Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2013

Innhold

Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 41 tredje og fjerde ledd:

«Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.»

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag innenfor følgende rammeområder:

  • 18 Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren

  • 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

  • 21 Skatter, avgifter og toll

  • 22 Utbytte mv.

Disse områdene ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 16. oktober 2012, jf. behandlingen av Innst. 1 S for 2012–2013.

Komiteen viser til brev av 2. november 2012 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil i Prop. 1 LS for 2012–2013. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Lovsaker fremmet i Prop. 1 LS for 2012–2013 blir behandlet i finanskomiteens Innst. 4 L for 2012–2013 sammen med lovforslag fremmet under komitébehandlingen.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Utgifter i hele kroner

Kommunal- og regionaldepartementet

571

Rammetilskudd til kommuner

115 083 469 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 900 000

60

Innbyggertilskudd

109 678 586 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080 000

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422 000

63

Småkommunetilskudd

929 742 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2 175 000 000

66

Veksttilskudd

60 233 000

67

Storbytilskudd

401 506 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

28 402 803 000

60

Innbyggertilskudd

27 316 533 000

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

509 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

5 850 000 000

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

5 850 000 000

Sum utgifter rammeområde 18

149 336 272 000

Netto rammeområde 18

149 336 272 000

Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 304 mrd. kroner i 2013. Det er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd (47 pst.) og skatteinntekter (53 pst.), og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Det overordnede formålet med utgifts- og skatteutjevningen i inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for variasjoner i etterspørsel og kostnader ved tjenesteytingen, som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette og som fordeler tilskudd til kommunene etter deres varierende behov. Gjennom kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett med kriteriedata beregnes utgiftsbehovet for den enkelte kommune.

Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Det skatteutjevnende trekket eller tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene, etter hvert som skatteinngangen foreligger.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Fordelingen er presentert i særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2012–2013) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S Grønt hefte (H-2275 N). Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp.

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2013 blir bevilget over åtte ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2013 blir bevilget over tre ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet.

I Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, programkategori 13.70, er inntektssystemet og de ulike postene nærmere omtalt. I sammendragene nedenfor blir kun regjeringens budsjettforslag for 2013 gjengitt.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Det foreslås en bevilgning på 18,9 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2012. Disse midlene er overført fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd, og gjelder forskning og utredninger som tidligere ble finansiert over denne posten.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås at 109,7 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 98 669 696 000 kroner på post 60. Disse medlemmer foreslår å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, og foreslår derfor å redusere posten med 11 mrd. kroner. Disse midlene overføres til post 69 Kommunal selskapsskatt. Disse medlemmer foreslår full likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. august 2013. Dette innebærer en tilleggsbevilgning på posten. Disse medlemmer bevilger også midler til å sikre opptak for barn født etter 1. september 2012. Disse medlemmer foreslår videre å opprettholde kontantstøtten for toåringer. Dette medfører reduksjon i utgifter til barnehageutbygging.

Disse medlemmer viser til at Kommune-Norge har en samlet gjeld på rundt 420 mrd. kroner. Selv om kommunene er sikre betalere med staten i ryggen, vektes de likevel med risiko når de skal ta opp lån. Dette følger av bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til at i Sverige er kommunenes risikovekting satt til null.

Disse medlemmer viser til at en nullvekting av Kommune-Norge vil medføre at norske kommuner i gjennomsnitt får bedre rentebetingelser. Grunnen til dette er at bankene må binde opp mindre kapital for hver krone de låner ut. Anslagsvis vil Kommune-Norge kunne spare en milliard kroner eller mer på nullvekting.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vektingen av kommunene til null ved låneopptak slik at kommunene kan låne til en lavere rente.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2012–2013). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 91 659 386 000 kroner på post 60, som er en reduksjon på 18 019 200 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader under rammeområde 18 i Innst. 2 S (2012–2013), der dette medlem foreslår at kap. 571 post 60 settes til 108 493 786 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 184 800 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår en omprioritering fra økt timetall innført i 2010, forslaget om å lovfeste plikt for kommunene å tilby en gratis uketime med kulturskoletilbud og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet, en times gratis kulturskole eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når det mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag viser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil derfor trolig et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen måtte erstattes. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke ca. 500 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 300 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke penger på å utvide timetallet, kulturskole og obligatorisk leksehjelp.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2013, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Dette medlem går videre imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet som fritar frukt og grønt fra moms, jf. omtale under kapittel 4.4.2 i denne innstilling. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41), hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer, og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet, og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Regjeringen har signalisert at undervisningsbygg har førsteprioritet i denne prosessen. Det er en prioritering dette medlem støtter helhjertet. Allerede våren/sommeren 2008 antydet regjeringen at den innen utgangen av året ville fastsette en forskrift med tidsfrister for universell utforming av skoler og undervisningsbygg. Det er 4 1/2 år siden. Ingen ting har skjedd.

Dette medlem mener at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede. 80 pst. av grunnskolene har betydelige mangler, 96 pst. av landes videregående skoler er utilfredsstillende. Skal en i overskuelig framtid nå målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle mennesker, må det satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse. En oppgradering av alle landets grunnskoler til universell utforming er ifølge Vista og Multiconsult, ved å bruke 10 år på det, beregnet til 4,25 mrd. kroner. Det er etter dette medlems syn en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner til å starte prosessen med universelt utformede undervisningsbygg, fordelt med 150 mill. kroner til kommunene og 75 mill. kroner til fylkeskommunene.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.

Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 850 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2013. I første omgang foreslår dette medlem å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 20 pst. eller tilsvarende en økning på 1 095 kroner pr. måned for en enslig sosialhjelpsmottaker.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Det samme gjelder for oppholdsbetaling når det gjelder SFO. Svært få kommuner har inntektsdifferensiert betaling når det gjelder SFO. Det koster det samme uansett om man er rik eller fattig.

Dette medlem mener at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage og SFO. Som det framgår av tabellene under vil det innebære en noe økt foreldrebetaling for de familiene med høyeste husstandsinntekt (over 750 000 kroner), og en betydelig lettelse for de med lav (under 300 000 kroner).

Tabell: DIFFERENSIERT OPPHOLDSBETALING BARNEHAGER, per måned

Inntekt til og med kr 164 244 (2 G)

Inntekt mellom kr 164 245 og kr 300 000

Inntekt mellom kr 300 001 og kr 750 000

Inntekt over kr 750 001

1. barn

kr 500

(kr 700)

kr 1 500

(kr 2 140)

kr 2 330

(kr 2 330)

kr 2 700

(kr 2 330)

2. barn

(30 pst.)

kr 500

(kr 700)

kr 1 050

(kr 1 498)

kr 1 631

(kr 1 631)

kr 1 890

(kr 1 631)

3. barn

(50 pst.)

kr 500

(kr 700)

kr 750

(kr 1 070)

kr 1 165

(kr 1 165)

kr 1 350

(kr 1 165)

Til sammenligning er dagens satser for Oslo kommune (som er en av bare 94 kommuner som har differensiert oppholdsbetaling) satt inn med kursiv og i parentes.

Det er for regnestykket (76,5 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner, og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Tabell: DIFFERENSIERT OPPHOLDSBETALING SFO, per måned

Inntekt til og med kr 164 244 (2 G)

Inntekt mellom kr 164 245 og kr 300 000

Inntekt mellom kr 300 001 og kr 750 000

Inntekt over kr 750 001

Heldag

kr 550

(kr 2 085)

kr 1 000

(kr 2 085)

kr 2 085

(kr 2 085)

kr 2 400

(kr 2 085)

Halvdag

kr 350

(kr 1 290)

kr 650

(kr 1 290)

kr 1 290

(kr 1 290)

kr 1 625

(kr 1 290)

Til sammenligning er dagens gjennomsnittlige oppholdsbetaling satt inn med kursiv og i parentes. Det er verd å merke seg at enkelte kommuner tilbyr gratis SFO, mens prisen i den dyreste kommunen var 3 192 kroner for heldags plass per måned. Det er svært få kommuner som opererer med inntektsdifferensiering når det gjelder SFO.

Til grunn for regnestykket (47,2 mill. kroner i økt kompensasjon til kommunene) er det lagt til grunn at dette blir veiledende satser i alle kommuner og at kommunene får overføringer tilsvarende disse prisene.

Alle beregninger når det gjelder differensiert oppholdsbetaling er gjort med utgangspunkt i SSBs rapport 34/2011: Barnefamiliers tilsynsordning og SSBs rapport 26/2012: Simulering av effekter av endringer i foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 123,7 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager og SFO.

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 143,8 mill. kroner til 2000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass.

Dette medlem er en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt hjemsted og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å opprette en skjønnstilskuddspost på 100 mill. kroner som skal kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen av samhandlingsreformen.

Dette medlem viser videre til at rehabilitering er helt avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. På tross av det er det ingen økt satsing på rehabilitering i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. Rehabilitering er avgjørende for å forhindre forverring av sykdom og kan hindre langvarig sykefravær og uførhet. Kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter, men har i liten grad et godt rehabiliteringstilbud til disse. Et manglende tilbud får konsekvenser for enkeltpasienters helsesituasjon og svekker muligheten til å mestre eget hverdagsliv. Dette medlem mener det er nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering i kommunene og foreslår at det i første omgang bevilges 30 mill. kroner for å komme i gang med dette arbeidet.

Dette medlem viser til at en ved samhandlingsreformen skal innføre finansieringsmekanismer for rusbehandling og psykisk helsevern. Tilskudd til kommunalt rusarbeid er derfor i regjeringens budsjettforslag flyttet fra egen post på helsedepartementets budsjett til kommunerammen. Dette medlem er ikke uenig i at pengene på sikt bør inn i kommunerammen, men inntil det er kommet på plass gode økonomiske insentiver innenfor rus og psykiatri, mener dette medlem at tilskuddet for kommunalt rusarbeid må beholdes. Dette er penger som er med på å sikre at kommunene prioriterer ruspasienter, selv om de gjennom samhandlingsreformen har fått økonomiske insentiver til å prioritere somatiske pasienter. Dette medlem ønsker derfor å beholde ordningen med øremerking for ruspasienter i kommunene til det er kommet gode økonomiske insentiver også innenfor rus og psykiatri. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å omfordele midler fra kommunerammen til kommunale rustiltak med 330 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer når det gjelder kap. 571 post 60 (i mill. kroner):

Kap.Post

Tekst

Bokført

Påløpt

571.60

Flere spesialpedagoger og skolehelsepersonell

50,0

50,0

571.60

Øke de statlige veiledende satsene i sosialhjelpen med 20 pst.

850,0

850,0

571.60

Kommunalt barnevern

100,0

100,0

571.60

Differensiert foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager

76,5

76,5

571.60

Differensiert foreldrebetaling i SFO

47,2

47,2

571.60

2000 flere barnehageplasser

143,8

167,0

571.60

Rehabilitering og habilitering i kommunene

30,0

30,0

571.60

Universell utforming av alle skoler.

150,0

150,0

571.60

Avvikling av gratis frukt og grønt i ungdomsskolen

-101,8

-244,5

571.60

Reversering av lovfestet og -pålagt kommunal leksehjelp (omfordeles til frivillig)

-204,0

-489,7

571.60

Reversering av timetallsutvidelse 2010

-72,0

-172,9

571.60

Gå mot forslaget om å lovfeste plikt for kommunen til å tilby en gratis uke time med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden på barnetrinnet (1.– 4. trinn)

-72,0

-172,8

571.60

Beholde «øremerking» av penger til rusavhengige

-330,0

-330,0

572.60

Endre dagens ordninger med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend på 600 kroner pr. md.

-337,2

-337,2

571.60

Kommunal selskapsskatt (intern omfordeling mellom budsjettposter)

-11000,0

-11000,0

Det foreslås at 373,1 mill. kroner bevilges under post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås at 1 446,4 mill. kroner bevilges under post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås at 929,7 mill. kroner bevilges under post 63 Småkommunetilskudd i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås at 2 175 mill. kroner bevilges under post 64 Skjønnstilskudd i 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at eiendomsskatt er en frivillig skatt som hver kommune selv bestemmer om de vil innføre. Tildeling av skjønnsmidler er ikke bundet direkte opp mot innføring av eiendomsskatt eller ikke. Likevel ser en at kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon i realiteten er blitt pålagt å ilegge eiendomsskatt for å få tildelt skjønnsmidler. Disse medlemmer mener derfor det mest hensiktsmessige burde være at Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer slik de var formulert fram til 2006 om at «Fylkesmannen skal ikke stille krav om innføring av eiendomsskatt som forutsetning for å få skjønnstilskudd», gjeninnføres, men er åpne for å se på andre måter å sikre at det ikke er en praksis at tildeling av skjønnsmidler gjøres avhengig av innføring av eiendomsskatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling av skjønnsmidler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser videre til den gryende erkjennelsen både i kommunene og blant partiene om at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset de store og viktige oppgavene kommunene har innen barnevern, omsorg og skole. Disse medlemmer viser til at det var stor oppslutning blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet «Fremtidens kommunestruktur». Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen, og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som anser dagens struktur som et problem for å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen. Tvert imot har regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus på de utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing, vil disse medlemmer foreslå å avsette 250 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan f.eks. være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2013 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»

Komiteens medlem fra Venstre er en varm forsvarer av intensjonene i og prinsippene bak samhandlingsreformen som innebærer at flest mulig skal få adekvat behandling så nært som mulig sitt hjemsted, og at en betydelig del av virkemidlene for å oppnå dette tilføres kommunesektoren. Dette medlem skal la debatten om kommunestruktur ligge i denne omgang, men vil understreke at det er svært viktig at samhandlingsreformen blir en suksess. Det er utvilsomt mange ubesvarte spørsmål og uløste problemstillinger som vil dukke opp i løpet av 2013. For å kompensere for uforutsette utslag av reformen for enkeltkommuner, foreslår dette medlem å opprette en ekstraordinær skjønnstilskudds-post på 100 mill. kroner som skal kunne kompensere kommuner for uforutsette kostnader som følge av implementeringen av samhandlingsreformen.

Det foreslås at 60,2 mill. kroner bevilges over post 66 Veksttilskudd i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås at 401,5 mill. kroner bevilges over post 67 Storbytilskudd i 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Kristiansand kommune tidligere fikk tildelt storbytilskudd, noe som ble fjernet av den sittende regjering under henvisning til at Kristiansand ikke var noen storby, dvs. har under 100 000 innbyggere. Det kan sikkert føres en akademisk diskusjon om Kristiansand per definisjon er en storby eller ikke, men med henvisning til Kristiansands rolle i regionen og geografiske plassering som et knutepunkt mot deler av Europa mener dette medlem at Kristiansand bør innlemmes i ordningen. Satsen for storbytilskuddet i 2013 er 340 kroner per innbygger, noe som ville gitt Kristiansand 28,3 mill. kroner i storbytilskudd. Dette medlem foreslår derfor en merbevilgning på posten tilsvarende Kristiansands andel på 28,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 11 000 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene for å stimulere kommunene til å legge til rette for verdiskaping. Et element er å øke andelen av kommunenes inntekter som kommer fra egne skatteinntekter. Samtidig skal minsteinntektsgarantien for kommunene beholdes slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.»

Det foreslås at 27,3 mrd. kroner bevilges over post 60 Innbyggertilskudd i 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 26 316 533 000 kroner på post 60. Disse medlemmer foreslår å begynne avviklingen av fylkeskommunen, og foreslår et kutt i denne budsjettposten spesielt rettet mot fylkeskommunenes administrasjonsutgifter. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere denne posten med om lag 3,7 prosent i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunene har hatt en god inntektsutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere rammetilskuddet med 500 mill. kroner. Dette kan spares inn gjennom effektivisering av egen drift.

Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen. Utfordringer er spesielt til stede i yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Dette kan skyldes at overgangen fra teori til praksis blir for stor for noen elever, eller at de avslutter utdanningen hvis de ikke får tilbud om lærlingeplass. Disse medlemmer understreker nødvendigheten av flere tiltak som oppfordrer bedrifter til å ta inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner over denne posten til opptrapping av tilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger.

Disse medlemmer styrker bevilgningen til fylkesveier over Samferdselsdepartementets budsjett med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å bekjempe frafallet i videregående skole og styrke mulighetene for elever som tar yrkesrettet utdanning til å få lærlingeplass etter endt skolegang. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner ekstra for å øke lærlingetilskuddet, slik at flere bedrifter kan ta inn nye lærlinger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem viser til at nesten 50 prosent av yrkesfagelever ikke får lærlingeplass. Så langt i år har 22 000 personer søkt om lærlingeplass i Norge. Bare halvparten av dem har fått. Løsningen på det viktige problemet er ikke å lovfeste plass, men et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem foreslår derfor både å øke lærlingtilskuddet med 5 700 kroner per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 50 mill. kroner over statsbudsjettet og innføre et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013). Samlet vil disse tiltakene medføre et økonomisk incitament for næringslivet på 292 mill. kroner bokført i 2013.

Dette medlem ønsker på sikt å innføre en offentlig finansiert tannhelse, etter modell fra Sverige. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å utvide ordningen med gratis tannhelse til også å gjelde aldersgruppen 18–20 år, tilsvarende en økt bevilgning på 40 mill. kroner i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Dette medlem viser videre til forslag om å sørge for at alle undervisningsbygg blir universelt utformet innen 10 år, nærmere omtalt under kapittel 2.3.2 i denne innstilling, noe som medfører et forslag om økte bevilgninger til fylkeskommunene med 75 mill. kroner.

Det foreslås at 577,3 mill. kroner bevilges over post 62 Nord-Norge-tilskudd.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås at 509 mill. kroner bevilges over post 64 til skjønnstilskudd i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 1 210 000 000 kroner på post 60. Disse medlemmer legger til grunn at det er en stor mangel på driftsmidler i kommunal eldreomsorg i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternative system som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres, velger fraksjonen å sette av driftsmidler spesifikt relatert til pleie og omsorg iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 200 000 000 kroner på post 61. Disse medlemmer mener det er stor mangel på driftsmidler i grunnskolen i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternativ som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres, velger fraksjonen å sette av driftsmidler spesifikt relatert til grunnskolene iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 200 000 000 kroner på post 62. Disse medlemmer viser til at det i flere år har vært et mål å likebehandle offentlige og private barnehager. Likevel registrerer disse medlemmer at regjeringen heller ikke i sitt statsbudsjett for 2013 legger opp til en slik likebehandling, og disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor det foreslås full økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager fra 1. august 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles forslag om å opprettholde øremerkingen av rustiltak i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 330 000 000 kroner på post 63. Disse medlemmer understreker hvor viktig ettervernet er for en god rusbehandling. Disse medlemmer mener derfor at ettervernet bør være rettighetsfestet fra dag én etter avsluttet behandling. Disse medlemmer vil pålegge kommunene å sørge for dette. Videre foreslås det å innføre en ordning med en individuell behandlingskoordinator. Disse medlemmer forutsetter at denne ordningen bidrar til at oppfølgingen av den enkelte blir tilpasset den enkeltes behov. Disse medlemmer mener derfor at ettervernet bør være rettighetsfestet fra dag én etter avsluttet behandling. Disse medlemmer vil pålegge kommunene å sørge for dette. Videre foreslås det å innføre en ordning med en individuell behandlingskoordinator. Disse medlemmer forutsetter at denne ordningen bidrar til at oppfølgingen av den enkelte blir tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer mener det er stor mangel på driftsmidler i kommunal rusomsorg og psykiatri i forhold til det faktiske behovet. Inntil Fremskrittspartiets alternativ, som innebærer behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester, innføres, velger disse medlemmer å sette av driftsmidler spesifikt relatert til rus og psykiatri iht. forslag fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen 2013.

Det budsjetteres med 5 850 mill. kroner i 2013, som er en økning på om lag 500 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Forslaget til bevilgning for 2013 tar utgangspunkt i saldert budsjett for 2012 på 5 350 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 0,8 pst. fra 2011 til 2012. Prisjusteringen som ligger til grunn for den reelle veksten i kommunenes utgifter er lønnsveksten i kommunene for 2012 som er anslått til 4,1 pst.

Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst. i 2013. Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2012 på 4,1 pst. Innslagspunktet blir derfor på 975 000 kroner for 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 500 000 000 kroner mer enn regjeringens forslag på post 60. Disse medlemmer legger til grunn at mange kommuner får store uforutsette kostnader pga. brukere med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker å øke kompensasjonsgraden for kommunenes egne netto lønnsutgifter fra 80 til 85 prosent, og med et lavere innslagspunkt enn regjeringen legger til grunn, med fokus på at dette innslagspunktet skal reduseres til 400 000 kroner. På denne bakgrunn forhøyes denne posten med 8,5 prosent i forhold til regjeringens forslag.

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Utgifter (i hele tusen kroner)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

V

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter

18 900

60

Innbyggertilskudd

109 678 586

-11 008 890

-18 019 200

-1 184 800

-10 332 300

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422

63

Småkommunetilskudd

929 742

64

Skjønnstilskudd

2 175 000

65

Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen

0

+100 000

66

Veksttilskudd

60 233

67

Storbytilskudd

401 506

+28 300

69

Kommunal selskapsskatt

0

+11 000 000

+11 000 000

+11 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

27 316 533

-1 000 000

-450 000

+50 000

-172 200

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270

64

Skjønnstilskudd

509 000

573

Øremerkede midler til kommunene

60

Driftsmidler til pleie og omsorg

0

+1 210 000

61

Driftsmidler til grunnskolen

0

+200 000

62

Likebehandling av private og offentlige barnehager

0

+200 000

63

Tiltak for rusavhengige

0

+330 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning

5 850 000

+500 000

Sum utgifter

149 336 272

+1 431 110

-7 469 200

-1 134 800

+623 800

Sum inntekter

0

Sum netto

149 336 272

+1 431 110

-7 469 200

-1 134 800

+623 800

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 3

Utgifter i hele kroner

Ymse utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

14 821 000 000

1

Driftsutgifter

14 821 000 000

Sum utgifter rammeområde 19

14 821 000 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

5309

Tilfeldige inntekter

50 000 000

29

Ymse

50 000 000

Sum inntekter rammeområde 19

50 000 000

Netto rammeområde 19

14 771 000 000

I Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013 under programområde ymse utgifter ble det foreslått å bevilge 14 600 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Foreslått beløp ble økt til 14 821 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 3 (2012–2013). Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringer av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer. Bevilgningen skal også dekke uforutsette utgifter og rettferdsvederlag. Det er også tatt høyde for delbetaling ved kontraktsinngåelse om anskaffelse av nye redningshelikoptre slik at disse kan fases inn som planlagt i perioden 2016–2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles merknad i Innst 2 S (2012–2013) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i staten og helseforetakene som sikrer konkurransenøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra private.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 10 821 000 000 kroner på post 1. Disse medlemmer mener at innsparingspotensialet i statlig forvaltning knyttet til bedre innkjøpsrutiner er betydelig. Disse medlemmer viser til rapporten «Verdien av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser» utarbeidet av Menon Business Economics og publisert 23. april 2012. Denne rapporten dokumenterer at stat og kommune som et minimum kan spare omkring 10–15 prosent på å profesjonalisere innkjøpsprosessene, og beregner dette til 45 mrd. kroner årlig, men konkluderer noe mer forsiktig med 20–30 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer mener uansett potensialet er betydelig, og legger enda forsiktigere til grunn en mulig innsparing på 4 mrd. kroner for 2013. Disse medlemmer viser videre til at en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen også kan utløse et betydelig innsparingspotensial.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å profesjonalisere innkjøpsprosessene slik at det offentlige kan oppnå besparelsene anskueliggjort i rapporten fra Menon Business Economics 'Verdien av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser'.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår flere andre tiltak og reformer som kan lede til innsparinger for det offentlige. Foruten nøytral moms i staten kan særlig nevnes effektivisering i helseforetakene, bedre innkjøpsrutiner i staten og modernisert bygg- og eiendomsforvaltning. Disse medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene her, under tilfeldige utgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det fremgår at dette medlem foreslår at økt koordinering, gjenbruk og standardisering i statlige IT-prosjekter er på sin plass og vil gi innsparinger på minst 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet i forbindelse med budsjettbehandlingen skriver at departementet ikke har oversikt over bruken av private konsulenter i staten. Dette medlem mener at dette er en uholdbar situasjon, særlig når man tar hensyn til at alt tyder på at konsulentbruken har vokst betraktelig under den sittende regjeringen. Dette medlem mener at det er et betydelig innsparingspotensial i å redusere bruken av private konsulenter, inkludert kommunikasjonsrådgivere, på minst 400 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til fellesforslaget fra opposisjonspartiene om å innføre nøytral moms i staten og helseforetakene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. 2 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 130 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem viser også til den noe underlige praksis om at jordbruksavtalen hvert år gjøres opp ved hjelp av «ubrukte midler» i fjorårets avtale. Dette medlem mener det er en uryddig praksis og at «ubrukte midler» (stort sett som følge av færre bønder) bør tilfalle statskassen og at det teknisk kan plasseres under post 2309.01.

Dette medlem viser i tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2013. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 1,8 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen, herunder helseforetakene. En slik omlegging vil stimulere til økt konkurranse om leveranse av medisinske støttetjenester, og dermed bidra til reduserte kostnader. Beregninger fra NHO viser at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene. I tillegg brukte Helseforetakene samlet 862 mill. kroner på konsulenttjenester i 2011 (en økning på 70 mill. kroner fra 2010). Dette medlem mener det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester.

Dette medlem legger derfor opp til et samlet innsparingspotensial på 500 mill. kroner ved å innføre en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten, bedre samordning mellom helseregionene og mindre bruk av konsulenttjenester. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 2309 med 875 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2013. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.»

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50. mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål 169 i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 fra Venstre skriver også departementet at: «Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked».

Dette medlem mener det må være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene i det åpne marked og legger til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 200 mill. kroner i 2013. Teknisk foreslår dette medlem at en slik merinntekt budsjetters under kap 5309.29 Tilfeldige inntekter.

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Utgifter (i hele tusen kroner)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 3

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

V

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

14 821 000

-4 000 000

-1 100 000

-1 051 000

-875 000

Sum utgifter

14 821 000

-4 000 000

-1 100 000

-1 051 000

-875 000

Inntekter (i hele tusen kroner)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 3

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

V

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

50 000

+200 000

Sum inntekter

50 000

+200 000

Sum netto

14 771 000

-4 000 000

-1 100 000

-1 051 000

-1 075 000

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Inntekter i hele kroner

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt

250 635 000 000

70

Toppskatt mv. .

35 400 000 000

72

Fellesskatt

213 900 000 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

1 850 000 000

70

Avgift

1 850 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

226 500 000 000

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 200 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 300 000 000

74

Arealavgift mv. .

2 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

3 400 000 000

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 400 000 000

5511

Tollinntekter

2 760 000 000

70

Toll

2 570 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000 000

5521

Merverdiavgift

236 000 000 000

70

Merverdiavgift

236 000 000 000

5526

Avgift på alkohol

12 450 000 000

70

Avgift på alkohol

12 450 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv. .

7 650 000 000

70

Avgift på tobakkvarer mv. .

7 650 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv. .

33 630 000 000

71

Engangsavgift

21 460 000 000

72

Årsavgift

9 700 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000 000

5537

Avgifter på båter mv. .

165 000 000

71

Avgift på båtmotorer

165 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

17 150 000 000

70

Veibruksavgift på bensin

6 450 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 700 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

7 050 000 000

70

Avgift på elektrisk kraft

7 050 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv. .

1 349 000 000

70

Grunnavgift på mineralolje mv. .

1 250 000 000

71

Avgift på smøreolje mv. .

99 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv. .

4 777 000 000

70

CO2-avgift

4 730 000 000

71

Svovelavgift

47 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

4 000 000

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

263 000 000

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

263 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

130 000 000

70

Avgift på utslipp av NOx

130 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

11 500 000

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. .

1 260 000 000

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. .

1 260 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. .

1 905 000 000

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. .

1 905 000 000

5557

Avgift på sukker mv. .

206 000 000

70

Avgift på sukker mv. .

206 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

1 275 000 000

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000 000

71

Miljøavgift på kartong

87 000 000

72

Miljøavgift på plast

57 000 000

73

Miljøavgift på metall

138 000 000

74

Miljøavgift på glass

66 000 000

5565

Dokumentavgift

8 000 000 000

70

Dokumentavgift

8 000 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71 663 000

71

Årsavgift-stiftelser

19 784 000

72

Vederlag TV2

10 333 000

73

Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046 000

74

Avgift-forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

74 000 000

70

Petroleumstilsynet - sektoravgift

74 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

180 322 000

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000 000

71

Vinmonopolavgift

37 100 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

145 000 000

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

808 809 000

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618 000

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550 000

74

Sektoravgifter Kystverket

763 641 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

106 220 000

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600 000

72

Fiskeravgifter

16 300 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

323 800 000

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

252 900 000

70

Avgift på frekvenser mv. .

