kvartal vil bety mye for disse rederiene og for sjøfolkene. Vi vil bygge ekstra forskningsskip og sørge for en dobling av toppfinansieringsordningen, som betyr at norske verft kan bygge flere båter.

Fremskrittspartiet spilte også i disse forhandlingene inn forslag til kutt. Vi ønsker å være med og kutte for å bruke mindre oljepenger. Det fikk vi ikke gehør for hos dem vi inngikk en avtale med, men vi er godt fornøyd med resultatet uansett.

Til slutt vil jeg fremme et løst forslag fra Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som omhandler statlig finansiert omsorg.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:40:15]: En økonomisk krise, den største siden annen verdenskrig, klimakrisen, en eksistensiell krise, og en velferdskrise med økende forskjeller og velferd rammet av budsjettkutt. Vi står overfor tre overlappende kriser. De henger sammen og må løses sammen.

I dag behandler vi regjeringens reviderte budsjett og regjeringens krisepakke for å få Norge ut av krisen, den såkalte fase 3-pakken – to dokumenter som egentlig på mange måter understreker det vi har sett hele våren: Regjeringens svar har vært helt utilstrekkelige i de krisene vi nå står i. For hadde det vært opp til regjeringen, ville Norge i realiteten vært i en mye dypere krise i dag enn det vi er. Vi ville hatt større arbeidsløshet, flere ville ikke fått økonomien til å gå rundt, flere bedrifter ville gått konkurs. Det er Stortinget og partiene i opposisjonen her som har måttet lede an i disse krisene vi har stått i, og som har tatt det ansvaret. Vi har gjort krisepakkene kraftigere og mye mer sosiale.

Hvis det er opp til regjeringen, vil Norge heller ikke lykkes med å møte de krisene vi står overfor nå. Klimakrisen treffer oss i dag, og rundt oss bruker landene krisepakkene sine til å omstille økonomien i grønnere retning og bygge ny og grønn industri, for de skjønner at en krisepakke som ikke er grønn, er ingen krisepakke for økonomien. Men i Norge taper klimaet når de store pengene skal fordeles.

Ifølge regjeringen er krisen snart over, for nå skal inntektssikringsordningene tilbake til normalen. Er du permittert hotellansatt med lav lønn og usikre jobbutsikter – synd for deg, er regjeringens beskjed. Folk går nå inn i sommeren med en stor usikkerhet for om de vil ha en jobb å gå til i høst, og hvor mye penger de kommer til å ha å rutte med. Den usikkerheten har de ikke fortjent. Disse kuttene i inntekten har de ikke fortjent. I mange bransjer er vi kanskje tilbake til normalen, men i andre har krisen så vidt begynt.

Det trengs kraftfull politikk for å møte krisene vi står i, for å forhindre at arbeidsløsheten nå biter seg fast, for å omstille norsk økonomi for framtiden og for å sikre at velferden vår ikke må bygges ned. SV legger i dag fram en tredelt pakke for å løse tre kriser: 3 x 10 mrd. kr for å bygge Norge ut av krisen og ruste oss for framtiden.

SV foreslår 10 mrd. kr til kamp mot den økonomiske krisen. Det er en pakke for å redde arbeidsplasser og få fart på økonomien. Vi setter av 3 mrd. kr til arbeids- og inntektssikring, samtidig som vi foreslår motkonjunkturtiltak som energieffektivisering og oppgradering av bygg, installasjoner av solceller, drift, vedlikehold og fornying av jernbane, riksveier, fylkesveier og havner, bygging av gang- og sykkelveier, bredbåndsutbygging i hele landet og oppgradering av vann og avløp.

SV foreslår 10 mrd. kr for å styrke velferden i kommunene. Fordi kommunens utgifter er lønn til læreren til ungen vår, til dem som tar seg av eldre på sykehjem, til renholderne som holder oss friske. De som har stått i frontlinjen i kampen mot viruset på sykehjem, eller de som har undervist 25 unger på skjerm, får nå høyreregjeringens takk: frykten for trangere budsjetter framover, mer å gjøre og færre på jobb. Sånn kan vi ikke ha det! SV foreslår en ekstrabevilgning på 10 mrd. kr til kommunene, som har fått økte kostnader og store inntektstap. For det kan ikke være skoleelevene, barnevernet eller helsestasjonene som tar regningen for koronapandemien.

SV foreslår 10 mrd. kr for at Norge skal komme grønnere ut av krisen. Flest mulig av de nye jobbene som skapes nå, må være grønne. Vi foreslår et program for prosessindustrien, for i et nullutslippssamfunn må også materialproduksjonen være utslippsfri. Norge har gode muligheter for å lede an.

Vi vil ha fortgang i realiseringen av karbonfangst og -lagring og utbygging av havvind. Vi vil gi konkrete og grønne prosjekter til verftsindustrien, og vi vil bygge opp produksjon og distribusjon av hydrogen. Der regjeringen har gode talepunkter, har vi konkrete handlingspunkter. En økonomisk krisepakke er ingen krisepakke hvis den ikke er grønn. Nå kan vi ikke nøle og la mulighetene for å lage framtidens industri og arbeidsplasser gå fra oss. Det er mulig å komme seg ut av denne krisen med en økonomi som er grønn, og med forskjeller som er mindre, men da trenger vi nok en ny regjering.

– Med dette tar jeg opp SVs forslag.

Ola Elvestuen (V) [11:54:09]: Den økonomiske krisen vi nå er inne i, er den største vi har hatt siden den andre verdenskrigen, men som andre også har påpekt, er vi også i en mer fundamental krise – klima- og naturkrisen – som verden aldri har stått overfor før.

Heldigvis hadde vi lagt et grunnlag for hvordan vi skulle møte dette. I februar, rett før vi måtte stenge ned landet, meldte Norge inn et økt ambisjonsnivå til FN om at vi skal redusere utslippene med 50 pst. innen 2030. I fjor høst ble vi enige med EU om at vi skulle ha felles klimamål fram mot 2030. Det gir en helt annen systematikk enn tidligere i det klimaarbeidet vi skal gjøre framover.

Noe av det viktigste vi debatterer i dag, er den grønne omstillingspakken som skal vedtas. 3,6 mrd. kr til grønn omstilling er ingen selvfølge. Det er nok av dem som ønsker å gå samme vei som ved forrige krise, og at vi skal gå ut av krisen på samme måte som vi kom inn i den. Koronapandemien har forandret den norske økonomien og samfunnet, og det er vårt ansvar å gå inn i framtiden med de riktige satsingene. Klimakrisen er like reell i dag som den var før koronapandemien.

3,6 mrd. kr er en bra sum, og den bygger på økte budsjetter, både budsjettet for i år og tidligere budsjetter. At alt går til grønne tiltak, er riktig. Vi går rett inn i satsinger som skaper aktivitet for industri, og som bidrar til å utvikle klimateknologi. Vi kommer med forslag som hjelper leverandørindustrien i omstillingen fra å ha kontrakter med ikke-fornybar sektor til fornybar sektor. Tiltakene for maritim sektor er viktige for å sikre fornyet aktivitet på norske verft, men også for at Norge skal kunne gå foran i utviklingen av skip uten utslipp.

Enova er et effektivt verktøy for å bruke fellesskapets midler til grønn omstilling. Enova vil på en god måte bruke ekstrastøtten på 2 mrd. kr som de nå får gjennom den grønne omstillingspakken.

Utover å styrke Enovas mandat til å utvikle framtidens grønne løsninger tar vi et krafttak for forskning og innovasjon. Den grønne konkurranseplattformen vi etablerer, setter Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva bedre i stand til å levere på forskning og utvikling i samarbeid med norske bedrifter. Det er ikke vanntette skott mellom Enovas ordninger og denne ordningen, og jeg håper at flere småbedrifter vil kunne dra nytte av den vekselvirkningen som vil oppstå mellom de to støtteordningene.

Det er også ytterligere satsinger i de forslagene vi behandler i dag:

• Klimasats økes med 50 mill. kr.

• Grønn skipsfart, som vi har styrket gjennom våren, får ytterligere forsterkninger. I enigheten med Fremskrittspartiet økes det med ytterligere 150 mill. kr.

• Nysnø får en sterkere posisjon.

• Vi bruker også 100 mill. kr på innovasjon innenfor sirkulær økonomi. Det er en spennende oppstartsbevilgning for et de store temaene vi må komme langt med i årene vi har foran oss.

Jeg er også spesielt glad for at vi gjennom samarbeidet med Fremskrittspartiet kommer i gang med intercitystrekninger mellom Kleverud og Åkersvika. Det er et stort prosjekt som binder opp store midler også utover årets budsjett. Men det er viktig, ikke bare for Innlandet, men også for hele landet, for det lager et nettverk på Østlandet som vil kunne utnyttes i årene framover.

Når regjeringen nå får på plass tiltak for å få folk tilbake i jobb, for å sikre oss flere ben å stå på, må vi ha økt kompetanse. Derfor får vi en forsterkning av Utdanningsløftet i 2020 og tiltak for å inkludere flere, med 456 mill. kr til integreringstiltak. Det er viktig at også dette gjennomføres for at vi skal skape en grønn framtid.

Tore Storehaug (KrF) [12:07:20]: Å gå tilbake og sjå på kva som blei sagt og sendt ut då vi vedtok statsbudsjettet for 2020, kan vere ei litt interessant øving. Eg gjorde det og sjekka kva som stod i pressemeldinga som blei send ut då statsbudsjettet blei lagt fram. Der stod det:

«Norge er inne i en god periode. Det er optimisme og stor investeringsvilje i bedriftene. De skaper nye jobber i by og bygd. Regjeringen benytter de gode tidene til å prioritere tiltak som bidrar til et grønnere, mer moderne og tryggere Norge.»

Nokre få månader seinare måtte vi stengje ned landet på grunn av viruspandemien, og vi gjekk inn i den verste økonomiske krisa vi har hatt på veldig mange år. Vi har sett arbeidsløysetal som vi ikkje har sett på mange titals år. Likevel har tiltaka som regjeringa har sett i verk, i stor grad vore vellukka. Vi har klart å kjempe imot den første bølgja med smitte med relativt låge dødstal samanlikna med mange andre land. No er vi godt i gang med å opne opp att landet og få hjula i sving igjen.

Trass i den betringa som har vore den siste tida, er landet vårt framleis i ei djup krise. Difor har regjeringa lagt fram RNB- og fase 3-tiltak som skal hjelpe til med å få hjula i gang igjen. Det skal bidra til at permitterte får kome tilbake på jobb, og inkludere dei som frå før stod utanfor arbeidslivet, og så skal vi òg styre landet trygt i ei usikker tid med store internasjonale spenningar. Særleg viktig i dei tiltaka som Stortinget diskuterer og går inn i i dag, er at vi òg får på plass ei løyving til barn og unge, som har vore i ein ekstra sårbar situasjon i den tida vi har vore gjennom. Det blir sett av 400 mill. kr, og etter forhandlingane på Stortinget med Framstegspartiet har ein òg fått på plass ei liknande løyving til eldre. Mange av dei har vore isolerte, har måtta bu aleine og har gått igjennom store personlege offer for å ta del i den dugnaden som vi alle saman har stått i.

Vidare har ein òg hatt ein viktig god sosial profil når ein i dei tiltaka som no blir vedtekne, skal prioritere opp aktivitet, hjelpemiddel eller integreringspakkar eller sørgje for styrking av kompensasjonsordninga for ein del av dei aktørane som er viktige for sektorar som jobbar med utsette og sårbare grupper i samfunnet vårt. Det er bra.

Viruspandemien er ikkje noko som berre råkar landet vårt, han gjeld oss alle. Difor er det viktig at vi i dag bidreg med 180 mill. kr til IMFs katastrofefond og 5,8 mrd. kr og 102 mill. kr til IMF og Verdsbanken sine låneordningar for låginntektsland. Det er viktig, for det handlar om korleis ei samla verd skal kome seg vidare etter denne krisa. Eg er glad for at Stortinget gjev si tilslutning til dei omprioriteringane.

I ei krevjande tid bidreg det reviderte nasjonalbudsjettet vi no vedtek, til aktivitet i heile landet, til grøn omstilling og vekst i næringslivet, til tryggleik og støtte til dei som treng det, og til å byggje kompetanse for framtida i både bygd og by. Løyvingar til kommunane eller til prosjekt som er viktige innanfor verftsnæringa, byggjeindustrien og samferdselsprosjekt, sikrar aktivitet i heile landet. Framfor alt er ein einige om at ein òg skal ha eit stort kompetanseløft og eit kunnskapsløft, og det viser seg i fleirtalet sine prioriteringar. Når vi veit at det særleg har vore unge og personar utan formell kompetanse som har blitt hardast råka av den høge arbeidsløysa no, viser det at her vil fellesskapet no investere meir i framtida, og at den viktigaste verdien vi har, nemleg folk – eller humankapitalen, som det heiter på fint – er det viktigaste vi byggjer. Der er det òg dei store pengane no skal leggjast.

Tiltakspakken vi vedtek no, viser veg ut av krisa. Ni av ti som er permitterte, er i privat sektor. Då må vi få fart på næringslivet vårt igjen, og vi må gjere det på ein måte som er berekraftig, og som sikrar at veksten vår er grøn. Berre slik kan vi lage vekst og arbeidsplassar som varer.

Stortinget vedtek no klimaomstillingsmidlar gjennom Enova og toppfinansieringsordninga for betre skip, og ein kompenserer fylka for billettinntekter i kollektivtransporten, slik at ein veit at aktiviteten der kan kome opp igjen når aktiviteten i samfunnet opnar.

Regjeringspartia har forhandla og fått på plass eit godt budsjettforlik med Framstegspartiet, noko vi er godt fornøgde med. Heile vegen har ein lagt til grunn regjeringa sine grunnleggjande prioriteringar, ein har fått på plass saker som har vore viktige for Framstegspartiet, og vi har fått ein heilskap som er bra, og som viser ei retning i landet vårt vidare.

Avslutningsvis vil eg ta opp eit laust forslag på vegner av fleirtalspartia der vi ber regjeringa jobbe raskt og gjere nødvendige avklaringar med mål om å realisere flyplassen i Mo i Rana.

Une Bastholm (MDG) [12:20:48]: Det har vært en lang og spesiell vår i Stortinget, der koronapandemien har satt både myndigheter og demokratiet på prøve. I løpet av to uker nå i vår økte antallet helt ledige i Norge med 235 000 mennesker. Situasjonen eskalerte raskt og var ekstremt uforutsigbar. Jeg synes veldig mange sider av krisen ble håndtert med ro, en slags hektisk ro, vel å merke, og et godt samarbeid, og jeg vil takke både finanskomiteen for samarbeidet og de statsrådene som har kommet inn i salen de siste minuttene, etter at vi hadde en takknemlighetsrunde også i stad.

Helt fra koronapandemien rammet oss i mars, har vi i Miljøpartiet De Grønne jobbet for en politikk som tar oss trygt ut av dagens koronakrise på en måte som forebygger nye kriser, det være seg klimaendringer, naturødeleggelse, pandemier eller plutselig arbeidsledighet på grunn av en sårbar, oljedominert økonomi.

I dag diskuterer vi hvordan Norge skal bruke sine økonomiske muskler for å sikre at folk kommer tilbake i jobb igjen, og ikke bare i jobb, men i jobber som varer, som er bærekraftige, og som tar vare på velferden, friheten og mulighetene til ungene våre. Å fortsette å satse på fossil energi er å holde en stø kurs inn i en ny krise som blir mye større enn koronapandemien. Vi kan ikke isolere oss ute fra klimakrisen på samme måte som fra en pandemi, klimakrisen kommer heller ikke til å gå over uten at alle, både folk, bedrifter og offentlige myndigheter gjør sitt for å få ned utslippene.

Klimakrisens effekt på naturen, insektene, dyrene og menneskene, på matsikkerheten og på demokratiene vil bli permanent. Derfor benytter statsledere i EU nå koronakrisen som en mulighet for å endre økonomien og gjøre samfunnet mer bærekraftig. Derfor gir Frankrike støtte til Air France på betingelse av at de reduserer innlandsflyvningene der tog er et godt alternativ. Derfor gir Frankrike støtte til sin nasjonale bilindustri med mål om at Frankrike skal bli størst i Europa på elbiler. Derfor har Merkel valgt å svare med en tilsvarende satsing på elbiler i Tyskland. I Europa stilles det miljøkrav som forutsetning for støtte. Landene konkurrerer om å snu industrien sin til å bli mer klimavennlig. I Norge opplever jeg at vi gjør det motsatte.

Det er EU som kjøper mesteparten av gassen vår. Men de skal slutte med fossil energi. Da slutter de også å kjøpe norsk gass.

I årets nyttårstale viet statsminister Erna Solberg mye plass til klimakrisen. Hun ba oss forberede oss på en tøffere klimapolitikk. Som statsminister minnet hun oss om at utslippene i Norge er omtrent like store i dag som de var i 1990. I resten av verden går de opp. Årsakene til det er først og fremst at vi brenner altfor mye kull, olje og gass. Skal vi få utslippene ned, kan vi ikke engang brenne den oljen og gassen som vi kjenner til i dag.

Den siste ukens definering av iskantsonen, i strid med miljøfaglige råd, er, sammen med de nye oljesubsidiene, den rake motsetningen av det statsministeren proklamerte i sin nyttårstale. Stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene, har bevist Ernas Solbergs feil, og gitt distriktsminister Linda Hofstad Helleland, som også er i salen i dag, rett i at miljøpolitikk er noe Norge anser som en luksus vi ikke skal ta oss råd til når det virkelig gjelder.

Selv om krisepakken for oljenæringen ble behandlet i forrige uke, var det i dag vi skulle vedtatt den grønne krisepakken, den pakken vi ble lovet den dagen regjeringen annonserte forslaget om utsatt skatt til oljenæringen. Den kom aldri. I stedet fikk vi noen enkelttiltak som skulle vært en selvfølge også i et normalår. Stortinget aner fortsatt ikke hva potensialet kunne ha vært for å skape grønne oppdrag til leverandørindustrien om man hadde satset alt man kunne på fortgang i etterspørsel etter havvind, karbonfangst og -lagring, elektrifisering av ferger, skip og sjarker og annen fornybar maritim næring.

Krisepakken til petroleumsnæringen inneholder både store skatteletter og store skatteutsettelser. Begge deler vil gi massive insentiver til investeringer i fossil energi de neste årene. Faktisk er det sånn at krisepakken til fossil energi gir 39 mrd. kr i skattefordeler til oljenæringen, ifølge Finansdepartementets tall til Aftenposten. Det er verdien av at næringen kan utgiftsføre investeringer direkte og få fradrag på skatten i dag istedenfor neste år eller om fire år.

Stortinget er vant til at Miljøpartiet De Grønne er kritisk til flertallets oljepolitikk, men denne gangen er det litt annerledes enn det pleier, for denne gangen er det veldig mange andre som deler vårt syn som vanligvis kanskje ikke gjør det. Når Gunnar Stavrum, Trygve Hegnar og, enda viktigere for Finansdepartementet, nesten et dusin økonomiprofessorer er enige med Miljøpartiet De Grønne og miljøbevegelsen, bør varselklokkene ringe.

Miljøpartiet De Grønne mener det er mulig å gjøre som Europa. Vi kan vedta en omstillingspakke som monner, som skaper arbeid, aktivitet og en grønnere økonomi, uten å ta omveien om flere fossile investeringer. Det handler om vilje til se på nye virkemidler.

Vi fremmer i dag en rekke forslag i dette reviderte nasjonalbudsjettet. Vi foreslår å sette av 5 mrd. kr via Innovasjon Norge til en toppfinansieringsordning for lav- og nullutslippsskip. Vi foreslår å styrke garantiordningen for skipsfart under GIEK med 1 mrd. kr. Vi foreslår direkte utgiftsføring av investeringer i havvind i fem år framover, i tillegg til 1 mrd. kr i støtte til havvind i år som en start. Hvis vi skal utløse store potensialer for arbeidsplasser, teknologiutvikling og fornybar energiproduksjon, må staten bidra med penger, skatteletter og risikoavlastning for havvind.

I tillegg foreslår vi å styrke Enovas arbeid med til sammen 2,5 mrd. kr utover regjeringens forslag. Pengene skal gå til å støtte solcellepaneler, enøk, energirådgivning, elsykler og ladestasjoner i borettslag. Alt dette skaper også aktivitet. Vi foreslår å sette av 1,5 mrd. kr til elektrifisering av kystflåten, landstrøm og utbygging av hydrogenstasjoner. Vi foreslår 300 mill. kr til omlegging til lavutslippsløsninger i industrien og oppstart av et biogassprogram som bl.a. skal finansiere biogassanlegg og biogassbiler i tungtransport. Vi foreslår å etablere en risikolåneordning under Innovasjon Norge på 1,5 mrd. kr, og vi foreslår å sette av 300 mill. kr til å bygge hurtigladere over hele landet det neste halvåret, sånn at folk slipper rekkeviddeangst og ladekø, og for å skape aktivitet.

Til slutt har jeg lyst til å nevne et par andre forslag vi har. Vi i Miljøpartiet De Grønne foreslår i dag å endre skattesystemet til å bli mer rettferdig. Vi øker skattene på inntekter på over 700 000 kr og bruker de økte inntektene fra folk med god lønn til å senke skattene for lavtlønte. I tillegg foreslår vi å få på plass en grunnleggende inntektssikring for alle i situasjoner som den vi har hatt i vår. Denne våren har blitt ekstra vanskelig for mange som har måttet vente lenge på å få utbetalt pengene de har krav på fra Nav. Det gjør livet enda tøffere for de mest sårbare, som har minst å gå på. Vi behandler i dag et forslag fra Rødt som peker på noe av det samme, og jeg håper at Stortinget og regjeringen raskest mulig kan få på plass tiltak som sikrer at ingen faller mellom stolene i tiden som kommer.

Med det tar jeg opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne har fremmet.

Bjørnar Moxnes (R) [12:36:58]: Sist uke inngikk regjeringspartiene og Fremskrittspartiet forlik om RNB og en ny tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien. Det forliket handlet mye om Fremskrittspartiets symbolsaker og lite om hvordan landet kommer seg ut av krisen. Vi trenger ikke en plan for å asfaltere landet, vi trenger en plan for å forhindre at koronakrisen forsterker Forskjells-Norge, og en plan for en rettferdig miljøpolitikk.

Et virus ser i utgangspunktet ikke forskjell på fattig og rik. Vi vet likevel at pandemien har rammet urettferdig. Den første permitteringsbølgen traff de lavtlønte hardest, og da samfunnet var nedstengt, gikk det hardest ut over dem som er sårbare, som også er mest avhengige av velferdstjenestene våre.

De siste månedene har Rødt og resten av Stortinget jobbet med umiddelbare krisetiltak. Her har flertallet sørget for nødvendige endringer i krisepakkene som regjeringen opprinnelig la fram. Rødt har i den prosessen vært med på å få økt dagpengene for folk som blir permittert, som mister jobben – ikke minst lærlinger, som får hele utdanningsløpet sitt truet av krisen – og også lagt politisk press på bankene for raskere rentenedsettelser for folk som har svære lån. Disse forsterkede tiltakene har betydd en viktig forskjell for mange mennesker. Det har betydd flere tusen kroner mer i dagpenger per måned fordi stortingsflertallet tok grep da regjeringen sviktet. Det betyr mye når man har lite penger å leve av for hver måned.

Men der lønn er blitt erstattet av dagpenger for mange nå i vår, vil feriepenger neste år bli erstattet av ingenting. Den urettferdigheten foreslår Rødt å rette opp i. Vi ønsker å gjeninnføre et ferietillegg for folk som går på dagpenger, noe som vil bidra til at ikke også neste sommerferie ryker for de permitterte og deres familie.

Under behandlingen av vårens krisepakker har det dessverre vært umulig å få stortingsflertallet med på krav om utbyttestans for bedrifter som mottar krisestøtte, eller krav om husleiekutt fra rike gårdeiere. Vi vet jo at hotellkonger og eiendomsbaroner som Petter Stordalen og Christian Ringnes har hatt solide marginer i mange gode år og også skjermet overskuddene fra de lokale lønnsoppgjørene og dermed fra de lavtlønte ansatte i hotellene som skaper verdiene. Når alle andre blør, kan det ikke være frivillig for de velstående blant oss å delta i dugnaden, men det er en overhengende fare for at regjeringens politikk sender regningen for krisen til arbeidsfolk, mens den økonomiske eliten nok en gang sitter igjen med gevinsten. Når regjeringen nekter å stille rettferdige betingelser for å motta statlig krisehjelp, må dette rettes opp i etterkant, mener vi, gjennom særskatt på utbytter og overskudd for dem som har tjent på krisen. Regningen må deles rettferdig. Rødt foreslår derfor å øke skatten på koronautbytte for inneværende år.

Vi foreslår også at vi som politikere strammer inn livreima og kutter våre egne lønninger med 20 pst., og vi går inn for at det settes ned et utvalg mot koronaulikhet som skal følge med på økonomiske forskjeller og opphopning av rikdom på grunn av krisen og komme med forslag til tiltak mot ulikhet og mot urettmessig gevinst. Bakteppet er at vi vet at etter tidligere kriser har forskjellene mellom folk blitt større. Det skal vi prøve å motarbeide skjer denne gangen.

I de harde 30-årene utfordret arbeiderbevegelsen de borgerliges sparepolitikk ved å gå inn for økte krisebevilgninger til offentlige prosjekter, til primærnæringene og i kampen mot ledighet. De gikk inn for økt samfunnsmessig kontroll over finanssektoren og næringslivet og finansierte tiltakene med økt skatt på formue og arv, kutt i militæroperasjoner og økt offentlig pengebruk. Det var en aktiv statlig næringspolitikk og jobbskaping som den gang vant over den markedsliberale sparepolitikken, og som tok oss ut av krisen.

Kampen om hvordan vi skal komme ut av den krisen vi er i nå, har for lengst begynt. I mai kom det et ekspertutvalg fra regjeringens side som skulle lage en femårsplan for økonomiske mottiltak mot koronapandemien. Dette utvalget har sitt tyngdepunkt blant bank- og finanstopper på det sentrale Østlandet. Høyresiden har få svar, men er veldig gjenkjennelig i sin tro på at krisen løses av markedskrefter og kapitaleiere. Det ser vi ved at regjeringen nå foreslår å kutte i formuesskatten, og finansierer det ved å kutte i inntektssikringsordningene for folk flest.

Er det én ting krisen viser oss, er det hvor avhengige vi er av velferdsstatens sikkerhetsnett. Rødt mener at mange av forbedringene som har blitt innført, skal bli varige. De skal ikke tas vekk med en gang regjeringen trenger noen milliarder for å finansiere kutt i formuesskatten. Vi må også, mener vi, legge bort den naive troen på markedsstyring og frihandel i stedet for mer samfunnsstyring, selvforsyning og selvberging. Vi trenger kortreiste løsninger som gjør oss mindre avhengige av sårbare internasjonale forsyningslinjer, noe som også er bedre for miljø og klima.

Beredskap koster, men denne våren har vist oss at det koster mer å være så uforberedt som Norge viste seg å være. Rødt foreslår derfor å investere 3 mrd. kr for å etablere et statlig beredskapslager av mat og medisiner, for å styrke norsk landbruk med tilskudd og momskutt for frukt og grønt, og også et statlig bemanningsprogram som sikrer tilgjengelig arbeidskraft i industrien.

Vi må også skape jobber og ruste opp framtidens infrastruktur. Rødt mener det er riktig å bruke langt flere milliarder her og nå på å starte prosjekter som gir oppdrag til norsk leverandørindustri. Vi vil også skille ut 500 mrd. kr til et investeringsfond for miljøvennlig infrastruktur og 500 mrd. kr til et investeringsfond for miljøvennlig industri – dette for å få fart på en rettferdig og også kontrollert omstilling som legger til rette for verdiskaping i hele landet.

Ja, krisepolitikk koster, men det koster mer å la arbeidsledigheten bite seg fast. Og stopper vi ikke klimaendringene, vil det også koste oss veldig, veldig dyrt. Nå er altså flere hundre tusen helt eller delvis uten arbeid, og koronakrisen har også utløst en krise i en allerede skakkjørt økonomi. Vi er også på overtid med å stanse klimautslipp og nedbygging av sårbar natur. Vi er altså ikke bare midt i en global pandemi, men også i en systemkrise. Om smittetallene går ned, forsvinner ikke de underliggende problemene.

Etter vårt syn kan ikke venstresiden nøye seg med å forhandle med høyresiden om krisepakker. Vi må stå for et tydelig alternativ som svarer på koronakrise, økende klasseskiller og klimakrise på én og samme tid, og det er bakteppet for at vi har lagt fram «Rødts koronaprogram 2020: Jobb, inntekt og velferd til alle. En mer rettferdig og kortreist vei ut av krisa».

Koronakrisen viser oss at det er mulig å sette hensynet til menneskers liv og helse foran økonomisk profitt for de få. Men så må målet være at dette i framtiden skal skje ved samfunnsstyring og ikke som hastige tiltak fordi en pandemi rammer oss brått. Vi må holde kontroll på smittespredningen og sikre en framtidig beredskap gjennom å styrke helsevesenet og andre kritiske samfunnsfunksjoner, vi må få ned ulikheten og utslippene samtidig og sikre inntekt, arbeid og velferd til alle gjennom et mer rettferdig og kortreist samfunn.

Vi ser nå hvordan velferdsstaten er helt fundamental samfunnsberedskap. Dette er tiden for å bygge den norske modellen for dette århundret.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:48:43]: De siste tre månedene har vært preget av stor usikkerhet og mange krevende beslutninger både for enkeltpersoner, for bedrifter og for oss – regjering og storting. Jobb nummer én har vært å få kontroll på smitteutviklingen. Samtidig har det handlet om å få på plass tiltak for å hjelpe dem som har blitt rammet økonomisk.

De dramatiske utslagene i norsk økonomi kom brått og traff mange – bedrifter, familier og lokalsamfunn i hele landet. Arbeidsledigheten er kommet opp på et svært høyt nivå.

Det er tegn som kan tyde på at vi nå har det verste bak oss. Aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. Oljeprisen har steget, og oppmykingen av smitteverntiltakene har bidratt til at mange har kommet tilbake i jobb, i alle næringer og i hele landet. Nedgangen i arbeidsledigheten er kommet raskere enn vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett. Sammenlignet med ledighetstoppen 7. april står nå 128 000 færre personer i ledighetskøen hos Nav. Norges Bank venter at boligprisene stiger både i år og neste år, etter å ha spådd nedgang for en måned siden.

Men det er fortsatt for tidlig å friskmelde norsk økonomi. En av 20 personer i arbeidsstyrken står fortsatt helt uten jobb. Usikkerheten om utviklingen fremover er uvanlig stor. Hvis vi får en ny smittebølge og igjen må stenge ned store deler av norsk økonomi, vil også den økonomiske aktiviteten avta igjen.

Likevel har vi lært mye de siste månedene om hvordan ulike tiltak virker. Derfor er vi langt bedre rustet til å håndtere situasjonen dersom smitten skulle blusse opp på nytt.

I tillegg er det av stor betydning for Norge hvordan situasjonen utvikler seg i andre land. Globalt har man langt igjen for å få kontroll på viruset. Hos våre viktigste handelspartnere har aktivitetsnivået falt betydelig så langt i år. Internasjonal nedgang vil ramme norske eksportbedrifter og bremse veksten i norsk økonomi. Dersom vi opplever økt proteksjonisme i kjølvannet av koronakrisen, vil de negative konsekvensene forsterkes.

Det har vært nødvendig og riktig å møte det økonomiske tilbakeslaget med omfattende tiltak, selv om det har gitt en kraftig økning i oljepengebruken – nødvendig fordi vi på den måten kan dempe nedgangen, riktig fordi vi nå ser hvordan tiltakene har hjulpet dem som har blitt rammet. Tiltakene har sørget for inntekt og trygghet til arbeidstakere, og de har bidratt til å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen, slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst også når krisen er over.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og tiltak for veien ut av krisen innebærer en bruk av oljeinntekter på nær 425 mrd. kr i år. Det er en økning på 181 mrd. kr siden saldert budsjett. Det tilsvarer 4,2 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Budsjettimpulsen anslås til 5,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Sammen med Fremskrittspartiet har forslagene blitt ytterligere forsterket, med litt over 4 mrd. kr i 2020.

Bruken av oljepenger er nå på et historisk høyt nivå, men i tråd med handlingsregelens intensjon om å kunne bruke mer i dårlige tider. Likevel er det nødvendig å minne om at krisetiltak skal være nettopp det, tiltak i krisen. Tiltakene skal fases ut, og Stortinget slutter seg i dag til noen justeringer bl.a. i permitteringsregelverket, gjeninnføring av arbeidsgiverfinansiering av kvoter for omsorgspenger og utfasing av kompensasjonsordningen for næringslivet.

Når økonomien bedres, må vi tilbake til 3-prosentbanen for oljepengebruk. Det er viktig for å sikre at oljepengene skal komme også fremtidige generasjoner til gode, men også for å ha økonomiske muskler neste gang en økonomisk krise rammer oss.

Når smittevernstiltakene lettes på og økonomien bedres, må også tiltakene endres. Vi kan ikke fortsette å løse krisen som var i går. Vi må tilpasse tiltakene til bildet slik det ser ut nå, og til utviklingen vi ønsker for Norge og for norsk næringsliv fremover.

Med proposisjonen for Norges vei ut av krisen markerte regjeringen overgangen til fase 3 i arbeidet med økonomiske tiltak. Nå må vi få hjulene i norsk økonomi i gang igjen, samtidig som vi beholder kontrollen på smitten. Derfor må flere av tiltakene som allerede er innført, justeres. Noen skal fases ut allerede i sommer. Andre fases ut i løpet av høsten. Samtidig trenger vi nye tiltak, slik at vi kan skape mer og inkludere flere. Tiltakene vi nå setter inn, skal både hjelpe oss ut av krisen og bidra til at vi kan løse de langsiktige utfordringene for Norge, enten det handler om det grønne skiftet, eller det handler om å inkludere flere i arbeidslivet, slik at flere kan delta og bidra til å skape vekst, verdier og velferd.

I regjeringens strategi for veien videre prioriterer vi fem tydelige mål:

• Vi skal få folk tilbake i jobb.

• Vi skal sikre at vi får flere bein å stå på og vekst i privat næringsliv.

• Vi skal skape en grønn fremtid.

• Vi skal gjennomføre Utdanningsløftet 2020.

• Vi skal inkludere flere, fordi alle som kan jobbe, skal få muligheten til det.

Tiltakene vi har foreslått, og avtalen med Fremskrittspartiet vil bidra til at vi kan nå disse målene. Vi lanserer en ny lønnsstøtteordning for bedrifter som tar tilbake permitterte nå i sommer. Vi foreslår et krafttak for vedlikehold av statlige og kommunale bygg. Vi satser på grønn omstilling og tiltak for flere år fremover. Vi har lagt frem en omfattende gründerpakke og foreslår forbedringer i opsjonsordningen for nystartede bedrifter. Vi gjør det lettere å kunne investere i egen virksomhet og har flere tiltak for å styrke norsk privat eierskap. Vi åpner flere studieplasser ved fagskoler, høyskoler og universiteter og styrker mulighetene for videregående opplæring for permitterte og ledige. Det er viktig, slik at de som har blitt permittert eller er ledige, kan styrke sin kompetanse og sine muligheter i arbeidslivet. Vi styrker fag- og yrkesopplæringen og øker lærlingtilskuddet. Vi kommer med tiltak for å øke kompetansen til dem med minst utdanning, og vi styrker integreringsarbeidet og fortsetter inkluderingsdugnaden.

De siste tre månedene har vært spesielle og ekstremt krevende for mange. Men de har også vist at i Norge står folk, partene i arbeidslivet og politikerne sammen når det røyner på, og at vi evner raskt å få på plass nødvendige tiltak. Disse tiltakene vil være avgjørende for hvordan vi kommer oss igjennom denne krisen – avgjørende for at flest mulig av de bedriftene som ellers er sunne og levedyktige, skal overleve, for at flest mulig skal ha en jobb å gå til, og for at vi som samfunn ikke bare skal tilbake til hverdagen, men fremover.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke Stortinget for rask og effektiv behandling av sakene vi har lagt frem. Jeg vil takke partiene for godt og konstruktivt samarbeid og for diskusjoner, men også gode forslag og vedtak, som har satt oss enda bedre i stand til å løse den krisen som vi fortsatt står i.

Jonas Gahr Støre (A) [13:16:17]: Det er blitt et dramatisk år, og det har vi gjentatt i mange av innleggene her.

Jeg vil også takke finansministeren for et godt samarbeid. Mange har reagert raskere enn vi har vært vant til, og Stortinget har vært åpent for samarbeid. Men jeg vil gjenta her, det jeg sa etter statsministerens redegjørelse, at heltene i dette samfunnet er de der ute som har stått i førstelinjen og møtt krisen: sykehjemmene, sykehusene, skolene, transporten, renholdet. Det er den norske modellen i praksis, og jeg tenker på sene kvelder her at det vi gjør gjennom våre vedtak, er å sette dem i stand til å gjøre den viktige, avgjørende jobben.

Samtidig er vi ikke uberørt. Over 300 000 er helt eller delvis ledige. Det som bekymrer meg særlig i tillegg, er at mange mennesker har fått utsatt konsultasjoner og behandling. Mange barn har ikke fått oppfølging. Det er store oppgaver som venter. De som var utsatt, er blitt mer utsatt: Eldre har vært isolert og ensomme, og barn i ustabile hjem har fått sår som det kan bli krevende å lege.

Derfor er spørsmålet fra representanten Tajik til finansministeren avgjørende for Arbeiderpartiet. Det handler om å bidra til en sosial profil på de tiltakene vi gjør, fordi vi vet at de mest sårbare er mest utsatt og kommer dårligst ut av en krise som dette. At ingen skal stå alene, har vært vårt overordnede mål for politikken, og det vil vi fortsette med også når vi lager budsjettene våre.

Etter mange pakker er det kommet et revidert budsjett og en tiltaksplan som er gjenkjennelig i politikken. Skillelinjene er tilbake. Budsjettet følger en lang rekke statsbudsjetter som etter vår mening tar oss i retning av et mer urettferdig Norge, med økende forskjeller. Man prioriterer skattekutt, mens de nederst ved bordet har mistet kjøpekraft og sosiale ordninger. Det kjenner vi fra tidligere budsjetter, og nå er mønsteret der igjen.

Det er et budsjett som altså prioriterer kutt i formuesskatten samtidig som nær 800 000 mennesker, i henhold til forskning som SIFO har gjort, vil få betydelige økonomiske problemer og kan komme i dyp gjeld i tiden som kommer. Førstelinjeforsvaret i denne krisen og i oppfølgingen for velferd og møter med en ny krise, kommunene, forbereder seg nå på å stramme inn i budsjetter og kutte. En tredjedel av kommunene sier til mediene at de vurderer permitteringer av dem vi har hyllet som helter. Det er dårlig husholdering.

Vi er bekymret for at ledigheten skal bite seg fast, at forskjellene skal øke enda mer, og at kommunene skal måtte renonsere på sine tilbud som folk sårt trenger. Det kan vi ikke la skje, og derfor har Arbeiderpartiet gjennomgående fra første pakke tatt parti med vanlige folk på jobb, sikret full lønn til permitterte, bedre inntektssikring for frilansere og selvstendig næringsdrivende, og mye mer.

Ofte sier regjeringen at den har fått gjennomslag for sine pakker – noen ganger sier den, i anstendighet, «i samarbeid med Stortinget». Det siste er nødvendig, for Stortinget har endret på disse pakkene. I vårt alternative budsjett utvider vi permitteringsordningene – jeg hører finansministeren si at han vil vurdere det, men bare signalet om at det ikke er gjort, er negativt der ute. Permitteringer skal ikke ende som forhastede oppsigelser.

Vi prioriterer, til dette førstelinjeforsvaret, et uvanlig høyt beløp – 6 mrd. kr mer til kommunene. Velferdsstaten skal være der når man trenger den, ikke kuttes i og pålegges effektiviseringsmål som ikke hører hjemme på sykehjemmene og i barnehagene. At Norsk Industri i NHO nå sier at vi skal innføre effektiviseringskrav fra prosessindustrien i skole, omsorg og sykehus, hører ikke noe sted hjemme i Norge. Det gjør oss rett og slett svakere.

Statsministeren sa når det gjaldt smittetiltakene i mars, at det er bedre å trykke ordentlig til i starten og så slippe noe opp etterpå. Det samme bør gjelde for økonomien og for tiltakene for kommunene. Henger vi etter nå, må vi halse etter med tiltak mens ledigheten biter seg fast på et høyt nivå. Vi kan få økende sosiale forskjeller, og vi vil svekke kvaliteten i det norske samfunnet som vi har trukket veksler på.

Vi prioriterer mer penger til å få i gang aktivitet i økonomien. Vi vil ha sterkere satsing på klimaindustrien. Vi vil holde aktiviteten i gang i byggenæringen, og vi prioriterer penger til det. En god kommuneøkonomi er også et bidrag til etterspørsel ved å løse små og store oppgaver i kommunen, og én av sju nordmenn jobber faktisk i kommunen.

Gjennom sju statsbudsjetter har høyreregjeringen underfinansiert helsevesenet og kommunene, samtidig som fellesskapets inntekter er svekket gjennom store skattekutt til dem med mest fra før. Ingen av forslagene som er lagt fram, har vært rettet mot sosial rettferdighet for utsatte arbeidstakere eller alminnelige familier. Den første pakken var ikke engang drøftet med arbeidslivets parter. Dette må vi snu, og Arbeiderpartiet – som mine kolleger har redegjort for – vil en annen vei og legger fram et alternativt revidert budsjett for et mer rettferdig Norge, med arbeid til alle i et trygt og organisert arbeidsliv, i en velferdsstat som er der, uavhengig av bosted og økonomi, og med en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.

Trond Helleland (H) [13:30:06]: Jeg vil først benytte anledningen til å takke mine gode kolleger her i Stortinget for godt og skapende samarbeid i begivenhetsrike koronamåneder. Det har vært politikkutvikling i ekspressfart: proposisjoner som har blitt skrevet i stor fart under stort press, og behandling i Stortinget i ekspresstogfart, ja til og med i rakettogfart. Men jeg tror resultatene stort sett har blitt bra for målene om felles tiltak som kan hjelpe folk og bedrifter i en situasjon ingen hadde sett for seg da vi gikk inn i 2020.

Dette viser også en unik egenskap ved Norge. Noen kaller det skippertak, noen kaller det dugnad – jeg vil kalle det samhold. Vi står sammen når det gjelder, selv om vi i utgangspunktet er grunnleggende uenige på mange punkt i det daglige.

Koronaepidemien snudde alt på hodet. Omfattende smitteverntiltak, både her hjemme og ute, fører til at verdiskapingen i norsk økonomi faller kraftig. Tiltakene i revidert budsjett og regjeringens plan for Norges vei ut av krisen bygger videre på de kraftfulle pakkene som har blitt iverksatt for å hjelpe folk og bedrifter gjennom den krevende perioden vi står i.

Den 29. mai la regjeringen fram det som kalles fase 3 – Norges vei ut av krisen. I denne fasen må vi få hjulene i norsk økonomi godt i gang igjen, samtidig som smitten ikke kommer ut av kontroll. I arbeidet med strategien har regjeringen støttet seg på råd fra eksperter og på innspill fra organisasjoner og næringsliv. Det er fem hovedstolper i denne strategien:

• få folk tilbake i jobb

• sikre flere ben å stå på

• skape en grønn framtid

• øke kompetansen ved å gjennomføre Utdanningsløftet 2020

• inkludere flere

Norge har et bedre utgangspunkt enn mange andre. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker og en velfungerende økonomi. Norge har et omstillingsdyktig næringsliv og høy tillit i samfunnet. Vi må bruke denne muligheten til å sette økonomien enda bedre i stand til å fornye seg. Derfor er det lagt fram tiltak som bidrar til nødvendig omstilling og grønn vekst. Klimatiltakspakken på 3,6 mrd. kr vil bidra til grønn vekst. Målet er at næringslivet vil skape grønne jobber i en mer bærekraftig framtid.

Mange bedrifter har gått fra full drift til null drift nærmest over natten. Målet med regjeringens politikk er at flest mulige arbeidsplasser som ellers ville vært levedyktige, skal overleve krisen. Da må vi bidra til at bedriftene kommer i gang over hele landet, og at flere permitterte kommer tilbake i jobb, samtidig som vi sikrer flere ben å stå på.

Det er ikke likegyldig hvor nye arbeidsplasser skapes. For Høyre har det vært viktig at tiltakene som vedtas i dag, sørger for at veksten kommer i privat næringsliv, ikke i offentlig sektor. Jeg registrerer at Arbeiderpartiets leder kalte NHO-innspillet om å satse på jobbskaping i privat sektor for gammeldags. Det er jeg helt uenig i. Nå trenger vi arbeidsplasser som bidrar med verdiskaping og skatteinntekter, slik at det blir rom for å fortsette å investere i utdanning, et trygt helsevesen og en verdig eldreomsorg. På denne måten sikrer vi at kommende generasjoner skal ha like muligheter som oss.

Alle som kan jobbe, bør jobbe. Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, må vi unngå at noen faller varig ut av arbeidslivet. Framover må vi bidra til at flere kommer i jobb. Mange er nå arbeidsledige eller permittert på grunn av koronakrisen. Tidligere kriser har lært oss at vi må tilby utdanning og skole for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de som er ledige i dag, får den kompetansen som næringslivet etterspør i morgen. I dag vedtar vi løsninger som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet, uten å miste det langsiktige perspektivet av syne.

Utfordringene som var der før krisen, vil være minst like sterkt til stede når dette er over. Usikkerheten om den videre utviklingen er stor, særlig i år og neste år. Vi vet ikke om vi får nye smittebølger, vi vet ikke når vaksinen er klar, vi vet ikke hvordan oljeprisen vil utvikle seg. Det eneste vi vet, er at mer kompetanse, bedre utdanning og mer omstillingsdyktighet er nødvendig uansett utvikling. Vi ser at arbeidsledigheten kryper nedover, men vi vet ikke hvor fort den vil synke. Vi vet heller ikke om vi skal tilbake dit vi var før koronaen slo inn, eller om vi må forberede oss på en ny normalsituasjon. Denne usikkerheten gjør at vi må være forberedt på å tilpasse den økonomiske politikken underveis. Det er viktig at regjeringen signaliserer dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om de ulike ordningene. Med regjeringens tiltak og enigheten med Fremskrittspartiet vil vi bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst i næringslivet.

Siv Jensen (FrP) [13:44:25]: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har sikret store og viktige gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett. Det forslaget regjeringen la frem i mai, var for svakt. For oss har det vært viktig at den økonomiske aktiviteten i landet tar seg opp, at flere kommer i jobb, og at det skapes nye arbeidsplasser.

Nedstengingen av samfunnet har ført med seg lange helsekøer. Allerede før koronaviruset sto det mange i helsekø i Norge, og det vil ta svært lang tid å ta igjen det etterslepet som nå har bygget seg opp. Det meldes om mer enn 50 000 screeningundersøkelser som er utsatt bare på kreftområdet, og 320 000 færre pasienter fikk behandling på sykehus i mars og april, sammenlignet med i fjor. I revidert har vi fått gjennomslag for 600 mill. kr til å få etterslepet i helsesektoren ned.

Det er få ting i livet som er viktigere enn helsen vår, og mange har nå fått satt livet på vent fordi de ikke har fått gjennomført undersøkelser eller operasjoner de siste månedene. Kreftbehandling, røntgen og MR samt å fremskynde behandling av pasienter som kan utvikle kroniske sykdommer, skal nå prioriteres, og ikke minst skal kapasiteten i den private helsetjenesten tas i bruk. Private aktører er helt vesentlig for at vi skal ta igjen en del av etterslepet av undersøkelser, behandlinger og operasjoner.

Det har vært vondt å lese og høre om ensomme eldre som har sittet hjemme i månedsvis uten besøk og uten å kunne gå ut, samt eldre på sykehjem som ikke har sett sine kjære på flere måneder. Det at vi nå sikrer en tiltakspakke på 400 mill. kr til landets eldre, like mye som vi også prioriterer til barn og unge, er bra. Dette er penger som skal brukes på å bekjempe ensomhet, løfte tilbudet på sykehjem og bidra til bedre livskvalitet, også for eldre som bor hjemme. Vi mener at eldre har vært med på å bygge velferdssamfunnet, og selv om de ikke alltid roper høyest, fortjener de definitivt å bli satset på.

Vi vil bidra til å holde hjulene i gang i samfunnet. Derfor er det viktig at vi har fått gjennomslag for rundt 700 mill. kr til nye veiprosjekter og til vedlikehold av veistrekninger over hele landet. Med endringene i revidert startes nå små og store veiprosjekter over hele landet. Det betyr flere oppdrag til norske entreprenører og arbeidsfolk i den viktige bygge- og anleggsnæringen. Med satsing på vei sikrer vi både jobb til folk og helt nødvendig vedlikehold og opprusting av veiene våre.

Den norske maritime næringen er nå i en alvorlig situasjon. Det å forbedre den maritime pakken var et viktig krav for Fremskrittspartiet i forhandlingene. Vi har nå sørget for at taket på nettolønnsordningen for offshorerederiene fjernes de tre siste månedene av året. Vi har fått gjennomslag for å doble toppfinansieringsordningen for nærskips- og fiskefartøy til 600 mill. kr, noe som tilsvarer at minimum seks nye skip kan bygges.

Opprinnelig foreslo regjeringen å igangsette byggingen av ett nytt forskningsskip. Vi har nå fått gjennomslag for at det skal settes i gang bygging av to nye forskningsskip i stedet for ett, og det bidrar selvfølgelig til mer aktivitet.

Den norske maritime næringen er svært viktig for landet, både historisk, strategisk og i form av den verdiskapingen og de arbeidsplassene som genereres, og Fremskrittspartiet står på sjøfolkenes side i både gode og dårlige tider. Norske sjøfolk er uunnværlige for norsk skipsfart og den maritime næringen i sin helhet.

Med de gjennomslagene vi nå har fått i forhandlingene, har vi fått et revidert nasjonalbudsjett som bidrar til mer økonomisk aktivitet og at flere kommer i jobb. Med til sammen én milliard ekstra til helse og omsorg får vi redusert helsekøene og bekjempet ensomhet blant eldre, og vi sikrer aktivitet i bygg- og anleggsbransjen med oppstart av de prosjektene som jeg nettopp snakket om.

Så kan det av denne debatten høres ut som om vi med dette har gjort alle ordninger perfekte. Det mener i hvert fall ikke Fremskrittspartiet at vi har gjort. Det kommer fortsatt til å være behov for å se på justeringer og gjøre endringer i tiden som ligger foran oss, for vi vet altså ikke forløpet de neste ukene og månedene for norsk økonomi. Derfor må vi være beredt til å ta nye grep i tiden som ligger foran oss. Det er i hvert fall Fremskrittspartiet innstilt på å bidra til, men å stå på denne talerstolen og si at man har alle løsninger i en tid som er svært usikker, vil i hvert fall ikke jeg gjøre. Jeg tror det er viktig at vi bruker de mulighetene vi har til å lytte, til å snakke med de bedriftene og enkeltpersonene som har skoene på ute i det norske samfunn, og gjøre det vi kan, så raskt vi kan, for å gjøre hverdagen enklere, trygge arbeidsplasser, unngå at bedrifter går over ende, og bidra til at familiene får økonomien til å gå rundt.

Lene Vågslid (A) [13:49:39]: Det var litt overraskande at Siv Jensen ikkje brukte noka tid i innlegget sitt på å snakke om politiet eller justissektoren. Det kan handle om at Framstegspartiet ikkje har så mykje å skryte av på det området. Før koronakrisa låg det an til store bemanningskutt i politidistrikta. Så kom heldigvis regjeringa med 400 mellombelse stillingar til politidistrikta. Det var veldig bra og heilt nødvendig. Det er stillingar som me hadde behov for utan koronaepidemien. I dag har Arbeidarpartiet difor fremja eit forslag der me ber regjeringa om å vidareføre dei mellombelse stillingane, slik at dei kan bli gjorde permanente frå 2021.

Spørsmålet mitt til representanten Jensen er om Framstegspartiet vil stemme for det forslaget.

Marit Arnstad (Sp) [13:56:47]: I starten av koronakrisa hadde vi et viktig tverrpolitisk samarbeid om de økonomiske tiltakene. Stortingets styrke viste seg ved behandlingen av den første økonomiske krisepakken i mars. Forslaget fra regjeringen var ganske svakt, men et samlet storting gjorde en kraftig satsing mulig. Det er stortingspartienes fortjeneste at den første krisepakken kom så pass bra ut som det den gjorde.

Så ser vi i ettertid at noen vedtak har blitt iverksatt, andre vedtak har regjeringen fortsatt ikke fått helt på plass, og enkelte vedtak er ikke gjennomført i tråd med Stortingets klare intensjoner. Etter to måneder med bredt samarbeid om økonomiske krisepakker i Stortinget sa imidlertid regjeringen takk og farvel til den type samarbeid. Revidert nasjonalbudsjett og den tredje krisepakken førte motsetningene i norsk politikk tilbake. Høyre og støttepartiet Fremskrittspartiet var tilbake i partipolitikken og forhandlet fram et resultat seg imellom som mest bar preg av å være forberedelser til høyresidens valgkamp.

Senterpartiet mener at det vi i dag behandler, ikke er tilstrekkelig verken i omfang eller i innretning. Tiltakene vil ikke være treffsikre og rettferdige for folk i hele landet. Det vil ikke være treffsikkert og rettferdig for næringsvirksomhet av alle typer og for små og store bedrifter. Vi mener at regjeringen i for liten grad tar inn over seg hvordan koronakrisa slår ut i ulike deler av landet. Risikoen er stor for at flere av tiltakene kan forsterke sosiale og geografiske forskjeller.

Senterpartiet er av den oppfatning at det er i samarbeid mellom offentlig og privat initiativ at potensialet ligger for å styrke norsk næringsliv. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke vil bruke kommunene som en motor for å øke aktiviteten lokalt. Det kunne en ha gjort gjennom både kommunale investeringer og vedlikehold fordi det er gjennom den type investeringer og vedlikehold at en også vil treffe det lokale næringslivet, den lokale byggebransjen, de små entreprenørene og fagfolkene.

I stedet er vi i en situasjon der en rekke kommuner nå forbereder seg på nedskjæringer. Da vil det være slik at når de skal skjære ned på den virksomheten de bør drive til vanlig, vil de heller ikke kunne være en motor i å få i gang aktivitet lokalt. Vi ser i det økonomiske opplegget som nå ligger her, at det er de store og ikke de små som prioriteres. Den lille entreprenøren i hjembygda mi detter fortsatt igjennom, mellom alle stoler, når det gjelder kompensasjonsordningen. Han har ingen oppdrag og står på bar bakke. Samtidig må han se på at statens penger går til kompensasjon for dem som står bak taxfree-handelen på Gardermoen.

Nå ser vi også at det sies helt tydelig og klart fra høyresiden at offentlig sektor skal nedprioriteres. Det er det private som skal prioriteres. Men det kommer også til å ramme kommunene hardt og dermed de skolene, de barnehagene og den kommunale helsetjenesten som har stått stødig i stormen de siste månedene.

Senterpartiet foreslår et opplegg som alene utgjør 4,4 mrd. kr mer enn regjeringens til kommunesektoren, både som kompensasjon og for å få i gang aktivitet. I starten av juni var over 10 pst. av arbeidsstyrken i Norge helt eller delvis arbeidsledig. Tilsvarende tall før stengingen i mars var 3,2 pst. Det er mange her i dag som har understreket alvoret i det. Det påhviler oss alle et stort ansvar for de mange som har mistet jobben eller er permittert som følge av koronakrisa. Det å få folk tilbake i arbeid så raskt som mulig er vesentlig. Vi har som samfunn ikke råd til den type arbeidsledighet som er i nærheten av det vi nå ser.

Situasjonen framover er uviss. Vi må være forberedt på nye utbrudd av smitte. Samtidig må vi klare å håndtere situasjonen på en måte som blir forstått av dem det angår.

Når det gjelder den økonomiske situasjonen, er Senterpartiet bekymret. Vi er bekymret for hva som skjer ut over sommeren når permitteringsordningene nærmer seg slutten, og vi er bekymret for at en ikke tar raske nok grep i forbindelse med aktivitet knyttet til sektorer som kommunene, Forsvaret, verftene, vannkrafta, og når det gjelder grønne investeringer.

Audun Lysbakken (SV) [14:05:36]: Den første krisepakken Stortinget behandlet i vår, var en pakke som ikke i det hele tatt var tilpasset den situasjonen landet var havnet i, men Stortinget tok kontroll og sørget for at den ble mer kraftfull og sosial. Det har vært helt avgjørende for at vi har kommet oss gjennom de første månedene på en langt bedre måte enn det som ville vært tilfellet hvis pakken hadde blitt vedtatt sånn som den kom fra regjeringen.

Hvorfor har det vært så viktig? Jo, fordi økonomiske kriser som den vi står oppe i nå, ofte fører til en eksplosjon i sosial ulikhet etterpå. Dessverre er vi med behandlingen av budsjettet og den tredje krisepakken i dag tilbake til normalen. Det er høyresiden som finner sammen i dette stortinget, og resultatet er at fint lite er gjort med regjeringens forslag, som var tafatt, grått og usosialt – tafatt fordi det ikke er nok penger der det virkelig trengs en innsats for å få hjulene i gang og folk i arbeid, grått fordi den lenge varslede grønne krisepakken er puslete og utilstrekkelig, og usosialt fordi vi ser høyresidens sanne ansikt når de til og med i denne situasjonen velger å gi skattekutt til landets rikeste, som vi vet ikke virker, istedenfor å prioritere de arbeidsløse, og at de velger å fortsette med en modell for støtte til bedriftene uten sosiale krav, f.eks. det som burde vært det mest åpenbare, nemlig at tar du imot statlig støtte, skal du ikke si opp arbeidsfolk.

SVs alternativ er rettet inn mot å håndtere de ulike sidene ved den krisen vi står overfor nå. Vi foreslår 10 mrd. kr mer til kamp mot den økonomiske krisen for å få hjulene i gang gjennom en lang rekke motkonjunkturtiltak, 10 mrd. kr til å styrke velferden i kommunene og 10 mrd. kr til klima og grønn industri.

Krisen er ikke over, derfor er det avgjørende at det skapes trygghet for arbeidsfolk, og at vi ruster oss for det som kan bli runder med masseoppsigelser til høsten hvis ikke politikken legges om. Derfor burde permitteringsperioden nå utvides til 52 uker, derfor er det feil å foreslå kutt i dagpengesatsene til høsten, og derfor er det også nødvendig enda en gang å påpeke hvor ille det er at regjeringen ikke klarte å komme med en nødløsning i løpet av våren for de mange permitterte som ventet på pengene sine.

Vi har hatt en situasjon der arbeidsfolk i Norge i 2020 har manglet penger til mat på bordet. Vi foreslår en lang rekke tiltak for å få folk i arbeid: oppgradering av bygg, installasjon av solceller, satsing på jernbane, riksveier, fylkesveier, havner og gang- og sykkelveier, flomsikring og rassikring, bredbåndsutbygging, opprusting av vann og avløp og 3 mrd. kr til økt trygghet og inntektssikring for arbeidsfolk.