252 900 000

Folketrygden

5700

Folketrygdens inntekter

265 200 000 000

71

Trygdeavgift

110 700 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

154 500 000 000

Sum inntekter rammeområde 21

1 085 681 214 000

Netto rammeområde 21

1 085 681 214 000

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Skattesystemet bringer inn mer enn 1 200 mrd. kroner, over 40 pst. av samlet BNP, og utgjør grunnlaget for å finansiere velferdsgodene.

Regjeringen legger vekt på å vedlikeholde skattesystemet og vurderer løpende behovet for justeringer og forbedringer. Særlig må skattegrunnlagene vedlikeholdes og beskyttes. Med brede skattegrunnlag som fanger opp faktiske inntekter, likebehandles ulike virksomheter og investeringer mv., og skattesatsene kan holdes lavere enn de ellers måtte ha vært. Det fremmer lønnsomme investeringer og vekstevnen i norsk økonomi. I tillegg er brede skattegrunnlag avgjørende for at skattesystemet skal ha de virkningene vi ønsker på inntektsfordelingen.

Regjeringen har gjennomført flere viktige skatte- og avgiftsendringer:

  • Skattereformen 2006 forbedret skattesystemet på vesentlige punkter. Ved å innføre utbytteskatten, redusere de høyeste marginalskattene på arbeid og fjerne delingsmodellen fikk en bukt med omfattende skattetilpasninger. Reformen ga også stor grad av likebehandling mellom ulike virksomhetsformer. Prinsippene fra 1992-reformen om lave skattesatser, brede skattegrunnlag og skattemessig likebehandling ble befestet. Skattesystemet har også blitt mer omfordelende. Evalueringsmeldingen, jf. Meld. St. 11 (2010–2011), konkluderte med at reformen var vellykket.

  • Regjeringen har endret skattleggingen av pensjonsinntekter slik at det er blitt mer lønnsomt å arbeide og å kombinere arbeid og pensjon. Samtidig bidro denne omleggingen til omfordeling fra dem med høye pensjoner til dem med lave og middels store pensjoner.

  • Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 er skattenivået økt med om lag 12 mrd. kroner (målt i løpende kroner). Dette har gitt om lag 83 mrd. kroner i økte skatteinntekter akkumulert de siste sju årene.

  • Regjeringen har også redusert gebyrer som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene. I årene fra 2007 til 2012 er overprisede gebyrer redusert med vel 650 mill. kroner.

  • Regjeringen har forbedret merverdiavgiftssystemet, blant annet ved å utvide avgiftsgrunnlaget på enkelte områder innen kultur, idrett og ved kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet.

  • Regjeringen har styrket avgiftene som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012. I tillegg er det gjennomført en omlegging av engangsavgiften fra 2007 som har bidratt til en kraftig nedgang i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte biler.

  • Kampen mot skatteunndragelser er trappet opp både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har styrket budsjettene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten og vært aktiv i det internasjonale samarbeidet mot skatteparadiser. Denne innsatsen er også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.

  • Regjeringen har gjort formuesskatten mer målrettet. Den spiller nå en viktigere rolle i fordelingspolitikken. Samtidig er andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, om lag halvert siden 2005.

Regjeringen viderefører skattene på 2004-nivå i tråd med skatteløftet i plattformen for regjerings-samarbeidet. I 2013 legges det ikke opp til større systemendringer, men endringer på enkelte skatte- og avgiftsområder, blant annet reduksjoner i overprisede gebyrer og i omregistreringsavgiften på kjøretøy, utvidet grunnlag og økt bunnfradrag i formuesskatten, tiltak for å tette skattehull i næringsbeskatningen, økt CO2-avgift i petroleumsvirksomheten og styrking av miljøkomponentene i engangsavgiften for biler.

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom i formuesskatten fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi. Dette bidrar til en noe riktigere formuesverdsetting av fast eiendom som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, og til å redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i fast eiendom framfor finansiell formue. Det kan dessuten virke positivt på boligmarkedet at de skattemessige insentivene til å plassere penger i flere boliger dempes. Formuesbeskatningen av primærbolig endres ikke. Utvidelsen av skattegrunnlaget finansierer en økning av bunnfradraget i formuesskatten fra 750 000 kroner til 870 000 kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 1 740 000 kroner. For ektepar som ikke har annen formue, gjør bunnfradraget det mulig å ha en gjeldfri bolig på inntil om lag 7 mill. kroner uten å måtte betale formuesskatt. Forslaget har gode fordelingsvirkninger.

Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter videreføres, i tråd med prinsippet om at det ikke skal være store forskjeller i høyeste marginalskatt på aksjeinntekt og arbeidsinntekt. Dermed unngås alvorlige problemer av at arbeidsinntekt kamufleres som aksjeinntekt, slik tilfellet var før skattereformen 2006. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst for 2013, det vil si med 4 pst. Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelse til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 38 pst. til 40 pst.

Regjeringen foreslår å erstatte dagens klasse 2 for enslige forsørgere med et særfradrag i alminnelig inntekt som skal gi tilsvarende skattefordel. Dagens klasse 2 fungerer ikke tilfredsstillende blant annet fordi også samboere med særkullsbarn er omfattet. Det er etter regjeringens syn først og fremst de høyere kostnadene ved å bo og leve alene med barn som kan begrunne en skattefordel for enslige forsørgere. Fordelen bør opphøre når man inngår varig samboerskap. Vilkårene for å få særfradraget bygger på reglene i barnetrygdloven. En forelder mister retten til utvidet barnetrygd dersom han eller hun har vært samboer i 12 av de siste 18 månedene. Særfradraget kan graderes etter antall måneder som reelt enslig forsørger og kan deles likt mellom foreldre med delt omsorg. Omleggingen bidrar til at samboere og ektepar blir behandlet mer likt, og det blir bedre samsvar mellom barnetrygdlovens og skattelovens definisjon av enslig forsørger. Dessuten blir regelverket bedre tilpasset tilfeller hvor foreldrene har avtalt at barnet (barna) skal bo fast hos begge etter separasjon og skilsmisse.

Stortinget har vedtatt at uførepensjonen i folketrygden skal legges om til ny uføretrygd fra 2015. De nye reglene forutsetter at den nye uføretrygden skattlegges som lønn. Regjeringen foreslår nå nødvendige endringer i folketrygdloven og skatteloven for å sikre dette. Ved å fremme lovendringene nå vil skattereglene være på plass i god tid før de nye reglene iverksettes. Det vil også lette det pågående arbeidet med å tilpasse tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden. De fleste uføre vil komme bedre ut av omleggingen. Enkelte grupper, i hovedsak med relativt høy inntekt, kan få en skatteøkning. I tillegg vil en liten gruppe som kun mottar ytelser fra andre ordninger enn folketrygden, hovedsakelig personer med lav uføregrad, få økt skatt. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis en hjemmel til å gi regler som letter overgangen for den sistnevnte gruppen.

Som ledd i arbeidet med å tette hull og begrense uønskede muligheter for tilpasning i skattesystemet, foreslår regjeringen enkelte endringer i næringsbeskatningen som samlet vil styrke statens inntekter med anslagsvis 800 mill. kroner på årsbasis.

Fritaksmetoden for aksjer mv. har vist seg å gi en utilsiktet skattefordel for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak. Disse selskapene får skattemessig fradrag for avsetning av midler til forsikringsfond som skal dekke forpliktelser overfor kundene. Hensikten er blant annet å utligne beskatningen av kundemidlene. Avkastning på aksjer mv. som etter fritaksmetoden er fritatt for beskatning, inngår også i avsetningsfradraget. Da bidrar dagens regler til å utligne en skatt som ikke betales på kundemidlene. Regjeringen foreslår derfor at fritaksmetoden ikke lenger skal omfatte avkastning på kundemidler. Det innebærer at selskapene i større grad vil betale skatt på sine overskudd slik som andre aksjeselskap. Flertallet av de berørte selskapene har opparbeidet relativt store framførbare underskudd. Det vil derfor ta tid før forslaget vil slå ut i økt betalbar skatt for disse selskapene. Selskap uten skattemessig underskudd til framføring vil få økt skatt dersom de oppnår positiv avkastning på kundemidler plassert i aksjer i 2012.

Regjeringen foreslår også tiltak for å motvirke at norsk skattegrunnlag uthules gjennom investeringer i petroleumsvirksomhet i utlandet. Norske oljeselskap kan i dag få fradragsført kostnader ved sin utenlandsaktivitet i grunnlaget for norsk landskatt. Samtidig vil Norge trolig ikke få skatteinntekter fra denne virksomheten fordi den er underlagt særlig beskatning i landet der aktiviteten foregår. Samlet innebærer dette at Norge subsidierer norske oljeselskaps aktivitet i utlandet gjennom skattesystemet. Regjeringen foreslår å fjerne denne skjevheten. Ved å unnta utenlandske petroleumsinntekter fra skatteplikt vil adgangen til å fradragsføre utgifter som påløper i utenlandsvirksomhet, opphøre fra 2013. For å unngå skattemessige tilpasninger i 2012 foreslås i tillegg visse begrensninger på de berørte selskapenes adgang til å framføre underskudd og kapitaltap som oppstår i 2012.

Regjeringen tar et nytt steg i arbeidet med å redusere gebyrer ned mot kostnadsriktig nivå. Gebyrene for tinglysing i fast eiendom reduseres betydelig, og gebyret på tollkredittdeklarasjoner blir redusert til kostnadsriktig nivå. Sektoravgifter og overprisede gebyrer reduseres samlet sett med om lag 565 mill. kroner påløpt i 2013. Det innebærer at over perioden 2007 til 2013 vil overprisede gebyrer samlet sett være redusert med vel 1,2 mrd. kroner.

Omregistreringsavgiften har uheldige virkninger, særlig for omsetning av brukte kjøretøy til næringsvirksomhet. I 2013 foreslår regjeringen at avgiften blir redusert med 40 pst. reelt for typiske næringskjøretøy og med 12 pst. for øvrige kjøretøy. Dette gir en lettelse på 400 mill. kroner. Til sammen blir omregistreringsavgiften redusert med nesten 600 mill. kroner fra 2011 til 2013.

I 2013 blir miljøprofilen i avgiftene styrket ytterligere. I tråd med Klimameldingen blir CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner per tonn. Fiske og fangst får en effektiv CO2-avgift på om lag 50 kroner per tonn. Samtidig blir kontrollavgiften for fiskeflåten fjernet.

Omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy i miljøvennlig retning fortsetter ved at det legges større vekt på CO2- og NOX-utslipp og mindre vekt på motoreffekt. Vrakpanten økes fra 2 000 kroner til 2 500 kroner.

Regjeringen foreslår å avvikle gjeldende merverdiavgiftsfritak for omsetning av tjenester til offentlig vei og bane fra 1. januar 2013. Fritakene, som har eksistert siden 1970-årene, er utdaterte og medfører administrative byrder. Avviklingen er i hovedsak en teknisk forenkling og følges av økte bevilgninger som utligner avgiftsøkningen.

  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 750 kroner til 3 850 kroner.

  • De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at anvendelse av disse kilometersatsene blir skattefrie.

  • Det åpnes for at kommunene kan bruke formuesgrunnlagene ved taksering av bolig for eiendomsskatteformål fra eiendomsskatteåret 2014.

  • Fra eiendomsskatteåret 2013 innføres det obligatorisk fritak for eiendomsskatt og taksering av lavproduktive utmarkseiendommer i direkte og indirekte statlig eie og nasjonalparker og naturreservat uansett eier.

  • Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer økes til samme nivå som særavgiften på lettøl.

  • De høyeste tollsatsene for tekstiler blir redusert, og tollsatsene for enkelte typer klær blir jevnet ut.

  • Ordningen med tollpreferanser for utviklingsland (GSP-ordningen) forbedres, blant annet ved at en del mellominntektsland får forbedrede preferanser på en del landbruksvarer og tollfrihet på klær og tekstiler.

  • Det innføres prosenttoll på biffer og fileter av storfekjøtt, på lammekjøtt og på enkelte typer oster. Det innføres en egen kvote for import av storfekjøtt fra land med tollpreferanser gjennom GSP-ordningen. Disse landene beholder dagens GSP-tollsats.

  • Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt uendret fra 2012 til 2013. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU.

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget er det gitt varige lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 139 mill. kroner, jf. tabell 1.1 i Prop. 1 LS (2012–2013). Skatte- og avgiftsforslaget for 2013 innebærer et om lag uendret skatte- og avgiftsnivå sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2007.

Tabell 1.2 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2013. Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2013. Referansesystemet for skatt er basert på 2012-regler. Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generelle satsstrukturen i personbeskatningen er i hovedsak justert til 2013-nivå med anslått lønnsvekst fra 2012 til 2013 på 4 pst. En skattyter som kun har standardfradrag og en vekst i både alminnelig inntekt og personinntekt på 4 pst., får da om lag samme gjennomsnittlige inntektsskatt i referansesystemet for 2013 som i 2012. Tilsvarende justeres bunnfradraget i formuesskatten i referansesystemet slik at en person med en formuessammensetning lik gjennomsnittet får samme formuesskatt i referansesystemet for 2013 som i 2012, målt som andel av formuen. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2012 til 2013 på 1,9 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2012 til 2013. Referansesystemet gir dermed reelt sett uendret skatte- og avgiftsnivå fra 2012 til 2013.

Tabell 1.3 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2013 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2013, fordelt på kapittel og post.

Forslaget til skatteopplegg for 2013 har en god fordelingsprofil. Grunnlagsutvidelsen i formuesskatten øker skatten i gjennomsnitt i gruppene med høyest inntekt, jf. tabell 1.5. Lettelsen til lønnstakerne på de laveste inntektsnivåene skyldes i all hovedsak at satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes, jf. tabell 1.6. Øvrige inntektsgrupper får små skjerpelser, blant annet fordi enkelte satser og beløpsgrenser videreføres nominelt.

Beregningene av fordelingsvirkninger fanger opp foreslåtte endringer i skatter på formue og inntekt for personlige skattytere. Det gjelder blant annet den økte satsen i minstefradraget i lønnsinntekt, omleggingen av skatteklasse 2 for enslige forsørgere til et særskilt inntektsfradrag, økningen i fradraget for fagforeningskontingent og endringene i formuesskatten. Lettelsene i omregistreringsavgift, toll, sektoravgifter og overprisede gebyrer fanges ikke opp i fordelingstabellene.

Beregningene av fordelingsvirkninger er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Se boks 2.7 i Prop. 1 LS (2012–2013) for en nærmere beskrivelse av LOTTE-Skatt og referansesystemet.

Tabell 1.7 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser forslagene til skattesatser, fradrag og beløpsgrenser for 2013. Tabellen viser også reglene for 2012 og endringene i prosent fra 2012 til 2013. Ved justering med anslått vekst i lønn, pensjon eller pris fra 2012 til 2013 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulike vekstanslagene. Lønnsveksten anslås til 4 pst., prisveksten til 1,9 pst., veksten i minste pensjonsnivå til 3,5 pst. og veksten i ordinær alderspensjon til 3,2 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i denne proposisjonen og til oversikt over fradrag og beløpsgrenser på departementets hjemmeside på Internett.

Tabell 1.8 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser gjeldende satser for merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2013. Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,9 pst. fra 2012 til 2013 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger. For øvrig vises det til forslag til avgiftsvedtak i denne proposisjonen.

Tabell 1.9 i Prop. 1 LS (2012–2013) gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 1 247 mrd. kroner i 2012. Av dette tilfaller knapt 88 pst. staten, drøyt 10 pst. kommunene og om lag 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 29 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 24 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 21 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 23 pst. av statens inntekter i 2012 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.

Skatte- og avgiftspolitikken skal sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling, høy verdiskaping og en god utnyttelse av ressursene i samfunnet. I tillegg legges det vekt på å unngå at skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene store administrative kostnader. Skatter og avgifter spiller dessuten en rolle i konjunkturreguleringen. Skattesystemet bidrar til en automatisk stabilisering av økonomien fordi innbetalingen av skatt går opp i gode tider og ned i dårlige.

Figur 2.1 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser anslag for samlede skatter og avgifter for 2012. Figuren illustrerer tallene i tabell 1.9 i Prop. 1 LS (2012–2013), og viser blant annet at de største skatteinntektene kommer fra skatt på alminnelig inntekt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og petroleumsskatt.

De ulike skatteartene kan deles inn i direkte skatter og indirekte skatter.

Direkte skatter omfatter blant annet inntektsskatt for personer og bedrifter, formuesskatt og arveavgift. De direkte skattene utgjør 74 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. Av dette er 42 pst. inntektsskatt for personer, inkludert trygdeavgift og toppskatt, og 36 pst. inntektsskatt for bedrifter, inkludert skatt på petroleumsvirksomhet. Skatteinntektene fra fastlandsbedriftene utgjør 8 pst. av skatteinntektene fra Fastlands-Norge.

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Samlet utgjør indirekte skatter i underkant av 30 pst. av samlede skatter og avgifter. Merverdiavgiften er den største inntektskilden blant de indirekte skattene og utgjør 20 pst. av samlede skatter og avgifter, mens særavgiftene samlet utgjør 10 pst. Tollavgiftene har i dag mindre betydning for statens inntekter.

Hovedelementer og utviklingstrekk er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2012–2013) s. 38 flg.

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 2 S og 4 L for 2012–2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lavere og midlere inntekter til gode. De fleste vil helst arbeide for egen inntekt og de ønsker å kunne leve av den. Det gir selvstendighet, verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent, innovasjonsevne og sin arbeidskraft.

Følgende tabell viser skatte- og avgiftstiltakene i Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg med beregnet bokført proveny for 2013:

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg for 2013 Ramme 21

Mill. kroner

Inntektsskatter

Minstefradrag for lønnstakere økes med 20 000 kr fra 81 300 til 101 300 kr

9 482

Minstefradrag for alderspensj. økes fra 68 050 kr til 82 000 kr (sats økes fra 26 pst. til 34 pst.)

2 016

Forbedret BSU, sparebeløp økes 20 000 kr til 25 000 kr, maks fra 150 000 til 300 000 kr, fradrag økes fra 20 pst. til 28 pst.

250

Fradrag for gaver frivillige org. utvides til kultur/forskn. Taket økes til 100 000 kr

200

Frikortgrensen økes fra 40 000 kr til 60 000 kr

260

Skattefritak for kollektivkort betalt av arbeidsgiver fra 1. juli 2012

900

Skattefritak for arbeidsgiverbetalt treningskort

175

Fradrag for Enøk-tiltak i hjemmet

100

Fjerne fagforeningsfradraget

-1 200

12 183

Kapitalskatter

Formuesskatt, øke bunnfradraget til 1 mill. kroner

700

Økt fradrag for individuelle pensjonsordninger fra 15 000 kr til 40 000 kr per år

110

Fjerne arveavgiften

630

Ikke øke ligningsverdier på sekundærbolig og næringseiendom

16

1 456

Næringsbeskatning

Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger fra 2013

690

Øke avskrivningssatsen for saldogruppe d) maskiner til 25 pst.

515

Skattefunn, fjerne lønnstak, øke fradragsbeløp

20

Heving av nedre grense for grunnrentebeskatning til 10 mVA for småkraftverk

40

1 265

Tiltak for skipsnæringen

Øke avskrivningssatsene på saldogruppe e) skip m.m. fra 14 pst. til 20 pst.

34

Innføre vrakpant på skip (Proveny 15 mill. kroner under ramme 13)

0

Frita redningsskøyter for grunnavgift på mineralolje

5

Redusere losavgiften med 25 pst.

168

207

Bilavgifter

Engangsavgiften, effektkomponenten (hk) reduseres 25 pst.

350

Reduserte avgifter på drivstoff med 1 krone

3 030

Årsavgiften reduseres med 200 kroner

750

Øke vrakpant på bil med 1000 kr ifht. regjeringen (Proveny 110 mill. kroner under ramme 13. Finansieres ikke med økt engangsavg.)

0

Mva.-fritak for batteri til elbiler og mva.-fritak ved leasing av elbiler (privat og firmabil)

27

Frita GTL (Gas to Liquid - syntetisk diesel) for veibruksavgift

45

4 202

Toll- og grensehandel

Ikke øke toll på ost og kjøtt

0

Fjerne toll på varer fra u-land (OECD-listen)

710

Heve grensen for tollfri import fra 200 kr til 1000 kr

260

Ikke støtte regjeringens økning avgift på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter

85

Opprydning tollsatser

100

Endring sjokoladeavgiften

83

Reduse avgift på snus med 15 pst.

110

14 pst. reduksjon i vin- og ølavgiftene

830

2 178

Annet

Dokumentavgiften reduseres med 10 pst. fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

760

Fjerning av påslaget på nettariffen på 1 øre til Enova

720

Regnskapsligning av fredede bygninger

48

Fjerne engangsavgift på polititjenestekjøretøy

30

Øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8000 kr

13

Fjerne skattlegging av frittstående forskningsinstitutter

40

1 611

Sum skatte- og avgiftslettelser

23 102

De økonomiske konsekvensene for en familie med disse medlemmers opplegg ser slik ut:

Mor tjener

Far tjener

Familie på to voksne og to barn

350 000 kr

270 000 kr

Skattelettelse, økt minstefradrag med 20 000 kr til 101 300 kr

5 600

5 600

Lavere mva. på mat

0

0

Redusert avgift på bensin 1 kr (kjører 8 000 km i året, bruker 1 ltr/mil)

800

Redusert årsavgift på bil

200

Far kjører kollektivt, kollektivkort 6 mnd. à 800 kr

1 344

Skattefritak for arbeidsgiverbetalt treningskort

1 680

Spart på strøm, årsforbruk 25 000 kWh

313

Sum skatte- og avgiftslettelser

8 593

6 944

Skatte- og avgiftslettelser for husholdningen

15 537

Oppjustering av barnetrygd fra 1. juli 2013 fra 970 kr til 990 kr

480

Bedret økonomi for husholdningen

16 017

Disse medlemmer anser bunnfradragene for å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.

Disse medlemmer registrerer at til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», så opplever stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet. I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst. av alle nordmenn mellom 18–65 år, og antallet er økende. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår derfor at minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 81 300 kroner til 101 300 kroner. Dette innebærer skattelettelse på 5 600 kroner årlig for en lønnstaker. Økningen i frikortinntekten vil innebære en skattelettelse i forhold til regjeringens opplegg på 4 680 kroner for en som tjener 60 000 kroner.

For alderspensjonister foreslår disse medlemmer å øke minstefradraget fra 68 050 kroner til 82 000 kroner. Satsen for fradraget foreslås økt fra 26 pst. til 34 pst. Dette gir følgende skattelettelser i forhold til regjeringens opplegg:

Din pensjon

Lettelser i forhold til regjeringens opplegg

50 000

0

100 000

0

150 000

0

200 000

-4 480

250 000

-4 760

300 000

-3 906

350 000

-3 906

Bakgrunnen for at lettelsene er null for de lavere pensjonsinntekter er at pensjonistfradraget sørger for at disse i utgangspunktet ikke betaler skatt.

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen fra 40 000 kroner til 60 000 kroner. Fremskrittspartiet mener regjeringens økonomiske politikk mangler sammenheng når den på den ene siden definerer alle med mindre enn 100 000 kroner i inntekt som fattige, samtidig som det krever ca. 13 500 kroner i inntektsskatt fra en person som har nettopp 100 000 kroner i inntekt. Disse medlemmer ønsker på sikt å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Disse medlemmer mener et skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av visse arbeidstakere, og vi ser ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig medlemskap i en fagforening skal finansieres av samtlige skattebetalere gjennom et spleiselag. Et slikt skattefradrag er samtidig et indirekte angrep på de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå å fjerne fagforeningsfradraget

Disse medlemmer foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er viktig at næringslivet har insentiver for å få unge i jobb og stimuleres til å ta inn nye lærlinger i en situasjon hvor mange bedrifter er forsiktige med nyansettelser. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.

Disse medlemmer vil heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Disse medlemmer ønsker avskrivningssatser for våre bedrifter på linje med bedrifter i våre konkurrentland. Disse medlemmer foreslår derfor at den skattemessige avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) økes fra dagens 20 pst. til 25 pst.

For saldogruppe e) skip mv. foreslår Disse medlemmer økt avskrivningssats fra 14 pst. til 20 pst.

Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten, foreslår disse medlemmer å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 870 000 kroner til 1 000 000 kroner. Dette vil føre til at 100 000 færre vil betale formuesskatt i 2013 med disse medlemmers opplegg.

Disse medlemmer mener formuesbeskatning er en særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge. Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene på fritidseiendom og eiendom i utlandet med 10 pst.

Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Disse medlemmer mener Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i privat sektor. Dagens maksimale timepris på 530 kroner pr. time gjenspeiler ikke de reelle kostnadene for FoU i mange sektorer, og disse medlemmer foreslår derfor å fjerne lønnstaket. Dette vil avbyråkratisere ordningen samtidig som det vil gjøre det mulig for samtlige fagområder å benytte seg av ordningen.

Disse medlemmer foreslår også å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer foreslår at fradragsrammen økes til 100 000 kroner og øvrige begrensninger lempes. Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på. Ordningen har ført til vekst i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide dagens ordning til også å gjelde kultur og forskning. Dette slik at avhengigheten av statlige overføringer reduseres.

Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt månedskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte arbeidstaker. Et slikt tiltak vil ifølge Finansdepartementets beregninger føre til 175 000 flere solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene store inntekter til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket vil videre føre til redusert rushtrafikk og bedret fremkommelighet.

Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte arbeidstaker for et beløp inntil 6 000 kroner årlig. Et slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med og uten eget treningsrom likestilles økonomisk, samtidig som gratis tilgang til treningsstudioer vil føre til mer fysisk aktivitet blant arbeidstakere flest. Dette vil igjen ha forebyggende effekt på sykefraværet.

Disse medlemmer foreslår at kostnader i forbindelse med iverksetting av energiøkonomiserende tiltak i hjemmet skal kunne trekkes fra på skatten. Et slikt fradrag vil gi økonomiske insentiver til energisparing, og vil derfor være et gode både for samfunnet og den enkelte.

Disse medlemmer foreslår å heve den nedre grensen for grunnrentebeskatning fra 10 mVA for småkraftverk. Dette vil føre til økt utvinning og lønnsomhet i næringen.

Disse medlemmer foreslår å øke fradragsmuligheten for individuelle pensjonsordninger (IPS) fra 15 000 kroner til 40 000 kroner per år.

Disse medlemmer foreslår å avskaffe arveavgiften. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten er delarving i ethvert arveoppgjør, og disse medlemmer vil derfor la folk få beholde sine verdier over generasjoner.

For disse medlemmer er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insentiver til å fornye bilparken. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsaldere på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Avgiften for kjøp av nye biler er i dag bygd opp gjennom én del CO2-avgift, en del NOX-avgift, én del vektavgift, og én del effektavgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor til å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer mener det er flere gode grunner til å fjerne effektavgiften. For det første vil befolkningen i større grad kunne velge den bilen de selv mener de har behov for. For det andre vil bilparken i langt større grad fornyes, slik at den sist tilgjengelige teknologi blir benyttet. Med en reduksjon i avgiftene slik disse medlemmer har skissert, vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer foreslår at politiets utrykningskjøretøy skal fritas for engangsavgift. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere bilpark.

Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin- og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel og som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer mener at drivstoff som er særlig miljøvennlig bør få spesielle reduksjoner i avgiftene. Gass og produkter utvunnet av gass er slike produkter. Derfor foreslår disse medlemmer at GTL fritas for veibruksavgift, noe som spesielt vil senke utslippet av partikler fra dieselbiler i byene.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene på bensin- og dieselavgiften senkes med 1 krone pr. liter. (De såkalte veibruksavgiftene settes ned med 80 øre, noe som gir staten 20 øre mindre i mva.-inntekter pr. liter.) Disse medlemmer foreslår dessuten at GTL fritas for veibruksavgift.

Disse medlemmer viser til at grensehandelen over tid har vært økende, og dette er en politikerskapt utfordring ved at vi har langt høyere særavgifter enn våre naboland. Den særnorske landbrukspolitikken med reguleringer og handelshindringer som gir høye priser og dårlig utvalg for forbrukerne er også et viktig grunnlag for grensehandelslekkasjen.

Regjeringen har siden 2009 hevet alkoholavgiftene i Norge med 13 pst. mens avgiftsnivået i Sverige i perioden er nærmest uendret.

Disse medlemmer foreslår i Fremskrittspartiets budsjettalternativ å redusere avgiftene på øl og vin med 14 pst., samt at disse medlemmer foreslår å redusere avgiften på snus med 15 pst. Dette er en start på å normalisere vårt særavgiftsnivå med nabolandenes. Disse medlemmersier også nei til regjeringens forslag om å øke særnorske avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre. Samlet innebærer Fremsrittspartiets grensehandelspakke reduserte særavgifter med anslagsvis 1 mrd. kroner som vi tror vil være et godt første bidrag til å redusere grensehandelen. Ifølge næringsorganisasjonen Virke tilsvarer grensehandelen nå 5 pst. av total omsetning i norsk dagligvarehandel.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter, og vi har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig da høyere avgifter uten tvil fører til mer ulovlig alkoholomsetning (illegal produksjon og organisert smugling).

Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står i fare for å bli lagt ned. De store forskjellene i avgifter mellom landene på forskjellige tobakksvarer forsterker også handelslekkasjen til våre naboland. I tillegg pålegges sjokolade og sukkervarer høye avgifter som gjør at prisene på slike produkter er langt lavere i våre naboland.

Disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget på nettariffen på ett øre til Enova. Ettersom ordningen med grønne sertifikater trer i kraft kan store deler av Enovas virksomhet fases ut.

Dokumentavgiften, også kalt «flytteskatten», er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer dem som har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Den rammer også unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig, hardt. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer ønsker å fjerne denne avgiften på sikt, og foreslår at den i første omgang settes ned fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Disse medlemmer viser til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap.

Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Dette må gjøres over flere år, og Fremskrittspartiet kutter i første omgang losavgiften med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013.

Disse medlemmer mener at handel over landegrensene er en viktig forutsetning for økonomisk vekst og at Norge som en liten økonomi er helt avhengig av å kunne handle med andre land. Norge har en åpen økonomi, men fortsatt finnes det tollbarrierer på tekstilvarer, det er likevel for landbruksprodukter at Norge fremstår som proteksjonistisk. Disse medlemmer mener at gjenværende tollmurer skal reduseres og ikke økes, derfor sier vi nei til regjeringens foreslåtte tolløkninger på ost og kjøtt. Konsekvensene av regjeringens forslag vil være dårligere produktutvalg og høyere priser for norske forbrukere. Samtidig risikerer vi at våre handelspartnere vil innføre mottiltak som kan ramme viktige deler av norske eksportnæring.

Disse medlemmer mener at også matvarehandelen skal liberaliseres og at dette må skje gjennom gjensidige avtaler. Dette vil gi norske forbrukere bedre vareutvalg og lavere priser samtidig som norsk matnæring får ta del i de mulighetene som ligger i et større marked for deres produkter.

Når det gjelder den gjenværende tekstiltollen så mener disse medlemmer at denne savner begrunnelse og har som konsekvens dyrere produkter for norske forbrukere. Disse medlemmer mener derfor at denne tollen bør fjernes og ber regjeringen utarbeide en plan for å fase ut resterende tekstiltoll som skal fremlegges første halvår 2013. Disse medlemmer setter også av 100 mill. kroner til å redusere tekstiltollen i vårt budsjettforslag utover hva regjeringen foreslår av reduksjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig å trekke fattige land med i verdenshandelen og dette er den beste måten for å oppnå økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral å bruke store midler på utviklingshjelp til land mens man hindrer handel med de samme landene gjennom proteksjonistiske tollbarrierer. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som trolig vil tilsvare rundt 710 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i mer handel med u-landene og et bedre vareutvalg for norske forbrukere.

Disse medlemmer ønsker også at regjeringen legger frem sak for Stortinget der tollgrensen (verdigrensen for tollfri innførsel av varer for privat import) på 200 kroner økes til 1 000 kroner, som alle de politiske partiene på Stortinget har lovet i diverse valgkamper.

Komiteens medlemmer fra Høyre slår fast at skatt er sentralt for å finansiere velferd. Samtidig er det viktig å utforme skattesystemet på en måte som ikke skaper for store insentiver til tilpasninger, skjevheter eller samfunnsmessig ineffektivitet.

Dagens norske skattesystem har etter disse medlemmers oppfatning følgende hovedutfordringer:

  • det stimulerer ikke nok til at det alltid skal lønne seg å arbeide

  • den særnorske formuesskatten straffer sparing og investeringer i norske arbeidsplasser

  • det stimulerer i for liten grad til fremtidsrettede investeringer i så vel forskning som i maskiner

Disse medlemmer foreslår i budsjettet for 2013 følgende hovedgrep:

  • minstefradraget økes betydelig, slik at det skal lønne seg mer å arbeide

  • formuesskatten og arveavgiften reduseres

  • maskiner og utstyr får bedre avskrivningsregler, og Skattefunn-ordningen styrkes

Disse medlemmer viser til at Stortingets evaluering av skattesystemet i 2010 bekreftet at det er bred enighet mellom partiene på sentrale områder i skattepolitikken. Dette er bra, fordi det sikrer næringslivet stabile rammebetingelser. Uenigheten gjelder i stor grad skattesatser og nivå på beskatningen. Et sentralt stridspunkt er synet på formuesskatten. Disse medlemmer har pekt på de store negative effektene formuesskatten gir for norske arbeidsplasser som følge av at eiere må tappe virksomheter for kapital for å betale skatt, også dersom virksomheten ikke tjener penger. Dette er kapital som disse medlemmer mener heller burde benyttes til å investere i økt konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at regjeringen velger å lukke øynene for de negative virkningene av formuesskatt når den fremstiller det som «skatt på de rike», mens det i realiteten er skatt på norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at nordmenns skattemoral er høy. For å bevare og opprettholde dette er det imidlertid viktig at skattesystemet oppfattes som rettferdig, og at det stimulerer til at den enkelte betaler skatt etter evne. Disse medlemmer har i Stortinget tatt initiativ til en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet. Riksrevisjonen har blant annet påpekt store regionale forskjeller i Skattedirektoratets behandling av identiske saker. Finanskomiteens høring om problemstillingen i 2010 viste at behovet for å sikre norske skattyteres rettssikkerhet er betydelig. Konsekvensen dersom det er en oppfatning at skattesystemet ikke sikrer rettferdighet og likebehandling er at legitimiteten svekkes. Disse medlemmer mener det haster med å komme i gang med dette arbeidet, men regjeringen har så langt bidratt med lite konkret.

Disse medlemmer har rettet inn hovedsatsingene innen skattepolitikken i alternativt budsjett for 2013 mot følgende områder:

  • Arbeid og aktivitet

  • Et sterkt næringsliv

  • En styrking av mangfoldet og kraften i privat eierskap

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer netto skatte- og avgiftsreduksjoner på om lag 5 mrd. kroner i 2013. Skattelettelser gir familiene økt velferd og øker den enkeltes valgfrihet. Familiene bestemmer selv hvordan en større del av inntekten skal brukes og næringslivet får beholde mer av sin kapital til å investere i arbeidsplassene. Disse medlemmer vil skape trygghet gjennom økt satsing på kunnskap og konkurransekraft, og gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked.

Disse medlemmer mener at det alltid skal lønne seg å jobbe. Minstefradraget økes med 4 000 kroner og satsen til 43 pst. Dette er det viktigste enkelttiltaket. Det vil ha virkning for alle som er i jobb, men gir relativt sett størst skattelette til de med lav inntekt. Heving av satsen fra regjeringens opplegg på 40 pst. til 43 pst. betyr at den enkelte skattyter raskere oppnår full effekt av minstefradraget. Skatteletter for personer med lav inntekt vil stimulere flere til å søke seg inn i arbeidsmarkedet, og stimulere flere til å arbeide mer.

Figur: Fordelingsvirkning av Høyres skattelettelser på arbeid: minstefradrag, frikortgrense og toppskatt.

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer foreslår videre å øke innslagspunktet for toppskatt med 10 000 kroner til 520 000 kroner på nivå 1. Antall nordmenn som betaler toppskatt har økt med nærmere 40 pst. under rød-grønt styre, fra ca. 690 000 i 2005 til 956 000 i 2013 (prognose). Disse medlemmer viser til at Høyres forslag innebærer at rundt 54 500 færre nordmenn vil måtte betale toppskatt. Isolert sett innebærer forslaget at det gis skattelette på 850 mill. kroner. En slik lettelse vil imidlertid stimulere mange til å jobbe mer, mens noen vil ta ut mer fritid. I sum har Finansdepartementet beregnet den dynamiske effekten over noe tid til 10 pst. 1 av 10 kroner som gis i skattelette vil altså finansieres av den økte aktiviteten den skaper. SSB har gjort tilsvarende beregninger, som viser enda høyere anslag for den dynamiske effekten.

Figur: Utviklingen i antall som betaler toppskatt

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer foreslår også, i motsetning til regjeringen, å opprettholde skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå, og å heve frikortgrensen kraftig til 45 000 kroner. Frikortgrensen er viktig for ungdom under utdanning og vil gi en kraftig stimulans til at flere i denne gruppen vil kunne arbeide mer.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten straffer sparing fordi den innebærer at allerede beskattede midler beskattes på nytt. Disse medlemmer vil på sikt fjerne formuesskatten. Disse medlemmer foreslår å heve bunnfradraget til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), senke skattesatsen med 0,1 prosentpoeng til 1 pst., og gjeninnføre en aksjerabatt med 10 pst. rabatt på aksjeverdiene for å redusere skadevirkningene.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten er et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Den ilegges uavhengig av inntekt, og tapper norske bedrifter for egenkapital som er nødvendig for å håndtere risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Fordi formuesskatten er særnorsk er den en konkurranseulempe for private, norske eiere med langsiktige ambisjoner for utvikling av norske arbeidsplasser som konkurrerer med utenlandske virksomheter. Spesielt hardt rammer den gründere med lite kapital ut over sin egen arbeidsinnsats, og bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Svært mange lokalsamfunn i hele landet er avhengig av denne type eierskap og bedrifter. Det er ofte få alternative arbeidsgivere i mindre lokalsamfunn dersom eierne av sentrale virksomheter ikke klarer å bære ryggsekken med rød-grønne særnorske skatter. Disse medlemmer understreker hvor viktig et aktivt eierskap er for utvikling av nye arbeidsplasser. Det er nødvendig med en politikk som stimulerer til verdiskaping, ikke kveler den. Fra Bondevik II-regjeringens forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 2011 har formuesskatten på arbeidende kapital økt fra 3,2 til 6,8 mrd. kroner. En dobling av skatteinntektene fra dem som sikrer arbeidsplassene truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet.

Disse medlemmer mener også at ansattes medeierskap i bedrifter er viktig og bør stimuleres kraftig. Disse medlemmer foreslår at fribeløpet for ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift ti-dobles til 15 000 kroner. Dette gjenspeiler synet på at ansattes medeierskap er viktig for utvikling av næringslivet.

Disse medlemmer viser til at bolig er nordmenns viktigste spareobjekt. Disse medlemmer var imot det nye takseringssystemet for boliger, fordi det gir en automatisk verdiheving og åpner for nye skjevheter. Verdsettingssystemet er imidlertid vedtatt og regjeringen vil nå åpne for at systemet også kan brukes av kommunene for å vedta eiendomsskatt. Besparelsen og effektivitetsgevinsten for kommunene er åpenbar, men regjeringen gjør det dermed også betydelig enklere å innføre eiendomsskatt i kommunene.

Disse medlemmer konstaterer at kraftig prisstigning har gjort det vanskelig for mange unge å komme inn på boligmarkedet. Kombinert med at Finanstilsynet har innført strengere krav til egenkapital er sparing i forkant av kjøp helt nødvendig for de fleste. Disse medlemmer vil stimulere til sparing, og foreslår derfor å styrke BSU-ordningen betydelig. Maksbeløpet dobles til 300 000 kroner og årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner. I tillegg heves skattefordelen fra 20 pst. i statsbudsjettet til 28 pst. i Høyres opplegg. Med disse medlemmers forslag vil BSU igjen bli en ordning som kan gi ungdom mulighet til å spare et stort nok beløp til å klare egenkapitalkravet fra bankene. Det er uforståelig at denne regjeringen er så lite opptatt av å gi ungdom muligheten til å etablere seg på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at hver enkelt av oss har et behov for trygghet i alderdommen. Dette ignoreres av regjeringen, som ikke ønsker å stimulere til individuell pensjonssparing. Det vil disse medlemmer, og styrker IPS-ordningen ved å øke det årlige sparebeløpet til 40 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at produktivitetsveksten i norsk økonomi er svak, og at det har vært en sterk økning i lønnskostnader per produsert enhet under regjeringen Stoltenberg II. Dette er ikke bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Norges konkurransekraft svekkes betydelig og konkurranseutsatt næringsliv kan ikke leve med en slik utvikling over tid. Stimulansene til investeringer i økt verdiskaping må styrkes. Disse medlemmer foreslår startavskrivninger på 30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr, direkte utgiftsføring av investeringer i FoU, kraftig forbedring av Skattefunn gjennom økte kostnadsrammer og en reversering av de rødgrønne innstrammingene for timelønn og antall timer forskningsinnsats.

Disse medlemmer viser til at primærnæringene er underlagt full personbeskatning og ikke kan velge selskapsform. Omsetning av eiendom innad i familien er unndratt gevinstbeskatning, men ved salg ut av familien vil gevinsten skattlegges som personinntekt dersom det har vært drift på eiendommen. Dersom driften er lagt ned skjer beskatningen som kapitalinntekt. Disse medlemmer vil fjerne dette insentivet til skatteplanlegging og nedleggelse av landbruksdrift, og foreslår at alle gevinster behandles som kapitalinntekt. Disse medlemmer foreslår også å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning i kraftbransjen for å stimulere til investeringer i småkraftverk, og vil likestille investeringer i traktor og snøscooter i næring.

Disse medlemmer viser til at omlegging av pensjonistbeskatningen i statsbudsjettet 2011 slo tungt ut for enkelte pensjonistgrupper. Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til forbedringer den gang ikke fikk støtte. Disse medlemmer gjentar i dette alternative statsbudsjettet forslag fra den gang om å redusere nedtrappingssatsen i trinn 2 til 3 pst.

Tabell: Gjennomsnittlig skattelettelse etter bruttoinntekt for alle personer med skatteendring i Høyres pensjonistskatteopplegg

Bruttoinntekt

Antall

Gjennomsnittlig skattelettelse

Under 250 000

0

0 kr

250 000–300 000

67 000

490 kr

300 000–350 000

89 000

1 480 kr

350 000–400 000

61 000

2 690 kr

400 000–450 000

40 000

3 840 kr

450 000–500 000

26 000

4 770 kr

500 000–600 000

26 000

5 430 kr

600 000–750 000

15 000

4 380 kr

750 000 og over

8 000

3 600 kr

Samlet

332 000

2 530 kr

Disse medlemmer understreker at frivilligheten er viktig for Norge. I en tid der Norsk Tipping ser ut til å svekkes og regjeringen ikke følger opp sine løfter om endring i tippenøkkelen, er det viktig å stimulere frivillighetens egne muligheter til å samle inn penger og forenkle hverdagen. Disse medlemmer vil øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillig sektor til 25 000 kroner, heve grensen for lønnsoppgaveplikt til 8 000 kroner i frivillige organisasjoner og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt eller 500 000 kroner per organisasjon.

Disse medlemmer viser til at Norge har mange fredete bygg som er en viktig del av vår kulturarv. Forfallet og vedlikeholdsbehovet er stort, og disse medlemmer vil innføre regnskapsligning for fredede bygg.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen skattlegger forskning. Disse medlemmer foreslår derimot at allmennyttige og frittstående forskningsinstitutter skal ha skattefritak.

Figur: Fordelingsvirkninger av Høyres skattelettelser

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer starter i dette budsjettet arbeidet med å fjerne arveavgiften. Disse medlemmer fjerner hele trinn 1 i arveavgiften og halverer de gjenværende satsene. Disse medlemmer mener dette er en avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer.

Arveavgiften medfører dessuten et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør store ressurser i skatteetaten. Dette er et stort bidrag til Høyres mål om forenkling og redusert skjemavelde.

Disse medlemmer går mot regjeringens avgiftsøkning for alkoholfrie drikkevarer og ønsker i stedet en økning som er mindre enn lønnsveksten. I tillegg gjentar disse medlemmer forslag om å halvere produktavgiften for saftprodukter i 2013. Dette er en avgift som rammer skjevt og tilfeldig, går ut over norske forbrukere, norske fruktbønder og næringsmiddelindustrien og har ikke en helsemessig effekt. Tvert imot mener disse medlemmer at avgiften favoriserer kunstige og usunne produkter fremfor sunnere og bedre alternativer.

Disse medlemmer møter teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier disse medlemmer ja til å unnta e-bøker for moms. Momsfritaket er begrunnet med behovet for å styrke norsk skriftspråk og fremme bøker på norsk. Disse medlemmer kan ikke se noen forskjell for språket om boken leses på papir eller f.eks. nettbrett.

Disse medlemmer viser til at i dag er grensen for at forbrukere skal slippe å betale toll på egne bestillinger av småvarer fra utlandet på kr 200, og satsen har stått helt stille siden 1975. Det er liten tvil om at tiden har løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer, musikk, klær eller andre produkter som norske butikker ikke kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes avgiftsregime. Disse medlemmer er opptatt av å finne et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse av handlefrihet og næringslivets behov for like konkurransevilkår og dobler derfor beløpet til kr 400 i Høyres alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen ikke øker tobakksavgiftene i 2013. Disse medlemmer mener at flere må stimuleres til å kutte ut og redusere bruken av tobakk. Et av flere gode virkemidler er å stimulere gjennom avgiftspolitikken, og disse medlemmer foreslår en økning på 5 pst. i 2013.

Av hensyn til miljøet øker disse medlemmer avgiften for mineralolje med 25 øre per liter slik at det blir enda mer lønnsomt å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer bruker økningen til å øke støttebeløpet som Enova gir for å stimulere til at flere bytter ut oljefyring.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med klimaforliket i 2012 har fått regjeringen med på å videreføre de gode betingelsene for elbiler til 2017. Disse medlemmer er opptatt av å redusere trafikkens CO2-kostnader og ønsker derfor å styrke satsningen på elbiler ytterligere ved å innføre fritak for merverdiavgift både for batteri til elbiler og ved leasing av elbiler til firma- eller privatbruk.

Disse medlemmer ønsker også å synliggjøre miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer og stimulerer til bruk av handlenett og miljøvennlige poser ved å ilegge en avgift på kr 1 per plastpose. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre det fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ.

Disse medlemmer har i mange år ønsket velkommen en naturgassbasert industri for å bidra til redusert bruk av oljeprodukter til oppvarming, industriproduksjon og transport i bil, buss og skip. Disse medlemmer har også støttet etablering av gasskraftverk. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringens nye avgift på naturgass kan reduseres for å stimulere til videre industriutvikling og overgang fra olje til gass for de næringer som ikke kan gå over til fornybare energikilder.

Disse medlemmer foreslår å reversere tolløkningene som regjeringen foreslår innført fra 2013 på landbruksprodukter som kjøtt, ost og blomster. Disse medlemmer mener det er feil at norske forbrukere skal betale mer for disse produktene. Disse medlemmer mener også dette er dårlig handelspolitikk overfor våre naboland, men også EU-land og land i den tredje verden. Regjeringen ser også helt ut til å glemme at norsk fiskerinæring er avhengig av både markedsadgang, moderate tollsatser og handelspolitiske alliansepartnere. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har lagt vekt på helheten i norske interesser i denne saken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Ikke minst er det behov for å redusere skatten for barnefamiliene, som over flere år har opplevd at realverdien av den statlige støtten har blitt redusert.

Dette medlem legger frem et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer omprioriteringer på om lag 7,5 mrd. kroner i påløpte skatte- og avgiftsendringer sammenliknet med regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti legger imidlertid opp til omtrent det samme påløpte skatte- og avgiftsnivået som regjeringens forslag.

Kristelig Folkeparti bruker de store pengene på barnefamiliene. Vi foreslår et nytt skattefradrag for foreldre på 5 000 kroner for hvert barn. Det skal gis som et direkte fradrag i skatten, deles mellom foreldrene og utbetales kontant for personer som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget. Et slikt barnefradrag vil innebære en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at barnefradraget er viktig av flere grunner. For det første har statens støtte til barnefamilienes økonomi sakket akterut de siste årene. Dette skyldes dels at forsørgerfradraget ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Det er urimelig, siden personer med barn har mindre evne til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like. Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme inntekt uten barn. For det andre vil en slik bedring i økonomien til barnefamiliene øke familienes handlefrihet, noe som er en verdi i seg selv. For det tredje er det viktig å gjøre det mer attraktivt å få barn fordi Norge trenger flere barn i møte med en aldrende befolkning for å trygge velferden på sikt. Til slutt har skattefradraget en klar sosial profil. Det vil fordeles blant barnefamiliene med samme profil som barnetrygden og vil dermed monne mest for dem med de lave inntekter og være et målrettet virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.

Dette medlem fremmer forslag om betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det foreslås generelt skattefritak for frittstående forskningsinstitutter. Kristelig Folkeparti går imot regjeringens forslag til CO2-avgift for fiskerinæringen, siden næringen allerede er presset når det gjelder lønnsomhet. Vi ber dessuten regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2013 med skattefritak for gevinst ved salg av landbrukstomter, når gevinsten reinvesteres i landbruksdriften. Vi ber også regjeringen om å fremme forslag om fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, men legger ikke inn et kutt i dette budsjettet.

Dette medlem foreslår et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge å stå i arbeid. Kristelig Folkeparti ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner og å øke frikortgrensen til 50 000 kroner. Vi foreslår betydelige forbedringer i BSU-ordningen.

Dette medlem foreslår en markert økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra privatpersoner til 25 000 kroner og fra bedrifter til 100 000 kroner. Vi vil ha økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner og foreslår at herreløs arv skal tilfalle frivillige organisasjoner.

For å bidra til inndekning av ovennevnte skattelettelser og sikre en god fordelingsprofil, foreslår dette medlem å innføre et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for personer med inntekter over 1,5 mill. kroner. Vi understreker viktigheten av at myndighetene bidrar til å fordele gevinstene ved globalisering og ny teknologi, noe økonomisk historie viser at markedet alene ikke makter. Vi foreslår også fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte aksjer i arveavgiften, for å øke likebehandlingen i arveavgiften og styrke fordelingen.

Dette medlem vil ha grønne skatter som bidrar til en riktigere samfunnsøkonomisk prising av aktiviteter som medfører miljøskader og klimaendringer, og som gir staten inntekter som gjør det lettere å redusere andre skatter som er mer uheldige for samfunnets ressursutnyttelse. Kristelig Folkeparti foreslår blant annet fritak for årsavgift i 5 år for biler som slipper ut mindre enn 120 g/km, økt avgift på fyringsolje, økt CO2-avgift på innenlandske flyreiser og for gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad og innføring av miljøavgift på plast- og papirposer.

Dette medlem er også opptatt av å bruke skatte- og avgiftssystemet til å nå helsepolitiske målsettinger. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i sitt alternative statsbudsjett for 2013, sammenliknet med regjeringens forslag:

Påløpt (mill. kr)

Bokført (mill. kr)

Skatte- og avgiftslettelser

Innføre barnefradrag for foreldre: 5000 kroner i direkte skattefradrag per barn fra 0–18 år. Lavinntektsgrupper som ikke har inntekt til å få fullt utbytte av fradraget får differansen utbetalt kontant

-4470

-3575

Forbedre Skattefunn: Heve beløpsgrense til 8 mill. kroner for egenført FoU og 12 for ekstern, fjerne maksgrense førte timer til egenfinansiert FoU, prisindeksregulere beløpsgrensene

-345,0

0,0

Heve innslagspunktet i grunnrentebeskatning småkraftverk til 10 000 kVA (nesten 10 MW)

-60,0

0,0

Frita nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning

-5,2

-4,2

Økt grense lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til 8 000 kroner

-16,0

-13,0

Inntektsfradrag og momskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger

-85,0

-76,0

Gå imot regjeringens forslag om å utelukke mindre tros- og livssynssamfunn fra gavefradragsordningen

-9,0

-3,0

Økt fradragsgrense for gaver til frivillige org. 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner; 100 000 kroner for gaver fra bedrifter

-120,0

-45,0

Individuell pensjonssparing med skattefradrag: Økt grense til 40 000 kroner og symmetrisk beskatning (28 pst. fradrag ved innskudd, 28 pst. skatt ved uttak)

-140,0

-110,0

Boligsparing for ungdom (BSU): Økte beløpsgrenser 300 000 tot. / 25 000 pr. år og økt fradrag til 28 pst.

-360,0

-290,0

Økt frikortgrense til 50 000 kroner

-160,0

-130,0

Skattefradrag på 3 000 kroner for personer 62–67 år i full jobb

-250,0

-200,0

Generelt skattefritak for frittstående forskningsinstitutter

-50,0

-40,0

Herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner

-25,0

-20,0

Arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifte der driften føres videre

-240,0

-80,0

Øke grensen for tollfrihet ved privat import fra 200 til 400 kroner

-35,0

-30,0

Momsfritak e-bøker

-50,0

-30,0

Momsfritak leasing av elbiler; kjøp og leasing av elbilbatteri

-36,0

-29,5

Lav sats mva. (8 pst) på fersk frukt og grønnsaker fra 1. juli 2012

-800,0

-500,0

Fritak årsavgift i 5 år for miljøbiler

-150,0

-150,0

Gå imot regjeringens forslag om CO2-avgift for fiskerinæringen

-30,0

-30,0

Økt grense betaling arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner 50 000 kroner pr. ansatt / 500 000 kroner samlet

-10,0

-8,0

Sum lettelser

-7446,2

-5363,7

Skatte- og avgiftsskjerpelser

Innføre trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for inntekter over 1,5 mill. kroner. Omfordeling til skattelette for unge, eldre og barnefamilier

610,0

490,0

Økt skatt pga. tiltakspakke mot svart økonomi

170,0

150,0

Økt skatt pga. 250 færre AFP-pensjonister

30,0

27,0

Fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte aksjer i arveavgiften for å gi økt likebehandling og bedre fordeling

25,0

5,0

Økt mva.-sats brus og sukkerholdige drikker

900,0

800,0

Økte alkoholavgifter 10 pst.

660,0

600,0

Økt tobakksavgift 10 pst.

525,0

480,0

Økt CO2-komponent engangsavgift med 20 pst.

400,0

360,0

Økt elavgift 1 øre

590,0

440,0

Økt grunnavgift mineralolje 1 kr

1090,0

1000,0

Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1 kr

390,0

360,0

CO2-avgift på 96 øre per Sm3 for alle gasskraftverk, inkl. Kårstø og Mongstad (halv drift Mongstad, ingen drift Kårstø)

230,0

210,0

10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje: Kartong og papp

10,0

9,0

10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje: Plast

6,0

5,0

10 pst. økt miljøavgift på drikkevareemballasje: Glass og metall

20,0

18,0

Miljøavgift på plastposer 2 kr pr stk

1700,0

1500,0

Miljøavgift på papirposer 3 kr pr stk

150,0

130,0

Sum skjerpelser

7506,0

6584,0

Sum skatte- og avgiftsendringer

59,8

1220,3

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året før og året før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk om «å ta de rikeste».

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og uoversiktlig økonomisk situasjon hos mange av våre handelspartnere og fare for økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.

I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner, hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to tydelige grep i skattepolitikken.

Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen under vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

Tabell: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag mv.

Inntekt

Økt trygdeavgift

7,8 > 8,3 prosent

Økt prosentsats,

Minste-fradrag

40 > 45 prosent

Økt maksbeløp,

minstefradrag

81 300 > 91 300

Økt beløp personfradrag 47 150 > 49 000

Økt innslagspunkt toppskatten

509 600 > 525 000

Sum skatteendring

100 000

500

-1 400

0

-518

0

-1 418

200 000

1 000

-2 800

0

-518

0

-2 318

300 000

1 500

0

-2 800

-518

0

-1 818

400 000

2 000

0

-2 800

-518

0

-1 318

500 000

2 500

0

-2 800

-518

0

-818

600 000

3 000

0

-2 800

-518

-1 386

-1 704

700 000

3 500

0

-2 800

-518

-1 386

-1 204

800 000

4 000

0

-2 800

-518

-1 386

-704

900 000

4 500

0

-2 800

-518

-1 386

-204

1 000 000

5 000

0

-2 800

-518

-1 386

296

2 000 000

10 000

0

-2 800

-518

-1 386

296

Det andre er en omlegging, fornying og forenkling av momssystemet.

Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår videre en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter og fjerning av taxfree-ordningen for tobakk. I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst. I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats.

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt» på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

I svar på spørsmål nr. 64 fra Venstre skriver departementet at

«Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning, samt at det er en rekke forhold knyttet til Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen og skatteavtalene som må utredes. Iverksettelse av en slik ordning med virkning fra og med 1.1 2013 er ikke mulig.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med 'expansionsmedel'.»

Dette medlem viser videre til at en av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Mange land, bl.a. Storbritannia og USA, har egne skatteregler som gir skattemessig stimulans for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel capital». Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at det innføres en tilsvarende ordning i Norge kalt «Kapitalfunn» hvor det gis mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskap gitt at investeringen holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet selskapet. Maksimal fradragssum er 500 000 kroner og maksimal ramme er 2,5 mrd. kroner pr. år. Samlet vil et slikt forslag ha en påløpt provenyeffekt på om lag 600 mill. kroner, men ingen bokført effekt i innføringsåret.