Så foreslår SV at vi går i gang med det som må være det store prosjektet for Norge i 2020-årene: en grønn ny deal. Vi må motvirke denne krisen ved å forberede oss på den neste, som er klimakrisen. Arbeid og klima går hånd i hånd. Derfor foreslår vi et stort grønt investeringsprogram som kan sørge for at vi utvikler løsninger som gjør at utslippene går ned, og teknologi verden trenger, og samtidig skaper muligheter for norsk industri: karbonfangst og -lagring, havvind, grønne prosjekter til verftsindustrien, hydrogen – listen er lang.

Og så til slutt: Vi står overfor en mulig krise i velferden. Det kan ikke bli sånn at de som er avhengige av barnehager, skoler og eldreomsorg, og de som jobber i kommunen, betaler prisen for krisen. Derfor må kommunene få et økonomisk løft nå og kompenseres for den svikten i inntekter de har.

Vi ser akkurat nå – selv om det går litt opp og ned fra dag til dag – at det går riktig godt i aksjemarkedene. Sentralbankene i flere land har gått kraftig inn i finansmarkedene. De rike reddes alltid i kriser. Spørsmålet er om politikken vil stille opp for alle andre, og det vi foreslår i dag, er en krisepolitikk som er for de mange, ikke for de få på toppen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:18:55]: Vi har i dag kommet til siste dag i en sesjon helt utenom det vanlige. Det som fram til mars tegnet til å bli et mer normalt halvår, ble plutselig snudd på hodet.

Viruspandemien har truffet mange hardt. Frykten for både egen helse og helsen til mennesker som står en nær, har vært tung å bære for mange. Usikkerheten knyttet til jobb og egen økonomi og ikke minst framtidsutsiktene har vært vanskelig. Vi skal heller ikke underslå at den sosiale distanseringen som har vært nødvendig av smittevernhensyn, har vært krevende for mange. Personer som i utgangspunktet sliter med psykiske plager, har vært spesielt hardt rammet i denne situasjonen. Dette må vi ta på største alvor i tiden framover.

Regjeringens svar på virusutbruddet har vært strenge smitteverntiltak for å beskytte syke og gamle, ved å sette inn store ressurser på å behandle alle som blir syke. Det er en sterk solidarisk holdning, i tråd med Kristelig Folkepartis menneskeverdstanke om at alle mennesker har lik og ukrenkelig verdi.

Smitteverntiltakene har likevel store kostnader, for både enkeltpersoner og bedrifter – det har vi også sett de siste månedene. Derfor ble det besluttet omfattende tiltak for å begrense skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser. Målet har vært å gi trygghet og støtte til dem som trenger det. Derfor har satsingen på sårbare barn på 400 mill. kr og prioriteringen av sykehus og eldre vært viktige satsinger. Vi skal aldri glemme at det er de svakeste som blir hardest rammet i en slik situasjon.

Krisen går nå over i en ny fase. Samfunnet åpnes gradvis opp, og vi skal få hjulene i gang igjen. Regjeringen har foreslått en rekke tiltak i RNB, og fase 3-proposisjonen blir viktig i denne fasen. Dette skal bidra til å få flere i jobb – alle som kan jobbe, bør jobbe. Da må vi hindre at folk faller ut av arbeidslivet, og sørge for å hjelpe flere inn i jobb. Én gruppe vi vet ofte faller utenfor arbeidsmarkedet, er innvandrere, og i krisetider blir situasjonen enda vanskeligere for dem som sliter i utgangspunktet. Derfor prioriterer vi 260 mill. kr til økt innsats i introduksjonsprogrammet, 171 mill. kr til norskopplæring for voksne innvandrere, 25 mill. kr til å øke antall deltakere i Jobbsjansen, som er et tiltak for å få flere hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn i jobb, og 10 mill. kr til frivillige organisasjoner som arbeider med informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i forbindelse med virusutbruddet.

Mange er nå arbeidsledige eller permittert på grunn av koronakrisen. Tidligere kriser har lært oss at vi må tilby utdanning og skole for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de som er ledige i dag, får den kompetansen som næringslivet etterspør i morgen. Kompetansehevende tiltak for arbeidstakere som trenger formell, oppdatert eller ny kompetanse er viktig for nettopp å motvirke utenforskap, inkludere flere og styrke omstillingsevnen i norsk økonomi. Kompetansekravene i arbeidslivet øker, og det vil være nyttig både for den enkelte og for samfunnet om personer som står uten jobb, kan bruke tiden til å skaffe seg økt kompetanse. Det er særlig viktig å heve kompetansen blant personer uten eller med lite formell utdanning. Med regjeringens forslag kan anslagsvis 2 500 personer i årets avgangskull få muligheten til å fullføre videregående opplæring høsten 2020. Anslagsvis 5 000 personer som nå er permittert, og ledige uten fullført videregående opplæring får mulighet til å fullføre høsten 2020. I tillegg øker vi bevilgningen til lærlingtilskuddet med 170 mill. kr, slik at flere bedrifter vil ta inn lærlinger. Tiltakene i denne pakken er på om lag 1 mrd. kr.

De økonomiske tiltakene i fase 1 og fase 2 har hatt som formål å holde bedrifter og arbeidsplasser flytende gjennom krisen. I fase 3 innfører vi tiltak som kan bidra til å få opp aktiviteten og få permitterte tilbake i jobb igjen. Til sammen foreslås det 6,4 mrd. kr til tiltak for å få i gang aktiviteten i byggebransjen, i kultur- og idrettsbransjen og i reiselivet. Dette er svært viktige tiltak å sette inn for å få arbeidsledige og permitterte tilbake i jobb.

Jeg er glad for at denne kraftfulle pakken vil få flertall i Stortinget i dag. Dette er viktige virkemidler for alle som er hardt rammet av pandemien på ulike måter.

Vi vil fortsatt måtte leve med konsekvensene, men det er viktig at vi nå begynner å få hjulene i gang igjen. Det tror vi de virkemidlene vi i dag skal vedta, vil bidra til.

Statsråd Iselin Nybø [14:32:00]: Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den kommer til å kreve mye av oss som samfunn. Usikkerheten som er der, vil være der så lenge det er en risiko for smitte. I tillegg til det rammes vi nå hardt av et kraftig internasjonalt tilbakeslag og et fall i olje- og gassprisene. Det betyr at det fortsatt er behov for målrettede tiltak for å støtte både norske bedrifter og norske arbeidstakere. Jeg er glad for at flertallet har kommet til enighet om en ytterligere styrking av regjeringens foreslåtte tiltak.

Nye tall fra juni viser at over 33 000 foretak hittil har benyttet seg av virkemiddelapparatet. Det er innvilget nesten 23 mrd. kr i lån og garantier og 7,4 mrd. kr i tilskudd. Tallene viser stor aktivitet i næringslivet med mange prosjekter som settes i gang, og at ordningene har vært relevante for veldig mange.

Vi har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken, vi har iverksatt viktige tiltak som omstilling til et grønnere samfunn. Innovasjon og effektiv bruk av ressursene er helt avgjørende for å kunne oppnå en større og samtidig grønn økonomisk vekst. Sammen med tiltakene regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett, utgjør den foreslåtte satsingen på grønn vekst og omstilling over 4,5 mrd. kr, og målet vårt er å skape nye og grønne arbeidsplasser og få ned klimagassutslippene.

Den grønne pakken er nesten utelukkende rettet mot privat næringsliv innenfor grønn skipsfart, havvind, hydrogen, batteriteknologi og sirkulærøkonomi. For mitt ansvarsområde vil jeg bl.a. trekke fram 1 mrd. kr over tre år som går til en ny ordning kalt «Grønn plattform». Det er en ordning som vil legge til rette for grønn vekst og et bærekraftig arbeidsliv. Satsingen på grønn skipsfart forsterkes gjennom en ny låneordning for flåtefornyelse og en kondemneringsordning for skip i nærskipsfarten. Flertallet er nå enige om å doble den foreslåtte lånerammen til 600 mill. kr. MAROFF-programmet i Forskningsrådet styrkes med 65 mill. kr, og kapitaltilskudd i Nysnø klimainvesteringer i 2020 økes til 1 mrd. kr. Regjeringen har også foreslått 2 mrd. kr ekstra til Enova for å forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien og grønn omstilling.

Flere har nevnt reiselivet i debatten her i dag, og reiselivsnæringen er fortsatt i en kritisk situasjon. Reiselivsbedriftene står foran en omstilling. Regjeringen foreslår flere tiltak som skal støtte reiselivet gjennom denne krisen, og tiltak som får folk tilbake i jobb, er nå viktig. Vi foreslår 250 mill. kr til en tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen. Sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker ivaretas i en ny, midlertidig ordning som bidrar med midler til å finansiere nødvendige lovpålagte vedlikeholdsutgifter. Der er det foreslått 250 mill. kr til.

Regjeringen foreslo å opprette en låneordning for pakkereiserarrangører, men flertallet har nå blitt enige om å omgjøre 500 mill. kr av den foreslåtte låneordningen på 2 mrd. kr til en ny kontantstøtte- eller tilskuddsordning. Der jobber vi i departementet nå raskt for å få den godkjent av ESA.

Eksportnæringene trenger kortsiktig finansiering. Regjeringen foreslår derfor å etablere en ny garantiordning for reforsikring av kredittforsikring. Ordningen skal bidra til risikoavlastning, og staten vil dekke risiko for tap på inntil 20 mrd. kr. Vi jobber også med en eksporthandlingsplan for å hjelpe næringslivet til å få opp igjen eksporten både gjennom og ut av krisen. Både velferden vår og arbeidsplassene våre er avhengig av handel med andre land og eksport.

Rigmor Aasrud (A) [14:48:25]: Mens vi behandler denne saken, er fortsatt 300 000 helt eller delvis arbeidsledige. Da er det avgjørende at vi setter som vårt fremste mål å få flere i arbeid og sikre inntekten deres fram til de er tilbake i jobb.

Da krisen rammet, var det bred enighet om de ekstraordinære tiltakene for arbeidsfolk. Det ble gitt økt kompensasjon til dem som mistet jobben. Kravene for å motta dagpenger ble senket, sånn at flere fikk dekket deler av inntekten de hadde mistet. Det ble fattet særskilte vedtak om tiltak for lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Nå er vi på vei ut av krisen, men vi er ikke ute av den. Arbeidsledigheten er fortsatt historisk høy, og den vil ikke være tilbake på et normalt nivå før dette året er omme. Det er grunnen til at Arbeiderpartiet er uenig med regjeringen når de allerede nå kutter de ekstraordinære tiltakene for kompensasjon til arbeidstakere – før året er ute. Jeg er nok ikke den eneste i denne salen som har mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra virksomheter og fagforeninger den siste tiden. Folk er redde for arbeidsplassene sine, for at de må legges ned, og at gode kompetansemiljøer splittes opp. Sånne miljøer kan raseres på kort tid, men det tar lang tid å bygge dem opp igjen. Det er ingen som ønsker at arbeidstakere skal gå permittert for lenge, men tilbakemeldingene fra industrien og fagforeningene er at for mange vil møte det alternativet at hvis vi ikke forlenger permitteringsperioden, vil oppsigelser være alternativet. Dersom det ikke kommer et klart signal om å forlenge permitteringsperioden nå, vil det bli mange arbeidsplasser landet over som blir møtt med oppsigelser til høsten.

Folk trenger forutsigbarhet om hva reglene kommer til å være utover høsten. Derfor bevilger vi penger i det reviderte budsjettet for 2020, sånn at permitteringsordningen kan forlenges ut året.

Folk venter fortsatt på dagpengene sine. Og før de har fått dem, vedtar Stortinget nå i dag å kutte de ekstraordinære satsene.

Jeg skulle ønske jeg hørte riktig da finansminister Sanner svarte representanten Kaski på at det bare var bedriftene det hadde vært kutt for. Men det er også kutt for dem som tjener 150 000 kr eller mindre. De mister dagpengene sine. De som har vært kort tid i arbeid, mister dagpengene sine fra 1. november. Det er også de med de aller laveste inntektene som kanskje bruker dagpengene sine for å få matbudsjettet til å gå opp eller for å kunne betale husleien, som rammes. Sammenlignet med kuttet i formuesskatten, der regjeringen bruker 1,3 mrd. kr, som Fremskrittspartiet støtter, er det lett å skjønne at partiene legger forskjellig betydning i frasen «for folk flest».

Mange flere enn dem som har dagpenger, rammes av koronasituasjonen i Nav. Folk som er sykmeldt og har fått utsatt behandlingen sin, kan miste retten til sykepenger fordi sykepengeperioden går ut før de får behandling. Derfor legger vi inn flere midler til sykehusene, sånn at de kan øke behandlingskapasiteten. De som går på arbeidsavklaringspenger, har fått forlenget perioden de kan motta arbeidsavklaringspenger, fram til utgangen av oktober. Det er viktig at de som venter på å bli avklart, blir det, og for dem som skal det, må det være et tilbud om tiltaksplass. Derfor legger vi inn midler til en betydelig opptrapping på tiltaksbudsjettet til Nav, med 4 000 nye plasser i høst. På den måten frigjøres midler, sånn at de som Nav ikke klarer å avklare, kan få forlenget sin utbetaling.

Til slutt vil jeg ta opp et forslag til behandling av representantforslaget som er fremmet av representanten Moxnes om forskudd til arbeidsledige som ikke har fått penger de har rett på. Vi har ikke kunnet støtte den konkrete utformingen av forslaget, men vi er enig i intensjonen om at det er viktig å sørge for at folk ikke må bli stående og vente på dagpenger eller lønnskompensasjon som de har krav på. Derfor fremmer vi et forslag om at hvis dette ikke er i orden 1. juli, må statsråden finne en ordning så folk slipper å vente på pengene sine. Det er ikke bra at folk blir gående i flere måneder uten noen form for inntektssikring. Der har vi en utfordring om det gjelder én eller fem tusen. Det må finnes en ordning for det.

Margunn Ebbesen (H) [14:53:42]: Jeg er veldig glad for at vi har kommet i havn med revidert nasjonalbudsjett og regjeringens tiltak for å ta Norge ut av koronakrisen. Målet med tiltakene som det nå er enighet om, er at det skal skapes mer, og at flere skal inkluderes.

Den situasjonen som Norge sto i før koronakrisen, med fallende oljeinntekter og færre i arbeidsfør alder, har ikke blitt mindre reell, men i tillegg må vi nå sørge for at de bedriftene som står hardt rammet tilbake etter nedstengingen, får nødvendig hjelp. At arbeidstakere sikres et nødvendig økonomisk sikkerhetsnett, er viktig. Videre skal vi gjennom en omstilling for en mer grønn utvikling, også i næringslivet. Så nå handler det om å få folk tilbake i arbeid igjen, sikre flere bein å stå på og sammen skape en grønn framtid.

Vi vet at verdien av arbeid langt overstiger verdien av oljeformuen. De fleste skjønner at det er inntektene fra private arbeidsplasser som i stor grad finansierer vårt velferdssamfunn. Derfor må vi bidra til at offentlig sektor ikke eser ut på bekostning av private arbeidsplasser. Da trenger vi en god samhandling mellom offentlig og privat sektor, og at disse utfordrer hverandre. Det er ofte slik at privat sektor har gått foran i innovasjonen. De har også gått foran i inkluderingsdugnaden. De som kan jobbe, må få en mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil bidra til at det nå skapes flere jobber i flere bransjer over hele landet.

Morgendagens jobber vet vi ikke i dag hvordan er. Derfor må det satses på forskning og teknologiutvikling samt at det gis et kompetanseløft for dem som allerede står i jobb, til å klare å møte morgendagens jobb. Det er ingen som skal gå ut på dato i arbeidslivet.

Uten private bedrifter som går med overskudd og betaler skatt, kunne ikke staten ha stilt opp på samme måte som den har gjort nå under koronakrisen. Vi skal legge til rette for at det lønner seg å satse, ansette og vokse, slik at de nye og grønne jobbene kommer i privat sektor.

Havbruksnæringen er viktig for Norge. Den bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting langs kysten og med viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Ikke minst bidrar næringen med store eksportinntekter. Dette er en av de næringene som har klart seg best under nedstengingen vi er gjennom. Det har lenge vært en diskusjon rundt ekstra skattlegging av næringen. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen la bort forslaget om grunnrenteskatt, samt at de kommunene som har lagt til rette for havbruk, skal få deler av inntektene – det har den ikke lagt bort, det har den videreført. For årene 2020 og 2021 vil kommunesektoren bli tilført 3,25 mrd. kr fra inntekter ved kapasitetsjusteringer. Fra 2022 vil kommunesektoren få ca. 500 mill. kr fra produksjonsavgiften samt 40 pst. av inntektene ved kapasitetsjusteringer. Det å få på plass en enighet rundt fordelingen av inntektene fra havbruk framover var viktig. Jeg er veldig glad for at man i forhandlingene nå på Stortinget har konkludert, og at fordelingen av inntektene mellom staten og de kommunene som har lagt til rette, er avklart. Næringen har ventet på denne avklaringen, for de sto klare med mange gryteklare prosjekter som krevde store investeringer, og da var forutsigbarheten rundt skattesystemet en viktig avklaring.

I går hørte jeg om Mowi på Herøy på Helgeland, som har utvidet med ny filetlinje midt under koronakrisen. Det betyr flere arbeidsplasser ute på øya og gode muligheter for fortsatt verdiskaping. I Bindal holder SinkabergHansen på å bygge et svært smoltanlegg. Slike gode historier fra havbruksnæringen er det flere av, og dem trenger vi også i mange andre næringer framover.

Det vi ikke trenger, er Arbeiderpartiets fortsatte uklarhet om hva de mener rundt havbruksskatten. Leser en pressemeldingen fra Arbeiderpartiet, er de ikke klare til å si noe om hvorvidt det er de kommunene som har lagt til rette for havbruk, som skal få inntektene. De sier imidlertid at de vil ha en gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og derigjennom vurdere hvordan inntektene fra havbrukssektoren kommer til uttrykk i det kommunale inntektssystemet. Det kan bety å smøre inntektene tynt utover i stedet for at dette går til de kommunene som har lagt til rette for havbruk.

Sivert Bjørnstad (FrP) [14:58:48]: La meg få begynne med å svare opp representanten Eigil Knutsens oppfordring fra tidligere i dag. For første gang på mine snart sju år i Stortinget kan jeg endelig bruke det forslitte parlamentariske uttrykket og faktisk mene det: Et godt budsjett har blitt bedre.

Regjeringens forslag var et godt utgangspunkt, med mange både gode og viktige saker når det gjelder både revidert budsjett og fase 3-pakken. Det aller viktigste nå er å trygge folks arbeidsplasser og få flere ut i aktivitet igjen. Det har vært ledestjernen for Fremskrittspartiet når vi har forhandlet med regjeringspartiene om disse sakene. Selv om samfunnet er på vei tilbake mer og mer mot en slags normal, vil det ta lang tid før næringslivet er tilbake til der vi var før virusutbruddet. I noen sektorer og bransjer har vi ennå ikke engang sett virkningene av det – men det vil komme.

Det har også vært viktig for oss å gi folk flest en håndsrekning i deres personlige økonomi i en ellers krevende tid. La meg ta to eksempler: avgifter og bompenger, som rammer usosialt og skjevt. Derfor kutter vi bl.a. avgifter på alkoholfrie drikkevarer med 365 mill. kr ut året og forventer at regjeringen følger opp dette i budsjettet for neste år. 365 mill. kr høres kanskje lite ut, men på en flaske med brus på 1,5 liter utgjør det et sted mellom 2,50 kr og 3 kr. Alt hjelper på, ikke minst er det et bidrag for å få ned grensehandelen. Man antar at brus alene står for omtrent 11 pst. av svenskehandelen. Det setter norske arbeidsplasser i fare både i dagligvarehandelen og hos produsentene. Dette er en særlig håndsrekning til alle dem som jobber i bedrifter som Oskar Sylte, Aass Bryggeri, Hansa Borg, Telemark Kildevann og flere.

Når det gjelder bompenger, nedbetaler vi en rekke prosjekter med en total ramme på nesten 750 mill. kr. Vi vet at det finnes familier som betaler titusenvis av kroner i året bare for å komme seg fram og tilbake til jobb. Legger man til annen transport, enten det er kjøring av barn hit og dit eller andre nødvendige ærend, blir regningen uforholdsmessig høy – som på Averøya, f.eks., som har en bommur mellom seg og Kristiansund.

Jeg og Fremskrittspartiet skulle ha ønsket at alle som bor i områder med høy bombelastning, hadde fått den samme beskjeden: Nå river vi stasjonen din. Men det er vi dessverre alene om å mene. Derfor kommer vi til å fortsette denne kampen i forhandlingene om budsjettet for neste år også. De fem strekningene vi nå fjerner, er en start, ikke en slutt.

Regjeringen fulgte i revidert budsjett opp Stortingets anmodningsvedtak om å komme tilbake med en sak om havbruksfondets innretning og skattlegging av havbruksnæringen. Det gode i den oppfølgingen var at ideen om en grunnrenteskatt i næringen ble lagt bort til fordel for en produksjonsavgift på hver produserte kilo. Etter hvert har vel alle i Stortinget blitt tilhengere av en slik produksjonsavgift – noen mer entusiastiske enn andre, riktignok. La meg særlig få takke Sjømat Norge og næringen for deres konstruktive inngang i dette spørsmålet, som har gjort at et stort flertall kan slutte seg til dette. Kystkommunene og LO fortjener selvsagt også en takk.

Det som ikke var bra i regjeringens forslag, og som nå er kraftig forbedret, var fordelingen mellom staten og kommunene som legger til rette for denne verdiskapingen. Med regjeringens forslag ville man fått en massiv forskyvning fra kystkommunene og til statskassen og Finansdepartementet. At Finansdepartementets embetsverk ønsker at alle verdens penger, iallfall Norges penger, helst bør innom departementet minst én gang, er godt kjent, men at partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker det samme, var nytt for meg. Med regjeringens forslag ville kommunene i år og neste år fått 2 mrd. kr av en auksjonsrunde som sannsynligvis vil gi inntekter på et sted mellom 5 og 6 mrd. kr. Kommunene skulle altså ha sittet igjen med et sted mellom 30 og 40 pst. av de inntektene. Nå blir det kraftig forbedret, opp fra 2 mrd. kr til 3,25 mrd. kr.

Regjeringen foreslo også at det i det nye systemet fra 2022 skulle bli slik at staten skulle ta 75 pst. av inntektene, mens kommunene skulle bli avspist med 25 pst. For Fremskrittspartiet er det et godt og viktig prinsipp at verdiene i størst mulig grad blir igjen der verdiene blir skapt, slik at de har kraftige insentiver til å tilrettelegge for videre vekst.

Jeg skulle også ha nevnt den maritime pakken, gjengkriminalitetsbekjempelse i Oslo, satsingen på eldre og mange andre saker, for de har også bidratt til at et godt budsjett har blitt enda bedre.

Tuva Moflag (A) [15:04:04]: For alle som jobber i helsetjenesten, har dette året vært helt utenom det vanlige. Det har det selvsagt vært for oss alle, men det har vært ekstra krevende for dem som har vært tettest på, som har stått i lange og tunge vakter i både sykehus, sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Mange har vært i nærkontakt med smitte og måttet håndtere lokale og pågående utbrudd samtidig som mange ansatte har vært i karantene. Det har gjort at det har vært tøft å stå i front.

Det er utrolig viktig at vi ikke driver rovdrift på folkene våre i tiden som kommer. Derfor er en av Arbeiderpartiets hovedsatsinger i årets reviderte nasjonalbudsjett en tilleggsbevilgning på 500 mill. kr til kommunene, som kan brukes på mer smittevernutstyr, personell til testing og ikke minst bemanning i eldreomsorgen. Vi setter også av 40 mill. kr til heltidssatsinger i kommunene. Det er viktigere enn noen gang før at vi satser på hele, faste stillinger.

Gjennom hele pandemien, og særlig i de første ukene, fikk vi mange rapporter om mangel på smittevernutstyr. Sykehusansatte oppfordret byggefirmaer til å donere masker og annet utstyr som kunne beskytte mot smitte. Da smitten var ute av kontroll, fikk man følelsen av at tilgangen på smittevernutstyr også var ute av kontroll. Som svar på spørsmål fra representanten Kjersti Toppe om lagerbeholdning av smittevernutstyr sa helseministeren at Norges beholdning av munnbind ville holde i kun fire uker. Her er det avslørt en sårbarhet som vi må rette opp i.

Det vil være både uklokt og usolidarisk om Norge skal basere seg på å få tak i smittevernutstyr først når krisen er et faktum. For det første kan dette føre til at Norge ikke får tak i det smittevernutstyret vi trenger. For det andre kan det bidra til å legge ytterligere press på prisene, slik at det blir enda vanskeligere å få tak i utstyr for de landene som har mindre kjøpekraft enn oss.

Norge har nå fått kontroll på koronasmitten. For øyeblikket er det lite smitte i samfunnet, og mye av dagliglivet er tilbake – kanskje litt for mye tilbake, kan man spørre seg når man observerer dagliglivet rundt oss. Vi må ikke glemme at det er mennesker som har hatt svært tøffe sykdomsforløp, og det er familier som har mistet sine nære og kjære – flere av dem har vært unge med forsørgeransvar.

For noen av dem som har overlevd behandling med respirator, venter uker med rehabilitering. Vi vet ennå ikke helt hvilke senskader de overlevende vil ha på kort og lang sikt. For flere vil rehabilitering være nødvendig, og Arbeiderpartiet setter av 30 mill. kr ekstra til rehabilitering av covid-19-pasienter.

Avslutningsvis vil jeg si noe om isolasjon og ensomhet. Mange har vært avskåret fra sine nærmeste over flere uker. Og de som har mistet sine nærmeste i denne tiden, har opplevd at de ikke fikk vært sammen så mye som de ønsket, den siste tiden. Begravelser har blitt gjennomført med bare et fåtall til stede.

Eldre er i en dobbel risiko under en pandemi. De har større risiko for alvorlig sykdomsforløp om de blir smittet, og de bor i større grad alene enn den generelle befolkningen. Vi vet at ensomhet og utenforskap også har omfattende helsekonsekvenser. Som mange andre representanter har vært inne på i dag, er helse mer enn korona. Vi har sett at kreftbehandling og annen behandling har blitt utsatt, og det er det viktig at vi husker på nå – at helse har et bredt perspektiv.

Pensjonistforbundet har sendt et viktig innspill om tiltak for å møte sårbare eldres behov. De fortalte oss om mange henvendelser de fikk fra pensjonister som sliter med ensomhet og tunge tanker omkring sykdom, helse og sin livssituasjon, som ble ringt inn til Pensjonistforbundets bekymringstelefon.

Mye av samværet de siste ukene og månedene vi har lagt bak oss, har blitt flyttet over på digitale plattformer. Det har gjort utenforskapet enda større for dem som ikke behersker digitale hjelpemidler. Arbeiderpartiet mener at det trengs både et digitaliseringsløft for å hindre ensomhet og et løft for psykisk helse. Vi setter derfor av ytterligere 190 mill. kr til disse to satsingene.

Helt til slutt vil jeg takke kolleger i Stortinget for samarbeidet i denne spesielle sesjonen og ønske alle sammen en riktig god sommer, med minst én meters avstand.

Kent Gudmundsen (H) [15:09:20]: Vi nærmer oss sommerferie for mange etter en spesiell og krevende tid. For oss som har fulgt utdanningsfeltet, med nedstenging og så gradvis gjenåpning av barnehager, skoler og universiteter, har det vært en spesiell opplevelse, og det har krevd mye av både den enkelte lærer, skoleleder og ikke minst også skoleeier. Men også fra Stortingets og regjeringens side har det vært krevende å følge opp med midler, forskrifter og tilpasninger som har vært helt nødvendige for å få hverdagen og undervisningen til å gå opp. Jeg vil derfor starte med å takke alle i utdanningssektoren for den jobben de har gjort for å gi ungene og ungdommene våre påfyll og oppfølging i en usikker tid, og for at man har kastet seg rundt for å gi flest mulig et best mulig tilbud.

Samtidig vet vi at det ikke har vært like enkelt, og vi må erkjenne at selv om det har vært bra mange steder, er det også mange som ikke har fått den oppfølgingen de burde ha fått. Jeg vil derfor understreke hvor viktig det er at vi nå, på vei inn i sommeren, ikke bare følger de skjerpede smittevernreglene, men at vi også er fremst i skoene for å gi alle i utdanningssektoren – fra barn til voksne – et godt og tilrettelagt opplegg som gjør at man kan ta igjen det tapte, og at man ikke blir hengende for langt etter. Det er viktig, særlig for de ungene som har de største behovene for tett oppfølging. Fra regjering og storting har vi gitt mer ressurser og bidratt med tilrettelegging for at vi skal lykkes best mulig med dette.

Til høsten starter fagfornyelsen, og vi fortsetter arbeidet med å sette i verk tiltak fra den store satsingen vår på tidlig innsats. Målet er klart: Flest mulig av våre barn og unge skal føle mestring og læringsglede, flere skal fullføre og bestå, og flere skal være godt forberedt til framtidens arbeidsmarked. Derfor er det vi nå styrker tiltak for nettopp sårbare barn med 400 mill. kr.