Dette medlem viser til at regjeringen oppgir at det vil kreve en omfattende utredning som det ikke er mulig å gjennomføre innenfor den tidsrammen som er til rådighet for å fremme nødvendige lovendringer knyttet til forslaget. Innhenting av en detaljert oversikt over tilsvarende ordninger i andre land vil også være en tidkrevende oppgave som det ikke er mulig å få gjennomført nå.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013, utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner.»

Dette medlem viser for øvrig til kapittel 4.3–4.7 i denne innstilling og til Innst. 4 L (2012–2013) for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2013 fremkommer som følger:

Tabell: Venstres forslag til skatte- og avgiftsendringer i mill. kroner

Kap.Post

Tekst

Bokført

Påløpt

5501.72

Økt minstefradrag lønnsinntekt til kr 91 300 og økt prosentsats til 45

-5640,0

-7050,0

5501.72

Økt prosentsats i minstefradrag i pensjonsinntekt fra 26 til 28 pst.

-480,0

-600,0

5501.72

Økt minstefradrag i pensjonsinntekt

-160,0

-200,0

5501.72

Øke personfradraget i skatteklasse 1 til kr 49 000

-1260,0

-1600,0

5501.72

Redusere personfradraget i skatteklasse 2 til kr 73 500

300,0

370,0

5501.72

Øke fradraget for enslige forsørgere tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1

-35,0

-45,0

5501.72

Økt innslagspunkt i toppskatten til kr 525 000. Gir om lag 80 000 færre toppskattebetalere

-1000,0

-1250,0

5700.71

Heve nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til kr 49 600 (dvs. teknisk kr 50 000)

-129,0

-161,0

5501.72

Økt maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til kr 25 000

-25,0

-70,0

5501.72

Øke skattepliktig fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til kr 5 000

-45,0

-55,0

5501.72

Øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til kr 40 000 og innføre symmetrisk beskatning

-110,0

-140,0

5501.72

Økning av satsen for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. samt heve årlige sparebeløp til kr 25 000 og fjerne øvre tak, men beholde aldersgrensen på 34 år

-290,0

-360,0

5501.72

Eget skattefradrag på kr 6 000 for aldersgruppen 62–67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd)

-395,0

-495,0

5501.72

5700.71

5700.72

Heve beløpsgrensen fra kr 1 000 til kr 2 000 vedr. arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni

-160,0

-55,0

-85,0

-200,0

-70,0

-100,0

5501.72

5700.71

Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til kr 8 000

-10,0

-3,0

-12,0

-4,0

5700.72

Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til kr 50 000 per ansatte/500 000 per frivillig organisasjon

-8,0

-10,0

5501.72

5700.71

5700.72

Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til kr 3 000

-35,0

-10,0

-15,0

-43,0

-12,0

-20,0

5501.72

Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil kr 50 000 per bolig

-100,0

-112,0

5501.72

Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)

-1830,0

-2290,0

5501.72

Skattefritak for gevinster/premier som skal fremme samfunnsnyttige formål

0,0

0,0

5501.72

Fagforeningskontingent reduseres til 2005-nivå

625,0

625,0

5501.72

Øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til kr 15 000

95,0

120,0

5501.72

Redusere grensen for høy/lav kilometersats i reisefradraget til 35 000 km (2011-regler)

30,0

37,0

5501.72

Nominell videreføring av skattefri kilometergodtgjørelse

92,0

115,0

5501.72

Unnta kredittkortgjeld fra rentefradraget

100,0

100,0

5501.72

Flatt foreldrefradrag kr 20 000

55,0

70,0

5501.72

5700.71

Økte skatteinntekter som følge av 2 000 færre AFP-pensjonister

38,0

12,0

49,0

16,0

5501.72

5700.71

Økte skatteinntekter som følge av 3 000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter av skatteomlegging

60,0

20,0

75,0

25,0

5501.72

Økt skatteinngang som følge av økt innslagspunkt i toppskatt = dynamisk effekt

100,0

125,0

5500.71

Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til 8,3 pst.

4700,0

5900,0

5700.71

Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0 pst.

105,0

130,0

Sum skattelette lønns- og pensjonsinntekt

-5548,0

-7142,0

5501.70

Økt bunnfradrag i formuesskatten til kr 1 000 000. Et slikt forslag innebærer at anslagsvis 95 000 færre betaler formuesskatt

-700,0

-880,0

5501.70

Gå mot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig i formuesskatten

-250,0

-200,0

5501.70

Gå mot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av næringseiendom i formuesskatten

-300,0

-240,0

5501.70

Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i formuesbeskatning av aksjer

-700,0

-900,0

5501.70

Fritak for formuesskatt knyttet til formue som er utbetalt som erstatning av alvorlige skader og forvaltes av Overformynderiet.

0,0

0,0

Sum endringer i formuesskatten

-1950,0

-2220,0

5506.70

Fjerne hele arveavgiften

-630,0

-2110,0

5506.70

«Herreløs arv» tilfaller frivillige org.

-20,0

-25,0

Sum endringer i arveavgiften

-650,0

-2135,0

5501.72

Økte avskrivningssatser saldogruppe d til 25 pst.

-530,0

-1900,0

5501.72

Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering

-50,0

-100,0

5501.72

Innføre «grønne avskrivninger» for elsertifikatkraft

0,0

-135,0

5501.72

KapitalFUNN-ordning (business angels)

0,0

-600,0

5501.72

Innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader

-305,0

-380,0

5501.72

Ekstra jordbruksfradrag på kr 20 000 for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon

-3,0

-3,0

5501.72

Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og AS

0,0

0,0

5501.72

SkatteFUNN: Heve prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne og 12 mill. kroner for eksterne prosjekter

0,0

-140,0

5501.72

SkatteFUNN: Fjerne ordningen om maksimal timesats på 530 kroner

0,0

-180,0

5501.72

SkatteFUNN: Fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen

0,0

-5,0

5501.72

SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte

0,0

-23,0

5501.72

Generelt skattefritak for forskningsinstitutter

-40,0

-50,0

5501.72

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kroner

-22,0

-28,0

5700.72

Ingen arbeidsgiveravgift, nye lærlinger fra 1. januar 2013

-242,0

-311,0

5700.72

Ingen arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte

-120,0

-145,0

5501.72

Heve maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst.

-300,0

-300,0

5501.72

Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling for selvstendig næringsdrivende

0,0

0,0

Sum skattelette næringsliv

-1612,0

-4300,0

5508.70

5507.71

5507.72

Økning av CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen med 20 øre standard kubikkmeter

475,0

-100,0

-175,0

950,0

-200,0

-350,0

5538.70

Økt bensinavgift, ca. 10 pst.

500,0

550,0

5538.71

Økt autodieselavgift, ca. 10 pst.

1150,0

1260,0

5538.71

Reversering av økt autodieselavgift for biodiesel

-300,0

-330,0

5541.70

Økt el-avgift 2 øre/kWh

880,0

1180,0

5541.70

Heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh

215,0

285,0

5542.70

Øke grunnavgiften i fyringsolje med 1 krone literen

1000,0

1090,0

5543.70

Økt CO2-avgift på mineralske produkter med 20 øre literen

1198,0

1304,0

5543.70

Samme CO2-avgift på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit

210,0

230,0

5543.71

Økt svovelavgift, 5 øre liter

25,0

30,0

5548.70

Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10 pst.

25,0

30,0

5549.70

Økt NOx-avgift, ca. 10 pst.

10,0

13,0

5559.71

5559.72

5559.73

5559.74

10 pst økning av miljøavgiftene på drikkevareemballasje

9,0

5,0

9,0

9,0

10,0

6,0

10,0

10,0

5560.70

(ny post)

Miljøavgift på plastposer, kr 1 pr. pose

800,0

800,0

5560.80

(ny post)

Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk modell

3000,0

3000,0

Sum økte miljøavgifter

8945,0

9878,0

5521.70

Omlegging av matmomsen:

Null moms på frukt og grønt og økologiske matvarer.

Full moms på all øvrig mat, men den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 pst.

-1200,0

-1450,0

5521.70

Mva.-fritak på leasing/langtidsleie av elbiler

-13,0

-16,0

5521.70

Mva.-fritak for batterier til elbiler

-14,0

-17,0

5521.70

Oppheve moms på billetter til (enkelte) idrettsarrangement

-40,0

-40,0

5521.70

Momsfritak for e-bøker

-30,0

-30,0

5521.70

Heve grensen for tollfri import til kr 500

-65,0

-70,0

5521.70

Heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til kr 500 000

-4,0

-5,0

5521.70

Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner for rett til årlig oppgavetermin vedr. mva.

0,0

0,0

5521.70

Oppheve regler i mva.-loven om bruk av egen kompetanse på fritiden til egen eiendom for enkeltpersonsforetak

0,0

0,0

Sum endringer momssystemet

-1366,0

-1628,0

5511.70

Toll- og kvotefri adgang for Vietnam, Nigeria og Pakistan

-45,0

-50,0

5511.70

Videreføre tollfrihet/særordninger for Botswana, Namibia og Swaziland

0,0

0,0

5511.70

Gå mot regjeringens forslag om overgang til prosenttoll på ost og kjøtt

0,0

0,0

5526.70

Økt avgift på brennevin(sbasert drikke)

90,0

100,0

5526.70

Redusert avgift på vin og «pol-øl» (alkoholdig drikk mellom 4,7 og 22 volumprosent)

-180,0

-200,0

5531.70

Heve alle tobakksavgifter med 10 pst.

480,0

525,0

5531.70

Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer

1200,0

1300,0

5536.71

Avgiftsfritak for politiets utrykningskjøretøy

-30,0

-30,0

5565.70

Redusert dokumentavgift

-310,0

-320,0

Sum øvrige skatte- og avgiftsforslag

1205,0

1325,0

Sum alle endringer skatter, avgifter og toll (skattelette)

-976,0

-6222,0

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra forslag i Prop. 1 LS (2012–2013):

Prop. 1 LS (2012–2013

A, SV og Sp

FrP

H

KrF

V

Skatt på alminnelig inntekt

Personer1

28 pst.

Bedrifter

28 pst.

Toppskatt

Trinn 1

Innslagspunkt

509 600 kr

520 000 kr

525 000 kr

Sats2

9,0 pst.

Trinn 2

Innslagspunkt

828 300 kr

Sats

12,0 pst.

Nytt trinn 3

1 500 000 kr

Sats

15 pst.

Trygdeavgift

Nedre grense for å betale trygdeavgift

39 600 kr

44 600 kr

49 600 kr

49 600 kr

Opptrappingssats

25,0 pst.

Sats

Lønnsinntekt

7,8 pst.

8,3 pst.

Primærnæringsinntekt3

11,0 pst.

Annen næringsinntekt

11,0 pst.

Pensjonsinntekt mv.

4,7 pst.

AFP-pensjonister

6,0 pst.

Arbeidsgiveravgift

Sone I

14,1 pst.

Sone Ia4

14,1 pst.

Sone II

10,6 pst.

Sone III

6,4 pst.

Sone IV

5,1 pst.

Sone IVa

7,9 pst.

Sone V

0,0 pst.

Maksimale effektive marginale skattesatser

Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift

47,8 pst.

50,8 pst.

48,3 pst.

Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift

54,3 pst.

57,3 pst.

54,8 pst.

Pensjonsinntekt5

44,7 pst.

.

AFP-pensjonsinntekt

-

46 pst.

Primærnæringsinntekt3

51,0 pst.

Annen næringsinntekt

51,0 pst.

Utbytte og uttak6

48,2 pst.

Personfradrag

Klasse 1

47 150 kr

49 000 kr

Klasse 27

94 300 kr

73 500 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt

Sats

40,0 pst.

43 pst.

45 pst.

Nedre grense

4 000 kr

Øvre grense8

81 300 kr

101 300 kr

85 300 kr

91 300 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt

Sats

26,0 pst.

34 pst.

28 pst.

Nedre grense

4 000 kr

Øvre grense

68 050 kr

82 000 kr

70 000 kr

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt9

31 800 kr

Særfradrag for uførhet mv.

32 000 kr

Særfradrag for enslige forsørgere10

47 160 kr

49 000 kr

Særskilt skattefradrag for pensjonister

Maksimalt beløp

30 300 kr

Nedtrapping, trinn 1

Innslagspunkt

170 750 kr

Sats

15,3 pst.

Nedtrapping, trinn 2

Innslagspunkt

259 800 kr

Sats

6,0 pst.

3,0 pst.

Særskilt skattefradarg for personer mellom 62 og 67 år som jobber

3 000 kr

Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.11

Avtrappingssats

55,0 pst.

Skattefri nettoinntekt

Enslig

127 000 kr

Gift12

116 700 kr

Formuestillegget

Sats

1,5 pst.

Enslig

200 000 kr

Gift

100 000 kr

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1

15 000 kr

Klasse 2

30 000 kr

Sjømannsfradraget

Sats

30,0 pst.

Øvre grense

80 000 kr

Fiskerfradraget

Sats

30,0 pst.

Øvre grense

150 000 kr

Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

63 500 kr

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

38,0 pst.

40,0 pst.

Fradrag for økologisk drift

-

20 000 kr

Maksimalt samlet fradrag

166 400 kr

171 816 kr

168 400 kr

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Nedre grense

9 180 kr

Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning

15 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats per km

1,50/0,70 kr

Nedre grense for fradraget

13 950 kr

15 000 kr

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

12 000 kr

25 000 kr

(100 000 kr for bedrifter) også for gaver til kultur og forskning

25 000 kr

(100 000 kr for bedrifter)

25 000 kr

(100 000 kr for bedrifter)

25 000 kr

(100 000 for bedrifter)

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

3 850 kr

0

1 800 kr

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Maksimalt årlig sparebeløp

20 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

150 000 kr

300 000 kr

300 000 kr

300 000 kr

300 000 kr

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

20 000 kr

Tillegg per barn utover det første

15 000 kr

20 000 kr

Skattefradrag for foreldre for hvert barn

5000 kr

Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil

Sats per kilometer til og med 10 000 km

4,05 kr

3,90 kr

Sats per kilometer over 10 000 km

3,40 kr

3,25 kr

Formuesskatt13

Kommune

Innslagspunkt

870 000 kr

1 000 000 kr

1 000 000 kr

1 000 000 kr

Sats

0,7 pst.

Stat

Innslagspunkt

870 000 kr

1 000 000 kr

1 000 000 kr

1 000 000 kr

Sats

0,4 pst.

0,3 pst.

Arveavgift

Innslagspunkt

Trinn 1

470 000 kr

Avvikles

Avvikles

Avvikles

Trinn 2

800 000 kr

Avvikles

Avvikles

Satser

Barn og foreldre

Trinn 1

6 pst.

Avvikles

Avvikles

Avvikles

Trinn 2

10 pst.

Avvikles

5 pst.

Avvikles

Andre mottakere

Trinn 1

8 pst.

Avvikles

Avvikles

Avvikles

Trinn 2

15 pst.

Avvikles

7,5 pst.

Avvikles

Aksjerabatt14

40 pst.

Avvikles

Avvikles

Avskrivingssatser

Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)

30 pst.

Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)

20 pst.

Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.)

20 pst.

Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)

20 pst.

25 pst.

20 pst. i tillegg til 10 pst. start-avskrivning

25 pst. Ytterligere 5 pst. for biler, maskiner etc. med miljø- og energieffekt

Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)

14 pst.

20 pst.

Saldogruppe f (fly, helikopter)

12 pst.

Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)

5 pst.

7,5 pst. per år i 4 år for driftsmidler som inngår i virksomhet som produserer energi som det utstedes elsertifikater for i henhold til elsertifikat-loven (grønne sertifikat)

Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 15,16

4 (6/10) pst.

Saldogruppe i (forretningsbygg)

2 pst.

Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg)

10 pst.

1) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

3) Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.

4) I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2012 er fribeløpet 530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 265 000 kro-ner.

5) For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den maksimale effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

6) Inkludert 28 pst. selskapsskatt.

7) Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller skattlegges i klasse 2.

8) Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 81 300 kroner med forslaget.

9) Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

10) Erstatter skatteklasse 2 for enslige forsørgere.

11) Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.

12) Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skatte-frie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 233 400 kroner i 2013.

13) Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslags-punktene det dobbelte av hva tabellen viser.

14) Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.

15) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. i 2013. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

16) Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst. i 2013.

Tabellen har fraksjonsopplysninger kun ved avvik fra forslag i Prop. 1 LS (2012–2013):

Avgiftskategori

Prop.1LS 2012-2013

A, SV og Sp

FrP

H

KrF

V

Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien1

Generell sats

25

24

Redusert sats

15

16

Avvikles

Lav sats

8

Avgift på alkoholholdige drikkevarer

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter

6,85

7,54

7,45

Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter

4,46

3,84

4,91

4,06

Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter

a) 0,0–0,7 vol.pst.

-

b) 0,7–2,7 vol.pst.

3,06

2,63

3,37

c) 2,7–3,7 vol.pst.

11,52

9,91

12,67

d) 3,7–4,7 vol.pst.

19,96

17,17

21,96

Avgift på tobakkvarer

Sigarer, kr/100 gram

235

247

259

259

Sigaretter, kr/100 stk

235

247

259

259

Røyketobakk, kr/100 gram

235

247

259

259

Snus, kr/100 gram

95

81

100

105

105

Skrå, kr/100 gram

95

100

105

105

Sigarettpapir, kr/100 stk

3,58

3,76

3,94

3,94

Engangsavgift på kjøretøy

Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2

Egenvekt, kr/kg

første 1 150 kg

37,59

36,89

neste 250 kg

81,94

80,41

neste 100 kg

163,90

160,84

resten

190,61

187,06

Motoreffekt, kr/Kw

første 65 kW

0,00

neste 25 kW

275,00

206,25

neste 40 kW

790,00

592,50

resten

1960,00

1470,00

NOX-utslipp, kr per mg/km

35,00

22,00

CO2-utslipp, kr per g/km

første 110 g/km

0,00

neste 15 g/km (20 g/km i 2012)

764,00

750,00

neste 40 g/km

770,00

756,00

924

neste 70 g/km

1 796,00

1763,00

2155

resten

2 883,00

2829,00

3460

fradrag for utslipp under 110 g/km, gjelder ned til50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 110 g/km

814,00

750,00

fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km

966,00

850,00

Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3

egenvekt, pst. av personbilavgift

22

motoreffekt, pst. av personbilavgift

22

NOX-utslipp, pst. av personbilavgift

25

CO2-utslipp, pst. av personbilavgift

25

Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4

pst. av personbilavgift

22

Beltebiler. Avgiftsgruppe e,

pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

36

Motorsykler. Avgiftsgruppe f,

stykkavgift, kr

10 837

10635,00

Motoreffektavgift, kr/kW

første 11 kW

0,00

resten

482,28

473,29

Slagvolumavgift, kr/cm3

første 125 cm3

0,00

neste 775 cm3

37,22

36,53

resten

81,62

80,10

Snøscootere. Avgiftsgruppe g

Egenvekt, kr/kg

første 100 kg

15,27

14,99

neste 100 kg

30,55

29,98

resten

61,07

59,93

Motoreffekt, kr/kW

første 20 kW

40,74

39,98

neste 20 kW

81,44

79,92

resten

162,87

159,83

Slagvolum, kr/cm3

første 200 cm3

3,19

3,13

neste 200 cm3

6,37

6,25

resten

12,73

12,49

Drosje. Avgiftsgruppe h,5

egenvekt, pst. av personbilavgift

40

motoreffekt, pst. av personbilavgift

40

NOX-utslipp, pst. av personbilavgift

100

CO2-utslipp, pst. av personbilavgift

100

Veteranbiler. Avgiftsgruppe i,

stykkavgift, kr

3 569

3502

Minibusser. Avgiftsgruppe j,6

pst. av personbilavgift

40

Årsavgift, kr/år

Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter

2 940

2740

Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter

3 425

3225

Campingtilhengere

1 100

1000

Motorsykler

1 800

1600

Traktorer, mopeder mv.

415

215

Vektårsavgift, kr/år

varierer

Omregistreringsavgift

varierer

Avgift på båtmotorer, kr/hk

158,50

Veibruksavgift på bensin, kr/liter

Svovelfri7

4,78

3,98

5,28

Lavsvovlet8

4,82

4,02

5,32

Veibruksavgift på autodiesel, kr/liter

Svovelfri9

3,75

2,95

4,25

Lavsvovlet10

3,80

3,00

4,30

Biodiesel

1,87

1,07

0

0

Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh

Generell sats

11,61

12,61

13,61

Redusert sats

0,45

2,5

Grunnavgift på mineralolje mv.

Mineralolje, kr/liter

1,018

1,268

2,018

2,018

Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter

0,126

Avgift på smøreolje, kr/liter

1,90

CO2-avgift

Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3

0,96

1,16

Mineralolje, kr/liter

0,61

0,81

Mineralolje høy sats, kr/liter

0,71

0,91

Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart, kr/liter

0,43

1,43

0,63

Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter

0,31

0,51

Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann, kr/liter

0,13

0,33

Bensin, kr/liter

0,91

1,11

Naturgass, kr/Sm3

0,46

0,66

LPG, kr/kg

0,68

0,88

Redusert sats for naturgass, kr/Sm3

0,05

0,55

Svovelavgift, kr/liter

0,078

0,128

Avgift på utslipp av NOx,kr/kg

17,01

19,01

Avgift på sluttbehandling av avfall, kr/tonn

Avgift på biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene

479

Avgift på deponering av annet avfall

289

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER),kr/kg

65,41

Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO2-ekvivalenter

229,00

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg

18,56

13,65

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Ferdigvare, kr/liter

3,06

2,90

2,99

Konsentrat (sirup), kr/liter

18,68

17,73

18,26

Saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker

1,50

Sukkeravgift, kr/kg

7,18

Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.

Grunnavgift, engangsemballasje

1,08

Miljøavgift

a) Glass og metall

5,24

5,74

5,74

b) Plast

3,16

3,46

3,46

c) Kartong og papp

1,30

1,45

1,45

2

Dokumentavgift, pst. av salgsverdi

2,5

2,25

2,4

1) Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.

2) Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3) Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe b.

4) Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng. Ilegges ikke NOX-komponent.

5) Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentpoeng.

6) Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX-komponent.

7) Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8) Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.

9) Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

10) Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.

Regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi behandles i Innst. 4 L (2012–2013). Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget til 870 000 kroner. Ektepar, som lignes under ett for begges formue, får samlet et bunnfradrag på 1 740 000 kroner med forslaget.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 2-1 og § 2-3. Bestemmelsen om formuesskatt til staten for upersonlige skattyter foreslås videreført uendret i § 2-2 i skattevedtaket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag om å heve bunnfradraget i formuesskatten til 870 000 og 1 740 000 kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til nærmere omtale i Innst. 2 S (2012–2013) punkt 3.2.21.2.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formuesskatten i økende grad har blitt en særnorsk skatt på norskeide arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker å styrke det mangfoldige private eierskapet og familieeide bedrifter og vil derfor redusere denne skatten.

Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at fordelingsvirkningene av formuesskatten diskuteres svært inngående, mens verdiskapings- og arbeidsplasshensynet knapt nevnes av regjeringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen «skryter» av at færre betaler formuesskatt, men nevner sjelden at det har vært en kraftig økning i formuesskattens totale inntekter for staten. Det diskuteres i svært liten grad at skatteøkningen for svært mange betyr at man må ta ut utbytte og tappe bedriftene og arbeidsplassene for kapital som kunne ha blitt benyttet til å styrke bedriften gjennom investeringer, innovasjon og nyskaping.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak der formuesskattens innvirkning på investeringsnivå, egenkapitalsituasjon og tilgang på kapital settes i fokus. Utflytting av kapital fra Norge og tap av næringsmiljøer som følge av dette er en selvfølgelig del av en slik gjennomgang. Saken skal også presentere en strategi for hvordan det norske private eierskap kan styrkes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å heve innslagspunktet for formuesskatt til 1 mill. kroner. Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»

Komiteens medlemmer fra Høyre ser på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt i Norge. Den svekker viljen til sparing og evnen til å investere. Dette er en skatt som svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt Distrikts-Norge hardt med formuesskatten.

Disse medlemmer merker seg at en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre, og at formuesskatt på «arbeidende kapital» har doblet seg fra 2005. Med de skattegrep regjeringen nå foreslår, der heving av bunnfradraget foreslås finansiert bl.a. gjennom heving av ligningsverdien på næringseiendom, regner disse medlemmer med at denne trenden vil forsterke seg i 2013.

Regjeringen er opptatt av fordelingsvirkningene, til tross for at formuesskatten ikke er spesielt treffsikker i fordelingssammenheng. I sin iver etter «å ta de rike», ser ikke regjeringen hvor sterkt dette svekker det mangfoldige, norske, private eierskap og hvor bredt den rammer nettopp det eierskapet som skal skape framtidens arbeidsplasser. Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2013. Vi kan nærme oss et kostnadsnivå på 160 pst. av våre handelspartnere. Samtidig vises det til produktivitetsveksten i Norge som er vesentlig svakere enn hos våre handelspartnere siden 2006. Dette er ikke bærekraftig over tid. Konkurranseutsatte arbeidsplasser kan ikke leve med eller utvikles med en slik ubalanse mellom kostnadsutvikling og produktivitet. Disse medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved å utvikle disse arbeidsplassene.

Disse medlemmer vil trappe ned formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere år. Det er viktig å komme i gang nå og disse medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og gjeninnfører en verdsettingsrabatt på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak for å styrke norsk, privat eierskap.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2.5 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, er den særnorske formuesskatten en direkte hemsko for utviklingen. Dagens system favoriserer statlig og utenlandsk eierskap i stedet for det spredte private eierskap som dette medlem ønsker. Dette medlem vil ha en gradvis avvikling av formuesskatten og vil i første omgang prioritere en økning i bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer.

Dette medlem foreslår derfor å heve innslagspunktet i formuesskatten til 1 000 000 kroner for enslige og 2 000 000 kroner for ektefeller og gjeninnføre en aksjerabatt på 10 pst. av formuesverdsettelsen av aksjer. En slik justering av innslagspunktet vil innebære at om lag 95 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Dette medlem viser videre til regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 til 50 pst., begrunnet dels med omfordeling og dels med vridning av investeringsvilje. Dette medlem kan muligens akseptere at det er gyldig, men tynn, begrunnelse for å øke likningsverdien av sekundærbolig, mens den er helt håpløs når det gjelder næringseiendom. Regjeringens forslag til endringer medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk tilsvarende. Et godt eksempel er 2 hoteller som ligger noen hundre meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med norske eier, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.

Dette medlem går derfor mot regjeringens forslag til økte likningsverdier av sekundærbolig og næringseiendom.

Samlet gir dette medlems forslag til endringer lettelser i formuesskatten på vel 1,95 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til forslag om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), og §§ 4-2, 4-3 og 4-16 (individuell livrente) i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.»

Innslagspunktene i toppskatten foreslås justert med anslått lønnsvekst i 2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 3-1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at toppskatt ikke skal gjelde arbeidstagere med middels lønninger. Derfor ble innslagspunktet for toppskatt trinn 1 hevet betraktelig under regjeringen Bondevik-II, og i 2005 var det 689 700 skattytere som betalte toppskatt. Under dagens regjering har dette antallet økt til anslått 955 800 i 2013. Andelen av norske lønnsmottagere som betaler toppskatt har dermed økt kraftig siden 2005. Disse medlemmer mener at dette er en utvikling som på sikt svekker viljen til ekstrainnsats og tilgangen på arbeidskraft og mener man igjen må fokusere på potensialet for vekst og velferd gjennom at flere jobber litt ekstra. Disse medlemmer vil heve innslagspunktet med 10 400 kroner til 520 000 kroner. Med disse medlemmers forslag ville 54 500 færre skattytere betale toppskatt og 950 900 skattytere ville få lavere toppskatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at globalisering og ny teknologi skaper et mer todelt arbeidsmarked i de rike landene. Personer med høy kompetanse som behersker ny teknologi får generelt høyere lønninger. Personer med lavere kompetanse som i mindre grad behersker den nye teknologien, får lavere lønninger og mer usikre arbeidsplasser. Gevinstene ved handel og ny teknologi er med andre ord ulikt fordelt – det finnes vinnere og tapere. Å bøte på dette ved bruk av handelsbegrensninger synes kanskje nærliggende, men det ville ikke bare gå ut over den samlede verdiskapingen og grunnlaget for velferdsordningene. Det ville også trolig være mislykket fordelingspolitikk, i hvert fall hvis målsettingen er å gjøre lavinntektsgruppene rikere snarere enn å gjøre alle litt fattigere.

Dette medlem viser samtidig til at det er lite som tyder på at markedet alene vil fordele gevinstene ved handel jevnt ut over inntektsgruppene. Staten har derfor en viktig rolle i å fordele samfunnets samlede gevinst ved handel og globalisering slik at taperne blir kompensert.