Når arbeidsledigheten er høy, må vi derfor i tiden framover gjøre mye for å sette vårt næringsliv i stand til å komme styrket ut av krisen. Deler av løsningen ligger i regjeringens utdanningsløft, som vil motvirke utenforskap og bidra til at flere kan få fylt på med viktig utdanning i denne tiden. Sammen med borgerlig side leverer Høyre 5 500 studieplasser innen høyere utdanning. Det er et solid løft og vil bety mye for mange. 4 000 går til universiteter og høyskoler, og 1 500 går til landets fagskoler. På toppen kommer det godt over 40 mill. kr som skal bidra til flere fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. Dette er særlig viktig for å gi hele landet og folk i alle livssituasjoner tilgang til utdanning og bidra til at flere kan delta i Utdanningsløftet.

Den store økningen innen studieplasser medfører at behovet for flere stipendiater også øker. For at studentveksten ikke skal gå ut over kvaliteten og den langsiktige forskningsaktiviteten, legger vi derfor også inn 250 nye rekrutteringsstillinger, som vil bidra til både å bygge fagmiljøer og styrke satsingen på forskningsbasert utdanning.

Koronakrisen har vist hvor nødvendig det er at elever, lærere og hele utdanningssektoren har god nok digital kompetanse. Overgangen til hjemmeundervisning har krevd en rask omstilling av skolene og undervisningsstedene. Mange har vært flinke, men det er stor forskjell på hvor godt man har vært rustet når det gjelder både infrastrukturen, utstyret og ikke minst kompetansen. Når det nå legges inn 8 mill. kr til å støtte bedre hjemmeundervisning og 60 mill. kr til innkjøp av digitale læremidler, er det nettopp for å bygge videre på de erfaringene vi nå har gjort oss, og ikke minst sørge for at skolene er bedre rustet, med den digitale kompetansen som kreves framover.

Det er svært gledelig å se at politikken de siste årene har virket på utdanningsfeltet. Elevene lærer stadig mer, flere fullfører, flere består, flere går ut i lære og får fagbrev, flere tar høyere utdanning, og flere forsker. Nylig fikk vi tall som viser at vi igjen setter rekord i forskningsmidler gjennom EU. Norske forskningsmiljø bygger internasjonale nettverk, styrker sin posisjon og bidrar til at Norge får flere ben å stå på, nemlig nye muligheter for næringsutvikling.

Nylig fikk vi også tall som viser at fraværsgrensen har fungert veldig godt, med 27 pst. nedgang i fraværet og flere elever som har fått et bedre faglig utgangspunkt for videre skolegang. Vi kan altså slå fast at vi er på rett vei, men det gjenstår en krevende periode. Da er det viktig at barnehager, skoler, ja, hele Utdannings-Norge, strekker seg langt, sånn at det ikke blir for mange av dem som trenger oppfølging og hjelp aller mest, som blir hengende etter. Høyre og regjeringens mål er at vi skal klare å komme styrket ut av krisen. Da er vår satsing på barn, ungdom og Utdanningsløftet et riktig skritt på veien.

Eirik Sivertsen (A) [15:14:32]: Det er Stortinget og regjeringen som legger rammene for utvikling av tjenestetilbudet til kommunene. Hvis vi ser kommuneøkonomien i fjor, i år og neste år i sammenheng, er stortingsflertallets bidrag til sterkere velferd i kommunene ganske dårlig. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren for inneværende år er det dårligste som har blitt presentert de siste 15 årene. Det varslede økonomiske opplegget for neste år i kommuneproposisjonen vil fortsette den samme kursen. Det gir ikke rom for utvikling og vekst i sektoren.

Det som er tilfellet, er at mange kommuner har gått med overskudd de siste årene, dermed er det heldigvis svært få kommuner i ROBEK. Det gleder vi oss over, alle sammen. Men det skyldes ikke regjeringens politikk, for regjeringen har ikke forutsett de merinntektene som kommunene har fått. Det er ekstraordinære engangsinntekter, merinntekter i skatt som følge av skattetilpasning, konsesjonsavgifter, lavere utgifter til demografi enn forutsatt og lavere pensjonsutgifter enn forutsatt som er grunnen – penger som regjeringen ikke har forutsatt at kommunene skulle få, og som de ikke har planlagt for.

Problemet for dem som sitter ute i kommunestyrene, og som skal ta vare på dette velferdstilbudet, er at de ikke kan planlegge drift av barnehager, rekruttere lærere eller iverksette aktivitetstiltak for ensomme eldre med penger de ikke vet de har. Ikke bare er det vanskelig å basere seg på det, det er faktisk direkte ulovlig, fordi kommuneloven krever balanse i budsjettet – en realistisk budsjettering.

I onsdagens debatt om kommuneproposisjonen hevdet statsråd Astrup at kommunene ved inngangen til året hadde et godt utgangspunkt og et fundament som gjør det lettere for dem å komme seg gjennom koronakrisen, nettopp på bakgrunn av den påstått gode økonomien. Det bildet framkom ikke da fasiten på kommuneøkonomien ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå på mandag. KOSTRA-tallene viser et samlet netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 1,9 i 2019. Det er en nedgang fra 2018, da andelen lå på 2,6 pst. Siden 2016 er overskuddet blitt mer enn halvert. Driftsresultatet i kommunesektoren er nå lavere enn hva det tekniske beregningsutvalget anbefaler.

Likevel fortsetter representanter for regjeringspartiene å hevde at kommuneøkonomien er bedre enn noen gang. Det er ikke riktig. Kommunal Rapport beskriver det godt:

«Tallenes tale er så klar den kan bli. Astrup bommer med sin virkelighetsbeskrivelse. Svært få kommuner kjenner seg igjen i den. Da blir den heller ikke troverdig.»

Siden mars har det hersket betydelig usikkerhet om hvordan kommunene skal bli kompensert for bortfall av inntekter og økte utgifter som følge av covid-19-utbruddet. Kommunesektoren har vært tydelig på at de må ha klare rammer for det arbeidet som nå pågår med revidering av kommunalbudsjettene. Dessverre har for mange opplevd at det ikke har kommet gode nok avklaringer. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å gi lokale folkevalgte den nødvendige tryggheten. Derfor foreslår vi også om lag 7 mrd. kr mer enn regjeringen til sektoren for å oppnå disse formålene i revidert nasjonalbudsjett, og vi er klare til å bevilge ytterligere midler hvis det er nødvendig, når vi har et sikrere tallgrunnlag.

Jeg vil også benytte anledningen til å nevne at vi i debatten på onsdag om kommuneproposisjonen for 2021 fikk en viktig avklaring fra statsråd Astrup. Et eventuelt bortfall av skatteinntekter for kommunesektoren vil bli kompensert ut fra anslaget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Det mener jeg gir kommunene trygghet for at det skatteanslaget som de har brukt til å planlegge dette året med, fortsatt gjelder. Det er bra, og det bidrar til å redusere den usikkerheten som har hersket i sektoren.

Regjeringen har også et ansvar for å finne ut av, med sektoren, hvilke merutgifter man skal dekke som følge av virusutbruddet. 358 kommuner og 11 fylker vil ha hver sin regning. Arbeiderpartiet forventer at regjeringen nå stiller opp for kommunene, som de har sagt, og dekker disse utgiftene. Så får regjeringen ta ansvaret for å finne en hensiktsmessig, rettferdig og effektiv måte å gjøre det på.

Det er de sterke fellesskapene omkring i små og store kommuner som er grunnlaget for velferden i Norge. Det å sikre likeverdige muligheter er en sentral oppgave for Stortinget og regjeringen. Det er barn som skal gå i skole og barnehage, det er eldre på sykehjem som trenger hjelp, slik at de kan få en verdig alderdom, det er nybakte foreldre på helsestasjonen, og det er næringsliv og innbyggere som vil utvikle lokalsamfunn.

I fjor var det kommune- og fylkestingsvalg. Tusenvis av nye og gamle folkevalgte gikk til oppgaven med store forventninger og ambisjoner. Dessverre opplevde altfor mange av dem å få for trange rammer, for smale rammer til å utvikle sterkere og bedre lokalsamfunn for sine innbyggere. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet er villig til å stille opp. Vi bevilger mer penger enn regjeringen til dette utviklingsarbeidet, fordi vi har større ambisjoner for fellesskapet.

Margret Hagerup (H) [15:19:45]: Vi står nå midt i det mest alvorlige sjokket norsk økonomi har opplevd i etterkrigstiden, og rekordmange står utenfor arbeidslivet. Å være uten arbeid skaper forskjeller. Langvarig utenforskap er ødeleggende, både for den enkelte og for samfunnet. Inkluderingsdugnaden er derfor et av våre viktigste prosjekt. Det handler om at hver og en av oss skal få muligheten til å være i et fellesskap, hvor man kan mestre og være i aktivitet. Det betyr noe for den som får delta. Det gir tilhørighet, og det gir mening i hverdagen. Noe av det verste som kan skje med et menneske, er at det havner i en sofa og blir værende der. Vi vil alle høre til et sted.

Men jeg er bekymret for dem som faller utenfor. Når jeg treffer ungdom og andre som har falt utenfor systemene, slår det meg at de føler seg så annerledes. Mange tror at personer som deg og meg går rundt uten bekymringer i livet. De tror at livet kommer ferdig pakket. Sannheten er at livet ikke er en skyfri himmel hvor solen alltid skinner. Livet må erfares. Det går opp og ned. Det viktigste er å holde seg i aktivitet. Det handler om en mulighet til å mestre livet.

For hvem har klart for seg hva de vil bli når de blir store? Jeg vet det fortsatt ikke.

Ungdom har gjennom generasjoner blitt tørre bak ørene ute på sjøen. Nå har Windjammer fått en renessanse, og skoleskipet «Christian Radich» er igjen ute på tokt. Ungdom som har falt ut av skolen, eller står i fare for å falle ut, får en ny sjanse. De møter kreftene på havet og lærer seg å mestre livet sammen med andre ungdommer og mannskapet på seilskuta. Gjennom flere uker får de prøve seg som kokker, maskinister og tømrere. «For første gang har jeg begynt å spise middag sammen med familien, det gjorde jeg ikke før», sier en av ungdommene i evalueringen av prosjektet. «Mestringsfølelse, vennskap, rutiner», sier en annen.

Det er de små tingene i livet, men allikevel så viktige.

Initiativtakerne bak prosjektet Windjammer sier det enkelt: Ikke sitt fast på land når det finnes et hav av muligheter. Inkluderingsdugnaden handler om muligheter. Det handler om dem som gir mulighetene, og dem som får dem. Det er historiefortellinger som ofte begynner med enkeltpersoner.

Renate Thunem er en av disse. Renate var uføretrygdet og sengeliggende da hun etablerte et malerfirma for ti år siden. Mange trenger å ha en jobb, men passer ikke inn i rammene og reglene alle steder. Renate gir dem en sjanse. Alle trenger å bli sett, sier hun.

Linda Øye har også skapt sin egen arbeidsplass. Linda var tvangsinnlagt i ni år, og bruker i dag egne erfaringer til å hjelpe ungdom som sliter. Hun snakker om å gå fra offerrollen til krigerrollen. Hun hjelper den enkelte med å komme fram og finne sine egne drømmer. Sakte, men sikkert skreller hun løken, lag for lag. Hun får fram nyansene. Linda kan se at en ungdom som er skolelei og har dårlig døgnrytme, kanskje bare mangler følelsen av helg. De som står utenfor arbeidslivet, har ikke helg. De mangler de rammene og referansene som jobben gir.

Umid Shamirzaev har skapt dette rammeverket som bakerisjef hos Brustadbakeren. Umid kom til Norge for ti år siden og opplevde å stå uten arbeid, uten å kunne språket og uten et nært nettverk. Jobben Umid fikk, endret livet hans. Nå ønsker han å gi andre den samme muligheten. Språk og nettverk er nøkkelen til suksess, sier han.

Renate, Linda og Umid er viktige brikker i inkluderingsdugnaden. De ser folk og gir dem en sjanse. Det er verdien av arbeid. For samfunnet er det god samfunnsøkonomi. For den enkelte er det snakk om livskvalitet. Derfor er det så viktig at inkluderingsdugnaden fortsetter med full kraft. Derfor er det så viktig at vi ikke gir opp folk, og at vi stiller krav til at de som kan jobbe, skal jobbe. Derfor er det så viktig at staten går foran og ansetter flere med hull i cv-en. Derfor er det så viktig at vi har opprettet flere plasser med varig tilrettelagt arbeid og satset på lønnstilskudd. Og derfor er det så viktig at vi får flere arbeidsgivere som går foran og skaper arbeidsplasser. Verdien av arbeid er velferd. Det er sånn vi skaper mer og inkluderer flere.

Ingrid Heggø (A) [15:24:32]: Vi må gjera alt vi kan for å forhindra at arbeidsløysa bit seg fast på eit høgt nivå. Då hjelper det faktisk ikkje med kutt i formuesskatten. Det skapar ikkje arbeidsplassar.

Det trengst kraftfulle tiltak for å hindra at permitteringar vert til oppseiingar og varig utanforskap. No føreslår vi i Arbeidarpartiet vidare ei redningspakke for arbeidsfolk på 3,7 mrd. kr. I denne pakka utvidar vi permitteringsperioden ut året for å sikra at permitteringar ikkje vert til oppseiingar. Vi har ei betydeleg satsing på kompetanse, og vi aukar også fagforeiningsfrådraget.

Arbeidarpartiet har òg gode og verknadsfulle tiltak for bedriftene våre og føreslår endringar i kompensasjonsordninga som gjer at reiselivet, sesongbedriftene og småbedriftene også får hjelp til å koma seg gjennom denne krisa.

Det er vanskeleg å forstå høgreregjeringa sin motvilje mot å sikra den kraftforedlande industrien i heile landet langsiktige, likeverdige konkurransevilkår med resten av Europa. Tyskland og Frankrike har framleis inntil 90 pst. reduksjon i nettprisen for denne industrien. I Noreg er dette no nede i 60 pst. Dette er svært konkurransevridande.

Investeringane kjem ikkje i Noreg. Andre bedrifter får kompensasjonsordningar. Samtidig vert den kraftforedlande industrien pålagd millionpåslag på straumrekninga si. Kvifor vil ikkje regjeringa og Framstegspartiet ha grøn norsk industri, bygd på norsk fornybar vasskraft? Og kvifor skjer det ikkje noko for å få fart på opprustinga av vasskraftverka våre? Meir fornybar energi frå allereie utbygd vasskraft er positivt både for klimaet og naturmiljøet og for sysselsetjing og verdiskaping i heile Noreg. Alle partia seier dei er for dette. Dei fleste har det til og med programfesta – då må dei òg stemma for eit slikt forslag. Forslaget vårt er veldig enkelt: å endra innretninga på grunnrenteskatten, setja nivået på risikopåslaget slik at normalavkastninga vert skjerma og superprofitten skattlagd.

Mange større bedrifter er i ein krevjande likviditetssituasjon etter korona. Større støttedel også for store bedrifter er nødvendig for å få til større strategiske satsingar, f.eks. i miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg. Og det må setjast i verk strakstiltak for å halda ved lag forskings- og innovasjonsaktiviteten i pågåande forskings- og innovasjonsprosjekt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:27:36]: Noe av det mest vellykkede vi gjorde etter finanskrisen i perioden 2005–2009, var å bruke kommunene aktivt i motkonjunkturpolitikk. Det var ubyråkratisk, det var enkelt, og man fikk store og små prosjekter rundt omkring i hele Norge som skapte aktivitet for anleggsbransje, snekkere og andre.

Stortinget vedtok tidligere i vår at vi skulle bruke minst 4 mrd. kr på det, men av en eller annen grunn ønsket ikke regjeringen å følge det opp, og det kom bare 2,5 mrd. kr til kommunene. Mange av kommunene har så stor usikkerhet rundt sin økonomi at i stedet for å satse, i stedet for å vedlikeholde, i stedet for å sette i gang veiprosjekter og andre små tiltak, bremses det. Det er sterkt i strid med det Stortinget egentlig ønsket, og jeg mener at der har regjeringen og Høyre gjort en grov feilvurdering, med hjelp av støttepartiet, Fremskrittspartiet.

Det er noe jeg har lyst til å si i denne debatten, for i debatten etter pakken for verftsindustrien – det var om olje- og gassindustrien – har det kommet en del innlegg. Det var snakk om at det er veldig økonomisk uansvarlig og uforståelig, det Stortinget gjør for olje- og gassindustrien, at det er en slags subsidiering av en næring. Vi må i hvert fall være ærlige om hva dette handler om, om hvor stor betydning norsk olje- og gassnæring faktisk har, og hvilke verdier den næringen gir til oss alle.

Jeg vil illustrere det, for det er ingen av partiene her i huset som har kritisert den pakken som har ønsket å bruke mindre oljepenger. Jeg vil bare illustrere på årets budsjett hvor mye oljepenger vi bruker: Hele Norges forsvar finansieres med oljepenger – 61 mrd. kr. Alle våre universiteter og høyskoler finansierer vi med oljepenger – 39,6 mrd. kr. Hele budsjettet til politi og påtalemyndighet finansieres slik – 22 mrd. kr. All utbygging og alt vedlikehold av vei og jernbane i Norge finansieres slik – 63,5 mrd. kr. Fortsatt har vi ikke nevnt alle oljepengene vi har brukt. Det finansierer barnetrygden – 16,5 mrd. kr. I tillegg finansierer oljepengene barnevern, jordbruk, redningstjeneste og domstoler med 34 mrd. kr og alle de tiltakspakkene vi har kommet med – 484 mrd. kr.

Diskusjonen om at det er en stor subsidiering av olje- og gassnæringen, er fullstendig feilslått. Det er takket være olje- og gassnæringen vi har mulighet til å sette inn disse tiltakene. Jeg ser også mange dilemmaer rundt det at hvis vi ikke klarer å omstille, klarer vi ikke å få ned norske klimagassutslipp. Men også der ligger noen av de store mulighetene nettopp i olje- og gassnæringen. De som er frimodige nok til å si at vi driver og gir en redningspakke til en ulønnsom næring, må lese budsjettallene, for det er ingen annen næring som er mer lønnsom for det norske samfunnet enn olje- og gassnæringen. Equinor alene har hatt større innbetalinger til fellesskapet enn all annen industri i Norge – det ene selskapet som har betalt inn mer i alle år enn all annen industri. Det kan man like eller mislike, men det er et faktum. Da må vi også være takknemlige for at vi har den næringen som finansierer de satsingene vi alle er så opptatt av.

Svein Roald Hansen (A) [15:30:47]: Vi er alle enige om at det viktigste nå er å få permitterte og ledige i jobb igjen. Det er viktig. Varer den skyhøye ledigheten lenge, blir det mye vanskeligere å slå den tilbake. Derfor er det så sentralt i Arbeiderpartiets forslag her i dag – trygghet for jobb og helse og å sikre små forskjeller mellom folk. Det siste har ingen av høyrepartienes hovedtalere nevnt overhodet i debatten i dag, og ikke har det vært et poeng i krisepakkene.

Svaret fra høyresiden er standardmessig at det viktigste for små forskjeller er å få folk i jobb. Ja, det er riktig – jobb er et viktig fundament. Men det er ikke nok for at forskjellene i samfunnet skal være små. Det handler også om skattepolitikk, avgiftspolitikk og inntektspolitikk. Det er her høyresiden lukker øynene, for skattepolitikken denne regjeringen har ført, har økt forskjellene, ikke redusert dem. Og jammen kom de med nye kutt i formuesskatten denne gangen også.

Trepartssamarbeidet er en annen viktig forutsetning. Det har vært uvurderlig ved tidligere økonomiske kriser. Det er noen av oss som husker hvordan solidaritetsalternativet fikk landet på rett kjøl igjen etter at Willoch-regjeringen kjørte økonomien i grøfta på 1980-tallet. En regjering har et særlig ansvar for å støtte opp under dette arbeidet, men denne regjeringen tok seg ikke engang bryet med å snakke med arbeidstakernes organisasjoner i forkant av den første krisepakken – bare arbeidsgiverne. Det er kanskje ikke så overraskende fra en regjering som i styringsgrunnlaget anerkjenner det uorganiserte arbeidsliv – ikke overraskende, men særdeles skadelig.

Noe av det viktigste den økonomiske politikken skal bidra til, er et samfunn hvor forskjellene mellom folk er små og folks muligheter er store. Det er særlig viktig i krisetider. Derfor har Arbeiderpartiet gjennom hele krisehåndteringen lagt vekt på at det ikke skal bli slik at kostnadene ved krisene skal alle ta, mens de økonomiske gevinstene kan gå til noen få. Derfor har vi ønsket å forhindre at støtten til bedriftene skulle sildre ut i større lederbonuser og utbytter mens de mottar støtte, men det ville høyresiden ikke være med på. Slik kunne vi møtt krisen med solidaritet, samtidig som vi stoppet fallet i økonomien og la grunnlaget for at vi raskt kunne hente oss tilbake.

Da samfunnet stengte ned, ble mer enn 300 000 permittert. Selv om en del nå heldigvis er tilbake i jobb, vil ledigheten være usedvanlig høy også neste år. Norges Bank anslår 3,8 pst. Dette er ikke over. Dette vil fortsatt ha store konsekvenser for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling.

Eigil Knutsen (A) [15:33:50]: Det reviderte budsjettet og forliket om krisepakken vi i dag behandler, er tydelige tegn på at blåfargen er tilbake i de fire høyrepartienes prioriteringer, for høyresiden, med Erna Solberg i spissen, deler ut skattekutt til landets rikeste, samtidig som helt vanlige folk venter på dagpenger og lønnskompensasjon. Den siste krisepakken som blir behandlet her i dag, har en prislapp på over 30 mrd. kr etter enigheten med Fremskrittspartiet. Selvfølgelig er det poster i en så stor sum som Arbeiderpartiet støtter. Likevel mener vi at krisepakken mangler det mest vesentlige, nemlig sosial rettferdighet.

Vi vet allerede at krisen vi står i, særlig rammer de unge og lavtlønte med kort utdanning. Da er det fortvilende at regjeringens krisetiltak øker byrden for dem med lite og letter den for dem med mye. Det mest urettferdige forslaget har mange vært inne på her, og det handler om formuesskatten som ble kuttet i revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet synes det er bra at folk med mye penger og formue bidrar over skatteseddelen. Høyre har aldri klart å vise hvordan kutt i denne skatten skaper arbeidsplasser, men fortsetter å kutte skatteregningen for landets rikeste i dette budsjettet. På samme tid har staten, altså oss alle i fellesskap, brukt enorme summer på krisestøtte til bedrifter. Fortsatt stilles det ingen krav til stopp i store utbytter, bonuser eller lederlønninger.

Etter forrige finanskrise så vi at useriøse aktører slo seg opp i arbeidslivet, og med så rause støtteordninger for næringslivet som vi nå har, burde det vært et sterkere vern mot misbruk, slik at de seriøse bedriftene kunne vinne fram. Likevel er det ingen styrking av kampen mot arbeidslivskriminalitet å spore i regjeringens krisepakke. I tillegg legges det opp til en enda skjevere byrdefordeling mellom bedrifter og ansatte. Arbeidstakere skal få færre dager med full lønn, mens bedriftene skal betale mindre.

Det er også utenfor min fatteevne at vi i en tid med den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig har en regjering som foreslår null nye plasser i arbeidsmarkedstiltak i sitt budsjettforslag. I sum tegner dette et bilde av en høyreregjering som er i ferd med å finne tilbake til blåfargen etter en litt sosialdemokratisk vår i Stortinget – om vi kan si det sånn – og som med politikken nå bidrar aktivt til å øke de økonomiske forskjellene mellom folk.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [15:36:47]: Det er regjeringens klare mål at etter pandemien skal vi ha en kultursektor som er minst like god som den vi hadde før koronatiden traff oss.

Kunst og kultur gir viktige bidrag til et levende demokrati der alle fritt kan ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Heldigvis har nå museer begynt å åpne igjen, og en del konserter og scenekunstforestillinger gjennomføres i mindre skala. Men mye er avlyst, og framtiden er høyst usikker.

Uten artister får vi ingen konsert, uten riggselskap får vi ikke scener, uten lyd- og lysselskap mister vi dem som skal sørge for at en konsert kan gjennomføres. Uten framføringslokaler er det ikke scener til å framføre kulturen på. Musikkbransjen er en kompleks og finmasket næringskjede som strekker seg fra artist til arrangør, booking og artist-management.

Vi har heldigvis fått på plass generelle ordninger som avhjelper situasjonen for både bedrifter, frilansere og selvstendig næringsdrivende, og regjeringen har fått på plass en god ordning for arrangører i kultursektoren, som kompenserer for bortfall av billettinntekter og merkostnader som følge av avlysning, utsettelse og stengning. Totalt kompenserer ordningene for rundt 1,2 mrd. kr fra 5. mars til 31. august.

Vedtaket vi gjør i dag, vil inkludere underleverandørene i musikkbransjen. Dette inkluderer leverandører av lyd, lys, rigg og lokaler. Men vi er ikke i mål. Vi fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil signalisere at vi jobber med å inkludere flere i næringskjeden og virksomheten rundt artistene, som f.eks. booking- og artist-management. Det er nødvendig for at denne bransjen skal komme på bena.

Regjeringen har også satt av 100 mill. kr til å sikre at musikere, forfattere, billedkunstnere, scenekunstnere og filmkunstnere kan fortsette sin kunstneriske virksomhet framover.

Frivilligheten er også en viktig del av kultur- og idrettssektoren, og regjeringen har derfor lagt fram en kompensasjonsordning for frivillighet og idrett på 1,8 mrd. kr. Det kommer godt med.

Regjeringen – og dette budsjettet og krisepakkene – legger nå til rette for å stimulere til aktivitet, og regjeringen har i proposisjonen varslet at de vil komme tilbake med en vurdering av behovet for å forlenge kompensasjonsordningene for kultursektoren i perioden etter 1. september. Vi vet lite om hva som kommer framover, men vi får håpe at smittetallene holder seg nede.

Kirsti Leirtrø (A) [15:39:56]: Arbeiderpartiet sørget for at de første krisepakkene fikk en tydeligere sosial profil. Det er helt klart at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. Det viktigste for oss var å ta vare på utsatte grupper. Det neste var å sikre transport for kritiske samfunnstjenester, men for Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én.

Når privat næringsliv rammes, må det offentlige bidra mer ved å holde et enda høyere aktivitetsnivå. Vi trenger å bygge veier, havner, jernbane, ras- og flomsikring – listen er uendelig over mangler som kan fikses, samtidig som permitterte kommer seg i jobb. Kommuner og fylker har gryteklare prosjekter som kan realiseres, men de trenger penger.

Anleggsbransjen ber ikke om mer penger, men om å få oppdrag. Vi fremmet nylig en rekke forslag for å gjøre norsk anleggsbransje mer konkurransedyktig når samferdselsprosjekt lyses ut. Dette er konkrete tiltak som anleggsbransjen i flere år har påpekt. Forslagene ble dessverre nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Når vi i tillegg kan lese i revidert nasjonalbudsjett at regjeringen hevder at aktørene i anleggsbransjen fremdeles venter full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene, lurer jeg virkelig på hvor regjeringen er.

Vi har de siste ukene hatt dialog med Maskinentreprenørenes Forbund, Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg og fagforeningene. Samtlige av dem sier noe helt annet til oss, og det har vært flere artikler i mediene om det samme. Våre små og mellomstore bedrifter i hele landet sliter, og i enkelte regioner varsler de krise, spesielt peker de på Nord-Norge og Rogaland.

Det er i krisetider nødvendig med strakstiltak for å bistå dem som står helt eller delvis uten inntekt, men de samfunnsøkonomiske konsekvensene kan bli katastrofale dersom det i krisetider ikke også stimuleres til økt verdiskaping og flere jobber. Da bør en kunne forvente at regjeringen hører på hele anleggsbransjen og ikke bare på noen få store.

Cecilie Myrseth (A) [15:42:45]: Først vil jeg si at jeg er glad for at vi nå får på plass en form for forutsigbarhet for havbrukskommunene. Det har vært Arbeiderpartiets mål hele tiden – å få på plass en ordning som gir forutsigbare, stabile inntekter til kommunene, uavhengig av når det er vekst.

Så registrerer jeg at representanten Margunn Ebbesen fra Høyre prøver å skape tvil om hva Arbeiderpartiet mener i saken. Det er det ingen grunn til – Arbeiderpartiet er tydelig på hva som er viktigst for oss der.

Det som har vært et viktig tema her i dag, og som jo ikke har så forutsigbare og stabile betingelser, er reiselivet. Dette er en næring som er fantastisk. Den gir store muligheter for både by og land, og den skaper viktige arbeidsplasser over hele landet. Det er en næring som i stor grad er bygd opp av lokale og regionale initiativ og av regionale og lokale midler. Det er en av grunnene til suksessen med nordlysturismen – at man har jobbet lokalt og regionalt.

Problemet er at før krisen kom, hadde ikke reiselivet de rammevilkårene og det fokuset som næringen fortjener. Så kom krisen, og den slo hardt ut. Jeg er bekymret for at næringen heller ikke nå får den oppmerksomheten og de virkemidlene som den trenger for å komme seg over denne krisen, sånn at den igjen kan fortsette det fantastiske arbeidet hvor Norge har de beste mulighetene til å lykkes også framover.

Jeg håper at man f.eks. vurderer veldig sterkt, dersom det smittevernfaglig er mulig, å åpne opp for land som Tyskland. Det vil være med på å bidra til at deler av sommersesongen kan reddes. Det er utrolig viktig.

Jeg håper man tenker seg nøye om på nytt også når det gjelder permitteringsordningen. Det nytter ikke å være passiv i denne sal og si at man skal se på virkemidler framover. Vi vet at denne næringen i stor grad nå står overfor store utfordringer, og det handler mye om mange permitterte mennesker som fort kan miste jobben i løpet av sommeren dersom man ikke tar grep nå.

Før vi stengte ned Norge, var Tromsø, hvor jeg bor, full av turister. Det myldret overalt. Hotellene var stappfulle. Det samme var restaurantene og gatene. Jeg håper Stortinget sammen kan være med på å bidra til at når man kommer seg forbi denne krisen, skal det igjen myldre av turister i Tromsø, i Bergen, i Stavanger og ikke minst i distriktene.