Dette medlem viser til at en best mulig utdanning for hele befolkningen som sikrer arbeidstakerne kompetanse, et solid sikkerhetsnett og tilbud om videreutdanning og omskolering for dem som skulle miste jobben, vil være noen av de områdene hvor staten bør bidra for å sikre at flest mulig nyter godt av globaliseringen.

Dette medlem understreker at Norge har kommet bedre ut av globaliseringen enn mange andre rike land, og at tendensene til økte ulikheter mellom inntektsgrupper har vært mindre. Dette skyldes vår næringsstruktur, som har gitt oss et positivt bytteforhold i handelen med utlandet, og det skyldes den nordiske modellen. Dette medlem påpeker imidlertid at også Norge må treffe tiltak for å sikre at globaliseringens gevinster fortsatt kommer alle til gode, slik at vi sikrer bred oppslutning om åpen handel og globalisering.

Dette medlem mener det er behov for å styrke fordelingen gjennom skattesystemet ytterligere, og vil derfor foreslå et nytt trinn 3 i toppskatten på 15 pst. for lønninger over 1,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0,1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0,1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at innslagspunktet i toppskatten, trinn 1, økes til 525 000 kroner, en økning på 15 400 kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som vil medføre om lag 80 000 færre toppskattebetalere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.»

Fastsetting av skattørene skjer innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 110 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen 2013 ble det signalisert at skattørene for 2013 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Dette oppnås ved å videreføre de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere på samme nivå i 2013 som i 2012. Den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 11,60 pst. i 2013. Den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 pst. Satsen for fellesskatt til staten for personlige skattytere holdes uendret på 13,75 pst. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 pst. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 3-2 og § 3-8.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 foreslås som for 2012 at det svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst., jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 3-4.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Øvre grense i minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt foreslås justert med anslått lønnsvekst i 2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 6-1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke minstefradrag for lønnstakere med 20 000 kroner fra regjeringens foreslåtte 81 300 kroner til 101 300 kroner. Minstefradraget for pensjonister foreslås økt fra regjeringens foreslåtte 68 050 kroner til 82 000 kroner. Satsen foreslås økt fra 26 pst. til 34 pst. Disse medlemmer viser til Innst. 4 L (2012–2013) for lovforslag om dette. For øvrig slutter disse medlemmer seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 med følgende endring:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 101 300 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 82 000 kroner.

Minstefradrag i trygdeinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 68 050 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning av prosentsatsen til 40 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen BondevikII økte minstefradraget kraftig i forhold til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe fremover, og disse medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt øke incentivet for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å heve øvre grense med 4 000 kroner utover regjeringens forslag, dvs. til 85 300 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere 3 prosentpoeng utover regjeringens forslag, til 43 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013), og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 85 300 kroner.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at maksimal grense for minstefradrag i lønnsinntekt øker til 91 300 kroner, en økning på 10 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, og at maksimal grense for minstefradrag i pensjonsinntekt øker til 70 000 kroner, en økning på 1 950 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 91 300 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 70 000 kroner.»

Foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn foreslås holdt nominelt uendret fra 2012 til 2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 6-2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at foreldrefradraget endres slik at det blir likt (20 000 kroner) for alle barn i stedet for dagens regler med 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner per barn utover det.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn.»

Personfradraget foreslås justert med anslått lønnsvekst i 2013, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 6-3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at personfradraget i skatteklasse 1 økes til 49 000 kroner, en økning på 1 850 kroner i forhold til regjeringens forslag, og at personfradraget i skatteklasse 2 reduseres til 73 500 kroner, en reduksjon på 20 800 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 49 000 kroner i klasse 1 og 73 500 kroner i klasse 2.»

Den skattefrie nettoinntekten for enslige og gifte uførepensjonister mv. under skattebegrensningsregelen ved lav alminnelig inntekt foreslås lønnsjustert, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 6-4.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det særskilte skattefradraget for pensjonister foreslås økt i takt med veksten i minste pensjonsnivå, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntekståret 2013 § 6-5.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011) der disse medlemmer fremmet forslag som om de hadde blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse medlemmer følger opp forslagene også i år og foreslår at nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Lovforslag om nytt særfradrag som erstatter skatteklasse 2 for enslige forsørgere behandles i Innst. 4 L (2012–2013). Fradragsbeløpet etter ny § 6-80 i skatteloven foreslås satt til 3 930 kroner per påbegynte måned, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntekståret 2013 § 6-6.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at det særskilte fradraget for enslige forsørgere økes tilsvarende dette medlems forslag til økning i personfradraget i skatteklasse 1.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-6 skal lyde:

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 083 kroner per påbegynt måned.»

Skatt til staten for selskaper og innretninger, skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet, skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. og skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo foreslås videreført i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 §§ 3-3, 3-5, 3-6 og 3-7.

Tonnasjeskatt foreslås videreført i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2013 § 5-1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2.5 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på ca. 12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette medlem en rekke endringer i andre sentrale satser, grenser og fradrag som følger:

  • Prosentsatsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes til 45 prosent, en økning med 5 prosentpoeng i forhold til regjeringens forslag.

  • Prosentsatsen i minstefradrag i pensjonsinntekt økes til 28 prosent, en økning med 2 prosentpoeng i forhold til regjeringens forslag.

  • Nedre grense for å betale trygdeavgift (fribeløpet) økes til 49 000 kroner, en økning på 10 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

  • Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes til 25 000 kroner for privatpersoner, og det innføres en mulighet for skattefradrag for bedrifter for gaver til frivillige organisasjoner på 100 000 kroner. Dagens grense, som foreslås uendret, er på 12 000 kroner for privatpersoner og 0 for bedrifter.

  • Den skattepliktige fordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift økes til 5 000 kroner. Dagens grense, som foreslås uendret, er på 1 500 kroner.

  • Det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsspareordninger økes til 40 000, en økning på 25 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

  • BSU-ordningen styrkes betydelig gjennom å øke avdragssatsen fra 20 til 28 prosent, det årlige sparebeløpet fra 20 000 kroner til 25 000 kroner og det maksimale samlede beløpet fra 150 000 kroner til 300 000 kroner.

  • Det innføres et eget skattefradrag på 6 000 kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som bare har arbeidsinntekt.

  • Beløpsgrensene for skattefritak for arbeidsgivers dekning av mobiltelefoni dobles fra 1 000 kroner til 2 000 kroner.

  • Beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner dobles fra 4 000 kroner til 8 000 kroner.

  • Beløpsgrensen for skattfri inntekt (lønnsoppgaveplikt) økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.

  • Det innføres et eget skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig, begrenset til 50 000 kroner per bolig per år.

  • Det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.

  • Det innføres skattefritak for gevinster/premier mottatt i forbindelse med samfunnsnyttige formål.

  • Fradrag for fagforeningskontingent reduseres fra 3 850 kroner til 1 800 kroner, eller tilsvarende det nivået som var under Bondevik II-regjeringen.

  • Grensene for høy og lav kilometersats i reisefradraget tilbakeføres til 2011-regler. Reduseres fra 50 000 km til 35 000 km årlig.

  • Rentefradrag knyttet til kredittkortgjeld avvikles.

  • Avskrivingssatsene for saldogruppe d økes til 25 prosent, en økning med 5 prosentpoeng i forhold til regjeringens forslag.

  • Biler, maskiner og annet under saldogruppe d får i tillegg økt avskrivningssats med ytterligere 5 prosentpoeng under forutsetning av påvist miljøeffekt eller energieffektiviseringseffekt.

  • Det innføres grønne avskrivningsregler for el-sertifikat under saldogruppe g.

  • Det innføres rett til minstefradrag på 100 000 kroner for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradrag for faktiske kostnader.

  • Det innføres et ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.

  • Skattefunn-ordningen bedres ved at prosjektgrensene heves fra 5,5 til 8 mill. kroner for bedriftsinterne prosjekter og fra 11 til 12 mill. kroner for eksterne prosjekter. Dessuten en ytterligere heving på 2 mill. kroner for bedriftsinterne og 4 mill. kroner for eksterne prosjekter for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektiviseringstiltak. Videre foreslås det å fjerne ordningen med maksimal timesats på 530 kroner og avvikle begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive (i dag er grensen 1 850 timer årlig).

Dette medlem viser til kapittel 4.7 i denne innstilling samt Innst. 4 L (2012–2013) for ytterligere begrunnelse og forslag til nødvendige lovendringer for en rekke av disse forslagene.

Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at de framforhandlede satsene for kilometergodtgjørelse i 2013 bør kunne benyttes uten at det utløser skatteplikt. De skattemessige beløpsgrensene vil derfor bli økt i tråd med forhandlingsresultatet. For 2013 innebærer dette at kilometersatsen for bruk av egen bil økes fra 3,90 til 4,05 kroner per km for reiser inntil 10 000 km, og fra 3,25 til 3,40 kroner per km for reiser utover dette. De skattemessige satsene for andre framkomstmidler enn bil økes også i tråd med forhandlingsresultatet. Forslaget reduserer provenyet med 60 mill. kroner påløpt og 48 mill. kroner bokført i 2013.

Endringene gjennomføres ved forskriftsendring i Skattedirektoratets takseringsregler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre foreslår en omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner.

Forslaget fra regjeringen om å heve grensen for skattefri kilometergodtgjørelse er et skritt i motsatt retning av et grønt skatteskifte. Dette medlem viser for øvrig til forslag om skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2012–2013) som et eksempel på en politikk som vil vri reise til og fra arbeidssted bort fra privatbil og over til kollektivtransport, i motsetning til regjeringens forsalg. Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Innslagspunktene i arveavgiften foreslås holdt nominelt uendret, jf. forslag til stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på arv og gaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avskaffe arveavgiften i sin helhet fra 1. januar 2013, og fremmer på denne bakgrunn lovforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre vil som et første steg fra 1. januar 2013 fjerne trinn 1 i arveavgiften og halvere de øvrige satser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§§ 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 800 000 kroner

intet

Av overskytende beløp

5 pst.

§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 800 000 kroner

intet

Av overskytende beløp

7,5 pst.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å lette generasjonsskifte i familieeide bedrifter og viser til merknad og lovforslag om fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter forutsatt at bedriften drives videre i minst 10 år, i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre mener arveavgiften ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Dette medlem har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.

Dette medlem viser imidlertid til at som følge av regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften de siste årene er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 630 mill. kroner i 2013. Dette medlem mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. januar 2013 og viser til forslag om å oppheve lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2012–2013).

Satser og bestemmelser om ordinære skatter, særskatt, terminskatt og utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap i kapittel 4 i Stortingets skattevedtak foreslås videreført for inntektsåret 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Trygdeavgiften foreslås videreført med 4,7 pst. av pensjon, 7,8 pst. av lønnsinntekt og 11 pst. av næringsinntekt, jf. forslag til trygdeavgift i stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en betydelig endring i minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med 5 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jfr. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen under vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

Tabell 1: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag mv.

Inntekt

Økt trygdeavgift

7,8 > 8,3 prosent

Økt prosentsats,

Minstefradrag

40 > 45 prosent

Økt maksbeløp, minstefradrag 81.300 > 91.300

Økt beløp personfradrag 47.150 > 49.000

Økt innslags- punkt toppskatten

509.600 > 525.000

Sum skatteendring

100 000

500

-1 400

0

-518

0

-1 418

200 000

1 000

-2 800

0

-518

0

-2 318

300 000

1 500

0

-2 800

-518

0

-1 818

400 000

2 000

0

-2 800

-518

0

-1 318

500 000

2 500

0

-2 800

-518

0

-818

600 000

3 000

0

-2 800

-518

-1 386

-1 704

700 000

3 500

0

-2 800

-518

-1 386

-1 204

800 000

4 000

0

-2 800

-518

-1 386

-704

900 000

4 500

0

-2 800

-518

-1 386

-204

1 000 000

5 000

0

-2 800

-518

-1 386

296

2 000 000

10 000

0

-2 800

-518

-1 386

5 296

Dette medlem foreslår videre å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 pst. som ledd i en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til 8 000 kroner og den generelle lønnsoppgaveplikten til 3 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å heve fribeløpet til 50 000 kroner, noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,3 pst.»

Av næringsinntekt skal det normalt svares 11 pst. trygdeavgift, mens satsen er 7,8 pst. for lønnsinntekt. I fiskerinæringen betales 7,8 pst. trygdeavgift. Mellomlegget opp til 11 pst. dekkes av en særskilt produktavgift, som ilegges all fangst fra norskregistrerte fartøy. Produktavgiften skal dessuten dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.

Finansdepartementet foreslår derfor, i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets tilrådning, at satsen i produktavgiften settes til 2,6 pst. i 2013, jf. forslag til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskere og hval- og selfangstnæringen for 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Vedtak om arbeidsgiveravgiften foreslås i § 1 (soneplassering), § 2 (soner), § 3 (satser) og §§ 4 og 5 (særregler) i forslag til arbeidsgiveravgift i stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner per ansatt.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle lærlinger fra 1. januar 2013. Samlet innebærer dette målrettet lettelse i arbeidsgiveravgiften for bedrifter som tar inn lærlinger på 690 mill. kroner i 2013.

Disse medlemmer viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013).

Disse medlemmer viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger) i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

Ny § 4 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

Opprinnelig § 4 blir 5 etc.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra 1. januar 2013 og å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte fra samme tidspunkt. Begge disse tiltakene er målrettet for å stimulere til en utvikling dette medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys og at flere unge som ønsker det å tilbud om lærlingeplass. I dag står altfor mange uten slik plass.

Dette medlem foreslår også å heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon. I dag er disse grensene hhv. 45 000 kroner og 450 000 kroner.

Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner på 370 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013).

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger og for nye bedrifter) i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

Ny § 4 og 5 skal lyde

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1.1.2013 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1.1.2013 med inntil 5 ansatte ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.»

Ved innførsel av varer skal det svares toll etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget. Dette gjelder ikke dersom det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler, andre nasjonale ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler.

Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse, har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.

Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og andre tekstilprodukter pålagt toll.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten som ifølge OECDs beregning for 2011 ligger på 8,5 mrd. kroner.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser). De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 3.1 i Prop. 1 LS (2012–2013) vedlegg 3, se omtale i punkt 12.7.1.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under punkt 12.5.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller endres. Etter en ny gjennomgang av erfaringen med ordningen foreslås enkelte endringer, jf. punkt 12.4.

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 2 537 mill. kroner i 2011, om lag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import av landbruksråvarer og bearbeidede landbruksvarer utgjorde 1 746 mill. kroner.

Figur 12.1 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2011, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.

Komiteen tar omtalen til orientering.

For industrivarer gjenstår det kun toll på klær og enkelte ferdige tekstilvarer som håndklær, duker og gardiner. Tollsatsene for disse varene varierer mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av tollverdien. Det er til sammen 11 forskjellige tollsatser, og innenfor flere av varegruppene er det forskjeller i tollsatsene som framstår som vilkårlige.

Regjeringen foreslår å redusere de høyeste tollsatsene for tekstiler fra ulike nivåer mellom 11,2 pst. og 13,7 pst. til 10,7 pst. I tillegg foreslås det å harmonisere tollsatsene for flere typer klær. Forslaget innebærer redusert toll for bl.a. tepper, pledd, sengetøy, babyklær, sjal, skjerf, slips, hansker, treningstøy og brystholdere. Samlet sett bidrar disse endringene til å forenkle tollavgiftsstrukturen og til at noenlunde ensartede produkter behandles mer likt. Forslaget gir et provenytap på om lag 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2013. Det vises til forslag til vedtak om toll § 1 og vedlegg 4.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen nå setter ned tekstiltollen på enkelte produkter. Disse medlemmer mener at tekstiltollen i dag savner en begrunnelse og medfører unødig dyre tekstilvarer for forbrukerne. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør fortsette arbeidet med nedbygging av disse tollmurene og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en avviklingsplan for tekstiltoll. Planen legges frem for Stortinget i løpet av første halvår 2013.»

For å skape rom over tid for økte produsentpriser og markedsinntekter i jordbruket foreslår regjeringen å gå over til prosenttoll ved import av visse produkter som er viktige for norsk jordbruk. Det vises til forslag til vedtak om toll § 1 og vedlegg 6.

For biffer og fileter av storfekjøtt foreslås tollsatsen endret fra 119,01 kroner per kg til 344 pst. av tollverdi. I 2011 ble det importert 230 tonn biffer og fileter fra ordinære GSP-land. For at disse landene ikke skal komme dårligere ut foreslår Regjeringen å etablere en ny GSP-kvote på 500 tonn. Innenfor denne kvoten får GSP-landene beholde kronetollsatsen disse landene har i dag, jf. omtale i punkt 12.4.

For lam foreslås det å endre tollsatsen fra 32,49 kroner per kg til en verditollsats på 429 pst.

Videre foreslår regjeringen at tollsatsen for oster som hører under varenumrene 04.06.9091 og 04.06.9099 i tolltariffen endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats på 277 pst. Det gis unntak for en del oster som ikke er direkte konkurrenter til norske volumprodukter.

Regjeringen antar at de foreslåtte endringene vil ha begrenset betydning for prisene i norske butikker på kort sikt. På noe lengre sikt vil omleggingen til prosenttoll gi rom for høyere produsentpriser enn det ville vært grunnlag for om kronetollen hadde blitt beholdt. Omleggingen vil også kunne gi økte priser på kjøtt og ost til forbruker. Etter regjeringens syn er omleggingen forenlig med Norges WTO-forpliktelser, og innebærer ingen endringer i de konkrete konsesjoner EU har ved eksport av landbruksvarer til Norge. På usikkert grunnlag legges det til grunn at forslaget ikke vil ha nevneverdig provenyvirkning i 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til regjeringens endringer i tollvernet for en rekke landbruksprodukter. På de aller fleste produkter er tollsatsene i dag satt til faste kronebeløp. Regjeringen har likevel gjennom WTO-avtalen anledning til å fastsette prosentvis toll på enkelte produkter. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har valgt å benytte seg av dette til tross for at dette på handelspolitisk nivå fører til et dårligere samarbeid på tvers av landegrensene og mindre økonomisk samkvem mellom naboer. Forbrukerpolitisk er endringen også uheldig fordi den fører til høyere priser og dårligere tilbud for norske forbrukere.

Disse medlemmer viser til at europeiske interessenter på eget initiativ har tatt opp tollsaken i offentligheten og i tillegg møtt med representanter for regjeringen. Disse medlemmer har med interesse merket seg brevet som våre kolleger i det danske Folketingets Udvalg for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri sendte finanskomiteen den 2. november 2012, der de påpeker at slike initiativ vanskeliggjør planlegging og drift for flere bransjer. Disse medlemmer har merket seg den dialogfremmende og samarbeidsorienterte tonen som kommer fra våre danske kolleger om at problemer bør løses på andre måter enn på bekostning av hverandre, slik regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer har også merket seg svært mange bekymringer fra en samlet norsk fiskerinæring som er bekymret for at andre land bruker tilsvarende tollendringer overfor norske fiskeriprodukter. Disse medlemmer deler fullt og helt denne vurderingen, og mener regjeringen ikke har lagt vekt på den norske fiskerisektorens interesser når man ensidig og uten gjensidig forståelse har økt tollen på matvarer.

Disse medlemmer viser også til den store økningen i grensehandel som har funnet sted og økt under denne regjeringen. De økte tollsatsene vil ytterligere bidra til å øke grensehandelen og handelslekkasjen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot alle tolløkninger på landbruksprodukter som er fremmet i statsbudsjettet for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens foreslåtte tolløkninger på import av ost og kjøtt. Regjeringens forslag er i motstrid med det internasjonale arbeidet som gjøres for å fremme handel mellom land som også Norge er avhengig av. Dette vil medføre dyrere mat og dårligere vareutvalg for norske forbrukere og vil samtidig sette våre tradisjonelle eksportnæringer i en utsatt posisjon med fare for mottiltak fra de land som rammes når Norges tollmurer økes ytterligere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at importvernet er en viktig forutsetning for at norsk jordbruk og store deler av norsk næringsmiddelindustri kan opprettholde produksjon og konkurransekraft i det norske markedet. Dette medlem er kjent med at Norge etter gjeldende WTO-avtale har adgang til å benytte enten kronetoll eller prosenttoll for de viktigste landbruksvarene. Dette medlem er enig i at dette handlingsrommet må utnyttes for å sikre et velfungerende importvern. Dette medlem vil påpeke at importvernet i hovedsak må forbeholdes de varene som utgjør en potensiell konkurranseutfordring for norske produsenter. Dette er avgjørende for å bevare importvernets legitimitet. Dette medlem har registrert at også oster som ikke nødvendigvis utgjør noen potensiell konkurranseutfordring for norske osteprodusenter, nå får økt toll som følge av omleggelsen til prosenttoll på enkelte produkter.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at oster som utgjør en potensiell konkurranseutfordring for norske osteprodusenter, gis prosenttoll, mens andre oster gis kronetoll som i dag.»

GSP-ordningen har vært gjennomgått og endret flere ganger siden den ble etablert i 1971. I 2002 ble det innført toll- og kvotefrihet for alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). Fra 2008 ble denne «nulltollordningen» utvidet til å omfatte 14 lavinntektsland. I løpet av 2012 har en interdepartemental arbeidsgruppe drøftet erfaringer og fremmet forslag til ytterligere forbedringer av GSP-ordningen.

Erfaringen viser at nulltollordningen har bidratt til å skape nye handelsstrømmer, men suksesshistoriene er relativt få. For de fattigste landene er det mange utfordringer knyttet til blant annet kvalitet, pris, leveringssikkerhet og logistikk som må overvinnes for å øke eksporten, selv om det ikke er toll på varen. For å stimulere til økt import fra de fattigste landene bør tollreduksjonene derfor suppleres med andre virkemidler, som handelsrettet bistand («Aid for Trade»).

Etter dagens regelverk skal OECDs liste over godkjente mottakere av offisiell bistand (DAC-listen) legges til grunn for hvilke land som omfattes av GSP-ordningen. Hittil har det ikke vært etablert noen rutine for å endre preferansene som følge av at land har skiftet inntektskategori. Regjeringen foreslår at det bygges inn en overgangsmekanisme for land som flyttes til en høyere inntektskategori, slik at endringene i preferanser først trer i kraft etter at landet har vært oppført i den høyere kategorien ved to revisjoner av listen. For land som måtte falle ned til en lavere inntektskategori, vil preferansenivået for den lavere kategorien bli iverksatt fra første årsskifte etter endringen i listen. Bestemmelsene foreslås vedtatt i medhold av tolloven § 8-3 tredje ledd.

Det foreslås videre at lavere mellominntektsland med færre enn 75 mill. innbyggere gis tollfrihet for alle industrivarer. På landbruksområdet gis disse landene tollfrihet for ytterligere 51 spesifiserte varelinjer og 50 pst. tollreduksjon i forhold til ordinær tollsats for 15 varelinjer (se tabell 5.1–5.3 i vedlegg 5). I tillegg foreslås forbedringer som vil komme alle lavinntektsland med mer enn 75 mill. innbyggere og mellominntektsland til gode. Forbedringene omfatter økte tollpreferanser for korn, mel og innsatsvarer til dyrefôr innenfor rammen av markedsordningen for korn, tollfrihet for fiskeolje til dyrefôr, opprettelse av en tollfri kvote for melasse på 40 000 tonn og sammenslåing av eksisterende kvoter for hermetiske kjøttvarer og grønnsaker. Provenytapet ved å gjennomføre forslagene utgjør om lag 10 mill. kroner påløpt og 9 mill. kroner bokført i 2013.

Mellominntektslandene Botswana, Namibia og Swaziland har i dag en særordning i GSP som gir disse landene langt bedre tollpreferanser enn andre land på samme inntektsnivå. De tre landene har blant annet tollfri eksport til Norge av saue- og storfekjøtt innenfor såkalte indikative tak. Regjeringen foreslår at Botswana, Namibia og Swaziland behandles likt med andre land på samme inntektsnivå, likevel slik at særfordelene for kjøtt som de tre landene har i dag innenfor GSP ivaretas gjennom reforhandling av avtalen mellom EFTA og SACU (SACU – South African Customs Union bestående av Sør-Afrika, Namibia, Lesotho og Swaziland). De indikative tak på import av kjøtt fra de tre landene videreføres i 2013 inntil reforhandling av avtalen er fullført. Ved den endring som her foreslås ivaretas hensynet til likebehandling i GSP-ordningen, samtidig som landene i praksis ikke kommer dårligere ut sammenlignet med dagens situasjon.

Regjeringen foreslår også en overgang fra kronetoll til prosenttoll for blant annet storfekjøtt og enkelte andre utvalgte landbruksprodukter, jf. punkt 12.3. I 2011 ble det importert 230 tonn storfekjøtt fra ordinære GSP-land. For å motvirke at utviklingslandene skal komme dårligere ut ved overgangen til prosenttoll, foreslår regjeringen at det etableres en årlig kvote på 500 tonn storfekjøtt for import innenfor GSP-ordningen. Tollsatsen innenfor kvoten settes på nivå med dagens satser for disse landene.

Det vises til forslag til vedtak om toll §§ 2 og 3 og vedlegg 5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne toll for alle u-land (OECD-listen), slik at alle disse landene skal få bedret sine eksportmuligheter. Disse medlemmer mener det er uholdbart at man hindrer land der man bidrar med u-hjelp og annen støtte å eksportere varene sine til Norge med høye tollmurer. Dette vil også komme norske forbrukere til gode i form av bedre og billigere vareutvalg.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar 2013.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at handel bidrar til økt verdiskaping i de landene som deltar. Disse medlemmer understreker at dette også gjelder utviklingsland, og at handel er en viktig vei ut av fattigdom. Disse medlemmer viser til at mange utviklingsland har et komparativt fortrinn i produksjon av landbruksvarer, samtidig som Norge legger begrensninger på hvor mye landbruksvarer utviklingsland kan eksportere til Norge. Disse medlemmer viser til at dette blant annet gjelder import av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.»

Regjeringen legger vekt på å bidra til å videreutvikle det regelbaserte multilaterale handelssystemet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), slik at det blir et best mulig redskap for å sikre langsiktig forutsigbarhet for internasjonal handel. Norge har lenge understreket betydningen av et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden som begynte i 2001. Fra og med 2008 har forhandlingene avdekket store motsetninger mellom de største landene, og Doha-rundens framtid er i dag usikker.

Under WTOs 8. ministerkonferanse i desember 2011 erkjente medlemslandene at det ikke er mulig å sluttføre forhandlingene ved å fortsette som før, og det var enighet om å forsøke andre tilnærminger for å skape framdrift. Foreløpig er det imidlertid ingen enighet om hva dette innebærer i praksis. WTOs betydning for global vekst og stabilitet har likevel blitt bekreftet under de senere års økonomiske kriser ved at regelverket har bidratt til å begrense bruken av proteksjonistiske tiltak. I tillegg ble den siste store verdensøkonomi, Russland, WTO-medlem i august 2012 slik at om lag 97 pst. av verdenshandelen nå er regulert av WTO-regelverket.

Som en del av Doha-runden har det siden 2004 vært forhandlet om en ny avtale om handelsforenklinger (Agreement on Trade Facilitation) som har betydning for tollmyndigheter og andre grensemyndigheters regler og prosedyrer. I 2009 ble den første konsoliderte avtaleteksten lagt fram. I motsetning til andre områder av Doha-runden, fortsetter forhandlingene på dette området, og det er mulig at det kan oppnås enighet om en avtaletekst før neste WTO-ministerkonferanse i desember 2013.

Komiteen tar omtalen til orientering.

EFTAs frihandelsavtaler er et viktig supplement til Norges medlemskap i WTO. Avtalene bidrar til å sikre norske bedrifter markedsadgang og motvirker diskriminering av norsk eksport i de landene det inngås slike avtaler med.

EFTA har ferdigforhandlet 24 frihandelsavtaler med 33 land. Frihandelsavtalene med henholdsvis Hongkong SAR, Montenegro og Peru ble ratifisert av Norge våren 2011.

Norge er gjennom EFTA i forhandlinger med India, tollunionen RuBeKa (bestående av Russland, Kasakhstan og Hviterussland), Indonesia, Vietnam, Bosnia og Hercegovina og de mellomamerikanske landene Costa Rica, Guatemala, Honduras og Panama. Det er for tiden stillstand i EFTAs forhandlinger med Algerie og Thailand. Norge og Kina innledet forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale høsten 2008. Det har ikke vært avholdt forhandlingsrunder mellom Kina og Norge siden høsten 2010.

Forhandlingene med Kina, India og Russland er Norges hovedprioriteringer i arbeidet med frihandelsavtaler. Andre land som gis prioritet av Norge er EFTA-frihandelsavtaler med Malaysia, Vietnam, Angola og Nigeria og en bilateral frihandelsavtale med Japan.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene. Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene, med to års mellomrom, gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis gjensidig liberalisering innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk.

Norge og EU kom til enighet om en ny artikkel 19-avtale i januar 2010. Avtalen ble iverksatt 1. januar 2012.

Endringene består blant annet av en utvidelse av ostekvoten med 2 700 tonn til 7 200 tonn, samt etablering av midlertidige kvoter fra EU for kjøtt av storfe (900 tonn), fjørfe (800 tonn) og gris (600 tonn). I tillegg er kvotene for noen produkter som pølse, skinke og kjøttboller blitt utvidet. Disse kvotene trådde i kraft fra og med kalenderåret 2012 og ble fordelt på auksjon i november 2011.

EU vedtok i 2009 forbud mot omsetning av selprodukter, med enkelte unntak. Forbudet rammer all norsk eksport av selprodukter til EU fra 20. august 2010.

Norge anser at forbudet er i strid med WTO-regelverket. Norge og Canada ba våren 2011 WTO om å opprette et tvisteløsningspanel i saken, og panelet ble opprettet 21. april 2011. Panelets avgjørelse forventes i løpet av 2013, eventuelt noe senere dersom panelets avgjørelse ankes inn for WTOs ankeorgan.

Konvensjon for opprinnelsesregler, som skal erstatte opprinnelsesprotokollene i alle frihandelsavtalene i EUROMED-området, er nå undertegnet av de fleste europeiske land inklusive Norge. EUROMED-området omfatter EU, EFTA, Færøyene, Tyrkia og alle middelhavslandene som er en del av Barcelona-prosessen (MED-landene, dvs. Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Marokko, Syria, Tunisia og Vestbredden/Gaza-stripen) samt Vest- Balkan. Ratifiseringsprosessen er også kommet godt i gang, men det ser ut til å ta noe lengre tid for MED-landene enn forutsatt, noe som kan skyldes at det er mye tekst som skal oversettes til nasjonale språk.

Konvensjonen skal gjøre eventuelle oppdateringer av opprinnelsesreglene enklere for administrasjonene, samtidig som reglene blir mer oversiktlige og forutsigbare for brukerne. Arbeidet med de første oppdateringene er allerede igangsatt, og dette arbeidet forventes å skyte fart etter hvert som flere land avslutter ratifiseringsprosessen og kan delta for fullt i arbeidet.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Statens landbruksforvaltning (SLF) forvalter importvernet for landbruksvarer med hjemmel i tolloven §§ 9-1 til 9-4 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne.

Totalt ble det importert landbruksvarer for 39,9 mrd. kroner i 2011.

Tolltariffens satser kan nedsettes i de tilfeller der Statens landbruksforvaltning er gitt fullmakt til dette ved stortingsvedtak og lovhjemmel. Forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer angir hvilke produkter som omfattes, og hvordan tollnedsettelsene skal beregnes.

Generelle tollnedsettelser, jf. tolloven § 9-2, gis for en stor del på varer innenfor målprissystemet i jordbruksavtalen og gjøres gjeldende for alle aktører som importerer i perioden med tollnedsettelse. Informasjon om de generelle tollnedsettelsene blir kunngjort på nettstedet til SLF.

Individuelle tollnedsettelser kan gis til bedrifter eller personer etter søknad, jf. tolloven § 9-3. Adgang til å gi tollnedsettelser er regulert i ulike forskrifter, se tabell 3.1 i Prop. 1 LS (2012–2013) vedlegg 3 for oversikt over tollnedsettelsene som er gitt med hjemmel i de ulike forskriftene. Tollnedsettelsene gis for en bestemt vare i en gitt periode. Nivået på den nedsatte tollen avhenger blant annet av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for og eventuelt det innenlandske prisnivået på tilsvarende produkt.

For bearbeidede jordbruksvarer, hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter SLF etter søknad nedsatt tollsats på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2011 ble det fastsatt 12 540 slike tollsatser.

Tollsatser for enkeltimportører har gyldighet utover det enkelte år. Det var registrert nær 36 500 slike tollfastsettelser i SLF sin database ved utgangen av 2011, noe som er en økning på om lag 16 pst. fra året før.

SLF fordeler en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (GSP-ordningen) og dels andre, ensidig fastsatte kvoter. Det vises til tolloven § 9-4 om tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer. Kvotetildelingen er hjemlet i ulike forskrifter under Landbruks- og matdepartementet. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem tollkvoter for tollfri innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene fordeles fortløpende ved deklarering i TVINN-systemet.

Kvotene som fordeles av SLF, er enten tollfrie eller har en redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Prisen som betales for en kvote ved auksjonering, kommer i tillegg til en eventuell tollsats på kvoten og vil variere avhengig av etterspørselen i markedet. Auksjonene gjennomføres via internett og resultatene blir umiddelbart tilgjengelig for alle. En slik fordelingsmetode sikrer at alle aktører får lik og god informasjon. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles i hovedsak ut fra historiske rettigheter eller søknadstidspunkt.

Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 210 mill. kroner i 2011, en dobling fra 2010. Økningen skyldes hovedsakelig de nye EU-kvotene, hvor den nye ostekvoten alene brakte inn 67,5 mill. kroner. Auksjonsprovenyet tilfaller staten.

SLF innvilget 1 779 innførselstillatelser for tollkvoter i 2011 under disse ordningene. For en nærmere oversikt over tollkvotene vises det til tabell 3.2 i Prop. 1 LS (2012–2013) vedlegg 3.

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består både av administrering av tollkvoter (matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Det kan fastsettes tollkvoter i henhold til bestemmelsene i forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 22. Kvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruket av mat- og fôrkorn tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import, og at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Kvotene fordeles ved auksjon.

Kornsesongen 2011/2012 ble preget av dårlig vær med mye regn sommeren 2011. Det ble derfor små avlinger i Norge og en lav andel korn med matkvalitet. Det var derfor en sterk økning i importkvotene sammenlignet med nivået de siste årene. Internasjonalt har prisen falt noe mot et mer normalt nivå, og tilgjengeligheten er forbedret.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle satsen foreslås videreført med 25 pst., og på enkelte avgrensede områder reduserte satser på 15, 8 og 11,11 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

Disse medlemmer foreslår at det innføres fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og batterier til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for privat bruk og for bruk som firmabil.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norge er et lite land, men momsfritaket for bøker har bidratt til at vi har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette ført til at også smalere norske forfattere har kunnet selge produkter til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser norske bøker og vi har etter hvert fått et fungerende bokmarked som involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager. Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.

Disse medlemmer konstaterer at tilbudet av engelskspråklige e-bøker i løpet av kort tid er blitt stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.

Disse medlemmer mener at for å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Det er meningsløst at bøker på papir og lyd skal være momsfrie, mens på mp3-fil og digital skal de samme bøkene avgiftsbelegges.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Stoltenberg II økte matmomsen med ett prosentpoeng i statsbudsjettet for 2007 og med ytterligere ett prosentpoeng i 2012. Disse medlemmer foreslår å øke matmomsen med ytterligere 1 prosentpoeng i 2013. Høyre kompenserer imidlertid med et betydelig løft i bl.a. minstefradraget i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013) om å redusere merverdiavgiften for fersk frukt og grønnsaker, finansiert ved å øke merverdiavgiften for brus og sukkerholdige drikkevarer, for å stimulere til at det blir rimeligere å kjøpe sunne matvarer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 4 nytt annet ledd skal lyde:

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-12.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere omtalt i kapittel 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013). Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves, og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,5 mrd. kroner.

I tillegg foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2012–2013).

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 24 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 oppheves.

Nåværende §§ 4 og 5 blir §§ 3 og 4.»

Alkoholavgiftenes formål er å skaffe staten inntekter og å begrense alkoholforbruk som bidrar til helsemessige og sosiale problemer. Mye tyder på at pris, sammen med tilgjengelighet, har stor betydning for alkoholforbruket. Dette må imidlertid veies opp mot at høye avgifter på alkohol kan føre til økt grensehandel, hjemmeproduksjon og smugling. Dette svekker kontrollen med forbruket og innebærer tap av avgiftsinntekter.

Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inndelt i tre grupper. Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.

Avgiftene på brennevin og vin avhenger lineært av alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent (sterkøl) avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, mens brennevin avgiftslegges høyere per volumprosent og liter enn de øvrige alkoholholdige drikkevarene.

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2012 til 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter og tobakksavgifter, og har i dag et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland. I tillegg har Norge en avgift på sjokolade som en ikke har i blant annet Sverige. Disse medlemmer viser til at når alle disse avgiftene skjerpes i Norge forverres vilkårene for bedrifter som produserer og selger varer i Norge.

Dette er etter disse medlemmers syn lite fornuftig. En slik utvikling fører uten tvil til ulovlig alkohol- og tobakksomsetning (illegal produksjon og organisert smugling). Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier og bedrifter står i fare for å bli lagt ned.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. For å minske grensehandel, smugling og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å redusere avgiften på øl og vin med 14 pst. Avgiften på snus reduseres med 15 pst. Disse medlemmer foreslår også lettelser i sjokoladeavgiften med 25 pst. samt fjerning av avgiften for konditorier og små bakeri.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

6,85 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

2,63 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

9,91 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

17,17 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

3,84 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de samfunnsmessig negative konsekvensene knyttet til bruk av alkohol, og mener at alkoholprisene i større grad bør gjenspeile de faktiske kostnadene samfunnet pådrar seg som følge av bruk av alkohol. Dette medlem vil derfor foreslå at alkoholavgiftene økes ytterligere med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

7,54 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

3,37 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

12,67 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

21,96 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

4,91 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk»

Komiteens medlem fra Venstre støtter en restriktiv alkoholpolitikk hvor høye særavgifter på alkohol er et viktig adferdspolitisk redskap. Dette medlem ønsker imidlertid å vri forbruket fra brennevinsbasert alkohol til vin og andre alkoholholdige drikker med volumprosent alkohol mellom 4,7 og 22 pst. og foreslår derfor en vridning som innebærer at avgiften på brennevinsbasert drikke øker med 60 øre per volumprosent og liter, mens avgiften på vin og annen drikke reduseres med 40 øre per volumprosent og liter. En slik omlegging vil innebære en lettelse i de samlede alkoholavgiftene på om lag 90 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7

7,45 per volumprosent og liter

Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m 22

4,06 per volumprosent og liter»

Tobakksavgiftene har til formål å skaffe staten inntekter og å begrense forbruket av tobakk som bidrar til helsemessige problemer. Høye avgifter kan imidlertid føre til smugling av tobakk og økt grensehandel.

Avgiften på tobakksvarer mv. er en kvantumsavgift som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser.

Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene på tobakksvarer for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 5526, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,35

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,35

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,35

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

0,95

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,81

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0358

per stk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak, og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst. økning av tobakksavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,47

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,47

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,47

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,00

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,00

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0376

per stk.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de negative samfunnsmessige konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Dette medlem mener derfor det ligger til rette for å øke tobakksavgiften ytterligere med 10 prosentpoeng utover regjeringens økning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013 med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer mv. for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,59

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0394

per stk.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv, og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke avgiftene på tobakk med 10 pst. ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013, med følgende endringer:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,59

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og papirhylser

0,0394

per stk.»

Dette medlem støtter en restriktiv tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i form av helseplager. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om økte avgifter og foreslår ytterligere økning, jf. forslagene over. Dette medlem mener at det, sett i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.

Dette medlem vil avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (kap. 5538 post 70 og 71).

Fjorårets budsjett inneholdt en gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff. Da ble det varslet at regjeringen går inn for å legge om til en mer generell veibruksavgift på drivstoff. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiften evalueres. Det ble også varslet at regjeringen ikke har planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i 2015.

I budsjettet for 2012 ble bilavgiftene samlet sett redusert. I tillegg ble engangsavgiften justert slik at den la ytterligere vekt på bilens miljøegenskaper. I tråd med endringene de siste årene ble det lagt mer vekt på CO2-utslipp. Dessuten ble det innført en NOX-komponent i avgiften for også å ta hensyn til lokal forurensning. På den andre side ble det lagt mindre vekt på bilens motoreffekt. Samlet sett ble engangsavgiften holdt på om lag uendret nivå. For de fleste biltyper ga dette samlet bare mindre endringer i engangsavgiften. Den sterke vektleggingen av miljø gir likevel et økonomisk motiv til å kjøpe biler med gode miljøegenskaper. En slik avgiftspolitikk bidrar også til å gjøre det mer økonomisk interessant å tilby biltyper med lave utslipp i Norge. I tillegg til endringene i engangsavgiften ble omregistreringsavgiften redusert med om lag 185 mill. kroner i 2012. Vrakpanten ble dessuten økt med 500 kroner.

Siden forrige budsjett har regjeringen lagt fram en klimamelding hvor det settes som ambisiøst mål at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler skal reduseres til 85 g/km innen 2020. Videre har Stortinget i klimaforliket blitt enige om at bilavgiftene skal legge ytterligere vekt på klimaegenskaper og lokal forurensning.

Regjeringen foreslår å redusere bilavgiftene også i 2013. Det foreslås å redusere omregistreringsavgiften med om lag 400 mill. kroner. Satsene reduseres særlig for typiske næringskjøretøy. Regjeringen foreslår dessuten å fortsette endringen av engangsavgiften i miljøvennlig retning. Det foreslås å legge ytterligere vekt på CO2- og NOX-utslipp og mindre vekt på motoreffekt. Dreiningen skjer igjen innenfor en provenynøytral ramme. I tillegg foreslås vrakpanten økt med 500 kroner også i år. Det innføres dessuten en ny klasse i miljødelen av vektårsavgiften, for å ta hensyn til kjøretøy som oppfyller EURO VI.

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til merknader til de konkrete forslagene nedenfor.

Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter. Avgiften skal også ivareta hensynet til miljø og sikkerhet. I tillegg er det lagt noe vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes på et lavest mulig nivå.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler) beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, NOX-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften i hovedsak som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 1.8 i Prop. 1 LS (2012–2013) og framgår av avgiftsvedtaket § 2.

Lavere CO2-utslipp fra nye personbiler bidrar til å redusere klimagassutslippene etter hvert som bilparken byttes ut. For å styrke motivasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp foreslår regjeringen å nedjustere innslagspunktene i CO2-komponenten på 130 g/km og høyere med 5 g/km fra 1. januar 2013. Innslagspunktene i slagvolumkomponenten, som benyttes når CO2-utslipp ikke er oppgitt, nedjusteres tilsvarende. Nedjusteringen av innslagspunktene i CO2-komponenten innebærer isolert sett størst avgiftsøkning for biler med høye CO2-utslipp. Avgiftsøkningen kan bli opptil drøyt 10 000 kroner for biler med utslipp over 240 g/km. Biler med utslipp under 125 g/km får isolert sett ikke økt avgift.

For ytterligere å motivere til valg av biler med svært lave CO2-utslipp foreslår regjeringen å øke fradragene for biler med utslipp under 110 g/km. Fradraget for biler med utslipp under 110 g/km økes med 50 kroner per g/km utover prisjustering, til 814 kroner per g/km, for den delen av utslippet som ligger over 50 g/km. I tillegg økes fradraget for biler med utslipp under 50 g/km med 100 kroner per g/km utover prisjustering, til 966 kroner per g/km. Det vil være bilene med lavest CO2-utslipp som får de største avgiftslettelsene som følge av de økte fradragene. Isolert sett vil eksempelvis en bil med CO2-utslipp på 40 g/km få en reell avgiftslettelse på 4 000 kroner.

Satsen i NOX-komponenten, som ble innført i 2012, ble satt til 22 kroner per mg/km. Det var basert på et anslag over miljø- og helsekostnadene ved NOX-utslipp. Undersøkelser viser at de faktiske utslippene av NOX er høyere enn de verdiene som oppgis i typegodkjenningen. Høyere utslipp skyldes mer realistisk kjøremønster og kjøreforhold enn typegodkjenningen. De faktiske utslippene av NOX kan dermed bli betydelig høyere enn utslippskravene (EURO-kravene).

Regjeringen foreslår at NOX-komponenten økes fra 22 til 35 kroner per mg/km fra 1. januar 2013. Dette tilsvarer en økning av avgiften fra 85 til 135 kroner per kg NOX for en ny bil. Det er da tatt utgangspunkt i en kjørelengde på 260 000 km i løpet av bilens levetid. Denne økningen vil isolert sett innebære om lag 400 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig bensinbil og om lag 2 000 kroner i økt avgift for en gjennomsnittlig dieselbil.

Regjeringen foreslår å fortsette reduksjonen av satsene i effektkomponenten for 2013. Reduksjonen vil gjøre det mindre lønnsomt å gjennomføre ulovlige effektøkninger. Dette skjer ved at bilens motoreffekt manipuleres etter registrering (trimming) uten at dette meldes inn til avgiftsmyndighetene. Kjøretøyet oppnår dermed en høyere effekt enn det som lå til grunn for avgiftsberegningen. Slike ulovlige endringer kan medføre betydelige avgiftsunndragelser, samtidig som det er svært vanskelig å oppdage. Tidligere undersøkelser har vist at det gjennomføres et betydelig antall effektøkninger årlig, og at inntektsbortfallet i engangsavgiften er betydelig.

Regjeringen foreslår å redusere alle satsene i effektkomponenten med om lag 13 pst. reelt. Dette kompenserer for endringene i CO2- og NOX-komponenten, slik at endringene i engangsavgiften skjer innenfor en provenynøytral ramme på kort sikt.

Endringene i engangsavgiften bidrar til at det legges ytterligere vekt på CO2- og NOX-utslipp ved valg av bil. Særlig vil motivasjonen til å velge biler med lave CO2-utslipp styrkes. Biler med lave utslipp av NOX vil komme bedre ut enn tilsvarende biler med høye NOX-utslipp. De fleste biler med lav effekt, med unntak av biler med svært lave CO2-utslipp, vil få en avgiftsskjerpelse. Samlet sett vil biler med høyest effekt få de største lettelsene i engangsavgiften. Disse betaler imidlertid i utgangspunktet en svært høy avgift. Samlet vil forslagene bare gi mindre endringer i engangsavgiften for de fleste biler.

Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble innført i 1978 og omfatter i dag blant annet personbiler og campingbiler, snøscootere og mini-busser. Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere inn biler til vraking.

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket § 2. Vrakpantavgiften ble økt med 400 kroner fra 1. januar 2012, fra 1 300 til 1 700 kroner. Dette ble gjort for å finansiere økningen av vrakpanten fra 1 500 til 2 000 kroner, som utbetales ved levering av kjøretøy til godkjente opp-samlingsplasser. Økningen tilsvarte generell prisvekst siden forrige økning.

Regjeringen foreslår å øke vrakpanten med ytterligere 500 kroner, til 2 500 kroner, fra 1. januar 2013. Dette vil øke motivasjonen til å levere inn utrangerte kjøretøy til godkjente oppsamlingsplasser. Økte utbetalinger i vrakpant foreslås dekket inn ved å øke vrakpantavgiften med 300 kroner, til 2 000 kroner per kjøretøy for 2013. Det er ikke en formell øremerking av denne avgiften til utbetaling av vrakpant. Avgiften er likevel ment å omtrent dekke utbetalingene. Økningen i vrakpantavgiften underbygger dermed prinsippet om at dette er en panteordning. Vrakpantordningen er beskrevet i Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er det viktig at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på egne behov, og ikke på de behov staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer støtter ikke tankegangen bak at Norge, som stor oljeprodusent, skal ha blant verdens høyeste drivstoffavgifter. Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er etter disse medlemmers syn privatbilen det viktigste transportmiddel. Store deler av befolkningen bor i spredt bebygde områder med begrenset eller ingen mulighet til å benytte et kollektivtilbud. For denne delen av befolkningen er bilen eneste mulighet til å komme til og fra arbeid. Mange familier som har barn som skal på fotballtrening eller øve i musikkkorpset er også helt avhengige av bilen for at barna skulle kunne delta på disse aktivitetene.

Disse medlemmer peker på at bilen også gir befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som rekreasjon eller for å drive jakt og fiske. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene. Disse medlemmer vil forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner. Statsbudsjettets avgiftsnivå inneholder heller ingen insitament for å fornye bilparken, og dermed også sikre miljøet. Norge har en av Europas høyeste gjennomsnittsaldere på personbilparken, noe som betyr at store deler av bilparken ikke bruker nyeste tilgjengelige teknologi.

Disse medlemmer mener dagens avgiftssystem ikke tar opp i seg den teknologiske utviklingen som skjer stadig raskere. Regjeringen har ved flere anledninger varslet en omlegging av kjøpsavgiftene til et mer fremtidsrettet avgiftssystem. Dessverre har det hittil kun ført til «flikking» på det gamle systemet for å tilpasse seg, blant annet den nye typen plugg-inn-hybridbil.

Disse medlemmer viser til at dagens kjøpsavgifter for biler er bygd opp gjennom en del CO2-avgift, en del vektavgift, en del effektavgift, i tillegg til NOx-avgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor til å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Disse medlemmer ønsker i første rekke å fjerne effektavgiften over fire år slik at befolkningen i større grad kan velge den bilen de selv mener de har behov for. Med en reduksjon i avgiftene slik Fremskrittspartiet har skissert vil kjøp av bil i langt større grad være basert på kundens behov, fremfor statens dirigering av hvilken bil en skal kjøpe gjennom avgiftsbelegging.

Disse medlemmer viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy, og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Disse medlemmer foreslår å øke vrakpanten med 1 000 kroner utover regjeringens forslag, men uten å øke vrakpantavgiften ytterligere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., A. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper

Egenvekt (kg)

Motor- effekt (kW)

NOX -utslipp (mg/km)

CO2 -utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant-avgift

Avgiftsgruppe A

kr 1 700

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0-1 150

36,89

1 151-1 400

80,41

1 401-1 500

160,84

over 1 500

187,06

0-65

0

66-90

206,25

91-130

592,50

over 130

1470,00

over 0

22,00

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0-110

0

111-130

750,00

131-170

756,00

171-240

1 763,00

over 240

2 829,00

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

750

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

850

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

- bensindrevne

0-1 100

14,33

1 101-1 700

47,72

1 701-2 100

112,01

over 2 100

120,82

- ikke bensindrevne

0-1 100

10,98

1 101-1 700

38,97

1 701-2 100

91,43

over 2 100

95,11

Avgiftsgruppe B

kr 1 700

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

25 pst.  av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0-110

0

111-130

187,50

131-170

189,00

over 170

440,75

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

187,50

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

212,50

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

25 pst. av A

Avgiftsgruppe C

kr 1 700

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D

(opphevet)

Avgiftsgruppe E

kr 0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget

Avgiftsgruppe F

kr 0

Motorsykler

10 635

per stk.

0-11

0

over 11

473,29

0-125

0

126-900

36,53

over 900

80,10

Avgiftsgruppe G

kr 1 700

Beltemotorsykler

(snøscootere)

0-100

14,99

101-200

29,98

over 200

59,93

0-20

39,98

21-40

79,92

over 40

159,83

0-200

3,13

201-400

6,25

over 400

12,49

Avgiftsgruppe H

kr 1 700

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

kr 1 700

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

3 502 per stk.

Avgiftsgruppe J

kr 1 700

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0-110

0

111-130

300,00

131-170

302,40

over 170

705,20

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

300,00

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

340,00

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2--utslipp

40 pst av A

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

p) utrykningskjøretøy til politiet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at snøscooter, ATV og tohjuls motorsykkel er nødvendige redskaper i reindriftsnæringen på linje med traktorer i landbruket. Disse medlemmer vil derfor frita snøscootere, ATV-er og tohjuls motorsykler som benyttes i reindriftsnæringen fra engangsavgift og merverdiavgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige forskriftsendringer for å frita snøscootere, ATV-er og tohjuls motorsykler som benyttes i reindriftsnæringen fra merverdiavgift.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere for å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor foreslå å øke engangsavgiften med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 131–170 gram, 171–240 gram og over 240 gram CO2 per kilometer. Den prosentvise økningen gjelder også avgiftsgruppe B (varebil kl. 2) og J (minibuss). I tillegg økes satsene for slagvolum tilsvarende, siden slagvolum benyttes som beregningsgrunnlag i de tilfellene hvor CO2-utslipp ikke er oppgitt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2013 § 2 første ledd skal lyde:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Egenvekt (kg)

Motor- effekt (kW)

NOX - utslipp (mg/km)

CO2 -utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant

Avgiftsgruppe A

kr 1700

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0–1150

36,89

1151–1400

80,41

1401–1500

160,84

over 1500

187,06

0–65

0

66–90

315

91–130

895

over 130

2220,00

over 0

22

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

– utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–130

750

131–170

924

171–240

2 155,00

over 240

3 460,00

CO2-utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

750

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

850

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

– bensindrevne

0–1100

14,33

1101–1700

47,72

1701–2100

136,97

over 2100

147,74

0–1100

10,98

1101–1700

38,97

1701–2100

111,8

over 2100

116,3

Avgiftsgruppe B

kr 1700

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

25 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

– utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–130

187,5

131–170

231

over 170

538,75

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

187,5

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

212,5

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

25 pst. av A

Avgiftsgruppe C

kr 1700

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D

Avgiftsgruppe E

kr 0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget

Avgiftsgruppe F

kr 0

Motorsykler

10 635

0–11

0

over 11

473,29

0–125

0

126–900

36,53

over 900

80,1

Avgiftsgruppe G

kr 1700

Beltemotorsykler

0–100

14,99

101–200

29,98

over 200

59,93

0–20

39,98

21–40

79,92

over 40

159,83

0–200

3,13

201–400

6,25

over 400

12,49

Avgiftsgruppe H

kr 1700

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

kr 1700

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

3502

Avgiftsgruppe J

kr 1700

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

0–110

0

– utslipp 110 g/km og over

111–130

300

131–170

369,6

over 170

862

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

300

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

340

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

40 pst. av A»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i dagens regelverk gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for hhv. ambulanser og begravelseskjøretøy og at dette er foreslått videreført i regjeringens forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Dette medlem ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre ca. 30 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere i bedre og nyere utstyr.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde

p) utrykningskjøretøy til politiet.»

Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er som følger (gjeldende satser i parentes):

  • 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (3 360 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter per år i 2012. 2 885 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).

  • 2. Campingtilhengere med egenvekt over 350 kg (1 080 kroner per år i 2012).

  • 3. Motorsykler (1 765 kroner per år i 2012).

  • 4. Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (405 kroner per år i 2012).

Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert, ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430 kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftsgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

Campingtilhengere som er utstyrt med kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn (anleggskjennemerker), omfattes ikke av årsavgiften. Dette følger motsetningsvis av at Stortingets vedtak om årsavgift § 1 bokstav f nr. 4, som gjelder kjøretøy utstyrt med anleggskjennemerker, bare gjelder motorvogner. Kjøretøy uten framdriftsmotor regnes ikke som motorvogner, og campingtilhengere med anleggskjennemerker faller derfor utenfor avgiftplikten. Bestemmelsen er lite tilgjengelig, og det foreslås derfor å ta inn en presisering i vedtaket § 2 bokstav e, der det framgår at campingtilhengere som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn, er unntatt for avgiftsplikt.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at årsavgiften er en fiskal avgift som ikke er koblet til bruk av bilen, verken gjennom utslipp eller veislitasje. Denne avgiften kommer på toppen av mange bilrelaterte avgifter, i tillegg til den stadig økende bruken av bompengeinnkreving. Disse medlemmene mener at denne avgiften over tid bør fjernes. Disse medlemmer foreslår derfor å senke årsavgiften for 2013 med 200 kroner.

I dag pålegges det et meget høyt gebyr for forsinket betaling. Dette gebyret ligger langt over de gebyrer og tilleggsrenter som beregnes i det ordinære markedet. Disse medlemmer mener at gebyrer som pålegges av staten ikke bør skille seg ut fra de gebyrer og rentenormer som er i det ordinære markedet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., B. Årsavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

I § 1 gjøres følgende endringer:

For 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):

  • a) 2 740 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg

  • b) 3 225 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter

  • c) 2 740 for årsprøvekjennemerker for motorvogner

  • d) 1 000 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

  • e) 1 600 for motorsykler: trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

  • f) 215 for nr. 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 og 11.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en gradvis avvikling av årsavgiften.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at gebyrer og rentenormer ved forsinket betaling ikke overstiger normale forsinkelsesgebyrer og renter i det ordinære markedet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Sverige har innført en ordning med 5 års fritak fra årsavgiften for miljøbiler for å stimulere til kjøp av biler med lavt CO2-utslipp. Dette medlem mener at Norge bør innføre en tilsvarende ordning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2013 skal Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv. B. Årsavgift § 2 første ledd ny bokstav g lyde:

Motorvogner registrert etter 1. januar 2013 som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V eller EURO 6 og har et CO2-utslipp som ikke overstiger 120 g/km, eller som bare benytter elektrisitet (elbil) eller forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbil).»

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.