Steinar Reiten (KrF) [15:46:04]: Det har vært Fremskrittspartiets privilegium som opposisjonsparti, slik det også var for Kristelig Folkeparti i seks år, å sette sitt avtrykk på det framforhandlede forliket om RNB. Jeg er likevel glad for at enigheten som er landet om viktige næringspolitiske spørsmål, er gode og riktige prioriteringer, også sett fra Kristelig Folkepartis ståsted. Når det gjelder det Stortinget skal vedta i dag, vil jeg derfor spesielt nevne noen punkt som også er viktige for oss i Kristelig Folkeparti som en del av den framforhandlede avtalen.

Det er nå temmelig nøyaktig to år siden Kristelig Folkeparti fremmet forslag om at regjeringen skulle utrede en toppfinansieringsordning for nærskipsfarten for å utløse bygging av nye og mer miljøvennlige skip og komme tilbake til Stortinget med en sak om det. Forslaget vårt ble enstemmig vedtatt, men det har tatt tid for regjeringen å kvittere ut dette. Derfor er vi i Kristelig Folkeparti svært glade for å se at det nå ikke bare blir utredet, men iverksatt som en del av tiltakene for å hjelpe en hardt presset rederinæring og en verftsindustri som opplever ordretørke som følge av koronapandemien.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett ble det fremmet forslag om å opprette en ny låneordning for grønn flåtefornyelse for nærskipsfarten og fiskefartøy. Forslaget fra regjeringen var en låneramme på 300 mill. kr. I avtalen som nå er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, blir rammen for denne toppfinansieringsordningen for nye miljøvennlige skip i nærskipsfarten og fiskefartøy doblet, til 600 mill. kr. Det er vi i Kristelig Folkeparti svært godt fornøyd med, selv om vi gjerne hadde sett at Fremskrittspartiet ga oss drahjelp med denne saken på et tidligere tidspunkt, da de satt i regjering og hadde Finansdepartementet som sitt domene.

Videre er vi tilfreds med at takene i nettolønnsordningen for NOR-skip i petroleumsvirksomhet, NIS-konstruksjonsskip og skip i NIS blir fjernet i 4. termin 2020.

Det er også viktig at den inngåtte avtalen om RNB 2020 rydder all tvil av veien når det gjelder momskompensasjon til kommuner ved forskuttering av fiskerihavnprosjekt og farledstiltak. Det vil bli ivaretatt ved at Kystverket står for framtidige utbetalinger innenfor rammen av nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten. For de prosjektene der dette har vært uavklart, har kommunene vært avventende til å iverksette arbeidet. Nå er det altså bare å sette i gang, og det er virkelig en gladnyhet både for kommunene og for fiskerinæringen.

Til slutt: Jeg er på vegne av 5 800 innbyggere i hjemkommunen min, Averøy, og 24 200 innbyggere i Kristiansund svært glad for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har lagt inn midler i revidert nasjonalbudsjett som gjør det mulig å avvikle innkreving av bompenger for passering av Atlanterhavstunnelen. Dette er veiforbindelsen mellom Averøya og nordmørsbyen Kristiansund, og det er et typisk pendlersamband, med relativt lite fjerntrafikk, mellom to nabokommuner. Når bomstasjonen nå blir fjernet, er det viktig av to grunner. Det vil i vesentlig grad styrke bolysten i de to kommunene og binde dem tettere sammen som en felles bo- og arbeidsregion. I tillegg vil det være en kjærkommen lettelse i familieøkonomien for mange som nå opplever stor usikkerhet om muligheten for å beholde jobben eller komme over i fast arbeid igjen etter langvarig permittering som følge av koronapandemien. Så takk – og velkommen på norgesferie til vakre Averøy, der det nå er gratis å kjøre både Atlanterhavsveien og Atlanterhavstunnelen.

Jorodd Asphjell (A) [15:49:24]: «Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi.» Slik skrev Halldis Moren Vesaas i diktet «Tung tids tale», som ble utgitt i 1945. Det var en tid for vi-følelse, det var grunnlaget for gjenoppbyggingen av landet, og diktet er nå mer relevant enn på lenge.

Da må vi vise handlekraft og solidaritet med alle dem som nå er hardest rammet, og det er de som står uten inntekt og arbeid. Ungdom, lærlinger og ufaglærte er de som står svakest og bakerst i arbeidsledighetskøen, og som ikke har den kompetansen som nå etterspørres fra næringslivet.

Når vi i dag behandler RNB, foreslår Arbeiderpartiet en ekstra milliard til kommunene for å dekke ekstraordinære kostnader som skolene har hatt i forbindelse med koronakrisen. Skolen skal være et godt sted å være og et godt sted å lære. Da må vi sørge for at kommunene, skolene og lærerne får tilstrekkelig med midler for å løse sine oppgaver, og at en kan begynne skoleåret med trygghet for at en har tilstrekkelig med ressurser til å gi ungene en god undervisning og god oppfølging.

Arbeiderpartiet er bekymret for den situasjonen mange avgangselever i videregående skole står midt oppi, og vi foreslår derfor 170 mill. kr til 1 000 nye læreplasser i kommunene. Arbeiderpartiet mener at vi som samfunn må ta et større ansvar for at flest mulig får fullført utdanningen sin. Det er viktig at det er fag innenfor helse, omsorg og oppvekst som prioriteres, for her er behovet for fagpersonell stort, og det er viktig at rekrutteringen ikke stopper opp.

Høyere yrkesfaglig utdanning er arbeidslivets yrkesfaglige utdanning. Fagskolene videreutdanner dyktige fagarbeidere med god kvalitet og gir dem den kompetansen som næringslivet nå etterspør. Arbeiderpartiet foreslo 1 000 nye plasser i budsjettet for 2020, men fikk ikke støtte fra Høyre og regjeringen. Da kompetansemeldingen «Lære hele livet» ble behandlet tidligere i år, fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet flertall for å øke antall studieplasser i fagskolene med 2 000 fra høsten. Arbeiderpartiet er derfor svært forundret og skuffet over at regjeringen nå i RNB ikke følger opp Stortingets bestilling og arbeidslivets behov.

I fjor var det rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning. Mange sto uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid. Dette har blitt ytterligere forsterket som følge av koronakrisen, og i år har over 150 000 personer søkt studieplass via Samordna opptak, noe som er 12 000 flere enn i fjor, og en økning på hele 8,7 pst.

Utdanningsbehovet er stort, og Norge trenger flere fagfolk og mer kompetanse for å gjenreise samfunnet etter koronakrisen. Flere studieplasser er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Dette løftet vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, lettere kan sikre seg den kompetansen som næringslivet trenger.

Torill Eidsheim (H) [15:52:47]: Petroleumsverksemda er Noregs desidert største og viktigaste næring og bidreg med store inntekter til velferdsstaten og til sysselsetjing i heile landet. På grunn av covid-19 og oljeprisen er situasjonen for norsk petroleumsverksemd no utfordrande.

Eg ønskjer å trekkje fram to tilleggsløyvingar i RNB. Den eine gjeld testsenteret på Mongstad, med 50 mill. kr, og at Gassnova inngår avtale om vidare drift. I tillegg blir det føreslått ei tilleggsløyving på 70 mill. kr til kartlegging av havbotnmineral og auka kunnskap om leite- og utvinningsteknologi. Kvifor trekkjer eg fram akkurat desse to? Jo, fordi dei er viktige – ikkje fordi dei er så store i sum, men fordi det gjev viktige signal.

I regionen min, Nordhordland, var det før korona og nedgang i oljeprisen eit stort behov for arbeidskraft. Om ein stor del av utviklingsplanane som næringslivet vårt hadde den gongen, i mars, held fram, får vi faktisk frigjort arbeidskraft på grunn av arbeidsløysa no. Den store utfordringa er om folk har den riktige eller nødvendige kompetansen.

Alle dei 225 000 kvinnene og mennene som jobbar i olje- og gassnæringa, inkludert dei 90 000 som jobbar i maritim næring, er sentrale når vi skal flytte kunnskap og erfaring frå det fossile til det berekraftige. Støtta til kompetanseheving og rådgjeving kjem til å bli viktig for å understøtte innovasjonssatsinga vår.

Regjeringa si oljepakke er ei investering i bedrifter som skal sikre framtidige arbeidsplassar langs heile kysten vår. Det er eit viktig bidrag til dei bedriftene som utviklar banebrytande, miljøvenleg teknologi. Det bidreg til at vi både kan utvikle og behalde høgteknologiske kompetansemiljø som er spesielt viktige i den grøne omstillinga.

Utfordringane vi hadde før koronakrisa, har ikkje forsvunne, men det har heller ikkje moglegheitene. På vegen ut av krisa skal vi ha framtidstru, vi skal løyse klimautfordringane, vi skal få fleire i jobb, og vi skal sikre at neste generasjon får eit endå betre utgangspunkt enn det vi har fått.

Espen Barth Eide (A) [15:55:50]: Vannkraftutbyggingen la grunnlaget for det Norge vi kjenner i dag. Ved å temme fossen og elva ble vi en ledende energinasjon.

For over 100 år siden vedtok kloke forgjengere i denne sal en lovgivning som står seg godt den dag i dag. Vannkraften la grunnlaget for industrireisingen. Ren, fornybar og rimelig kraft har vært den fremste konkurransefordelen for vår kraftforedlende industri. For Arbeiderpartiet er det avgjørende at dette forblir en overordnet målsetting for vår energipolitikk. Vi ser derfor med stor uro på gårsdagens vedtak i Statnett om endret nettariff. Riktignok settes nettleien generelt noe ned, men samtidig reduseres den rabatten som kraftforedlende industri har nytt godt av i mange år. Hydro alene opplyser at dette vil gi ekstrakostnader på 250 mill. kr. Tilsvarende hører vi fra prosessindustri hele landet rundt. Arbeiderpartiet har derfor lagt fram forslag om å utrede lov- og forskriftsendringer som sikrer industrien et tariffnivå som viderefører den konkurransefordelen de har nytt godt av så langt. Dette er faktisk et avgjørende vilkår for at norsk industri skal ha gode og stabile rammevilkår, og for at en skal kunne gå foran i det grønne skiftet.

Vi kan fortsatt få mer ut av våre eksisterende vannkraftanlegg. Mange av vannkraftverkene våre er gamle. De er godt vedlikeholdt, men flere nærmer seg nå teknisk levealder. Å oppgradere en rekke av disse vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det ville dertil være svært klokt i en tid da vi har store og krevende debatter om andre kraftkilder, herunder vindkraft på land, et tema vi kommer tilbake til senere i dag. Potensialet for økt produksjon gjennom oppgradering og utvidelse av eksisterende anlegg vil være omkring 5–6 TWh. Det er kanskje ikke enormt mye i et land som bruker nesten 150 TWh i året, men det er til gjengjeld en lavthengende frukt. Det som har hindret kraftverkeierne i å ta ut dette potensialet, er ifølge nesten samtlige aktører i bransjen nivået på friinntekten i grunnrentebeskatningen. Vi ønsker at en større del skjermes før det kommer til beskatning. Dette vil gi det økonomiske handlingsrommet som gjør det lønnsomt for kraftselskapene å oppgradere og fornye eksisterende vannkraftanlegg. Helt konkret har vi derfor fremmet forslag om å fastsette friinntekten i grunnrentebeskatningen som summen av en risikofri rente lik statsobligasjonsrente med ti års løpetid. I tillegg kommer et risikopåslag. På den måten vil normalavkastningen skjermes og den ekstraordinære inntjeningen beskattes.

I et energisystem som har stadig større innslag av uregulert kraftproduksjon, framstår vannkraften som den mest fleksible fornybarkilden. Det å hente mer effekt ut av vannkraften vil også muliggjøre ytterligere bruk av andre fornybare kilder, noe som vil være positivt for både klimaet og miljøet.

Freddy André Øvstegård (SV) [15:59:01]: Under denne krisen har vi sett noe av det aller beste med landet vårt: evnen til å komme sammen og løfte i fellesskap. Men vi har dessverre også sett at noen har blitt særlig rammet, uten at regjeringen har evnet å fange dem opp. Dugnaden har ikke vært for alle. Dette gjelder mange av de feltene jeg jobber med, bedrifter og arbeidere i kulturlivet, ikke minst utsatte barn og familier, barn og kvinner som har måttet tilbringe mer tid i hjemmet med en voldsutøver, uten at regjeringen har rustet opp verken barnevernet, politiets arbeid mot vold i nære relasjoner eller krisesentrene, eller barn med store omsorgsbehov som har mistet sine tilbud uten at regjeringen har gitt kommunene de ressursene de trenger til å følge opp. Det foreslår SV å gjøre noe med i dag. Vi vil at krisesentrene skal defineres som en samfunnskritisk funksjon, og vil gi ekstra midler.

Det gjør inntrykk å snakke med folk i kulturlivet som fortsatt står på bar bakke. Jeg var på min første konsert etter at koronaen kom, i går. Det var veldig godt, men med et publikum på maks 200 stykker og en meters avstand må ingen tro at krisen i kulturlivet er over. Tapene fra den siste perioden er store, og det er sannsynlig at smitteverntiltakene vil fortsette å gjøre det umulig for kulturlivet å drive som normalt i lang tid framover.

Derfor er det alvorlig at regjeringen og kulturministeren systematisk har levert for lite og for sent, til og med i dag. Selv om folk i kulturlivet har ropt i månedsvis på nødvendige endringer, justeringer og styrkinger av kompensasjonsordningen for kultur, selv om SV har foreslått endringene gjentatte ganger, fortsetter regjeringen å bomme på mål. I dag utvides kompensasjonsordningen for kultur til også å gjelde sceneteknikerne. Det er bra, det skulle bare mangle. Men likevel, siden forslaget og regjeringen kun nevner denne gruppa, står fortsatt alle de andre uten kompensasjon for det tapte, som artistene, bare for å nevne en gruppe som ikke får kompensasjon. Man trenger jo musikk for å ha en konsert.

SV foreslår derfor å øke ordningene til kulturlivet med en halv milliard og slår fast at kompensasjonen skal gjelde hele verdikjeden, også musikerne. Men vi må tenke framover. Krisen vil forbli i et delvis lukket kulturliv i lang tid. Nye smittebølger kan komme. Derfor trenger vi en kulturberedskapsplan framover, en verktøykasse med virkemidler som vi kan sette inn hvis det kreves, og som vil gi forutsigbarhet for små og store aktører i kulturlivet. Det er det lederskapet kulturlivet trenger nå, og som så sårt har manglet fra denne regjeringen.

Elin Rodum Agdestein (H) [16:02:17]: I møte med den verste krisen i Norge siden mellomkrigsårene har Stortinget svart opp gjennom til nå å vedta fire store krisepakker for å hjelpe enkeltmennesker og bedrifter gjennom den akutte fasen, sikre inntekt, hindre konkursras og bidra til at folk har en jobb å komme tilbake til. Nå skal vi ta neste skritt og vise veien videre ut av krisen gjennom flere nye tiltak i revidert nasjonalbudsjett og fase 3-proposisjonen. Heldigvis er det en positiv utvikling i pandemien. Vi har rimelig bra kontroll over smitten, men etter hvert som vi nå åpner opp, er det også en risiko for oppblomstring, for viruset er der fortsatt. Derfor må vi fortsatt ha nødvendige forholdsregler for å unngå nye tilbakeslag.

Hvor dyp denne nedgangen vil bli, vet vi ikke ennå. Vi vet heller ikke hvor langvarig nedturen vil bli, heller ikke om og hvor raskt verdensøkonomien vil ta seg opp. Hvor mange bedrifter vil klare seg? Hvor mange av de flere hundre tusen som er rammet av ledighet nå, vil kunne komme tilbake i jobb? Det eneste vi vet, er at det meste er usikkert. Det betyr at de tyngste utfordringene kan ligge foran oss. Vi kan komme til å gå fra koronakrise til jobbkrise, for det er ikke bare koronakrisen alene som gjør situasjonen dramatisk for Norge. Det er kombinasjonen med det store oljeprisfallet og den internasjonale lavkonjunkturen.

Før koronautbruddet rammet oss, var handlingsrommet i norsk økonomi på om lag 3,4 mrd. kr. Bare tiltakspakken for grønne investeringer er av et større økonomisk omfang enn hele det handlingsrommet. Samtidig er de grunnleggende utfordringene i norsk økonomi fortsatt der og må løses. Det betyr store omstillingsutfordringer framover. Heldigvis sørget regjeringen for en ansvarlig pengebruk da det var gode tider. Det har gjort at vi har hatt ressurser å sette inn da viruset slo til, og til videre tiltak.

Den største utfordringen blir altså å lykkes i å skape flere jobber i privat sektor som skal finansiere velferden framover. Vi må skape mer og inkludere flere. Veien ut av krisen handler om å få folk tilbake i jobb, sikre flere ben å stå på, skape en grønn framtid, fortsette satsingen på kunnskap og kompetanse og inkludere flere. Det krisen har vist oss, er hvor viktig privat sektor er. En måned med stengte bedrifter har kostet oss flere hundre milliarder kroner. Ni av ti permitterte er i privat sektor. Jobbene vi mister i private bedrifter, må erstattes av nye private jobber. Derfor vet vi at det er viktigere enn noen gang med en politikk som legger til rette for vekst og aktivitet – ikke mer skatt og økte byrder og en offentlig sektor som eser ut.

Men vi skal klare dette. Sammen skal vi fortsette dugnaden, og sammen skal vi få fart på Norge igjen.

Solfrid Lerbrekk (SV) [16:05:26]: Oljeindustrien får meir enn det dei sjølve ber om i krisepakka, og dette er dyrt. Grunngjevinga er at me må ta vare på desse arbeidsplassane, og eg skal ikkje vera den som står her og seier at dette er feil. Men når nær sagt alle konferansehotella har gått saman om eit brev til storting og regjering, er det umogleg ikkje å sjå av det brevet at det næringslivet no treng, er lovnad om ein lengre permitteringsperiode før sommaren.

Hovudtillitsvalde på REC Solar i Kristiansand tok kontakt med meg for nokre dagar sidan. Denne fabrikken er i aller høgste grad levedyktig for framtida. Eigarane har gjort investeringar i fabrikken for 280 mill. kr norske kroner, med støtte frå Enova. Den ombygginga som dei investerte i, vert noko utsett på grunn av covid-19-pandemien, men skal stå klar i november i år. Dersom det ikkje vert vedteke ein lengre permitteringsperiode før sommaren, må denne fabrikken nedbemanna den kompetente arbeidskrafta si.

Dette er ikkje mykje å be om. I tidlegare krisetider har permitteringsregelverket vorte utvida. Det er uforståeleg for meg at ikkje regjeringa kan lova dette før sommaren.

Den krisepolitikken som vert ført no, er direkte usosial. Regjeringa vil ikkje få med seg særleg mange arbeidsfolk med denne usosiale politikken. Det er god grunn til å frykta langvarig arbeidsløyse blant dei som får kutt i dagpengesatsar, og spesielt for lærlingar – eller rettare sagt: dei som skulle hatt læreplass no til hausten. Berre i elektrofag seier ein tredjedel av lærebedriftene at dei kuttar i lærlinginntaket. Dette burde regjeringa sørgja for å ta grep mot. Konsekvensane av eit dramatisk lågare lærlinginntak no i haust er alvorlege. Eg trur det er meir alvorleg enn det mange her i salen ser.

I tillegg til dette meiner SV at aleineforeldre på overgangsstønad må få den same utvidinga som folk på arbeidsavklaringspengar fekk. Dei må få ei reell moglegheit til inntektssikring for seg og familien. Denne moglegheita har ikkje vore noko å skryta av for desse, då barnehagane har vore stengde midt i ein eksamensperiode. Det burde ein ha teke høgd for, og difor har me i SV fremja forslag om dette.

Bengt Fasteraune (Sp) [16:08:40]: De siste månedene har vi sett en stor endring i folks reisemønster. Det har dukket opp nye løsninger som sannsynligvis vil stå seg også etter at koronasituasjonen er over. Senterpartiet er en forkjemper for desentralisering av arbeidsplasser, og vi vil gi folk muligheten til å bo i hele landet. Når vi nå ser at selskaper som Telenor varsler at de ansatte selv skal kunne velge om de vil ha hjemmekontor, betyr det i realiteten at arbeidsplasser kan desentraliseres helt hjem til der folk vil bo.

De mange milliardene som hvert år brukes på samferdsel, er svært langsiktige investeringer. Når vi vedtar store investeringsprosjekter, må vi spørre oss om det behovet vi ser i dag, også vil være behovet om 10, 15 eller 20 år. Hvis en stor andel av arbeidstakerne kan velge en mer fleksibel arbeidstid, mer bruk av hjemmekontor og bruk av gode kollektivløsninger, vil det bli mindre behov for økt kapasitet på kollektivtrafikken og veiene – kanskje spesielt i og rundt de store byene, der utfordringene er størst.

Det er store kostnader knyttet til å bygge ut infrastruktur som er dimensjonert for toppene – de få timene i løpet av dagen da svært mange tar buss og bane. Når flere kan gjennomføre møtevirksomhet på Teams, blir det mindre behov for å reise mellom de største byene og kanskje også mer fleksibel bruk av arbeidstiden i løpet av dagen. Der mange tidligere brukte en hel arbeidsdag på en jobbreise til et kort møte, har vi den siste tiden sett at slike møter helt fint kan gjennomføres på Teams, Skype og andre løsninger.

Når vi investerer i infrastruktur, må vi hele tiden spørre oss hva som er det reelle behovet. Det er ikke et mål i seg selv å bygge størst og mest mulig, men det er et mål at folk skal komme seg raskt og effektivt til og fra når de skal reise.

Investeringer i infrastruktur må ses på som en helhet, og de ulike sektorene må ses i sammenheng. Senterpartiet har lenge tatt til orde for at staten må ta et større ansvar for utbyggingen av bredbånd. Mer penger til bredbåndsutbygging kan redusere behovet for å bruke penger på annen infrastruktur. Når flere får tilgang til høyhastighetsbredbånd, reduseres behovet for reise. Framtidig teknologi er det også svært viktig å ha kontroll på i denne sammenheng.

Senterpartiet mener bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur, på lik linje med innlagt vann og strøm. Senterpartiet mener at å gi alle husstander i hele Norge tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i framtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet, og Senterpartiet mener bredbåndsutbyggingen i områder hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt, går for sakte. Vi foreslår derfor å øke bevilgningene til bredbåndsutbygging i de delene av landet hvor det er ikke er kommersielt lønnsomt, med 94 mill. kr i dette budsjettet – totalt 500 mill. kr.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [16:12:02]: Vi i Arbeiderpartiet har bestemt oss: Det er tid for handling og konkrete investeringer for å bygge opp ny fornybar industri. Nå er det sånn at alt som rives av tremateriale fra f.eks. hus – planker og bygningsmaterialer – sendes inn til avfallsanlegg i Norge, og i stor grad blir det dessverre brent. Det er materialer som tilsvarer 2 mill. tonn CO₂ årlig. I stedet for å brenne det ønsker vi å bygge nye verdier og skape moderne produkter av dette fantastiske råstoffet.

Den beste nyheten er at i lag med industrien, i partnerskap med dyktige industriarbeidere, kan vi få til denne forbedringen med relativt små midler. En totalinvestering på 250 mill. kr vil trenge et bidrag fra staten på 80 mill. kr. Vi ønsker i dag å få med oss Stortinget på å starte opp denne jobben med en investering i bioøkonomi på 20 mill. kr.

På Braskereidfoss planlegges det nå nettopp industriell gjenvinning av trevirke. Det vil si at det skal renses så rent at det verken er plast, papir, metaller eller andre stoffer som kan ødelegge maskinene eller være til hinder for kvaliteten vi ønsker på produktene. Det er inspirerende å se de langsiktige tankene som finnes i mange skogindustribedrifter, men som vi vet, er det hull i vårt felles virkemiddelapparat som gjør at mange av industriinvesteringene som er gryteklare og har et marked, uteblir. Dette er investeringer landet vårt trenger. I fjor fikk vi dessverre det største underskuddet Norge noen gang har hatt i handelen med utlandet, når vi korrigerer for eksporten av olje og gass. 375 mrd. kr ble vårt underskudd i handelen med utlandet på.

Det trengs også flere arbeidsplasser med en lønn å leve av. I det aktuelle området, helt uavhengig av koronasituasjonen, står 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder uten arbeid – i en normalsituasjon. Økt aktivitet, større tilflytting og optimisme vil kunne skape en bredde i arbeidsmarkedet som er utrolig viktig for framtidshåp og for å forsterke velferdsstaten vår.

Jeg så finansministeren her i stad. Hvis jeg hadde vært ham, ville jeg hvisket næringsministeren i øret at jeg i dag har hørt om et av de mest effektive klimaprosjektene, og at vi nå går inn for det.

Katrine Boel Gregussen (SV) [16:15:13]: Fra krisepakke fase 2 ble innført, og til nå har vi sett at kompensasjonsordningen har vært veldig lite treffsikker. Vi ser at den på mange måter har rammet urettferdig, og at den er innrettet på en måte som favoriserer større bedrifter og diskriminerer mindre bedrifter og enkeltpersonforetak. SV mener at vi kan fordele godene på en mer rettferdig måte som gjør at de mindre bedriftene kommer seg gjennom krisen på en bedre måte. Derfor ønsker vi å utrede ordningen, bruke de erfaringene vi har gjort oss i forrige runde, og lære av de mange tilbakemeldingene vi har fått.

Vi ser et opprør blant folk i småbedrifter der ute som reagerer kraftig på at regjeringen gir oljeindustrien store skattelettelser samtidig som vanlige arbeidsfolk nærmest lever fra hånd til munn i påvente av penger fra Nav. Vi kan ikke være bekjent av en slik måte å behandle folk på i et av verdens rikeste land. Vi er bekymret for at kompensasjonsordningen er urettferdig og kan bidra til at flere faller utenfor arbeidslivet. Mange av dem har tært på sparepengene – og mange har ikke hatt sparepenger å tære på – mens de har ventet på at den nye dagpengeordningen skulle tre i kraft.

Ordningen truer også det brede næringslivet vi har i Norge med mange små aktører. I dag er det slik at mange har enkeltpersonforetak som en deltidsjobb for å få hjulene til å gå rundt. Selv om det kanskje er en sekundær inntekt, er det en veldig viktig inntektskilde for dem det gjelder. Da er det ganske alvorlig å oppleve at mange mister flere tusen kroner i inntekt hver måned fordi staten stenger ned virksomhetene uten at man kompenseres for det. Dette gjelder mange innbyggere i landet vårt, og dem er vi nødt til å ta hensyn til. De har vært en del av det som statsministeren har kalt «den store dugnaden», men jeg tror aldri tanken deres var at de frivillig skulle miste inntekten sin på å ta det samfunnsansvaret som de har gjort.

Også sesongbedrifter og den lokale reiselivsnæringen har virkelig fått kjenne hvor rigid regelverket for kompensasjonsordningene har vært. Dette går ut over hele lokalsamfunn fordi viktige bedrifter ikke kommer med. Trysil er et godt eksempel på det, og vi ønsker å rette en stor takk til engasjementet folk i Trysil har vist for å rette oppmerksomhet mot den saken. I landbruket er det mange deltidsbønder som må ha en jobb ved siden av gårdsbruket på grunn av det store lønnsgapet. Vi mener at hardtarbeidende folk ikke skal måtte tape penger fordi de har flere jobber ved siden av.

Det er mange rundt omkring i dette landet som burde ha fått kompensasjon, men som ikke får det på grunn av det rigide regelverket. Finansministeren sa at de skulle være villige til å justere ordningen, men det har vist seg å være bare tomme ord.

Det har ikke akkurat manglet på engasjement, for jeg har blitt kontaktet nesten daglig av folk som ikke får støtte, men som absolutt burde ha fått det, kanskje spesielt innenfor kultur, idrett og frivillighet. Det har vært underskriftskampanjer, protester og medieoppslag, men når flertallet på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet og Senterpartiet, går til forhandlingsbordet, hører man mer på oljelobbyen enn på vanlige folk. Det er skuffende, og vi forventer bedre løsninger.

Nicholas Wilkinson (SV) [16:18:39]: I mars og april ble det gjennomført 24 300 færre operasjoner og 294 000 færre dagbehandlinger på sykehus enn året før. Legeforeningen har sagt at de frykter en uhåndterlig situasjon. En stor studie sier at det vil ta mange år å håndtere etterslepet i helsevesenet. Helsesykepleierne er fortsatt omdisponert for å teste – til tross for at Helsedirektoratet klart har anbefalt at skolehelsetjenesten bør komme tilbake i normal drift. Helsevesenet er ikke tilbake i normal drift.

Det er på tide å heve blikket. Da vi i mars måtte stenge ned, viste det seg at vi hadde store hull i beredskapsplanene våre. Da måtte vi finne umiddelbare løsninger. Nå er det på tide å gå over fra umiddelbar håndtering til langsiktig planlegging.

Hvordan skal vi ivareta bestemor best dersom vi innfører strenge tiltak igjen? Hvilke planer ligger for å sikre fødeavdelinger i hele landet hvis helsepersonell settes i karantene? På hvilken måte skal vi kompensere ansatte som har jobbet dag og natt? Hva skal vi gjøre for at de vil jobbe på sykehusene også etter sommeren? Ikke minst: Hvilke planer finnes for behandling av alle som trenger det, men som ikke har fått det? Det gjelder

• rus og psykiatri

• barn i skoler som trenger helsesykepleiere

• rehabilitering etter slag

• mange andre som ikke har fått det de trenger

Vi må heve blikket. Vi burde aldri ha hatt disse hullene i beredskapsplanene våre før pandemien traff Norge.

Jeg håper at alle partiene vil stemme for forslagene fra SV, som har en langsiktig plan med StatMed, beredskapslager for medisin, flere folk på jobb i helsevesenet med hele, faste stillinger og vaksineringsprogram for voksne.

Aleksander Stokkebø (H) [16:21:48]: Jeg vil starte med å takke de over 200 000 fagfolkene som jobber i vår største næring. De står på for vår felles velferd, de har bidratt til å bygge opp et oljefond med 10 000 mrd. kr, som nå redder AS Norge gjeldfri gjennom krisen. Takk! Selvfølgelig skal vi nå stille opp for å sikre jobbene deres, det skulle bare mangle, fordi de fortjener det, og fordi vi trenger kompetansen og kapitalen for å skape lønnsomme grønne jobber.

Norge trenger flere ben å stå på. Vi må bruke tiden framover til å bygge ny grønn industri. Derfor har samarbeidspartiene lagt fram grønne tiltak for 4,9 mrd. kr. Vi har fra før satt i gang verdens største flytende havvindpark. Nå åpner vi to nye områder rett utenfor vestlandskysten. I revidert styrker vi industriens arbeid med offshorevind. Hydrogenstrategien følges selvfølgelig opp med 100 mill. kr i støtte til konkrete prosjekter. Det kommer 100 mill. kr til regjeringens strategi på sirkulærøkonomi, som handler om å bruke produktene bedre og få mer ut av mindre. Vi holder full framdrift på karbonfangst og -lagring og satser tungt på grønn skipsfart. En av de beste nyhetene er at det i år totalt kommer 1 mrd. kr i økt tilskudd, investeringskapital, til Nysnø klimainvesteringer i energihovedstaden Stavanger. Det handler om å bruke markedet til å akselerere det grønne skiftet, skape trygge lønnsomme grønne jobber og inntekter for fellesskapet.

I en krise som denne er jeg stolt over å være norsk, ikke bare fordi jeg som rogalending har vokst opp med norgeshistoriens største industrieventyr i eget nabolag, som har skapt de inntektene vi nå bruker til å berge oss gjennom krisen. Jeg er stolt over å bo i et land som er forberedt på uvær og er godt rustet til å hjelpe medmennesker, familier og næringsliv i både by og land. Vi tar vare på hverandre både fordi vi vil, og fordi vi har råd til det. Vi tar vare på de jobbene vi har, samtidig som vi bygger opp nye.

Det er Norge på sitt beste. God sommer!

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:24:36]: I dag vil jeg snakke om innsatsen til Bydelsmødre under koronakrisen, der dør-til-dør-arbeidet har betydd mye for oss alle i smittevernarbeidet. Målet til Bydelsmødre generelt er å få isolerte hjemmeværende kvinner ut i samfunnet ved hjelp av andre kvinner i nærmiljøet som snakker samme språk. Initiativ som Bydelsmødre nytter det ikke bare å heie på, vi må sørge for at Bydelsmødre kan etablere seg ute i flere kommuner landet rundt, og ikke bare være et lokalt tiltak i Oslo.

Hvorfor er ikke statsråden med på å gi Bydelsmødre muligheten til å etablere seg rundt om i hele landet? De siste årene har vi foreslått dette i våre alternative budsjett. Regjeringen har stemt det ned. Å få mødrene aktivt med i lokalsamfunnene kan forebygge kriminalitet og rekruttering til det harde gjengmiljøet. Det kan også være starten på reisen til å kvalifisere seg til arbeid, slik at flere kan forsørge seg selv og få den friheten som mange av oss tar for gitt.

Etter at NRK hadde en reportasje i Dagsrevyen om Bydelsmødres oppsøkende arbeid i Groruddalen, kom statsrådene på banen og kom med skryt på pressekonferansen. Det er vel og bra, men hvor blir det av pengene? Betydningen av grasrotarbeidet til Bydelsmødre har vist seg avgjørende i situasjonen vi står i, og de har fått oppmerksomhet for sitt arbeid. Regjeringen har foreslått å øke potten til frivillige organisasjoner som kan bidra med informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen om koronaviruset. Vi har foreslått å øremerke 2 mill. kr av dette til nettopp Bydelsmødre, da det arbeidet de gjør, er så avgjørende i situasjonen vi står i. Regjeringen nøyer seg med festtaler på tv.

Til slutt vil jeg vise til debatten på onsdag om kommuneproposisjonen og presisere at Arbeiderpartiet skulle stemt for forslag nr. 24 om øremerking av midler til frivillighetssentralene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:26:57]: Justis- og beredskapsfeltet er et særdeles viktig område for det norske samfunn. Det handler om selve tryggheten, det mest grunnleggende i samfunnet, nemlig at vi kan være trygge. Borgerne kan leve i trygghet. Derfor er jeg svært glad for at Fremskrittspartiet i forhandlingene med regjeringspartiene har fått gjennomslag på viktige punkter.

Jeg er svært glad for at vi har fått gjennomslag for å bevilge 25 mill. kr mer øremerket til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet i hovedstaden. Det, sammenholdt med det faktum at vi har fremmet ti konkrete tiltak for å stoppe gjengkriminaliteten i Oslo, som denne salen skal behandle kommende høst, vil kunne gi en helt annen målrettet innsats for å stoppe den uakseptable kriminaliteten som vi ser vokser frem i Oslo, og som dessverre setter oss mer og mer i nærheten av det som det vi omtaler som «svenske tilstander».

Jeg er svært glad for at vi har fått gjennomslag for å bygge en norsk-svensk politistasjon på Magnormoen. Det vil også være viktig for å stoppe grensekryssende kriminalitet. På beredskapsfeltet i særdeleshet er det svært viktig at vi har fått gjennomslag for 30 mill. kr mer til Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er en del av den norske beredskapen som det blir snakket lite om, men det er altså Sivilforsvaret som i store og små kriser hjelper – uansett hva slags krise det måtte være snakk om – og gjør en innsats på vegne av samfunnet. Det er viktig i krise, men også i krig, at vi har et velfungerende sivilforsvar. Derfor er jeg glad for den bevilgningen.

Kanskje mest av alt er jeg glad for at vi har fått på plass 32 mill. kr mer for å styrke innholdet i Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Det handler ikke om bygninger og fasilitetene i prosjektene der oppe – det er levert på tid og pris. Det er et særdeles bra prosjekt, som jeg hadde gleden av å få gjennomslag for i dette storting da jeg selv var justisminister. Men det er faktisk viktig at vi også fyller det med det innholdet vi trenger for å kunne levere den terrorberedskapen som er nødvendig for å stoppe og bekjempe terror på norsk jord.

Vi har fått illevarslende signaler om at regjeringen ikke har prioritert nok innholdet i det nasjonale beredskapsressursene som skal være på Taraldrud – advarsler om at vi kan risikere at vi ikke er i stand til å kunne levere full kraft mot terror 24/7. Da må denne ekstrabevilgningen komme til fordel for innholdet og ikke mistolkes av POD eller andre som en del av budsjettet for å ferdigstille prosjektet.

Kjersti Toppe (Sp) [16:30:15]: Senterpartiet fyller 100 år i dag. For 100 år sidan hadde Noreg akkurat gjennomgått ein stor pandemi – spanskesjuka. Éin million var smitta, og 15 000 døydde. Det var fleire som døydde av spanskesjuka enn av den første og andre verdskrigen til saman.

Ifølgje Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap er helsekrise òg i dag ei av dei mest sannsynlege krisene som vil ramma oss som samfunn. Og koronaviruset har jo ført til den største stenginga av Noreg etter krigen.

No diskuterer vi tiltakspakker for å førebyggja og kompensera personlege og samfunnsmessige økonomiske konsekvensar av pandemien, og det er både viktig og riktig. Vi skal vera glade for at vi er i ein situasjon der vi kan gjera det.

Stortinget må ta innover seg at den helsekrisa vi står oppe i, og som var varsla, var vi som samfunn ikkje godt nok førebudde på. Vi vart hjelpte av at Noreg har bygd opp eit sterkt offentleg helsevesen, og at vi relativt sett er eit samfunn med små forskjellar, noko som er viktig i møte med pandemiar, ifølgje forskarar. Men med dagens politikk veit vi at forskjellane er aukande, og at helsevesenet vårt er under press. Sjukehuspolitikken er meir individfokusert, han er ikkje samfunnsretta. Enkel pasientbehandling er det som løner seg, og beredskap løner seg mindre.

No er det slik at sjukehuskapasiteten vår er vorten bygd ned – 1 pst. av pasientane ligg til kvar tid i korridor i normalsituasjonen. Vi opplever legemiddelmangel sjølv utan ein pandemi, og vi har ikkje beredskap eller nasjonal produksjon av vanleg smittevernutstyr eingong. Under pandemien hadde vi fire vekers behaldning for normalbruk av munnbind. Det viser alvoret.

Det er grunn til å verta imponert over éin ting, og det er korleis helsetenesta har jobba seg gjennom krisa. No er det jobben vår på Stortinget å sikra at helsetenesta kjem seg på føtene igjen, at ho får nødvendige rammer, vert sikra eit godt innhald, trygg behandling, at ein tar att etterslepet og ikkje minst styrkjer beredskapen til neste gong landet kjem ut i ei helsekrise. Senterpartiet føreslår fleire tiltak nettopp for å sikra dette. Vi gir 600 mill. kr meir til offentlege sjukehus. Vi fremjar forslag om at sjukehusa fullt ut må kompenserast for ekstrautgifter og tapte inntekter. Det same gjeld kommunehelsetenesta.

Den viktigaste beredskapen vår ligg hos helsepersonellet. Da meiner vi at vi ikkje må la nyutdanna legar verta gåande utan jobb, og vi må auka talet på spesialiseringslegar, LIS-legar, i sjukehus til 200, som er det anbefalte nivået. Vi føreslår òg ei markert satsing på allmennlegetenesta, slik at vi prioriterer grunnmuren i helsevesenet og kan gi dagens pasientar hjelp etter behov og beredskap ved nye helsekriser.

Tor André Johnsen (FrP) [16:33:38]: En av de største og viktigste samferdselsseirene i revidert nasjonalbudsjett, ikke bare for Fremskrittspartiet, men for hele Jernbane-Norge, er at arbeidet med utbygging av dobbeltsporet på Dovrebanen starter opp igjen i år. Det er viktig for å opprettholde framdriftsplanen om å være ferdig til Åkersvika i 2026. Fremskrittspartiet er veldig godt fornøyd med at vi for andre gang vant denne kampen om å starte dobbeltsporutbyggingen til Hamar.

Prosjektet ble startet av Fremskrittspartiets samferdselsminister Jon Georg Dale, og det kom som lyn fra klar himmel at prosjektet stoppet opp da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. Sett i lys av at det var og er et godt prosjekt som går på skinner, med full kostnadskontroll, var det veldig overraskende. Men gleden var desto større og jubelen sto i taket da vi ble enige med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å starte opp igjen arbeidet.

Nå ser Fremskrittspartiet fram til at samferdselsministeren gir Bane NOR beskjed om å starte opp igjen dobbeltsporutbyggingen til Hamar, og vi stoler på at det vil skje så fort som mulig – forhåpentligvis nesten umiddelbart – slik at vi ikke mister mer dyrebar tid enn de månedene vi allerede har mistet.

En annen viktig nasjonal gladsak er enigheten om å få etablert en felles norsk-svensk politistasjon på svenskegrensen, på Magnormoen. Stasjonen skal stå midt på grensen – halvparten i Norge og halvparten i Sverige. Prosjektet er allerede godt utredet og planlagt, så når Stortinget i dag bevilger 5 mill. kr for å sikre byggestart, er det ikke enda mer penger til planer og utredninger. Det som gjenstår nå, er et endelig og formelt vedtak av norske og svenske myndigheter, slik at Eidskog kommune og Eda kommune kan få satt i gang arbeidet med detaljert regulering, detaljplanlegging og bygging av selve politistasjonen og innholdet i den, i samarbeid med politiet. Vi forventer at regjeringen prioriterer dette arbeidet, slik at politistasjonen kan være ferdig i løpet av et par år.

Det er også viktig å være klar over at det ikke er nødvendig å vente på alle juridiske avklaringer før vi setter i gang. Politiet må allerede nå få mulighet til å forberede seg, slik at de kan være klare med viktig nøkkelpersonell i god tid før selve stasjonen står ferdig. Om politiet har hatt god tid til å forberede seg og ansette riktig nøkkelpersonell, vil en slik felles politistasjon gi positive resultater umiddelbart etter åpning.

En felles politistasjon vil være banebrytende innen internasjonalt politisamarbeid og gjøre politiet bedre rustet til å bekjempe internasjonal kriminalitet, en form for kriminalitet som vi dessverre ser er økende. Det er viktig å ha kontroll på grensene, ikke bare for dem som bor i nærområdet, men spesielt for Norge som nasjon og ikke minst for oss her på det sentrale Østlands-området, som dessverre er kjernemarkedet for mange av disse internasjonale kriminelle.

Trond Giske (A) [16:36:51]: Ulike deler av det norske samfunnet har blitt rammet av covid-19-viruset på ulike måter. Noen har blitt rammet av at etterspørselen har gått ned, andre av at handelen med utlandet har blitt svekket, og noen har blitt direkte rammet av de vedtakene politikere og myndigheter har gjort om innskrenkninger i aktivitet.

Kulturlivet, idretten og frivilligheten hører først og fremst til i siste kategori. Det er våre konkrete vedtak som gjør at disse aktivitetene er rammet. Desto mer har vi et stort ansvar for å gjøre alt vi kan for at disse sektorene kommer seg godt igjennom krisen.

Kulturlivet ble brutalt rammet: Konserter, teaterforestillinger og frivillig kulturliv ble stoppet over natten, og næringsgrunnlaget ble dratt vekk. Men allerede fra første krisepakke bar regjeringens politikk preg av at man ikke forsto den sektoren som nå ble rammet, ikke forsto hvordan næringskjedene var skrudd sammen, ikke forsto hvordan man best mulig kunne bidra til at man skulle klare seg gjennom ordningen.

Først var det en billettstøtteordning der summen var satt til 25 000 kr. Svært mange arrangement kom ikke inn under denne hjelpepakken. Så var det en manglende forståelse av at næringskjeden er lang og kompleks, der mange er gjensidig avhengig av hverandre, der det trengs eventbyrå, arrangører, kunstnerisk innhold, teknisk personale og andre underleverandører. Først nå, i revidert nasjonalbudsjett, kommer det et anmodningsvedtak om å ta en begrenset gruppe knyttet til tekniske underleveranser inn i hjelpepakken.

Det trengs en helt annen og offensiv satsing for å sikre at vi har et godt kulturliv også etterpå. Det er også uforståelig at det kan samles 200 stykker etter hverandre, gang på gang, på samme benker, på samme toalett, på samme rekkverk, men ikke 200 i separate grupper langt fra hverandre, uten smittefare mellom gruppene. Her er man rett og slett vrangvillig i stedet for velvillig når idretten, frivilligheten og kulturen kommer og ber om gode løsninger.

Media er en annen bransje som er rammet. Den er rammet av at andre bransjer går dårlig. Det har vært en stor annonsesvikt. Igjen treffer pakken dårlig. Arbeiderpartiet foreslår 150 mill. kr mer i pressestøtte og kompensasjonsordning.

Frivilligheten er også sterkt rammet. Stortinget har vedtatt enstemmig at vi skal innføre full momskompensasjon. Arbeiderpartiet sier: La oss gjøre det nå, slik at vi hjelper lag og foreninger gjennom hele Norge, og vi har lagt 355 mill. kr mer inn i budsjettet.

Vi er nødt til å ta et mye større ansvar for de sektorene som er spesifikt rammet av de innstrammingstiltakene vi har vedtatt.

Anne Kristine Linnestad (H) [16:40:12]: Denne våren har Stortinget vist seg fra sin beste side. Da pandemien rammet og Norge ble stengt ned, var det et samlet storting som vedtok den første krisepakken, og etter det har et bredt flertall samlet seg om de neste tiltakspakkene. Målet for Høyre og regjeringspartiene har hele tiden vært å redde flest mulige arbeidsplasser over hele landet for at Norge skal ha et bærekraftig næringsliv nå og i framtiden.

For det er i næringslivet verdiskapingen skjer. Det er fiskeren som leverer fangsten på kaia, og bonden som planter, sår og passer dyrene sine, som sørger for at vi har norsk mat på bordet. Det er oljearbeideren som sørger for at pumpene går, og de ansatte i teknologibedriftene på steder som Fornebu og Kongsberg som jobber fram nye, grønne løsninger på bakgrunn av kunnskapen fra oljeeventyret – grønne, bærekraftige løsninger for framtidens arbeidsplasser. Det er vår oppgave å bidra til at flest mulig av de sunne bedriftene vi hadde før pandemien, kan fortsette den gode verdiskapingen når samfunnet åpner opp igjen. Vi skal gjenopprette hverdagen vi hadde, og som de fleste av oss tok som en selvfølge, selv om den sikkert blir litt annerledes.

Uten oppsparte midler i oljefondet hadde det ikke vært mulig for Stortinget å sette inn alle tiltakene og bidra med bevilgninger i 100 milliarder-klassen uten å ta opp lån. Men det er ikke bærekraftig å tømme oljefondet, og det er heller ikke solidarisk med kommende generasjoner. Derfor har det vært viktig for oss at tiltakene i forbindelse med koronapandemien skal være tidsbegrenset.

Vi bor alle i en kommune, og i revidert nasjonalbudsjett legger vi grunnlaget for å ta hverdagen tilbake. Vi prioriterer sykehusene, fastlegene og tjenester til sårbare barn som trenger ekstra oppfølging, og vi reduserer arbeidsgiveravgiften midlertidig. Det har vært og er viktig for oss å trygge innbyggerne på at kommunene vil bli kompensert for de ekstrautgiftene de har hatt i forbindelse med pandemien. Kommunene skal fortsette å gi de gode tjenestene de ga før pandemien, også når pandemien er over. Dette er noen blant flere grep som skal bidra til å ta oss alle gjennom koronakrisen på en best mulig måte.

Vetle Wang Soleim (H) [16:42:43]: Grunnen til at jeg tar ordet selv etter en foreløpig ganske lang debatt, er at jeg vil ta tak i et par saker.

For det første: Det virker på noen talere som at kompensasjonsordningen regjeringen har lagt fram, og som Stortinget har sluttet seg til, ikke er den suksessen man håpet, fordi man bare har brukt 2,5 mrd. kr av en ramme på 50 mrd. kr. Da må jeg bare presisere at rammen ikke er på 50 mrd. kr, anslaget er på 50 mrd. kr, og det er ut mai. Anslaget var på 20 mrd. kr i måneden ut mai. Det var et usikkert anslag, og det er det man forholder seg til. Det kan ikke legges til grunn at en utbetaling på f.eks. 15 mrd. kr ville vært en fiasko og en utbetaling på 45 mrd. kr en enorm suksess.

Det er ikke vi som bestemmer at bedriftene skal ta imot denne støtten, det er bedriftene som frivillig søker på ordningen og får innvilget støtte basert på det. Til det er det også å si at vi først nå på onsdag åpnet for søknader for mai måned, en måned da store deler av samfunnet fortsatt var nedstengt, så vi må ikke glemme at det er ganske store tidsforskyvninger i denne ordningen. Fortsatt er det mulig å søke fra og med mars, og den fristen utgår i september, så omfanget av denne ordningen er ikke avklart på noen som helst måte.

Som en generell kommentar: Det er da vitterlig ikke slik at det er om å gjøre å bruke mest mulig penger på en støtteordning rettet mot bedrifter som har såpass kraftige omsetningsfall. Det beste er om ordningen aldri hadde måttet bli laget, men når den først er her – noe jeg mener er bra – mener jeg også at vi i stedet for å melde et slags nederlag ved at ordningen ikke blir så mye brukt som anslått, bør hylle de mange næringsdrivende som faktisk velger ikke å søke, fordi de ønsker å komme over kneika selv. De bedriftseierne er det også ganske mange av.

For det andre, og jeg har sagt det før: Vi må ikke glemme at vi etter alle krisetiltakene vi har lagt på bordet, skal tilbake til normalsituasjonen. En normalsituasjon betyr ikke lavere arbeidsgiveravgift, kutt i lav moms, utsettelse av skatter og avgifter eller store statlige tiltak. Normalsituasjonen er at vi sørger for en politikk som gir det private næringslivet handlingsrom og vilje til å skape nye arbeidsplasser gjennom bedre generelle rammevilkår.

Helt til slutt: Arbeiderpartiet skriver i sin del av innstillingen at de ønsker forutsigbarhet for både havbruksnæring og kommuner når det gjelder havbruksfondet. Det eneste forutsigbare her er at Arbeiderpartiet ikke klarer å bestemme seg før stortingsvalget i 2021 og dermed lager en ny utredning for hva som skal skje etter 2022. Det er verken modig eller forutsigbart for næringen.

Lars Haltbrekken (SV) [16:45:52]: I 1989 hørte jeg for første gang om en teknologi som skulle fange og lagre CO₂. Den gang ble bygging av et forurensende gasskraftverk på kysten av Møre og Romsdal diskutert. En forsker ved SINTEF i Trondheim mente dette var mulig å gjøre uten utslipp. Nå ble dette gasskraftverket heldigvis aldri noe av, men forhåpentligvis er vi nærmere realiseringen av CO₂-fangst og -lagring enn noen gang.

Stortinget ble tidligere i år enige om en investering for de to karbonfangstanleggene i Oslo og Brevik i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Det er en viktig milepæl, men vi må sørge for å holde tempoet oppe. I den siste tiden har det vært reist tvil om regjeringens vilje å til å satse på begge karbonfangstanleggene. De som står bak, har blitt bedt om å søke midler fra EU. Spørsmålet som melder seg, er om dette er gjort for å trenere satsingen. Utbyggerne sier at dette kan forsinke prosjektene med flere år. Derfor foreslår SV i dag at det bevilges 400 mill. kr, slik at avfallsanlegget i Oslo og sementprodusentene i Brevik kan gå i gang med detaljplanleggingen av anleggene.

I dag legger også SV fram forslag om et eget hydrogenfond på 1 mrd. kr, et fond som skal sikre produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge. Norge har unike muligheter til å utvikle grønn og utslippsfri hydrogen. Hydrogenstrategien som regjeringen lanserte for litt siden, var et mageplask. Det finnes ikke én krone der, ikke et eneste forpliktende tiltak som setter fart i hydrogensatsingen. SVs fond vil gi mulighet til å starte opp produksjon av hydrogen i Glomfjord. Dette hydrogenet kan så brukes av ferjene som går over Vestfjorden fra Bodø til Lofoten, og det kan brukes til å få nullutslipp på Nordlandsbanen. Vi står foran en mulig grønn industriell omlegging, en grønn ny deal, som vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser og sikre en rettferdig fordeling.

Arne Nævra (SV) [16:48:18]: Olje- og gassektoren står for nær halvparten av norsk eksportverdi. Det har vi sagt noen ganger herfra. Men finnes det muligheter for å ta skikkelige grep for et grønt skifte innen energi og industri hvis vi skal opprettholde norsk eksport og Norge som velferdsnasjon? Det spørsmålet stilte NHO i en perspektivmelding i 2018. SINTEF har sammen med NHO lagt fem rapporter som svarer på det spørsmålet, og svaret må vel sies å være ja.

Debatten her i dag må ikke bare dreie seg om akutte kriseløsninger, men også om de store, langsiktige og eksistensielle utfordringene vi nå står overfor. I praksis gjelder det å ta advarslene fra FNs klimapanel og FNs naturpanel på alvor. Er det kanskje nettopp nå vi skal ta noen slike sterke grep og plukke ut noen vinnere for framtida, dem vi skal satse store ressurser på?

SINTEF og mange andre forskningsmiljøer peker på mange muligheter, ikke minst gjennom en dreining av leverandørindustrien til olje og gass i grønn retning. Norge er en liten økonomi i verdensmålestokk, men vi skiller oss ut som store på mange områder: på sjøfart og maritim industri, vi har mye fornybar energi, høyt kompetansenivå og høy elektrifiseringsgrad. Men vi har noe mer. Vi har stor tillit mellom aktørene i arbeidslivet og relativt små forskjeller, fram til nå i hvert fall. Dette er faktisk store konkurransefordeler.

Norge er i førersetet med elektrifisering, både i bilparken og i fergetrafikken, men vi har hittil ikke lyktes med å gjøre dette til en eksportindustri. Det står igjen. SINTEF-rapportene viser at det finnes potensial for verdiskaping og sysselsetting som er store nok til å erstatte eksportverdien av olje og gass, akkurat som SV har pekt på med større og større styrke, nå sist gjennom det store prosjektet vårt kalt Grønn ny deal. Men det er som bekjent ingenting som «kjæm tå sæ sjøl». Det må jobbes mot dette målet, og Stortinget må legge til rette for det.

Jeg vil gjerne peke på noen felt der vi burde sette inn økonomiske muskler akkurat nå, når petroleumsindustrien er inne i en både kortsiktig og en langsiktig krise og mange andre næringer er lammet av koronakrisen. I maritim industri og det globale grønne skiftet kan Norge spille en nøkkelrolle. Alle representanter kjenner nok nå til at vi om ett eller to år har over 60 elektriske ferger i gang over norske fjorder. Hjemmemarkedet kan faktisk være et fantastisk laboratorium og et utstillingsvindu for utvikling, nyskaping, produksjon og til slutt eksport av den teknologien og de produktene. Det ser vi også på globusen – relativt mye vann der – potensialet er ganske enormt. Jeg skal se om jeg får tid til å komme tilbake til noen andre poenger om det grønne skiftet, i et annet innlegg.

Martin Kolberg (A) [16:51:39]: Jeg slutter meg helt og fullt til det som er sagt av mange representanter fra mange partier i løpet av dagen, om at det arbeidet som regjeringen i alminnelighet og Stortinget i særdeleshet har gjort i forbindelse med koronakrisen, har vært nødvendig og veldig riktig. Jeg har jo, som noen her vet, sett dette utenfra gjennom noen måneder, og det har sett veldig bra ut.

Så vil jeg si at jeg mener dette er blitt vellykket fordi også høyrepartiene har fulgt en sosialdemokratisk økonomisk filosofi ved at man grunnleggende har forstått at markedet ikke kan løse disse utfordringene uten en veldig sterk stat og statens medvirkning. Og det er akkurat det som har skjedd, og det er det som er den grunnleggende sosialdemokratiske tenkningen i balansen mellom staten, det offentlige og det private.

Med det har noen forutsetninger ved seg som det er verdt å nevne på slutten av denne debatten, før vi skal gå ut i ferie, og minne hverandre om, og det er at dette klarer man ikke uten en sterk stat. Man klarer det ikke uten sterke fellesskap. Vi hadde ikke klart det hvis vi f.eks. hadde hatt et privatisert helsevesen. Vi hadde ikke klart det hvis det ikke hadde vært bygd opp et tillitssamfunn, fordi vi nettopp har sterke fellesskap, og vi hadde ikke klart det hvis vi ikke hadde hatt oljefondet – i alle fall ikke på denne måten.

Jeg sier dette fordi det er nødvendig å minne høyrepartiene, og i denne sammenhengen spesielt Fremskrittspartiet, på deres historie når det gjelder oljefondet. De har vært imot det. Og om de ikke var imot det, skulle det ikke brukes slik, for oljepengene skulle brukes opp der og da – gjennom 1980-tallet, 1990-tallet og langt inn på 2000-tallet. Dette er et eksempel på en fullstendig kollaps i høyresidens økonomiske filosofi, spesielt Fremskrittspartiets. Vi har sett det i andre sammenhenger, men det kommer veldig tydelig til uttrykk gjennom den aktuelle situasjonen vi nå har hatt.

Det andre aspektet er f.eks. Listhaugs angrep på Arbeiderpartiets næringspolitikk i sin alminnelighet, som vi også hørte i replikkordskiftet med vår parlamentariske leder, som er usaklig. Arbeiderpartiet har jo lagt til grunn at man skulle ha dette samspillet nettopp fordi vi skulle få et mangfoldig næringsliv. Og så ender det hele dessverre med at også mellompartiene er med på at man starter ulikhetstenkningen igjen: lettelser i formuesskatten, men selvfølgelig kutt når det gjelder dagpenger. Da er man tilbake til den politikken man egentlig forlot i den politikken man førte i forbindelse med reparasjonene av skadevirkningene etter koronaepidemien.

Karin Andersen (SV) [16:55:02]: Vi som har sittet her på Stortinget og sett krisepakkene da de kom, vet jo at det er Stortinget som har endret dem, slik representanten Kolberg nå sa at de har blitt, sånn at de ikke har blitt så sosialt skjeve. Den eneste langsiktige – og vanvittig dyre – ordningen flertallet har vedtatt uten SVs stemmer, er skatteletten til oljeindustrien, som binder oss fast i det alle vet vi må slutte med, mens kompensasjonsordningen for arbeidsløse og for annet næringsliv skal være kortsiktig. Noen står også helt uten. Jeg får henvendelser hver eneste dag fra bedrifter som ikke får, og de skjønner ikke hvorfor.

Det er også Stortinget som har sikret at kommunesektoren har fått noe mer underveis. Regjeringen la fram ytterst lite. Det er veldig alvorlig, for kommunesektoren kan være et flomvern mot mer arbeidsløshet. Bruker vi pengene der, vet vi at det blir arbeidsplasser av det, og vi vet at det blir gjort bra ting. For eksempel kan man gå løs på et svært vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren, få høyere standard i offentlig sektor, komme bedre ut av krisen, folk vil ha arbeid, og private bedrifter vil ha inntjening. Vi kan gå løs på vann- og avløpssektoren, der det trengs kjempeinvesteringer framover, og sikre oss mot ekstremvær i framtida og mot forurensning i vannkilder. Folk har arbeid, bedrifter har arbeid, og vi kommer ut av krisa med bedre løsninger.