EURO-kravene har blitt faset inn over tid, med stadig strengere utslippskrav. De strengeste kravene følger i dag av EURO V, som gjelder for alle kjøretøy som er typegodkjent etter 1. september 2009. Fra 1. september 2014 vil alle kjøretøy som typegodkjennes måtte oppfylle EURO VI. Toll- og avgiftsdirektoratet har opplyst at det nå har begynt å komme tunge kjøretøy på markedet som oppfyller EURO VI. Etter gjeldende regelverk stopper graderingen av miljøkomponenten ved EURO V. Avgiftsvedtaket må derfor justeres for å ta hensyn til kjøretøy som oppfyller EURO VI. Dette gjøres ved å innføre en ny avgiftsklasse for kjøretøy som oppfyller EURO VI eller strengere. Satsene settes til mellom 84 og 252 kroner, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette utgjør 25 pst. av avgiften for EURO V, og avspeiler skjerpelsen i utslippskravene. Endringen antas å ikke ha merkbare provenyvirkninger i 2013.

For øvrig foreslås det at satsene prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er delt i fire grupper:

  • 1. Mopeder, motorsykler mv.

  • 2. Personbiler og busser

  • 3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

  • 4. Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiften er gradert etter vekt og alder.

Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger. For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbil som omregistreres innenlands. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik omlegging, se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I 2012-budsjettet ble avgiftssatsene for tilhengere mv. (gruppe 4) redusert med 44 pst. reelt, mens avgiftssatsene for lastebiler, varebiler mv. (gruppe 3) ble redusert med 17 pst. reelt. De andre avgiftssatsene ble redusert reelt med 5 pst. Samlet sett ble det anslått at dette ga et provenytap på om lag 185 mill. kroner bokført og påløpt i 2012.

Regjeringen foreslår nå å redusere avgiftssatsene ytterligere. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy (gruppe 3 og 4) foreslås redusert i gjennomsnitt med 40 pst. reelt. For de andre kjøretøyene (gruppe 1 og 2) foreslås det at satsene reduseres i gjennomsnitt med 12 pst. reelt. Enkelte forholdsvis høye satser reduseres mer enn gjennomsnittet, mens enkelte relativt lave satser reduseres mindre enn gjennomsnittet. Samlet sett er dette anslått å gi et provenytap på om lag 400 mill. kroner påløpt og bokført i 2013. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Stortingsvedtaket § 2 bokstav j, jf. forskrift 2. juli 1986 nr. 2 om omregistreringsavgift § 6 nr. 8, gir fritak ved tilbakeregistreringen av et førstegangsregistrert kjøretøy på ny eier, dersom kjøretøyet er tatt tilbake av selger som følge av heving etter kjøpslovens bestemmelser. Dette omfatter også forbrukerkjøpslovens bestemmelser. Som nevnt over skal det ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som er omfattet av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift. Denne ordningen forutsetter at det enten skal betales omregistreringsavgift eller merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy i Norge.

I dag er det et misforhold mellom hvilke kjøpsrettslige beføyelser som gir grunnlag for fritak for merverdiavgift og omregistreringsavgift. I merverdiavgiftsregelverket legges det til grunn at dersom selger tar tilbake et kontraktstridig kjøretøy, gir dette grunnlag for å tilbakeføre tidligere innberettet utgående merverdiavgift. Dette er ikke avgrenset mot heving. I dagens omregistreringsavgiftsregelverk er det derimot avgrenset uttrykkelig til heving etter kjøpslovens bestemmelser. Dette medfører at det i visse situasjoner kan bli avkrevd både merverdiavgift og omregistreringsavgift.

Heving etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser innebærer i prinsippet at rettighetene og pliktene ved overdragelsen skal tilbakeføres og stille partene som om overdragelsen ikke hadde funnet sted. Ved omlevering gjennomføres transaksjonen. Dette innebærer at omlevering ikke kan likestilles med heving. Ved omlevering vil kjøretøyet tas tilbake av selger for så å bli erstattet med et tilsvarende kjøretøy. De praktiske forhold ved at selger tar tilbake kjøretøyet både ved kjøpsheving og omlevering er derfor like. Det legges dermed til grunn at også omlevering medfører at det opprinnelige kjøretøyet skal anses som nytt i merverdiavgiftsmessig sammenheng. Videresalget vil i begge tilfellene være omfattet av plikten til å betale merverdiavgift.

For å sikre at videresalget holdes utenfor omregistreringsavgiftens virkeområde og dermed blir å regne som et nybilsalg, må forskriften endres slik at videresalg som er belastet med merverdiavgift, gis fritak for omregistreringsavgift. Dette gjøres for å sikre at det ikke skjer en dobbelt avgiftslegging. En endring av fritaket i forskriften § 6 nr. 8 til å omfatte både kjøpsheving og omlevering gjør det også nødvendig å endre avgiftsvedtaket. Forslaget har vært på høring. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 2 bokstav j.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer.

Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder moto-rer som er innmontert i båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.

Det gis fritak for avgiften blant annet for motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt forsvarets marinefartøy.

Avgiften er i 2012 på 155,50 kroner per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiften på båtmotorer over 9 hk er foreslått til kr 158,50 pr. hk. Disse medlemmer viser til at denne avgiften fører til at en ikke får en utskifting av båtmotorer som er nødvendig. Dette fører til at mange av dagens båter kjører rundt med motorer som forurenser mye mer enn nødvendig. Denne avgiften fører også til at mange velger å beholde en motor som er utslitt. Dette vil igjen kunne føre til farlige situasjoner ved motorhavari.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.»

Veitrafikken påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp. I tillegg til å skaffe staten inntekter har veibruksavgiftene til hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, og reduserer omfanget av de uønskede effektene som bruk av kjøretøy medfører. Utslipp av CO2 prises særskilt gjennom CO2-avgiften.

I dag er bensin, mineraloljebasert diesel, biodiesel og delvis etanol ilagt veibruksavgifter. Tabell 11.1 i Prop. 1 LS (2012–2012) viser dagens veibruksavgifter på drivstoff, energiinnhold og avgiftssats per energienhet. Det framgår av tabellen at avgiftsnivået målt i kroner per energienhet varierer betydelig mellom ulike drivstoff. For eksempel har mineraloljebasert diesel en betydelig lavere avgift enn bensin per energienhet.

Dagens veibruksavgifter omfatter ikke alle typer drivstoff. I dag er fossil gass (LPG og naturgass), biogass, høyinnblandet etanol, hydrogen, hytan og elektrisitet som benyttes i el- og hybridbiler ikke omfattet av veibruksavgiftene. Omsetningen av slike alternative drivstoff er foreløpig begrenset.

Inntektene fra veibruksavgifter vil kunne bli redusert over tid som følge av en overgang til drivstoff med lavere eller ingen avgift. Dagens avgifter på drivstoff gir staten inntekter på i underkant av 20 mrd. kroner årlig. Gradvis lavere avgiftsnivå kan bidra til økt bilbruk. Unntak og reduserte satser kan gi utilsiktede vridninger og i verste fall medføre at aktører investerer i kjøretøy og infrastruktur som utelukkende er lønnsomt på grunn av avgiftsfritak. For at veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter, må veibruksavgiftene over tid gjøres mer generelle og utvides til å omfatte alle drivstoff.

I statsbudsjettet for 2012 varslet regjeringen derfor en omlegging til en mer generell veibruksavgift. Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet. Veibruksavgiften skal dekke eksterne kostnader og ivareta hensynet til statens inntekter. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiften evalueres. I evalueringen skal det legges vekt på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen har ikke planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i 2015. Hensikten med å varsle dette var at regjeringen ønsket å bidra til større forutsigbarhet om framtidige avgifter.

Omleggingen som her skisseres, vil være i tråd med mange av hovedprinsippene som Europakommisjonen har gått inn for i forslag til revidert energiskattedirektiv. Det gjelder både harmonisering av avgiftssatsene etter energiinnhold og krav om innfasingen av veibruksavgifter for enkelte alternative drivstoff innen et gitt sluttår.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensin og dieselavgift. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge langt lavere. Når det i tillegg kan slås fast at Norge er selvforsynt med olje, er det etter disse medlemmers syn uforståelig at stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode, både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke prisen på bensin og diesel med en krone reduserer man også avstandsulempene, noe som i større utstrekning vil legge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiftene for bensin og dieselavgiften senkes med 1 krone per liter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:

  • a) bensin

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,98

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,02

    • 3. annen bensin: kr 4,02

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,95

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,00

    • 3. annen mineralolje: kr 3,00

    • 4. biodiesel: kr 1,07

    • 5. GTL: kr 0,00

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens ønske om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Disse medlemmer mener biodrivstoff er et viktig miljøpolitisk virkemiddel for å nå målet om redusert CO2-utslipp fra bilparken. Kravet om økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for biodiesel og økt fokus på denne drivstofftypen, har medført positive endringer i norske utslipp. Ifølge miljøorganisasjonen Zero reduserer førstegenerasjon biodiesel utslippene med om lag 45 pst., mens andregenerasjon drivstoff kutter utslippene med mellom 80–90 pst. I tillegg er det slik at produksjon av biodiesel bidrar til utvikling av ny norsk industri som er bærekraftig miljømessig, gir inntekter for skogbruket i distriktene og skaper nye arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har tatt denne problemstillingen på alvor selv om regjeringen ikke øker avgiften ytterligere i 2013. Disse medlemmer ønsker å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk, samt å legge til rette for investeringer i ny industri og ønsker derfor å opprettholde fritaket for autodieselavgift for biodiesel. Disse medlemmer mener endringer i bil- og drivstoffavgifter må sees i en helhetlig sammenheng som gir tillit til myndighetene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,75,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,80,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,80,

    • 4. biodiesel som blandes inn i mineralolje: kr 1,87.

§ 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 prosent eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om atferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med om lag 10 pst. Samtidig vil dette medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010 tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

  • a) bensin

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,28

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,32

    • 3. annen bensin: kr 5,32

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,25

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,30

    • 3. annen mineralolje: kr 4,30

    • 4. biodiesel: kr 0»

Det foreslås å prisjustere den generelle satsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslår å fjerne påslaget i nettariffen til Enova på 1 øre fra 1. januar 2013. Dette tilsvarer en reduksjon i el-avgiften på 1 øre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem vil derfor foreslå å øke elavgiften med 1 øre per kWh.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,61 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke den generelle avgiftssatsen til 13,61 øre og at den reduserte satsen økes til 2,50 øre per kWh.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 13,61 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh for kraft som leveres

  • a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

  • b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.»

Grunnavgiften på mineralolje mv. (tidligere grunnavgift på fyringsolje mv.) ble innført for å forhindre en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til mineralolje da el-avgiften ble økt i 2000. I 2008 ble avgiften økt til samme nivå som el-avgiften regnet per enhet energi. I tillegg til el-avgiften betaler husholdninger og deler av næringslivet et påslag på nettariffen på 1 øre per kWh. I 2011 ble grunnavgiften på mineralolje økt tilsvarende påslaget på netttariffen. Den generelle avgiftssatsen i 2012 er 0,999 kroner per liter.

Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til høringsnotat fra Redningsselskapet der det går frem at Redningsselskapet betaler ca. 4 mill. kroner i året i mineraloljeavgift. En rekke fartøy i kommersiell virksomhet, som f.eks. slepebåter, er fritatt for avgiften. Disse medlemmer mener at Redningsselskapet, som en humanitær organisasjon, også bør få slikt fritak for sine redningsskøyter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 2 andre ledd ny bokstav p) skal lyde:

p) brukes i redningsskøyter»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i 2010 utgjorde klimagassutslippene fra oppvarming og annen bruk i byggsektoren, samt utslipp fra fjernvarmeproduksjon, 2,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarte om lag 5 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. Disse medlemmer peker på at utslippene i byggsektoren kommer fra bruk av fossil fyringsolje og andre petroleumsprodukter i varmeproduksjon. Utslippene i fjernvarmeproduksjon kommer fra forbrenning av avfall, olje og gass. Utskifting av oljefyr og overgang til fornybare energikilder i oppvarming av bygninger er derfor et viktig tiltak for å redusere de norske klimagassutslippene.

Disse medlemmer viser til klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra juni 2012, der det blant annet var enighet om at fossil fyringsolje som grunnlast må fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Videre var det enighet om å be regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas.

Disse medlemmer mener at en gradvis økning av mineraloljeavgiften frem mot forbudet mot bruk av fossil fyringsolje trer i kraft, kombinert med gode støtteordninger for husholdninger som skifter ut fossil oppvarming med fornybare energikilder, er viktig for å få en gradvis utskifting fra bruk av fossil olje til oppvarming.

Disse medlemmer viser til at grunnavgiften på mineralolje ble innført for å forhindre en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til mineralolje da elektrisitetsavgiften ble innført i 2000. I 2008 ble avgiften økt til samme nivå som el-avgiften regnet per enhet energi. I 2011 ble grunnavgiften på mineralolje økt tilsvarende påslaget på nettariffen. I tillegg til el-avgiften betaler husholdninger og deler av næringslivet et påslag på nettariffen på 1 øre per kWh.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke mineraloljeavgiften (normal sats) med 25 øre utover regjeringens forslag, til 1,268 kroner per liter mineralolje. Redusert sats opprettholdes i tråd med regjeringens forslag på 0,126 kroner per liter mineralolje.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet med å skifte ut oljefyr med oppvarming basert på fornybare energikilder og få ytterligere fortgang i dette. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til støtte til utskifting av oljefyr over kap. 1825 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under energi- og miljøkomiteens rammeområde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,268 per liter.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mineraloljeavgiften bør økes betydelig for å stimulere til utfasing av klimaskadelig oljefyring, og foreslår at grunnavgiften på mineralolje økes med 1 krone per liter utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter.»

Avgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften skal bidra til å redusere uheldig disponering og forbrenning av spillolje (olje som ikke kan benyttes til sitt opprinnelige formål) og dermed redusere skader på helse og miljø.

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i 2012 er 1,86 kroner per liter.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2.

CO2-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin og gass.

CO2-avgiften på mineralske produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Tabell 11.2 i proposisjonen viser forslag til CO2-avgiftssatser for 2013. Her framkommer også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2. De ulike elementene i CO2-avgiftene er omtalt nærmere nedenfor.

Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.

Den generelle avgiftssatsen i 2012 er 0,60 kroner per liter. For mineralolje til bruk i innenriks, ikke-kvotepliktig luftfart er avgiftssatsen 0,70 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk i treforedlingsindustrien, silde- og fiskemelindustrien er 0,31 kroner per liter.

Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien har i praksis liten betydning fordi treforedlingsindustrien er omfattet av fritaket for produkter som leveres til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven. Silde- og fiskemelindustrien omfattes ikke av EØS-avtalen.

Avgiftsfritaket for kvotepliktige utslipp er godkjent av ESA under forutsetning av at virksomhetene ilegges en avgift på minimum 15 euro per 1 000 kg mineralolje (dvs. om lag 0,12 kroner per liter). Vilkåret er oppfylt ved at virksomhetene ilegges grunnavgift på mineralolje, jf. punkt 11.8.

Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje som brukes i skip og fly i utenriks fart.

I dag er om lag 70 pst. av Norges samlede utslipp av klimagasser under Kyotoprotokollen ilagt avgifter eller omfattes av EUs kvotesystem. Fra 2013 vil også størstedelen av prosessindustriens utslipp omfattes av kvotesystemet. Dermed vil over 80 pst. av klimagassutslippene stå overfor en karbonpris, og det vil i hovedsak være utslippene fra landbruk som ikke gjør det.

Klimagassutslippene fra fiske og fangst utgjør i underkant av 3 pst. av de nasjonale utslippene. I dag er det gitt fritak for CO2-avgift ved bruk av mineralolje i fiske og fangst i nære farvann. Fritaket gjennomføres ved refusjon. For at også fiske og fangst skal stå overfor en karbonpris foreslås det at refusjonene reduseres tilsvarende en avgift på om lag 50 kroner per tonn CO2 i 2013. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 30 mill. kroner påløpt og bokført i 2013. Reduksjonen gjennomføres ved å oppheve dagens fritak i avgiftsvedtaket § 3 første ledd bokstav d og å innføre en sats på 0,13 kroner per liter for mineralolje til bruk i fiske og fangst i nære farvann, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a nytt fjerde strekpunkt.

CO2-utslipp fra luftfartssektoren ble inkludert i det europeiske kvotesystemet fra 2012, jf. direktiv 2008/101/EF (luftfartskvotedirektivet) som endrer direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Kvoteplikten gjelder for CO2-utslipp fra flyginger til og fra EU, inkludert innenriks flyginger og flyginger til og fra land utenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og utslipp fra norsk luftfart omfattes dermed av kvoteplikten.

Da kvoteplikten ble innført i 2012, ble CO2-avgiften på mineralolje for kvotepliktig luftfart redusert tilsvarende forventet kvotepris. Den reduserte satsen i 2012 for flyginger som omfattes av kvoteplikten er 0,42 kroner per liter. Størstedelen av luftfarten omfattes av kvotesystemet og får dermed den reduserte satsen.

Redusert sats for kvotepliktig luftfart anses forenlig med statsstøtteregelverket og ble meldt til ESA etter forordning 800/2008/EF (gruppeunntaksforordningen). Etter statsstøtteregelverket kan den reduserte satsen ikke omfatte ikke-kommersielle privatflyginger, og disse må derfor ilegges samme sats som ikke-kvotepliktig luftfart.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a. Den reduserte satsen for mineralolje til bruk i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien foreslås ikke endret.

Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftssatsen i 2012 er 0,89 kroner per liter.

Det gis avgiftsfritak blant annet for bensin som brukes i fly i utenriks fart, bensin som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit) og for andel bioetanol i bensin.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.

CO2-avgiften på naturgass og LPG ble innført 1. september 2010. Avgiftssatsen i 2012 er 0,45 kroner per Sm3 naturgass og 0,67 kroner per kg LPG. Dette tilsvarer en avgift på om lag 226 kroner per tonn CO2 for naturgass og om lag 223 kroner per tonn CO2 for LPG. Målt i kroner per tonn CO2 er avgiften dermed om lag på samme nivå som den generelle CO2-avgiften på mineralolje.

Gass til bruk i produksjonsprosesser i industri og bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, ilegges enten redusert sats (naturgass) eller nullsats (LPG). Den reduserte satsen i 2012 er 0,05 kroner per Sm3 naturgass. Dette tilsvarer en avgift på 25 kroner per tonn CO2. Det gis avgiftsfritak blant annet for gass til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, veksthusnæringen, fiske og fangst i fjerne og nære farvann, skip i utenriks sjøfart og gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart og offshorefartøy.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d. De reduserte satsene for naturgass til bruk i produksjonsprosesser i industri og bergverk og annen bruk som gir kvotepliktige utslipp, foreslås ikke endret.

Avgiftssatsene i 2012 er 49 øre per Sm3 gass og 49 øre per liter olje eller kondensat. For naturgass tilsvarer dette om lag 210 kroner per tonn CO2. CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten er i tillegg omfattet av kvotesystemet.

Av Klimameldingen, Meld. St. 21 (2011–2012), framgår det at regjeringen ville øke CO2-avgiften med 200 kroner per tonn CO2 for petroleumsvirksomheten. Basert på markedsprisene på kvoter, gir dette etter regjeringens oppfatning en rimelig samlet karbonpris i petroleumssektoren. Kvoteprisen har siden mars i år ligget i overkant av 50 kroner per tonn CO2, slik at samlet karbonpris vil bli om lag 460 kroner per tonn CO2. Det ble samtidig uttalt at dersom kvoteprisen øker over tid, kan det gi grunnlag for å redusere CO2-avgiften slik at samlet karbonpris forblir på om lag samme nivå.

For 2013 foreslås det derfor å øke CO2-avgiften med 47 øre til 96 øre per Sm3 gass og 96 øre per liter olje eller kondensat, se forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b. For naturgass vil da avgiften tilsvare om lag 410 kroner per tonn CO2. Kvotekostnaden kommer i tillegg. Netto provenyøkning av avgiftsøkningen vil være om lag 370 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2013. Det økte provenyet vil bli overført til Statens pensjonsfond utland og vil derfor ikke øke handlingsrommet i budsjettet for 2013.

Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene var 52,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2011. Dette er en reduksjon på 2,3 pst. fra 2010. I perioden 1990 til 2011 har utslippene økt med 5,8 pst. Det siste tiåret har det totale utslippet av klimagasser vært relativt stabilt. Nedgangen fra 2008 til 2009 og økningen i 2010 må ses i sammenheng med finanskrisen. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning som bidro mest til nedgangen i 2011. Figur 11.17 i Prop. 1 LS (2012–2013) viser utslipp av CO2 og klimagasser fra 1990 til 2011. Det vises til punkt 3.7.4 i Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013 for en beskrivelse av hvordan Norge oppfyller klimamålene i perioden 2008–2012.

Med EUs direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) ble det etablert et system for handel med klimagasskvoter med formål å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med levering i perioden 2008–2012. Spotprisen på kvoter har variert mellom 235 kroner per tonn CO2 i juli 2008 og 45 kroner per tonn CO2 i april 2012. Fra våren 2009 og fram til sommeren 2011 var kvoteprisen relativt stabil på et nivå mellom 100 og 150 kroner per tonn CO2. I løpet av høsten 2011 gikk imidlertid kvoteprisen betydelig ned. Våren og sommeren 2012 har kvoteprisen ligget på et nivå mellom 45 og 60 kroner, se figur 11.18 i Prop. 1 LS (2012–2013).

I figur 11.18 i proposisjonen sammenlignes utviklingen i kvoteprisen med CO2-avgiftssatsene. Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentlig under CO2-avgiften på bensin, men var i 2008 rundt CO2-avgiften på mineralolje. Første kvartal 2009 ble kvoteprisen betydelig redusert som følge av konjunkturnedgangen. Dagens kvotepris ligger på et nivå som er en god del lavere enn CO2-avgiftsnivået for bruk av mineraloljer og de generelle satsene som gjelder for innenlandsk bruk av gass.

Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt både CO2-avgift og kvoteplikt. I store deler av 2008 var kvoteprisene høyere enn i 2007, og dermed fikk petroleumsvirksomheten økte marginalkostnader ved CO2-utslipp. I 2009 og fram til august 2012 har kvoteprisen vært på et betydelig lavere nivå enn i 2008, og næringen har dermed stått overfor lavere marginalkostnader ved CO2-utslipp enn tidligere. For 2013 foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 200 kroner per tonn CO2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i klimaforliket er et prinsipp at det kun skal benyttes ett virkemiddel for fastlandsindustrien, nemlig enten kvoter, avtaler eller avgift. Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har både kvoteplikt og en egen CO2-avgift, til tross for regjeringens og Stortingets politikk om å unngå dobbel virkemiddelbruk. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen også i dette budsjettet ikke retter opp skjevheten, men velger å redusere provenyanslaget fra avgiften i stedet. Disse medlemmer ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett presentere en løsning der ett virkemiddel benyttes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 1 krone per liter utover regjeringen forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:

  • mineralolje (generell sats): kr 0,61 per liter.

  • Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,43 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,71 per liter,

    • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

    • fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter,»

Dette medlem viser til at Kårstø og Mongstad slipper unna med en brøkdel av CO2-avgiften som gjøres gjeldende for gasskraftverket på Snøhvit. Mongstad og Kårstø tildeles også gratiskvoter fra staten, mens Snøhvit betaler alle kvotene sine selv.

Dette medlem mener utslippssubsidieringen er et klart brudd på forurense betaler-prinsippet, som regjeringen ellers er veldig opptatt av og som er nedfelt i klimaforliket. Dette medlem vil derfor foreslå lik avgift for alle de tre gasskraftverkene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,96 per Sm3 naturgass.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.»

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å innføre en CO2-avgift for fiskeriene tilsvarende om lag 50 kroner per tonn CO2 i 2013. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 30 mill. kroner påløpt og bokført i 2013. Reduksjonen gjennomføres ved å oppheve dagens fritak i avgiftsvedtaket § 3 første ledd bokstav d og å innføre en sats på 0,13 kroner per liter for mineralolje til bruk i fiske og fangst i nære farvann, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a nytt fjerde strekpunkt.

Dette medlem viser til at fiskeriene kun står for 3 pst. av de nasjonale utslippene av CO2 og mener at næringen bør slippe en slik avgift fordi det vil gi økt kostnadspress på en allerede presset næring. Det kan også medføre økt ilandføring av fisk til utlandet, noe som vil få negative ringvirkninger for viktige distriktsarbeidsplasser langs kysten. Dette medlem vil derfor gå imot regjeringens forslag om en slik avgift.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre literen, og doble CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet på sokkelen og gå mot regjeringens forslag om lettelser i CO2-avgiften for innenriks luftfart. Dette medlem foreslår videre å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk, og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra 5 til 55 øre Sm3. Samlet foreslår dette medlem en økning i CO2-avgiften tilsvarende 1,6 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2013 skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a) for gass 116 øre per standardkubikkmeter

  • b) for olje eller kondensat 116 øre per liter.»

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 0,81 per liter.

  • Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,63 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,91 per liter,

    • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,51 per liter,

    • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,33 per liter,

  • b) bensin: kr 1,11 per liter,

  • c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,

  • d) LPG: kr 0,88 per kg.

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,55 per standardkubikkmeter.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.»

Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.

Avgiftssatsen i 2012 er 7,7 øre per liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,70 kroner per kg SO2 for tungolje.

Det gis avgiftsfritak blant annet for mineralolje til skip i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i utenriks fart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede produktene skulle tilsi.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke svovelavgiften med 5 øre literen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Svovelavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,8 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.

Avgiftssatsene i 2012 er 64,19 kroner per kg ren TRI og PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI eller PER, ilegges en lavere sats gitt i avgiftsvedtak § 1.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP). Dette innebærer at de ulike HFK- og PFK-gassene har sats avhengig av klimaeffekt. Fra 1. januar 2012 ble satsene på HFK og PFK justert slik at de samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. I 2012 tilsvarer avgiften 225 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med ca. 10 prosent.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd skal lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,254 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX) ble innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOX og sammen med andre virkemidler bidra til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen.

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX. Avgiftssatsen i 2012 er 16,69 kroner per kg utslipp av NOX.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke NOX-avgiften med ca. 10 pst., eller tilsvarende 2 kroner per kg utslipp.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX for budsjetterminen 2013 skal § 1 første ledd lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

  • a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

  • b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

  • c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.»

Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.

Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Nærings- og handelsdepartementet krever inn en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det vilkår for beregning og innbetaling av avgiften, som fastsettes på grunnlag av uttatt masse. Det vises til forslag om vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum.

Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Sammenlignet med 2011 har det i 2012 vært en betydelig økning i antall søknader om og tildeling av undersøkelsesretter. For 2012 er det så langt innbetalt avgifter for 124 utvinningstillatelser og 5 555 undersøkelsesretter. Det vises til forslag om vedtak om avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett etter mineralloven.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskal, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller og drops.

Avgiftsplikten omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker og vaffelkjeks er også avgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftsplikten omfatter også drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Avgiftssatsen i 2012 er 18,21 kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Særavgiftsutvalget anbefalte at avgiftene på sjokolade og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og sukker ble erstattet av en generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer, jf. NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene. Hensikten var å utforme et mer treffsikkert virkemiddel for å begrense helseskadelig forbruk av sukker. Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) vurderte i 2010, i samråd med Mattilsynet, om EUs forslag til nye regler om merking av totalt sukkerinnhold i mat- og drikkevarer (matinformasjonsforordningen) kan anvendes som grunnlag for en ny generell sukkeravgift (matinformasjonsordningen ble vedtatt i 2011). TADs konklusjon er at EUs matinformasjonsforordning er uegnet til dette. Begrunnelsen er blant annet at forordningen inneholder en rekke unntak som i praksis innebærer at flere sukkervarer faller utenfor merkebestemmelsene. I tillegg krever merkereglene kun merking av totalt sukkerinnhold, ikke tilsatt sukker. Ifølge Helsedirektoratet er det ingen gode helseargumenter for en avgift basert på totalt sukkerinnhold. Begrunnelsen er at mange matvarer som inngår i et sunt og variert kosthold i tråd med myndighetenes anbefalinger, inneholder naturlige sukkerarter.

TAD har i 2011/2012 vurdert en ny særavgift på mat- og drikkevarer tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. En ny særavgift forutsetter i så fall at avgiftspliktige virksomheter deklarerer mengde tilsatt sukker i varen til toll- og avgiftsetaten. Tilsatt kunstig søtstoff vil framgå ved merking av varen, men mengden av tilsatt søtstoff vil det ikke være mulig å avgiftslegge med differensierte satser. Ifølge TAD vil en ny særavgift medføre betydelige administrative og kontrollmessige problemer. En avgiftsomlegging forutsetter blant annet at et betydelig antall nye virksomheter blir avgiftspliktige etter særavgiftsregelverket. Per i dag finnes det heller ikke analysemetoder for å fastslå mengden tilsatt sukker med nødvendig grad av nøyaktighet. TAD frarår på denne bakgrunn en ny særavgift som avgiftslegger tilsatt sukker eller kunstig søtstoff i mat- og drikkevarer.