Vi kunne laget et universelt utformet samfunn, det er jammen på tide, så vi ikke fortsatt diskriminerer folk som ikke kan bevege seg slik som vi andre. Da kommer det mange arbeidsplasser og et bedre samfunn ut av krisa etterpå. Vi kunne montert heis i mange blokker, sånn at flere folk kunne bodd hjemme, og vi kunne satset på velferdsteknologi i kommunesektoren, slik at vi etterpå kunne møtt de store oppgavene vi har framover i kommunesektoren på dette. – Så jeg er nok ikke så imponert.

Vi kunne ha investert i enøk også og spart enormt med strøm som vi kan bruke til positive ting, f.eks. på jernbane. Vi har lange strekninger i Norge som mangler strøm, og vi mangler til og med planlegging. Derfor har SV foreslått at vi legger penger på bordet nå til å kunne planlegge elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen. Da kan vi frakte gods gjennom landet uten å slippe ut CO₂, og det blir jammen plass på vegen også og mulig å kjøre der. Det er framtidsrettet. Da hadde vi brukt penger fornuftig, investert i framtida, fått et moderne, mer klimavennlig samfunn og kommet ut av dette med flere arbeidsplasser, både i offentlig sektor, som vi trenger i eldreomsorgen, i skolene osv., og også i privat sektor. Det hadde vært en bedre løsning enn det regjeringen har lagt på bordet.

Turid Kristensen (H) [16:58:26]: Over hele verden har man nå gjennomført en nesten total nedstenging av samfunnet for å få kontroll over spredningen av koronaviruset. Jeg har lyst til å rette en stor takk til alle de fantastiske fagarbeiderne som har gått på jobb hver dag, og som har sørget for at hjulene likevel har gått rundt. Vi har fått mat på bordet, vi har fått rennende vann og datanettverk som fungerer, og helse- og omsorgsarbeiderne våre har tatt vare på dem som trenger det mest. Listen kan gjøres veldig lang, men poenget er at fagarbeiderne våre er gull verdt, og samfunnet fungerer ikke uten dem.

Jeg har vært oppriktig bekymret for alle dem som sto i fare for ikke å få fullført læretiden sin, for dem som vil kunne få problemer med å skaffe seg læreplass, og for bedriftene våre, som er helt avhengige av å kunne rekruttere fagkompetanse også i framtiden. Det gjelder både dem med fag- og svennebrev og dem med utdanning fra fagskolene våre.

For bare få uker siden var det 4 000 permitterte lærlinger. Det kom nye tall denne uken, og det viser seg at dette tallet nå er mer enn halvert. Men vi må sørge for at enda flere kommer tilbake i jobb, og ikke minst for at flere får læreplass, og at flere får fullført utdanningen sin. I revidert nasjonalbudsjett, i Utdanningsløftet 2020 og i den siste tiltakspakken sørger regjeringen nettopp for en betydelig satsing på dette. Det er satt av til sammen 850 mill. kr bl.a. for å øke lærlingtilskuddet, for å rekruttere flere læreplasser, til Læreplassjeger-kampanjen til WorldSkills, som gir flere muligheten til å fullføre videregående utdanning, og for at flere skal kunne ta fagbrev på jobb.

Et annet viktig tiltak er muligheten for at de som er permittert nå, faktisk kan ta seg en utdanning samtidig som de beholder dagpengene sine. Jeg leste i Bergens Tidende så sent som i dag om Nina, som ble permittert fra hotelljobben sin. Hun hadde lenge ønsket å ta et fagbrev, men ikke hatt muligheten til det. Nå fikk hun det. Hun sier selv at som arbeidsledig blir dagene veldig lange, og at det da er fint å ha noe konstruktivt å gjøre. Hun sier også at med fagbrevet vil hun stille sterkere, og at det nok blir en fordel framover.

Det tror jeg at Nina har helt rett i.

Det som gjør at Nina får muligheten til å ta fagbrev under permitteringstiden, er et av bransjeprogrammene som nå er opprettet. Regjeringen har satset mye på bransjeprogrammene også tidligere, men den satsingen er nå betydelig styrket.

Vi har hele ni bransjeprogrammer. De fleste er ved fagskolene våre, og mange av de nye programmene er kommet nettopp i bransjer som er sterkt rammet av koronakrisen og fallet i oljeprisene. Ifølge Kompetanse Norge har f.eks. over 2 500 ansatte i reiselivsbransjen nå søkt seg til et av disse bransjeprogrammene. Det viser at behovet er der, og når flere får økt kompetanse, vil både de ansatte og bedriftene – i reiselivsbransjen og andre bransjer – stå sterkere når vi kommer tilbake til en normal hverdag. Og det er jo nettopp det som er målet.

Emilie Enger Mehl (Sp) [17:01:41]: Regjeringen som sitter nå – og den tidligere, også med Fremskrittspartiet – har i lengre tid nedprioritert beredskapen i hele Norge, og spesielt politiet har blitt rasert og kraftig sentralisert av en nærpolitireform som regjeringen vedtok med en ambisjon om å skape et nært og tilstedeværende politi, men som i stedet har ført til et politi som er fjernere fra folk, og som det tar lengre tid før dukker opp når noe alvorlig har skjedd.

Senterpartiet prioriterer beredskap i sitt alternative budsjett. Vi prioriterer beredskap på mange områder, for det er noe man må se på som en helhet for flere fagfelt, men på justisfeltet prioriterer vi bl.a. en økning i frie midler til politidistriktene, vi prioriterer å styrke brann og redning i Sivilforsvaret, og vi prioriterer å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge med et flerbrukshelikopter stasjonert i Kirkenes.

Nå har vi jo fått varslet at det skal komme en politimelding, som har latt vente på seg i et par år. Men hvis regjeringen holder ord denne gangen, skal den komme før sommeren, dvs. i løpet av de neste to ukene. Det blir en spennende melding, hvor Senterpartiet forventer at regjeringen slutter med bortforklaringer av politiets dårlige resultater når det gjelder å være nær og å være til stede.

I Nationen for et par dager siden skrev statssekretær Sættem at politireformen ikke er en nærpolitireform; den «er først og fremst en kvalitetsreform». Han prøver å endre historiefortellingen ved å komme seg unna det faktum at man fullstendig har sviktet når det gjelder å levere et politi som er til stede der folk bor.

Nærpolitireformen som Stortinget vedtok med Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, var ikke først og fremst en kvalitetsreform, hvis man leser i dokumentene. Det var først og fremst en omorganisering av politiet, som Senterpartiet advarte mot, men som regjeringen selv mente skulle føre til et nærmere politi. I dokumentet som ble vedtatt den gangen, står det bl.a. at man har en ambisjon om vesentlig å forbedre responstiden til politiet. Det er ikke lenger siden enn i går at Politidirektoratet kom med nye tall om responstid hittil i år, i 2020, og man ser helt klart at responstiden har økt fra politireformen ble vedtatt, til nå. Man har altså klart å bruke voldsomme mengder penger, rasere organiseringen av politiet til det negative for de aller fleste innbyggerne i landet vårt, i tillegg til at man har oppnådd ikke å forbedre resultatene, men tvert imot å forverre dem.

Vi har tidligere utfordret justisministeren på at de 400 midlertidige politistillingene på grunn av korona må gjøres permanente. Det er jeg veldig skuffet over ikke har skjedd i dette alternative budsjettet.

Jan Bøhler (A) [17:05:01]: Jeg er glad for at det både i flertallsinnstillingen om revidert budsjett og i Arbeiderpartiets merknader legges vekt på gjengkriminalitet. Det er det all grunn til. Situasjonen i Oslo-området nå har betydning for hele landet. Vi har nå fått en gjeng som vi i lang tid har fryktet skulle etablere seg, Satudarah, som er en internasjonal og farlig MC-kriminell gjeng. Situasjonen er også at Young Guns, som er en eldre gjeng fra 1980-tallet, og som nå har hovedbase på Lørenskog på Romerike, styrker seg kraftig og rekrutterer unge. Vi har nye, yngre gjenger, som alle sikkert har lest om i media, som Young Bloods på Holmlia i området Oslo sør, og vi har enda yngre gjenger på Tøyen og Grønland, bl.a. en som kaller seg 313, og det har vært en rekke alvorlige hendelser mellom disse gjengene de senere månedene.

Jeg er glad for at Stortinget vil satse på å gjøre en bedre innsats overfor disse alvorlige gjengmiljøene, som kan få veldig avgjørende betydning for utviklingen både i Oslo og ellers i landet framover. Regjeringspartiene og flertallet legger opp til 25 mill. kr her, noe også Arbeiderpartiet går inn for i sin ekstra satsing. Man skriver at man skal bruke de pengene til å patruljere hyppigere. Jeg vil bare si om den ekstra satsingen at det er viktig å forstå at de gjengene ruller man ikke opp ved å patruljere. Det kreves en annen type kvalitet i innsatsen, så jeg håper man vil se på hvordan man skal bruke de pengene. Den enheten som gjør den viktigste jobben, og som har gjort den viktigste jobben gjennom mange år, kalles Spesielle operasjoner. De er tett på gjengene, har kunnskap om dem og vet nok om hvordan man skal jobbe til å kunne få dem tatt, rettsforfulgt og dømt. Denne enheten er halvert, eller de er langt færre enn de var for noen år siden, og de brukes til mange forskjellige oppgaver nå, slik at den spesifikke innsatsen overfor gjengmiljøene er svekket. Det er den vi trenger å styrke, mer enn å kjøre rundt i gatene. Begge deler er bra, men vi må være klar over at hovedpersonene her står ikke på et hjørne – dem må man ta med andre arbeidsmetoder. Det krever langsiktig jobbing, og det er ikke gjort med 25 mill. kr i år.

Det forrige gjengprosjektet gikk over fem år. Det viste seg at det var for kort tid. Vi må jobbe langsiktig. Særlig for de yngste som allerede er blitt farlige kriminelle, trenger vi flere plasser i det som heter Ungdomsenheten, altså ikke vanlig fengsel, men i ungdomsenheter, der de kan få hjelp til å komme ut av miljøene sine. Vi fremmer forslag om det her i dag. Og når de skal ut av soning, ut av fengsel, enten det er eldre gjengkriminelle eller disse unge, så trenger de et exit-program, slik at de ikke havner i det samme miljøet, den samme karusellen. De tingene mangler vi i Norge i dag, så jeg håper Stortinget vil være med på å følge opp disse forslagene i tiden framover.

Kjersti Toppe (Sp) [17:08:26]: Eg har kommentarar til eit par konkrete forslag i innstillinga.

Først til luftambulansekrisa og beredskapen i nord: Vi har fleire gonger vorte lovt av regjeringa at revidert skulle innehalda ei oversikt over økonomiske konsekvensar som følgje av beredskapssvikten i ambulanseflytenesta etter operatørbytet i 2019. Det har ikkje kome. Stortinget har òg vedtatt at Kirkenes skal få auka intensivnivå, altså respiratorbehandling. Vi har òg etterlyst kva dette vil kosta. Det er det heller ikkje kome pengar til i revidert, og vi får ikkje vita på spørsmål kva dette summerer seg til. Difor er vi nøydde til å fremja eit forslag om å få oversikt over desse forholda, og det er veldig viktig, for viss ikkje går det ut over pasientbehandlinga, og ein må ta pengane derifrå.

Så til alkoholpolitikk: Eg les med forundring i revidert at regjeringa har bestemt seg for å nulla ut to forslag som Stortinget har vedtatt, eitt om at ein nasjonal alkoholstrategi skal fremjast for Stortinget, og eitt om å oppheva vedtaket om å setja ned eit offentleg utval som skal vurdera dei samfunnsmessige konsekvensane av alkoholbruk i samfunnet. Eg kunne ikkje føresjå da Kristeleg Folkeparti gjekk inn i regjering, at dei sjølve skulle vera med og nulla ut viktige forslag når det gjeld alkoholpolitikk, som dei fekk fleirtal for saman med oss og Arbeidarpartiet og SV. Senterpartiet er svært ueinig i at desse forslaga skal nullast ut.

Den tredje saka eg vil ta opp, er det som ein har vorte einige om i forhandlingane med Framstegspartiet om ei prioritering av eit barnehospice i Kristiansand, med 30 mill. kr i årlege øyremerkte midlar på statsbudsjettet. Dette er eit tilbod som er svært mykje debattert, og både fagfolk og pårørande er kritiske. I staden ønskjer mange å satsa på barnepalliative team, men dette vert altså ikkje øyremerkt med éi krone. Stortinget har òg fått oversendt ei stortingsmelding om palliasjon, som skal behandlast til hausten. No får vi denne prioriteringa i dag, som da på ein måte kortsluttar heile den fagleg-politiske debatten om korleis vi ønskjer at palliasjonsfeltet skal utvikla seg i framtida. Barnehospice vart heller ikkje anbefalt i NOU-en om palliasjon som kom i 2017. Det er ikkje anbefalt i Helsedirektoratet sine retningslinjer frå 2016, og barnelegane er imot. Grunngivinga er at alvorleg sjuke barn må få tilbod der dei bur, altså nærast mogleg heimen. Det viktigaste å gjera først da er å prioritera barnepalliative team i det offentlege helsevesenet. Så vi har òg eit forslag som går på dette.

Heidi Nordby Lunde (H) [17:11:42]: Tenk at vi på tre måneder gikk fra å ha historisk lav arbeidsledighet i Norge til å se ledighetstall vi ikke har sett siden krigen. På bedriftsbesøk fikk vi tidligere i år beskjed om at det største hinderet for vekst i Norge var mangelen på kompetent arbeidskraft. I løpet av noen få uker snudde bildet. Hele 431 000 personer registrerte seg som arbeidssøkere hos Nav etter 12. mars. Lyspunktet er at det nå er 215 000 færre permitterte, og at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp.

Regjeringens kraftfulle, målrettede tiltak har virket. Vi har fått stresstestet velferdsstaten vår, og den har vist seg robust, men ikke uten feil og mangler. Når det er sagt, er det ikke en feil eller mangel at det tar tid å endre på driftssystemene i Nav for utbetalinger av dagpenger og lønnskompensasjon. Da regjeringen reduserte arbeidsgiverperioden for permittering for å redde norske arbeidsplasser og folk fra å bli ledige, utvidet Stortinget – med Høyres stemmer – dette med en kompensasjon som aldri har vært brukt tidligere. Eksempelvis reduserte de rød-grønne arbeidsgiverperioden under finanskrisen til fem dager, uten endringer som kompenserte arbeidstakerne. I rød-grønn språkdrakt – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – reduserte de arbeidsgiverperioden og sendte regningen til vanlige arbeidsfolk. Det er altså tre dagers forskjell på hva de i dag kritiserer denne regjeringen for, og hva de selv gjorde i 2008 eller 2009.

Stortinget visste at endringen ville føre til forsinkelser. Arbeiderpartiet fikk i klartekst svar på sitt spørsmål den 13. mars i forbindelse med Prop. 52 S for 2019–2020: Opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger vil ikke være mulig å få på plass på kort sikt, dvs. at det kan ta flere måneder å få på plass nye systemer.

De som venter på penger, har all rett til å være frustrert og forbannet, men Stortinget har visst dette hele tiden, og et samlet storting burde være voksne nok til å stå bak de vedtakene de gjør. Partiene kan ikke på den ene siden skryte av å ha fått igjennom mer penger til flere, uten samtidig å ta ansvaret for at det har ført til at mange fikk problemer. Men siden regjeringen er opptatt av at folk skal få hjelp, sto en midlertidig forskuddsordning ferdig allerede 30. mars, før alle andre støtteordninger var på plass. Regjeringen prioriterer arbeidstakerne, og 180 000 har fått forhåndsutbetalt mer enn 3,8 mrd. kr i påvente av at Stortingets vedtak kan iverksettes. Forskuddsordningene gjelder ut året, og det tar i snitt to til tre dager fra søknad til utbetaling.

Nav er i ferd med å komme à jour, men igjen kommer Rødt og Arbeiderpartiet med forslag som vil føre til merarbeid som forsinker utviklingen i Nav og utbetalingen til arbeidstakere. Høyre går imot forslagene. Vi har en forskuddsordning som fungerer. La Nav gjøre jobben sin. For Høyre er det viktigste nå at folk så raskt som mulig får de pengene de har krav på, slik at vi ikke bare kan ønske hverandre happy pride, men også med god samvittighet ønske hverandre god sommer.

Nicholas Wilkinson (SV) [17:14:47]: Jeg er bekymret over at Fremskrittspartiet og regjeringen foreslår å kutte ressurser til vaksiner og Senter for cyber- og informasjonssikkerhet. SV foreslår å fjerne kuttene.

I dag har jeg fremmet et forslag om vaksineringsprogram for voksne. Folk bor tettere og tettere, og vi reiser langt av gårde til andre land – utenom under koronapandemien. Vi trenger ikke å kutte vaksineressurser. Vi trenger et vaksineringsprogram for voksne for å bedre folkehelsen og minimere smitten.

SV vil at alle skal få god helsehjelp, i hele landet. Vi vet at mange familier med syke barn ikke får hjelpen de trenger. Vi må lytte til Løvemammaene, som kjemper for sine syke barn. De sier at tilbudet ikke er bra i dag. Regjeringen og Fremskrittspartiet vil bruke penger til et hospice ett sted, lengst sør i Norge. Mange av disse alvorlig syke barna kan ikke reise langt av gårde. Hvorfor må et sykt barn og hele familien reise fra Tromsø til Kristiansand for å få hjelp? SV foreslår å bruke disse pengene til å etablere barnepalliasjonsteam i hele landet for å sikre at alvorlig syke barn og deres familier får mer tid sammen hjemme. Vi vil flytte pengene fra én bygning til at alle familier med syke barn kan få bedre hjelp i hele landet vårt.

Terje Breivik (V) [17:17:18]: Når eg har bedt om ordet heilt på tampen av ein lang, omfattande debatt, er det for å snakka om ei viktig næring, kultur, og i denne omgang særleg musikkbransjen. I forslaget som me fire partia er samde om – regjeringspartia og Fremskrittspartiet – og som kjem til å få fleirtal i dag, gjer me fylgjande vedtak:

«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

Dette er eit sjumilssteg i rett retning, og vil vareta næringsdrivande som verkeleg føler koronatiltaka på kroppen, på ein måte som er langt betre enn kva som har vore tilfellet til no. Samstundes må me vera audmjuke nok til å vedgå at sjølv det me gjer i dag, ikkje er godt nok med tanke på heile næringskjeda i bransjen.

På vegner av dei fire fleirtalspartia har eg behov for å understreka, slik representanten Ørmen Johnsen gjorde tidlegare i debatten, at me i tett samarbeid med regjeringa vil jobba intenst og raskt vidare, slik at den endelege løysinga òg tek omsyn til verksemda til artistane.

Willfred Nordlund (Sp) [17:19:03]: Det har vært en lang debatt, men det er også en viktig debatt. For Senterpartiet har diskusjonen og det vi har lagt fram i vårt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke 3, gått på tjenester nær folk. Senterpartiet går inn for å styrke kommuneøkonomien, sånn at kommunene ikke skal måtte gjøre nedskjæringer som følge av virusutbruddet.

La meg understreke at det viktigste virkemiddelet vi har for å få ned ledigheten og få folk i arbeid, er at Norge skal ha lønnsomme bedrifter med tilstrekkelige oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor derfor også skal brukes aktivt for å skape denne etterspørselen. Det private næringslivet er avgjørende for verdiskapingen før, nå og ikke minst etter krisen. Da må det også være sånn at det offentlige har midler til å igangsette tiltak.

Kompensasjonsordningen for næringslivet er utformet sånn at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig ut, og mange mindre bedrifter får derfor ikke utbetalt noen støtte. Det slår særlig uheldig ut i distriktene, hvor både flere av de mindre bedriftene og ikke minst bedrifter med store sesongvariasjoner i sine inntekter holder til, og det er ikke ivaretatt tilstrekkelig i regjeringens tiltakspakke. Når vi ser de utbetalingene som har forekommet, og hvordan mye av pengene som var satt av tidligere, har vært brukt, foreslår Senterpartiet å fjerne egenandelene for både mars og april.

I vårt forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett sier vi at det skal bevilges over 9 mrd. kr til kommunesektoren for å sikre det viktige tjenestetilbudet norske kommuner gir til befolkningen. Kommunene skal, som jeg var inne på, settes i stand til å igangsette planlagte prosjekter og ikke minst forsere prosjekter for dermed å sørge for aktivitet og sysselsetting i en periode da dette er særlig avgjørende. En god kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning for å sikre at alle i Norge kan leve et godt liv og få de tjenestene de trenger.

Denne våren har vi hatt ekstraordinære utfordringer i vårt samfunn, og førstelinjen har vært den som har merket det best. Da snakker vi om helsearbeidere, lærere, barnehageansatte og renholdsarbeidere som sammen med en rekke andre offentlig ansatte har gjort en ekstraordinær innsats for å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg og på andre måter sørge for å holde hjulene i gang. Sammen har de vist at kommunene er den avgjørende bærebjelken i vårt velferdssamfunn både til hverdags og – ikke minst – i krise. Senterpartiet mener derfor at kommunene og fylkeskommunene må få en garanti for at de skal kompenseres fullt ut for alle merutgifter og inntektsbortfall forbundet med koronaepidemien. Det vil skape trygghet for lokalpolitikerne og dermed trygghet for framtidige velferdstjenester.

Arne Nævra (SV) [17:22:23]: SV og jeg skulle ønske at regjeringa forsto at det nå er avgjørende viktig å stimulere grønt næringsliv istedenfor å bære havre til en hest som ikke er helt død, men som er gammel og halt og kanskje ikke har så mange år igjen. I forrige innlegg snakket jeg om en grønn maritim industri, og det var kanskje den unge, nye, fyrige hesten vi skulle båret litt mer havre til.

Jeg har et par eksempler til. Norge har veldig gode forutsetninger for å bli et kjerneområde for battericelleproduksjon. Vi har verdensledende prosessindustri og kompetanse og godt utviklede, avanserte teknologiske miljøer som absolutt kan gjøre seg gjeldende også i en bærekraftig batteriproduksjon 2.0. Vi har det meste som skal til for hele produksjonskjeden.

Vi har også en helt annen produksjonskjede i Norge, nemlig den for grønn hydrogenproduksjon. Da var det flaut å se regjeringas hydrogensatsing, som ble presentert for kort tid siden. Det var ganske dvaske saker, for å si det sånn, og det var også min kollega Haltbrekken inne på.

Og er det ikke nå vi burde satse på jernbanen, istedenfor denne firefelts motorveimanien som har ridd regjeringa nå i årevis? Nordmenn flyr like mye som om vi skulle vært et land med 50 millioner mennesker om vi var et gjennomsnittsland i Europa. Det er ikke fordi vi elsker å reise til flyplasser, stå i security-kø og sitte trangt på flyet. Nei, det er rett og slett fordi vi ikke har noe reelt, miljøvennlig alternativ for å komme raskt fra Oslo til Bergen, fra Oslo til Stavanger eller fra Oslo til Trondheim. Toget må fortere fram, men utbyggingen går dessverre ikke fortere. Nettopp nå burde vi først, kortsiktig tenkt, tenke på å bygge ut alle klare småprosjekter og vedlikeholde alt som er mulig av jernbane, samtidig som vi løfter blikket, tenker langsiktig og tenker raskere tog til Trondheim, Bergen og sjølsagt Stockholm og Göteborg. Da tenker vi miljø, næringsutvikling og motkonjunktur samtidig. Hva er det vi venter på?

Uten å gå inn på konkrete tall vil jeg oppsummere at SV vil satse mer på kommunedelen. Der er det mange alarmerende rapporter fra Kommune-Norge, og det har andre SV-talere tatt opp. Men den andre satsingen er altså en grønn retning for norsk næringsliv, med mye mer midler for en slik dreining – det prosjektet som SV kaller Grønn ny deal. Vi har satt av omtrent 10 mrd. kr til det feltet. Det skal gå til CCS, hydrogenforskning og støttemidler gjennom Enova, Nysnø osv. og dessuten til naturregistrering og naturrestaurering.

SVs politikk er egentlig en vinn-vinn for det røde og det grønne, slik det alltid har vært.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:25:37]: La meg starte med å si meg enig med siste taler i at det er viktig med jernbanesatsing, og da gjerne helt til Tromsø – i første runde.

Men til grunnen til at jeg tegnet meg: Jeg har lyst til å skryte av den avtalen vi har fått til sammen med regjeringspartiene. Det er viktig at man nå for første gang løfter frem nordnorsk kulturhistorie på en annen måte enn man har gjort tidligere. Det er et faktum at det som er verdens eldste flytende skonnert, som har sitt tilholdssted i Harstad og heter «Anna Rogde», er en kulturhistorisk skatt, som burde få den samme behandlingen som alle andre flytende kulturhistoriske skatter vi har i dette landet. Men dessverre, frem til revidert nasjonalbudsjett i år er det kun flytende kulturhistoriske skatter i Sør-Norge som har blitt prioritert. Jeg er glad for at man nå også løfter frem «Anna Rogde», og jeg håper og tror at det er noe som videreføres i budsjettet, slik at det blir en permanent bevilgning fra 2021.

Men så: Jeg så behov for å tegne meg for å komme med det som i hvert fall fra Fremskrittspartiets perspektiv er et klart standpunkt. Den enigheten vi har oppnådd hva gjelder Politiets nasjonale beredskapssenter, noe jeg var inne på i stad – man har nå fått 32 flere millioner til å levere innholdet, jeg gjentar: innholdet på senteret – handler om mannskaper, det handler om utstyr, det handler om å sette det i stand til å håndtere terror på norsk jord. Det handler ikke om byggeprosjektet, for det er fullfinansiert og leveres på tid og pris. Jeg vil bare tydeliggjøre i denne salen fra denne talerstolen at vår oppfatning er at dette skal gå til innholdet ved Politiets nasjonale beredskapssenter, for erfaringsmessig kan det kanskje være vanskelig å oppfatte i alle deler av justissystemet. Dersom våre avtalepartnere er av en annen oppfatning, håper jeg at de klargjør det i debatten i dag. I motsatt tilfelle legger jeg til grunn at vi har en felles forståelse, at det handler om innholdet ved Politiets nasjonale beredskapssenter, slik at det overhodet ikke kan misforstås, verken av Politidirektoratet, Justisdepartementet – eller av Oslo politidistrikt, for den saks skyld. Det er innholdet vi snakker om, og det handler om å sette Norge i stand til å håndtere terror på norsk jord.

Det er en viktig, fantastisk satsing som er blitt gjort på Taraldrud, som nå blir realisert, og som åpnes 15. desember. Da bør alt være på plass, og det håper jeg vi får til med de 32 mill. kr vi får gjennomslag for i dag.

Nina Sandberg (A) [17:28:47]: Når jeg tar ordet nå, er det fordi det ikke bare er i denne debatten at tiden er i ferd med å renne ut. Den er også i ferd med å renne ut når det gjelder krisestøtte til studentene. Den varer i bare elleve dager til, men de økonomiske problemene som koronapandemien har skapt for studentene, kommer til å vedvare.

Gjennom hele krisehåndteringen under koronautbruddet har Arbeiderpartiet stått på for sosialt rettferdige løsninger. Krisestøtten til studenter hadde bare vært et rent lån hvis regjeringen fikk bestemme.

Alle vet at studenter må jobbe ved siden av studiene for å greie seg. Uten tolv måneders studiestøtte må det være et politisk ansvar å finne løsninger for dem som er særlig sårbare når arbeidsmarkedet svikter etter at Norge stengte ned. Mange studenter opplever nå at sommerjobben de hadde avtalt, ikke finnes lenger. Studentene konkurrerer med mange flere om jobbene, og med høy arbeidsledighet er det ikke studentene som står først i køen. Noen kommer til å klare seg med familiens hjelp, men hva med de andre?

I Arbeiderpartiet godtar vi ikke at pandemien skal gå hardest ut over dem som har minst fra før. Vi godtar ikke at studenter skal være nødt til å bryte av studiene fordi de ikke kan brødfø seg selv. Vi ser på det som en ganske trist ansvarsfraskrivelse at statsråden for høyere utdanning i denne vanskelige tiden abdiserer helt og i fullt alvor ber studentene om å søke sosialhjelp. På den måten er han selv med på å medvirke til at pandemien rammer sosialt skjevt og gjør forskjellene i Norge større. Norsk studentorganisasjon har advart mot dette lenge, og vi i Arbeiderpartiet mener at statsråden snarest må finne en sosialt rettferdig og enkel, ubyråkratisk ordning i dialog med studentorganisasjonene selv.

Så, til slutt: Arbeiderpartiet vil bruke krisen til å skape aktivitet og legge til rette for framtidsrettet vekst. Vi setter av midler til 4 000 nye studieplasser som ett tiltak. Et annet er å oppgradere og tilpasse forsknings- og undervisningsarealer for 100 mill. kr. For å sikre studentene et godt velferdstilbud utover høsten vil vi trygge studentsamskipnadene, som er en aktør som har falt litt mellom to stoler her. Vi vet at de gjorde en uvurderlig innsats da campusene stengte ned, inntektene forsvant og ansatte ble permittert, samtidig som studentene trengte mer oppfølging enn noen gang.

Helt til slutt: Mange av studentsamskipnadenes boliger er utdatert. Vi vil rehabilitere disse gamle boligene som et motkonjunkturtiltak, men i tillegg vil vi ha på plass en permanent løsning. På den måten kan klimaavtrykket holdes nede og studentene også framover få gode og rehabiliterte boliger.

Ola Elvestuen (V) [17:32:02]: Det er bra at så mange i løpet av debatten etterlyser grønne tiltak når vi nå skal ut av koronakrisen. Men vi har en grønn tiltakspakke – forslaget fra regjeringen – på 3,6 mrd. kr, og den bygger på en grønn omstilling som vi har hatt gjennom mange år, med innføring av klimasats og støtte til kommunene. Vi har hatt 80 pst. økning til Enova hvert eneste år, til 3,2 mrd. kr – 1 mrd. kr i fjor og 2 mrd. kr nå. Vi har etablert Nysnø og fylt på i hvert eneste budsjett. Vi er ledende i verden innenfor nullutslippstransport – enten det er nesten 50 pst. elbilandel, eller det er den grønne skipsfartsutviklingen. Og kollektivandelen bare øker og øker for hvert år.

Dette er en politikk som virker. I fjor reduserte vi utslippene med 3,4 pst. Vi er nå nede på 50,3 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i Norge. Nå har vi altså øyekontakt med klimamålet fra klimaforliket i 2012. Hvis vi gjennomfører de samme utslippskuttene nå i 2020 som vi gjorde i 2019, når vi målet med å komme ned på 48,6 mill. tonn. Og vi skal videre og halvere utslippene fram mot 2030.

Det krever at vi fortsetter innsatsen. Da kan vi ikke ha partier – som Arbeiderpartiet – som allerede nå sier de skal innføre avgifter på elbiler, før vi vet om vi når målene om nullutslipp i 2025. Da kan vi ikke ha et SV som ikke har mot til å bruke biodrivstoff og gå framover for å utvikle det avanserte biodrivstoffet vi trenger for å opprettholde målsettingen om å få ned utslippene. Og vi kan ikke ha et Senterparti som vil kutte i miljøavgifter, og som ikke vil ha det internasjonale samarbeidet vi trenger for å gjennomføre nødvendige klimagassutslipp.

Det er jo nettopp gjennom det internasjonale samarbeidet at vi får næringsutviklingen som vi trenger i Norge. Det er jo gjennom et samarbeid at det vi gjør i Norge – der vi ligger i front, der vi har et stort hjemmemarked – gir en mulighet for at vårt næringsliv skal kunne eksportere og bruke den teknologien også internasjonalt. For det er en kjensgjerning at kanskje det viktigste vedtaket som skal gjøres for Norges klimapolitikk nå i det nærmeste året, er når EU bestemmer seg for hvor mye de skal forsterke sine mål fram mot 2030. Det gjør de forhåpentligvis i september.

Vi skal slutte med fossile energibærere innen 2050. Vi skal samtidig ha mer natur – det er 50 mill. kr til det i dette budsjettet – og vi skal etablere en global markedsøkonomi som er innenfor naturens tåleevne. Og vi er godt i gang.

Jonas Gahr Støre (A) [17:35:18]: Jeg synes dette har vært en god debatt. Jeg synes den har vært opplysende om det reviderte budsjettet, men også om den situasjonen vi står i. Og den har vært mer gjenkjennelig enn debattene om de store krisepakkene.

Det som er litt pussig med Høyre, er at de ikke vet helt hvilken fot de skal stå på, hva de skal eie, hva de skal være imot, og hva de skal være for. Nå har vi altså samlet oss om brede pakker. Representanten Nordby Lunde har skrevet meget engasjert i mediene at Arbeiderpartiet bare har hatt ett mål, og det er å plusse på alle pakkene. Vel, det er pakker som Høyre nå står og sier at de er stolte av, at de ble bra, at de ble sosialt rettferdige – selv om ikke det var målet fra starten av.

Fremskrittspartiet er tilbake igjen der vi kjenner dem, som regjeringens støtteparti. Nå er det å bore og bore i velsignelsen av å kutte i formuesskatten: Det er det som skal utløse aktivitet, det er det som skal ta oss videre. Det er på en måte nedslående, men det er gjenkjennelig, og vi kjenner igjen politikken før vi går inn i høsten.

Så er det også interessant å høre representanten fra Venstre, Ola Elvestuen, som snakker om elbilene. Det er også på en måte gjenkjennelig. Den klimapolitikken som ikke skuler til at den skal være rettferdig, oppfattes av folk å være en rettferdig fordeling av byrder. Det er ikke noe poeng at fellesskapet skal stille opp med store lettelser for de aller dyreste elbilene. Det er ikke et angrep på elbilenes utbredelse at vi sier at over en viss sum er vi med på å betale også de avgiftene som kan styrke andre deler av innsatsen vår.

For opposisjonens del er det jo slik at vi har tatt ansvar for pakker; det har vært nødvendig. Og jeg vil si, på vegne av Arbeiderpartiet, at vi stiller opp igjen når det er nødvendig, slik vi gjorde da det handlet om å redde den industrien som bringer oss inntekter, som skaper arbeidsplasser, og som lå nede for telling. Når vi nå har brakt olje- og gassindustrien videre, kan vi også stille krav til den om å kutte utslipp, fornye seg og komme med ny teknologi.

Jeg mener, til slutt, at det er viktig å ta godt vare på kommunene våre, som er førstelinjeforsvaret i så mye når det gjelder helse, trygghet og det å beskytte folk mot sårbarhet. Det er urovekkende at de, ut av dette reviderte budsjettet, har en sterk utrygghet rundt sin økonomi. Flere av kommunene vurderer å permittere dem som vi har kalt for denne kampens helter, og den situasjonen mener jeg vi ikke skal sette dem i.

Til slutt vil jeg takke presidenten for måten Stortinget har arbeidet på i disse månedene fram til det nå går mot sommer. Det mener jeg har vært nyskapende og fleksibelt. Vi har fått gjort jobben vår, og det har ikke minst presidenten bidratt til. Jeg ønsker alle representantene og regjeringens medlemmer en god sommer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:38:26]: Pandemien rammer bedrifter og arbeidsfolk hardt, og vi bruker av fellesskapets penger for å få trygghet, lønnsomhet i bedriftene, arbeid å gå til og inntektssikring ved permittering.

Men det er ikke noe politisk fokus på privat eiendomsrett. Det er ikke noe fokus på private eiendomsrettshaveres samfunnsansvar. Jeg har lyst til å komme med et dagsaktuelt eksempel fra virkeligheten på hvordan eiendomsretten praktiseres i dag, og hvilke manglende styringsrammer de folkevalgte har gitt dem.

Et eksempel er bedriften ELKO på Åmot i Modum. De produserer elektrisk materiell og har 85 ansatte og en rekke underleverandører som har ansatte fra ASVO-bedrifter i tre kommuner. Den er eid av Schneider Electric, som har 150 000 ansatte i 100 land. Den 16. juni, på styremøtet for ELKO, ble det vedtatt å legge ned bedriften, mot de ansattes stemmer. All produksjon opphører i løpet av 2021. Det er den eneste bedriften som produserer slikt elektrisk materiell. Statens pensjonsfond utland er den nest største eieren i selskapet, utenom selskapets egne aksjer, og aksjeposten har en markedsverdi på 13 mrd. kr. Noen tror kanskje at det går dårlig med bedriften. Driftsinntekten i 2018 var på 726 mill. kr, og overskudd etter skatt var på – hold dere fast – 187 mill. kr. Schneider Electric har en strategi om å kjøpe opp og legge ned bedrifter. Det har skjedd før i Norge, gjennom bedriften Norwesco.

Folkevalgte virkemidler er svekket, senest ved at regjeringspartiene opphevet omstillingsloven, noe som var en ytterligere svekkelse i forhold til det som var situasjonen fram til utløpet av 1994, da vi hadde kapittel 3 i industrikonsesjonsloven, som satte myndighetene i stand til å regulere omsetningen av fast eiendom, altså industribedrifter. Det er borte nå.

Dagen etter at bedriften var vedtatt nedlagt, var det ved bedriften et fravær blant de ansatte på 99 pst. Produksjonen har stoppet opp. Det viser alvoret, og jeg vil si her fra Stortingets talerstol at jeg forstår de ansattes fravær meget, meget godt. Det har vært et spill, hele greia. Nedleggelse av ELKO er en signalsak. Nå må samfunnsbyggende krefter våkne. Vi må få på plass et nytt lovverk som sikrer at folkevalgte kan kontrollere og sikre at en slik opptreden fra multinasjonale selskaper ikke er mulig å gjennomføre i kongeriket Norge.

Willfred Nordlund (Sp) [17:41:35]: Jeg skjønner at vi egentlig nærmer oss slutten her, og det var ikke meningen å blande seg inn i sommerhilsenene. Men representanten Ebbesen fra Høyre, og for så vidt representanten Sivertsen, hadde tidligere noen ord om havbruksfondet og de viktige inntektene det utgjør for kystkommunene og kystfylkene våre, og prøvde å tegne et bilde som ikke kunne få stå uimotsagt. Det er for så vidt veldig mange andre ting jeg også skulle gått inn på, men jeg skal prøve å holde meg til dette.

Senterpartiet mener altså at inntekt fra havbruksnæringen skal komme kystsamfunnene til gode. Det trodde jeg var en omforent holdning fra Stortingets side, men jeg registrerer at man fra regjeringspartienes og støttepartiet Fremskrittspartiets side er av en annen formening.

I regjeringens forslag til revidert foreslo man å endre nøklene for hvordan inntektene fra salg av konsesjoner blir fordelt mellom kystfylkene, kommunene og staten. Det ville medført store reduksjoner i inntektene for disse fylkene og kommunene. Det skulle egentlig bare mangle at ikke regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet i enigheten sin da øker overføringen fra havbruksfondet ved å si at en større andel skal tilfalle kommunene og fylkene. Det er jo i tråd med det som var Stortingets intensjon da man opprettet forliket.

Selv om budsjettavtalen er et steg i riktig retning sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, vil jeg understreke at fordelingsnøkkelen som enigheten legger opp til, er betydelig dårligere for kommunene og fylkene enn det som er tilfellet med dagens nøkkel. Intensjonen var jo å sikre lokalsamfunn i hele landet, og at man skulle få mer igjen for det arealet man stilte til rådighet.

Den nye nøkkelen innbefatter altså at staten tar en mye større andel enn det man opprinnelig la opp til. I regjeringens forslag var det slik, ut fra det som var anslått for salg av nye konsesjoner, at kommunene skulle få redusert sine overføringer med 2,8 mrd. kr. Enigheten er altså et resultat på om lag 1,55 mrd. kr i reduksjon. Det er i strid med det som var Stortingets vedtak, og det er i strid med det som et samlet Kommune-Norge langs kysten og ikke minst kystfylkene mener er en rettferdig fordeling.

Omtalene av hvor fantastisk den enigheten er – i særdeleshet fra Fremskrittspartiets side – står i grell kontrast til det som egentlig er realiteten når vi ser beløpenes omfang. Disse midlene er altså blitt brukt til å øke næringsfondene i kommunene – som nå i denne krisen vi står i, er blitt brukt til å skyte inn i viktige tiltak lokalt for å holde næringslivet i gang, og de er blitt brukt av fylkeskommunene til bl.a. å bygge viktige næringsveier og til å sørge for at vi har infrastruktur på plass som gir rom for økt verdiskaping og at man skal komme lettere til markedet senere.

Senterpartiet står fast på at man burde opprettholdt den nøkkelen vi har i dag, og har også fremmet forslag om det. Det skulle jeg ønske at det var flere som så verdien i å støtte.

Emilie Enger Mehl (Sp) [17:44:51]: Jeg vil kommentere noen enkeltforslag fra Senterpartiet.

Regjeringens sultefôring av politidistriktene har mange negative konsekvenser. Noen av dem har vi snakket om tidligere. Det er bl.a. at responstiden går opp i hele landet; det er også at elever fra Politihøgskolen står uten jobb. Per i dag er over halvparten av dem som gikk ut fra Politihøgskolen i 2019, uten jobb, og det i en situasjon hvor politidistriktene mangler politifolk. Senterpartiet mener vi må prioritere å få flere politifolk ut i jobb i distriktene. Vi kan ikke ha det sånn at vi har en arbeidsstokk på nesten 1 000 politifolk som ikke har jobb, når politidistriktene skriker etter den kapasiteten.

Den vanskelige økonomiske situasjonen i politidistriktene har også ført til at det er nærmest total bestillingsstopp av politibiler. Det er ikke fordi politibilparken i Norge er kjempebra. Tvert imot er den i ganske dårlig forfatning. Den har en høy gjennomsnittsalder, og man sliter veldig med rust og med driftsstans, som er kostbart. Det koster veldig mye i vedlikehold, og det koster mye når en patrulje ikke har bil fordi bilen må på verksted. Det er rett og slett sløsing med penger som vi heller burde brukt på å investere i nye og bedre politibiler.

Denne situasjonen har blitt enda verre under koronakrisen, og Senterpartiet foreslår som en del av sitt opplegg å gi politiet fritak fra moms på spesialutrustede kjøretøy. Det vil frigjøre omtrent 60 mill. kr, som politiet kan bruke på å oppgradere bilparken i større grad enn nå – sammen med de økte bevilgningene vi har til frie midler til politidistriktene. Dette er viktig for at vi skal ha et operativt og synlig politi som er i stand til å være ute blant folk rundt i hele landet.

Det er heller ikke spesielt god kontinuitet i utskiftingen av politibilparken nå, og vi fremmer derfor forslag om at regjeringen må vurdere hvilke tiltak man kan sette inn for å få en bedre oversikt over når biler må skiftes ut, sånn at man får bedre kontinuitet for både politiet og leverandørleddet, som nå sliter med en veldig uoversiktlig bestillingsstrøm.

Jeg er veldig glad for at regjeringen i avtalen med Fremskrittspartiet legger inn 5 mill. kr til en grensepolitistasjon på Magnor. Det er noe regjeringen har lovet helt siden nærpolitireformen ble vedtatt, og som skulle komme som en del av den. Men det innebærer jo ingen garanti for at det faktisk kommer. Vi har etterlyst en konkret framdriftsplan. Det har vi ikke fått, og det mener jeg regjeringen må levere på snarest, for hvis ikke er dette fortsatt et prosjekt som er helt i det blå.

Martin Kolberg (A) [17:48:05]: Jeg tar ordet for å gi min tydelige og sterke støtte til det som representanten Lundteigen sa.

Det er jo ikke vanlig, som det heter, at Stortinget håndterer enkeltsaker, og det er jo ikke noe helt unikt eksempel, det vi nå står overfor i Buskerud, men jeg må si at det ryster meg, det som skjer: I en liten bedrift på Åmot, med nå 85 ansatte, noen flere litt tidligere, som har bidratt til en enorm fortjeneste i tiår etter tiår, blir de ansatte bare satt på gata. Det bør minne Stortinget om hva som er realiteten i balansen i den økonomiske organiseringen, og det handler om at arbeidsfolk flest har bare sin arbeidskraft å tilby. Men det er ikke slik at verdiskapingen skapes av kapitalen, iallfall ikke alene. Den skapes av kombinasjonen av arbeidskraften og kapitalen.

Og jeg legger merke til – også etter mitt forrige innlegg – at representantene for høyrepartiene ikke tar den prinsipielle debatten. De velger å gjennomføre høyrepolitikk nærmest litt i det stille, men diskusjonen om prinsippene i dette og virkningen for samfunnet tar de ikke. Og det er en ny utvikling, som jeg nesten beklager, fordi vi dermed ikke får den debatten som vi trenger her i denne salen, med tanke på hva som er virkningen av høyrepolitikken.

Vi skal nå snart behandle dette, og da kommer flertallet her igjen til å gi formuesskattelettelser, som går til den type folk som nå altså setter disse folkene på gata. Det er helt unødvendig, og det er det absolutt nødvendig å markere. Jeg ser at en av statsrådene nå føler seg engasjert, og det ville vært veldig fint om han kom opp her og sa sitt, så vi kanskje kunne få høre hva høyresiden mener om en slik samfunnsutvikling. Det ville Stortinget tjene på at vi fikk en debatt om.

Statsråd Nikolai Astrup [17:50:28]: Når jeg nå først tegnet meg – og det skyldtes oppfordringen fra representanten Kolberg – beklager jeg å forlenge debatten når det er en så fin sommerkveld ute.

Men la meg først benytte anledningen til å si litt om kommuneøkonomi, for det er flere representanter som har tatt opp det. Vi har vært tydelige fra dag én på at vi skal stille opp for kommunene og sette kommunene i stand til å levere gode tjenester, både under denne krisen og etterpå. Hvis man ser på summen av nye anslag for pris- og lønnsvekst og de økte bevilgningene som storting og regjering har bidratt med i disse månedene, summerer det seg til nesten 26 mrd. kr. Representanten Andersen kalte det på onsdag for «minimalt». Jeg vil si at det er et betydelig bidrag til å opprettholde aktiviteten i norske kommuner, og det er vi selvsagt opptatt av, og vi skal skape mer og inkludere flere, for kommunene er definitivt en svært viktig del av det.

Når jeg nå tegnet meg, handlet det også om eksemplet med ELKO. Representanten Kolberg blander sammen lettelser som gjøres i skatten på arbeidende kapital, med det at utenlandske eiere velger å legge ned en virksomhet i Norge, for utenlandske eiere betaler jo ikke den skatten på arbeidende kapital som her settes ned. Når vi da reduserer skatten på arbeidende kapital, handler det nettopp om å styrke det norske private eierskapet og legge grunnlaget for at vi har sterke lokalsamfunn med engasjerte eiere med lokal tilhørighet som bryr seg om nettopp ringvirkningene for sitt lokalsamfunn. Historiene er over hele landet, langs hele kysten, om lokale bedrifter som stiller opp for sitt lokalsamfunn, langt utover det man kan forvente. Men skal vi få til det – med referanse til representantene Kolberg og Lundteigen – er vi nødt til å styrke det private norske eierskapet og legge til rette for det. Så jeg antar, med de engasjerte innleggene som representantene Kolberg og Lundteigen har lagt for dagen nå, at de vil støtte forslaget om å redusere skatten på arbeidende kapital, for det er dette det handler om. Dette er kjernen i det det handler om, og da forventer jeg at representantene faktisk følger opp med å stemme for et så godt forslag som det regjeringen har lagt frem.

Og la meg si at denne debatten har vært relativt underlig å følge. De siste månedene har vi brukt jeg vet ikke hvor mye, men opp mot 200 mrd. kr – og én av dem på å redusere skatten på arbeidende kapital. Likevel har hele debatten i dag dreid seg om den ene milliarden og ikke om de 180, 190, 200 milliardene som vi har brukt på andre ting. Det har vært litt underlig å bevitne. Jeg beklager nå hvis jeg har bidratt til å forlenge debatten utover det som var nødvendig.

Martin Kolberg (A) [17:53:41]: Jeg er litt usikker på hva jeg hører, men selvfølgelig kommer vi ikke til å stemme for det, for vi har ingen illusjoner om at det virker slik som høyresiden sier. I sine egne dokumenter til Stortinget sier de at det finnes ingen dokumentasjon på at lettelser i formuesskatten skaper arbeidsplasser, så den går jeg selvfølgelig ikke på. Det er finansministerens dokumenter og ikke mine, så jeg ber statsråden om å forholde seg til det, tror jeg. Det skal vi bli fort enige om ikke virker, og det er det vi sier også. Men hvis det ligger i statsrådens innlegg at han er enig i at det er ille at utenlandske eiere gjør dette, så var disse innleggene faktisk ganske nyttige, for da er vi kanskje mer enige enn vi tror. De vil normalt ikke uttale det, så det var bra at han gjorde det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:54:48]: Jeg har ingen illusjoner om å bli enig med framtredende representanter for dagens ledelse av Høyre. Til det har jeg fulgt dagens ledelse av Høyre over for mange år. Jeg har erfart hvordan Erling Norvik, tidligere leder i Høyre, ikke kjente seg igjen i partiet. Jeg har ingen illusjoner om at det partiet med dagens ledelse vil endre politisk kurs når det gjelder å legge rammer for innholdet i den private eiendomsretten.

Skattlegging er viktig. Senterpartiet står på formuesskatt – sjølsagt gjør vi det. Vi står på formuesskatt på en arbeidsfri inntekt utover en viss størrelse, og først og fremst den formuen som gir den arbeidsfrie inntekten som skal beskattes. Det er en helt klar forutsetning for at vi skal ha en progressiv inntektsbeskatning. Hvis vi skal ha en progressiv inntektsbeskatning uten en formuesskatt, detter det folkelige grunnlaget for den progressive inntektsskatten bort.

Men det vi diskuterer her, er eiendomsretten, det er den private eiendomsretten og rammer for den. Det vi opplever, er at partiet Høyre systematisk ønsker å ta vekk folkevalgtes muligheter til å legge rammer for utøvelsen av den private eiendomsretten, ikke minst for industrivirksomhet. De har ikke fått det vekk ennå når det gjelder landbruksvirksomhet, og det har jeg gitt honnør til Kristelig Folkeparti for før. Hadde ikke de kommet inn i regjeringa, hadde man også tatt vekk konsesjonsloven på landbrukseiendommer. Det har de ikke lyktes med, men på industrieiendom har en lyktes.

En har også lyktes i å ta vekk omstillingsloven, slik at ordføreren på Modum, som er grunnleggende djupt berørt av dette – og dette er ikke den eneste bedriften som nå er i trøbbel – nå spør: Hvilke virkemidler har vi som folkevalgte til å kunne gjøre noe? Schneider Electric sier at det ikke er noe de trenger fra Stortinget, at det ikke er noe de trenger fra kommunen. De har fattet sin beslutning, de skal sentralisere sin produksjon til Tyskland. Der er, ikke minst, lønnsutgiftene 30 pst. lavere, og dit er det hensiktsmessig for dem å gå – uansett hva slags formidable overskudd de har av virksomheten i Norge. Dette viser en form for rå kapitalisme som Senterpartiet er en klar motstander av. Jeg har ingen illusjoner – for å referere til representanten Martin Kolberg – om at dagens Høyre-ledelse vil snu på dette punktet. Det er bare én ting som nytter, og det er å skaffe et nytt stortingsflertall.

Statsråd Nikolai Astrup [17:58:02]: Også i dette innlegget kommer jeg til å holde meg litt utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde, bare så man er advart!

Selvsagt er det beklagelig at ELKO legges ned, men jeg tror at hvis det representanten Lundteigen tar til orde for, er at vi skal ha et forbud for utlendinger mot å gjøre omdisponeringer i bedrifter som de har kjøpt eller bygget opp i Norge, vil det ha vidtrekkende konsekvenser. Vi har et skattesystem i Norge hvor vi ønsker å legge til rette for at utlendinger skal investere i Norge. Derfor har vi satt ned selskapsskatten, for å kunne være konkurransedyktig med våre naboland, og det vil få store konsekvenser for norske bedrifter i utlandet.

Jeg ba om ordet til en kort merknad, men kanskje jeg kan få ordet til et innlegg i stedet? Er det mulig? Med Stortingets velsignelse? Jeg ser på presidenten, og hun sier ingenting, og da tar jeg det som et samtykke. (Munterhet i salen.)

Statsråd Nikolai Astrup [17:59:00]: Til representanten Lundteigen: Jeg husker godt at jeg satt i en debatt i Samfundet i 2005 med Marit Arnstad, og da ble jeg skjelt ut fordi vi ikke hadde fjernet formuesskatten under Bondevik II-regjeringen. Hun holdt et fremragende innlegg om viktigheten av norsk privat eierskap og at vi ikke skulle ende opp med at norske bedrifter var eid av utlendinger eller staten. Det prinsippet står seg fortsatt, men Senterpartiet har altså endret kurs.

La meg også si at Erling Norvik dessverre døde i 1998, så når det gjelder dagens Høyre-ledelse, tviler jeg på at Erling Norvik hadde sterke meninger om den, for den var altså ikke valgt på det tidspunkt han dessverre gikk bort.

Jeg skal gi meg der, ettersom jeg nå har overskredet min korte merknad med godt og vel halvannet minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:00:09]: Det skal ikke være noen tvil om at Senterpartiet står bunnfast på at vi skal ha lønnsomhet i norsk privat næringsvirksomhet innenfor industriproduksjon.

Senterpartiet har aldri foreslått noe forbud mot utenlandsk eierskap. Det vi diskuterer, er rammene som eierskapet skal utøves innenfor. Det eierskapet som vi nå får i stadig flere bedrifter, er multinasjonale, internasjonale selskaper som utøver et eierskap som er helt fremmed for det som er den norske tradisjonen, og det som det norske folk ønsker. I Kongsberg, Buskerud fylkes industribastion, er det bare ett selskap som er styrt fra Norge. De andre er styrt fra multinasjonale selskaper. Det er veldig lite vi kan gjøre. Eiendomsrett må på dagordenen. Vi må sette rammer, og det må ramme de internasjonale konsernene som oppfører seg helt unorsk.

Audun Lysbakken (SV) [18:01:30]: Det var jo gøy! Da jeg så statsråd Astrup, skjønte jeg at der er en mann med et ordentlig engasjement. Og konstitusjonelt ansvar kan jo ikke stå i veien for det som hjertet virkelig banker for – selv om det er skattelette for de rike. (Munterhet i salen.)

Det dette handler om, og som mye av debatten i dag har handlet om, er tillit, på ulike vis. Et samfunn med små forskjeller skaper også større tillit mellom folk. Den tilliten har vi alle nytt godt av når vi har skullet trekke i samme retning denne våren. Derfor har SVs budskap i denne debatten vært at vi må føre en økonomisk politikk i møte med krisen som tar vare på det som er det beste med Norge: små forskjeller og sterke fellesskap. Det er vel også en av grunnene til at denne ene milliarden med usosiale skattekutt har fått så mye oppmerksomhet, for slikt tærer på den fellesskapsfølelsen hvis det akkurat i denne tiden ikke skal stilles tydelige krav også til dem som har mest i det norske samfunnet.

Det er dessverre for mange eksempler på at regjeringen har møtt den økonomiske krisen med veldig stor tillit til – i den ene enden – dem med mest i det norske samfunnet, f.eks. når man lager støtteordninger for bedriftene helt uten krav om f.eks. å la være å si opp folk eller å la være å ta ut utbytte, mens en ikke klarer å få til en tillitsbasert ordning for arbeidsfolk som er permittert. Jeg synes regjeringen f.eks. skulle ha gått til bankene og fått til den samme ordningen for permitterte arbeidsfolk som ventet på lønnskompensasjon, som de fikk til for bedriftene. Det hadde selvfølgelig vært mulig. Da kunne folk fått penger og mat på bordet tidligere.

Det er denne tilliten som står på spill når man kombinerer skattekutt for de rike med et varsel om kutt i dagpengesatsene til høsten. Vår store oppgave framover er å hindre at den økonomiske krisen fører til en eksplosjon i sosial ulikhet, samtidig som vi fører en aktiv næringspolitikk som gjør at løsningen på koronakrisen også kan bli løsningen på klimakrisen. De to tingene har vært det viktigste for SV i dag – en krisepolitikk som er for de mange, ikke for de få på toppen.

– Da ser det ut som om jeg har lyktes med ikke å provosere på meg noen nye talere. Det ser sånn ut i hvert fall – så da blir det snart sol. Takk for debatten.

Bjørnar Moxnes (R) [18:04:37]: Det er snart debattslutt. Flere har brukt innleggene til å ønske god sommer. Det er velfortjent etter en lang og intens sesjon for de fleste av oss. Men mens Stortinget nå snart tar sommerferie og vi har trygghet for både jobb og inntekt, møter ganske mange sommeren med stor usikkerhet og uten pengene de har rett på.

Sammen med RNB og regjeringens tiltakspakke debatterer vi i dag også Rødts forslag om forskudd til arbeidsløse som ikke har fått pengene som de faktisk har rett på. Jeg har via via fått høre at ledelsen i Nav har fått med seg forslaget, og at de holder enda mer trykk på å få ut penger, og det er veldig bra. Jeg vil også takke alle som jobber i Nav, for innsatsen de har gjort de siste månedene, den har vært helt ekstraordinær.

Det er også bra at et samlet storting står bak kritikken om at regjeringen har vært for treg:

«Det er ikke akseptabelt at mange tusen går sommeren i møte uten å ha den inntekten de har krav på.»

Regjeringen sa jo at lønnskompensasjon for permitterte ville komme i løpet av første halvdel av juni. 15. juni hadde under halvparten av de permitterte fått utbetalt penger, og Nav kommer seg ikke gjennom bunkene av dagpengesøknader før langt ut i juli.

Da høyreregjeringen la fram sin første krisepakke, ville de også frata de permitterte ti dager med full inntekt. De advarte mot kompensasjonen, og før én krone var utbetalt, foreslo de også å avvikle ordningen. Så hele veien har regjeringen åpenbart ønsket å kutte til de arbeidsløse, men heldigvis har Stortinget forbedret ordningene helt til i dag.

Dessverre stiller alle partiene, unntatt Rødt og Miljøpartiet De Grønne, i innstillingen seg bak høyreregjeringens advarsel om at en hasteløsning for de arbeidsløse ikke er bærekraftig. Men SV støtter forslaget vårt, og Arbeiderpartiet har heldigvis snudd og går nå inn for en haste- og forskuddsordning. Hans Andreas Limi sa til TV2 på mandag at Fremskrittspartiet så på Rødts forslag med positive øyne og var åpne for å finne en eller annen løsning. Senterpartiet gikk også inn for hasteutbetalinger. Løsningen på dette er enkel: La handling følge ord, så kan stortingsflertallet i dag fatte et vedtak som sikrer at alle kommer seg gjennom sommeren uten å ha null kroner på konto. Er ikke pengene utbetalt i juni, ber et samlet storting regjeringen om å vurdere tiltak for å sikre at folk raskt får pengene de har krav på. Den vurderingen bør være enkel. Folk må få pengene sine!

Til slutt en enkel stemmeforklaring: Rødt vil stemme for alle forslag som bidrar til å løse krisen på en mer rettferdig og kortreist måte, og vil stemme mot resten.