I samarbeid med helsemyndighetene har TAD også vurdert en utvidelse av gjeldende sjokolade- og sukkervareavgift til å omfatte flere kaloririke og næringsfattige produkter enn i dag. Dette gjelder blant annet is, kaker, kjeks og andre søte bakervarer. TAD frarår også en slik utvidelse på grunn av administrative og avgiftstekniske hensyn.

Finansdepartementet ser ingen hensiktsmessige alternativer for å legge om gjeldende sukkeravgifter. Det foreslås derfor ingen større endringer i avgiftsregelverket for 2013. TAD vil imidlertid bli bedt om å vurdere enkelte mindre justeringer i avgrensningene av sjokolade- og sukkervareavgiften og sende forslag om endringer i særavgiftsforskriften på alminnelig høring. Finansdepartementet vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet fortsette arbeidet med å vurdere økonomiske virkemidler for å fremme et sunnere kosthold. Finansdepartementet vil for øvrig fortsatt følge arbeidet med tilsvarende vurderinger av sukkeravgifter i blant annet Danmark og Finland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere sjokolade- og sukkervareavgiften med 25 pst. Disse medlemmer viser til sine merknader i kap. 5526, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 13,65 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Disse medlemmer viser til at flere små bakerier og konditorier bruker små mengder med sjokolade- og sukkervarer i sin produksjon. Men på grunn av avgiftsplikten må de gjennom en mengde skjemaer, og et stort byråkrati. Dette gjelder både for å innberette forbruket, men også for å få fradrag for sjokolade- og sukkeravgift som ikke er forbrukt.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme regelverket slik at små bakerier og konditorier slipper å betale sjokolade- og sukkervareavgift for produkter som brukes i deres produksjon av varer.»

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgift.

Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, dersom disse er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

Avgiftssatsen i 2012 er 2,85 kroner per liter for ferdigvare og 17,40 kroner per liter for konsentrat.

Ifølge Helsedirektoratet er brus en av de viktigste årsakene til overforbruk av sukker i befolkningen. Høyere pris kan bidra til å redusere forbruket noe. Regjeringen foreslår å øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter utover prisjustering for ferdigvarer, opp til nivået for øl klasse b (lettøl). Videre foreslås det at avgiften på konsentrat økes forholdsmessig like mye, dvs. med 95 øre per liter utover prisjustering. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. Det anslås at forslaget gir et merproveny på om lag 90 mill. kroner påløpt og 85 mill. kroner bokført i 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en økning ut over prisstigningen på 16 øre per liter for alkoholfrie drikkevarer, opp til samme nivå som lettøl. Brus, som dette i første rekke vil omfatte, er en av varene som i stor utstrekning handles fra Sverige. Dette betyr at en gjennom dette vedtaket ytterligere vil forsterke handelslekkasjen til Sverige. Brus brukes allerede i dag som et lokkemiddel for å få ungdom til å gjøre sine innkjøp i Sverige.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmene følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

  • a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,90

  • b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 17,73

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse, unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at undersøkelsen Norske spisefakta 2010 fra Synovate viser at i treårsperioden fra avgiftsomleggingen har brus økt salget i dagligvaremarkedet, mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft, og hadde ingen tydelige virkninger på brus. Disse medlemmer antar at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke, ikke er regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den tid regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk. Disse medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger.

Disse medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær tilsatt sukker eller annet søtstoff bør plasseres i egen gruppe med halvert produktavgift, 1,50 kroner. Dette vil etter disse medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Disse medlemmer ønsker å balansere denne avgiftsreduksjonen for produkter med naturlig tilsatt sukker, men uten å kunne støtte den avgiftsøkningen som regjeringen har foreslått for alkoholfrie drikker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

  • a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,99,

  • b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,50,

  • c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 18,26.»

Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskal, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse.

I 2012 er avgiften på sukker 7,05 kroner per kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Avgiftssatsen i 2012 er 1,06 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir ulik miljøskade. Miljøavgiften er også gradert slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som godkjenner retursystemer og fastsetter returandelen.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at emballasje skaper store miljø- og klimautfordringer, og mener det er grunnlag for å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje med om lag 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013 § 2 med følgende endring:

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013 § 2 første ledd skal lyde:

Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

  • a) glass og metall: kr 5,74,

  • b) plast: kr 3,46,

  • c) kartong og papp: kr 1,45.»

Dokumentavgiften har til hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at selskaper med begrenset ansvar (BA) må registreres som samvirkeforetak evt. aksjeselskap innen 1. januar 2013 for å unngå tvangsoppløsning i medhold av lov om samvirkeforetak § 163 nr. 2. Det finnes flere ulike typer BA-selskaper, og for mange av dem er aksjeselskap eneste naturlige alternativ. Disse medlemmer har merket seg at mens BA-selskaper som omdannes til samvirkeforetak er fritatt dokumentavgift blir BA-selskaper som velger omdannelse til aksjeselskap pålagt dokumentavgift som om eiendommer skulle blitt omsatt.

Disse medlemmer understreker at omdannelse fra BA til aksjeselskap skjer som en følge av pålegg fra myndighetene, og at det ikke var tilsiktet at denne lovendringen skulle innbringe staten avgiftsinntekter. Disse medlemmer vil derfor som en overgangsordning frita disse selskapene fra dokumentavgift når eiendomsoverføringene skjer som følge av myndighetenes pålegg. Disse medlemmer understreker at fritaket ikke skal gjelde ved overdragelse til nye eiere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2013, med følgende tillegg:

Ny § 2 bokstav k skal lyde:

k) overføring av hjemmel til fast eiendom i forbindelse med avvikling av et selskap med begrenset ansvar (BA) og overføring av eiendelene til et nystiftet aksjeselskap som følge av overgangsreglene i lov om samvirkeforetak § 163.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange, og da spesielt ungdom i en etableringsfase, sliter med å komme inn i boligmarkedet. Kostnadene for å kjøpe seg enebolig eller leilighet har steget gjennom mange år, og krav til høyere egenkapital har forverret muligheten til å realisere drømmen om egen bolig. Det er mange grunner til at boligprisene har steget. En av grunnene er at man har vedtatt strenge krav til bygging av boliger i plan og bygningsloven. Dette har ført til at færre boliger er blitt bygd. Dette har igjen ført til sterkere konkurranse om de boligene som er i markedet, som igjen har ført til høyere priser. Egenkapitalkrav som er blitt økt har i tillegg ført til at inngangsporten til boligmarkedet, spesielt for ungdom har blitt skjerpet.

I tillegg forsterkes dette prispresset ved at staten ilegger omsetningen av boliger en avgift, dokumentavgiften. Dette er en avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen, slik regjeringen selv innrømmer under omtalen av avgiften. Den straffer spesielt de som er i en etableringsfase, eller har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner. Dokumentavgiften er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer ønsker derfor at dokumentavgiften fjernes over tid, og at den reduseres med 10 pst. i statsbudsjettet for 2013.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på dokumentavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgift skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan for å avvikle dokumentavgiften.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale av dokumentavgiften som en fiskalt begrunnet avgift med den hensikt å skaffe staten inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ifølge departementet ikke ment til å dekke statens kostnader ved tinglysning. Dette er i og for seg en grei presisering, men for mange, spesielt førstegangsetablerere, framstår denne avgiften som svært ulogisk og utelukkende som et fordyrende element i en allerede for mange presset økonomisk situasjon. Det er heller ikke spesielt logisk at avgiften kun omfatter såkalt selveid eiendom og ikke eierandeler til eiendommer i borettslag eller boligaksjeselskap. Dersom argumentasjonen utelukkende er knyttet til å skaffe staten inntekter, mener dette medlem at det ville være prinsipielt riktigere å ilegge en skatt på gevinst ved boligsalg heller enn å avgiftslegge kjøpere av enkelte typer bolig med 2,5 pst. av kjøpesummen.

Dette medlem mener imidlertid at et viktig hensyn med skatte- og avgiftssystemet også må være å endre adferd i en retning vi vil. Dette medlem kan ikke se at det er et selvstendig mål å begrense omsetning av bolig, eller å gjøre boligkjøp dyrere enn strengt nødvendig. Dette medlem viser i så måte til Venstres totale skatte- og avgiftsforslag hvor det foreslås et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 9 mrd. kroner nettopp med begrunnelse i å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å endre adferd. Innenfor et slikt skatteskifte foreslår dette medlem gradvis å avskaffe dokumentavgiften og foreslår derfor å redusere denne med 0,1 prosentpoeng i første omgang til 2,4 pst., noe som vil bety en avgiftslette på om lag 310 mill. kroner i 2013.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om dokumentavgift for budsjetterminen 2013 skal § 1 lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.»

Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 900, 1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften i de tre førstnevnte frekvensbåndene bestemmes av tildelt frekvensmengde, mens det for disponering av frekvenser i 2 100 MHz-båndet (3G) betales en årlig avgift per tillatelse.

Tillatelsene for 3G besittes av Telenor, TeliaSonera (NetCom) og Mobile Norway (Tele2). Det er én ledig tillatelse. Den 1. desember 2012 utløper tillatelsene som er tildelt NetCom og Telenor. Samferdselsdepartementet har bedt Post- og teletilsynet gjennomføre en auksjon der ressurser fra disse tillatelsene og den ledige tillatelsen inngår. I tildelingen legges det opp til en mer fleksibel frekvensplan som innebærer at frekvensressursene inndeles i mindre blokker. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet.

Som følge av endringer i inndelingen av frekvensblokker er det nødvendig med en omlegging av frekvensavgiften for 3G-mobiltelefoni fra avgift per tillatelse til avgift per tildelt frekvensmengde (MHz). I dag inneholder hver tillatelse to typer frekvensbånd, et frekvensdupleksbånd (FDD) og et tidsdupleksbånd (TDD). I FDD-delen benyttes frekvenspar (2x1 MHz), mens i TDD-delen benyttes enkeltfrekvenser (1x1 MHz). I omregningen er det lagt til grunn at frekvenspar i FDD-delen og enkeltfrekvenser i TDD-delen av båndet belastes med samme avgift. Bakgrunnen er at utnyttelse av frekvensene i FDD-delen krever frekvenspar, mens det er tilstrekkelig med enkeltfrekvenser for å gjøre bruk av TDD-delen av båndet. Konsesjonene består i dag av 1x5MHz TDD og gjennomsnittlig 2x14,85 MHz FDD.

Frekvensavgiftene i 900 og 1 800 MHz-båndene er beregnet med utgangspunkt i frekvenspar på 200 kHz (2x200 kHz). Det foreslås at også disse avgiftene omregnes til avgift per MHz (2x1MHz).

Regjeringen vil kunne komme tilbake til hvorvidt det skal fastsettes frekvensavgifter for ressursene som er blitt tilgjengelige etter overgang til digitalt fjernsyn (800 MHz-båndet).

Videre foreslås det at frekvensavgiftene økes med anslått prisutvikling i 2013. Det vises til forslag om vedtak om avgift på frekvenser mv.

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer mellom om lag 3 000 kroner og om lag 122 000 kroner per år. Det vises til forslag om vedtak om avgift på frekvenser mv.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter i 2012 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. Hittil i år er det gjennomført auksjon av frekvenser i områdene 410 og 420 MHz og Riksblokk II. Samlet innbrakte disse to auksjonene i overkant av 4 mill. kroner.

Samferdselsdepartementet legger opp til å tildele ved auksjon frekvensressurser som blir tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn. Auksjonen vil omfatte frekvensbåndet 790–862 MHz. Samtidig planlegges det å tildele ved auksjon ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet. I tillegg utløper Telenor og NetComs konsesjoner for 3G-mobiltelefon (UMTS) i 2 GHz-båndet 1. desember 2012. Samferdselsdepartementet har derfor også bedt Post- og teletilsynet gjennomføre en auksjon av frekvensressurser i dette båndet.

Det er usikkert hvor stort proveny disse auksjonene vil innbringe, og når inntektene vil bokføres. Auksjonsinntektene er vanskelige å anslå, og vil blant annet avhenge av hvordan auksjonen utformes og hvilke betingelser som stilles i konsesjonene. Det er videre et spørsmål om grunnrenten skal innhentes ved et engangsvederlag alene eller om det også skal ilegges frekvensavgifter. Det foreslås derfor ikke å budsjettere med inntekter på denne posten fra dette formålet nå. Det kan videre oppstå flere situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele enkelte andre frekvenstillatelser mot betaling. Det vises til forslag om vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Regjeringen fastsatte i 2006 tverrgående retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger. Gebyrer skal dekke kostnaden ved statlige myndighetshandlinger som retter seg mot en bestemt bruker, mens sektoravgifter normalt har til hensikt helt eller delvis å finansiere fellesgoder for en avgrenset gruppe. Retningslinjene fikk umiddelbar effekt for nye gebyrer og sektoravgifter. For eksisterende ordninger ble det lagt opp til gradvis tilpasning. Endringer av grunnlag eller sats for overprisede statlige gebyrer og alle endringer i sektoravgifter regnes som en del av skatte- og avgiftsopplegget.

Regjeringen begynte å rydde opp i overprisede statlige gebyrer og sektoravgifter i statsbudsjettet for 2007. Samlet er overprisede gebyrer redusert med i overkant av 650 mill. kroner i perioden 2007 til 2012. Blant annet er gebyrene for tvangsforretninger satt ned med om lag 230 mill. kroner, mens passgebyret for barn og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen av passgebyret for voksne fra 990 til 450 kroner i 2008 ga et provenytap på over 200 mill. kroner. Gebyret for tollkredittdeklarasjoner ble redusert med om lag 100 mill. kroner i 2012. I tillegg har flere sektoravgifter blitt redusert eller fjernet. Blant annet ble sektoravgiftene under Mattilsynet fjernet i 2012, noe som innebar et provenytap på om lag 630 mill. kroner.

Oppryddingen i overprisede statlige gebyrer og sektoravgifter er ikke fullført. I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen flere tiltak. Gebyrene for tinglysing av fast eiendom og gebyret for tollkredittdeklarasjoner foreslås satt betydelig ned. Det innebærer lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som tar opp flere lån med pant i fast eiendom. Videre vil foretak som bruker tollkredittordningen oppnå en kostnadsbesparelse og administrativ forenkling. Kontrollavgiften for fiskeflåten og kystavgiften foreslås avviklet, mens kontroll- og tilsynsavgiften for havbruksnæringen og sektoravgiften for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet foreslås økt noe. Samlet sett innebærer dette en reduksjon av sektoravgifter og overprisede gebyrer på om lag 565 mill. kroner påløpt og 545 mill. kroner bokført i 2013. Av dette blir overprisede gebyrer redusert med om lag 555 mill. kroner påløpt. Regjeringens forslag innebærer at overprisede gebyrer samlet vil reduseres med i overkant av 1 200 mill. kroner i årene fra 2007 til 2013.

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til at sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet (kap. 5576) behandles av næringskomiteen i Innst. 8 S for 2012–2013.

Tinglysing er organisert som en egen divisjon i Statens kartverk under Miljøverndepartementet, og gir rettsvern for rettigheter i fast eiendom og andel i borettslag overfor tredjeperson. Tinglyste dokumenter blir registrert i grunnboken for fast eiendom og grunnboken for andeler i borettslag. Gebyrene ved ulike former for tinglysing er samlet sett sterkt overpriset. I 2012 er overprisingen anslått til 700–800 mill. kroner, avhengig av hvilke kostnader som medregnes.

Det er store forskjeller i satsene for tinglysing av ulike typer av dokumenter, fra gebyr som er satt til opp mot ti ganger kostnaden for tjenesten (pantedokumenter), til tinglysing som er helt gratis, jf. tabell 13.1 i Prop. 1 LS (2012–2013). Gebyrene er fastsatt som en multiplikator av rettsgebyret (860 kroner). Pantedokumenter er standardiserte, og er derfor blant de enklere dokumentene å behandle. Likevel er tinglysing av pantedokumenter i fast eiendom eller rettigheter knyttet til denne i dag ilagt en høyere gebyrsats enn andre dokumenter (2,25 rettsgebyr, dvs. 1 935 kroner). Det alminnelige tinglysingsgebyret, som gjelder skjøte, hjemmelserklæring, erklæring/avtale, leiekontrakt mv. i fast eiendom, er også betydelig overpriset (1,8 rettsgebyr, dvs. 1 548 kroner). Refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter(e) og med samme panteobjekt betaler 0,25 rettsgebyr, dvs. 215 kroner. For overføring av andeler i borettslag betales 0,5 rettsgebyr, dvs. 430 kroner.

Den særskilt høye satsen for pantedokumenter for fast eiendom har ingen god begrunnelse. Regjeringen foreslår, som et skritt i retning av en kostnadsriktig prising, at satsen for pantedokumenter settes ned til satsen for det alminnelige tinglysingsgebyret. Videre foreslår regjeringen at den nye, felles satsen for det alminnelige tinglysingsgebyret og for tinglysing av pantedokument i fast eiendom reduseres til 1 060 kroner. Provenytapet anslås til om lag 400 mill. kroner påløpt og 385 mill. kroner bokført i 2013. Satsreduksjonen innebærer lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som gjennomfører flere lånetransaksjoner med tinglysing av pantedokumenter.

Tinglysing av de fleste typer dokumenter vil fortsatt være betydelig overpriset. Regjeringen vil derfor gjennomgå tinglysingsgebyrene fram mot statsbudsjettet for 2014. Formålet vil være å kartlegge kostnadene ved ulik tinglysing, vurdere en hensiktsmessig lov- og forskriftshjemmel og utarbeide et forslag til kostnadsriktig prising i tråd med Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger.

Videre vil tinglysingsgebyrene bli gjennomgått med sikte på å koble dem fra rettsgebyret fra og med 2014. Tinglysingsmyndigheten ligger ikke lenger i domstolene. Det er derfor ikke naturlig at reglene om gebyrfastsettelsen ligger i rettsgebyrloven og at gebyrenes størrelse er knyttet opp mot rettsgebyret. Regjeringen vil på denne bakgrunn sette i gang et regelverksarbeid med sikte på å få bestemmelser om gebyrer inn i tinglysingsloven med forskrifter. En frikobling fra rettsgebyret fordrer en forandring av rettsgebyrloven, tinglysingsloven og borettslagsloven. Videre må også tinglysingsforskriften endres.

For nærmere omtale av tinglysingsgebyrene vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet.

Gjennom tollkredittordningen gis næringsdrivende som innfører varer i eget navn, kreditt for toll og merverdiavgift. Etter gjeldende ordning innkrever toll- og avgiftsetaten et fast gebyr per tollkredittdeklarasjon. Gebyrsatsen ble redusert med 37 pst. fra 1. januar 2012.

Fortsatt er gebyrsatsen vesentlig høyere enn toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen. Verken nivået på eller innretningen av gebyrene er forenlig med retningslinjene for gebyr- og avgiftsfinansiering. Regjeringen foreslår derfor at nåværende gebyr per deklarasjon erstattes med et gebyr per månedsfaktura som skal dekke Toll- og avgiftsetatens kostnader ved ordningen.

Et slikt gebyr gir en administrativ forenkling og lavere kostnader for de aller fleste av de om lag 23 000 foretakene som kan bruke tollkredittordningen i dag. Månedsfakturaene antas å gi en årlig inntekt på om lag 20 mill. kroner. Provenytapet anslås til 155 mill. kroner påløpt og 142 mill. kroner bokført i 2013. For nærmere omtale av gebyr på tollkredittdeklarasjoner vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet.

Utgiftene til Petroleumstilsynet dekkes delvis gjennom refusjoner fra oljeselskapene. Regjeringen foreslår at bidragene fra næringen i stedet betegnes som gebyrer og sektoravgifter. Omleggingen innebærer at 40 mill. kroner av dagens inntekter fra og med 2013 defineres som sektoravgifter, mens vel 45 mill. kroner av dagens inntekter defineres som gebyrer.

I tillegg foreslår regjeringen at aktiviteten i Petrolumstilsynet fra 2013 økes med 20 mill. kroner, noe som innebærer økte inntekter fra sektoravgiften med 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført. Avgiftsfinansiering av dagens utgiftsbevilgning medfører en provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt og 19 mill. kroner bokført. Til sammen anslås skatteprovenyet å øke med 45 mill. kroner påløpt og 34 mill. kroner bokført i 2013. For nærmere omtale av sektoravgift for delvis finansiering av Petroleumstilsynets aktivitet vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet.

Kystavgiften beregnes som en andel av Kystverkets utgifter til farledstiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste. Kostnadsdekningen gjennom kystavgiften var 34 pst. fram til 2010 og har deretter blitt redusert i hvert statsbudsjett. Som en oppfølging av Nasjonal transportplan – kyst, foreslår regjeringen å avvikle kystavgiften. Dette anslås å medføre et provenytap på om lag 33 mill. kroner påløpt og bokført i 2013.

Kontrollavgiften for fiskeflåten ble innført for å bidra til å dekke kostnadene ved fiskerimyndighetenes kontrollvirksomhet. Regjeringen foreslår å avvikle avgiften med virkning fra 2013. Avviklingen ses i sammenheng med at fiske og fangst ikke lenger får full refusjon av CO2-avgiften, jf. omtale i punkt 11.9.2 Avvikling av kontrollavgiften anslås å gi et provenytap på om lag 33 mill. kroner påløpt og 27 mill. kroner bokført i 2013.

Regjeringen foreslår videre at kontroll- og tilsynsavgiften som havbruksnæringen betaler, økes med 10 mill. kroner fra 2013. Bokført virkning anslås å være om lag lik påløpt virkning.

For nærmere omtale av sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Fiskeri- og kystdepartementet.

Regjeringen foreslår at brukerbetalingen som formidlere av kinofilm betaler for forhåndskontroll av film omgjøres til sektoravgift. Denne brukerbetalingen betegnes i dag som gebyr. Dette er en teknisk endring uten betydning for skatte- og avgiftsopplegget. For nærmere omtale av sektoravgift for forhåndskontroll av kinofilm vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Kulturdepartementet.

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til merknader nedenfor.

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser og det inntektsuavhengige vederlaget fra TV2.

Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Det forventes at årsavgiften for stiftelser vil utgjøre om lag 19,8 mill. kroner i 2012. Det foreslås ingen endringer i avgiften for 2013.

I desember 2010 ble det inngått en avtale mellom Kulturdepartementet og TV2 AS. I avtalen er det fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. TV 2 AS skal f.o.m. 2011 innbetale et vederlag til staten på 10 mill. kroner innen 1. juli hvert år. Beløpet skal indeksreguleres. For 2013 anslås vederlaget fra TV2 til om lag 10,3 mill. kroner.

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Reduksjonen på posten skyldes endret ressursbehov knyttet til kontrollarbeidet m.m. som Lotteritilsynet utfører overfor Norsk Tipping.

Det foreslås å erstatte gebyret for forhåndskontroll av film med en ny avgift med samme formål. Avgiften skal finansiere Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film. Dagens gebyrordning er tilpasset analog filmdistribusjon, i den forstand at store deler av gebyrinntektene har vært knyttet til klarering av distribusjonskopier av kinofilmer. Digitaliseringen av kinoene har nå ført til et bortfall av distribusjonskopier og dermed en betydelig nedgang i gebyrinntekter til Medietilsynet. Full kostnadsdekning gjennom dagens gebyrordning vil kreve en mangedobling av grunngebyret, noe som trolig vil få negative konsekvenser for filmimporten og bredden i kinotilbudet. I et system med analog filmdistribusjon innebar dagens gebyrordning at populære filmer med bred distribusjon dekket en relativt sett større andel av kostnadene knyttet til forhåndskontrollen enn de «smalere» filmene. Kulturdepartementet legger til grunn et tilsvarende prinsipp i forslaget til avgift på forhåndskontroll av film for visning, jf. forslag til vedtak II. Omleggingen krever lovendring. Kulturdepartementet vil legge fram en proposisjon for Stortinget i løpet av høsten.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Som følge av omlegging av finansieringssystemet for Petroleumstilsynet foreslås det opprettet en ny post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Som følge av endringene av finansieringssystemet og aktivitetsøkningen, jf. omtale under kap. 642 post 1, foreslås det bevilget 74 mill. kroner på posten i 2013, med en helårseffekt på 85 mill. kroner. Dette skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer over kap. 3642 post 3.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Avgiftssats 0,55 pst.foreslås uendret fra 2012, jf. forslag V Diverse fullmakter, nr. 2. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751 post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Det er vedtatt å oppheve skattefritaket for AS Vinmonopolet fra 2012. Som en følge av dette vil vinmonopolavgiften opphøre, og 2011 bli siste år det beregnes avgift (innbetales i 2013). Endringen er en opprydning hvor avgiften erstattes av alminnelig skatteplikt. Endringen vil ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. Det vises til nærmere omtale og nødvendige lovendringer, herunder oppheving av § 7-2 i alkoholloven, i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Styret for det industrielle rettsverns (Patentstyrets) søknadsbehandling. Inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling føres under kap. 3901. Det foreslås bevilget 145 mill. kroner under posten i 2013. Det vises til nærmere omtale under kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn av havbruk. Det foreslås å bevilge 29,6 mill. kroner på posten i 2013, noe som innebærer en realøkning i avgiften på 10 mill. kroner.

Det foreslås å avvikle kontrollavgiften fra 2013. Siden kontrollavgift for november og desember 2012 blir innbetalt i 2013, fremmes det forslag om å bevilge 6 mill. kroner på posten i 2013.

Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av Merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål . Det foreslås å bevilge 9,6 mill. kroner på posten i 2013.

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgift og sikkerhetsavgift. Losavgiften dekker 100 pst. av kostnadene for lostjenesten, mens sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje.

Regjeringen foreslår å avvikle Kystavgiften fra 2013. Dette betyr at staten dekker 100 prosent av utgiftene til farledstiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste. Avviklingen innebærer en avgiftsreduksjon for næringen på 32,9 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 763,6 mill. kroner på posten i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m.

Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

I dette framlegget er løyvinga auka i høve til 2012 som eit resultat av større inntekter til fondet enn forventa i 2011 og prisjusterte avgifter i 2013.

Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

Posten er foreslått auka med 1,5 mill. kroner i høve til 2012. Endringa skuldast auka inntekter frå fiskaravgiftene.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjonene som er under tilsyn etter finanstilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Finanstilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i finanstilsynsloven § 9. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2013 er budsjettert til 323,8 mill. kroner. Beregning og betaling av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis. De budsjetterte inntektene for 2013 vil derfor bli inntektsført i 2014. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret, og at oversikten over hvilke enheter som skal utliknes, først foreligger når året er omme. Foranstående gjelder ikke prospektkontrollen, der hovedregelen er at prospektutstedere betaler samme året som kontrollen foretas, og inntekten føres på kap. 4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at beløpet for tollfri import på 200 kroner ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975. Handelen over landegrensene er stadig økende og disse medlemmer mener beløpet i dag fremstår som urimelig lavt. Det fører også til merarbeid for de som handler for små summer og for myndighetene som skal følge opp regelverket. En økning av grensen for tollfri import av varer vil bidra til både økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1 000.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med prisjustering av beløpet, samt innføre et system der man gjør det mulig for forbrukere å selv betale mva.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en økning i nettbasert handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for mva. og andre avgifter. Disse medlemmer viser til at beløpet ikke har vært justert siden ordningen ble innført i 1975, og synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter og balansere hensynet til norsk næringsliv, forbrukernes interesser og redusert byråkrati og skjemavelde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grensen for tollfri import av varer heves til 400 kroner.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 500.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for ytterligere opprydning i tollsatsene. Disse medlemmer ønsker å sette av 100 mill. kroner som skal gå til ytterligere reduksjon av tekstiltollen, utover regjeringens eget forslag om tollreduksjoner for tekstil.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle unødvendige tollsatser snarest fra 2013.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å utvide fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til også å gjelde gaver til forskning og kulturtiltak. Dagens begrensninger i gaveadgang med fradrag til veldedige formål foreslås også utvidet slik at flere organisasjoner kan tilgodeses.

Disse medlemmer viser til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstilingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2012–2013) der disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen til 60 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 5 000 kroner til 44 600 kroner, som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden av andre plikter og gjøremål. Dette vil gjøre at alle inntekter under 45 000 kroner er skattefrie.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at frikortgrensen bør økes betydelig til 49 600 kroner og viser til merknad og lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre mener at frikortgrensen bør økes betydelig, med 10 000 kroner til 49 600 kroner. Dette vil bl.a. kunne hjelpe på økonomien til studenter som velger å studere heltid, men jobbe gjennom sommeren og andre – både unge og gamle – som ønsker å arbeide noe i løpet av et år. Et slikt forslag vil gjøre alle inntekter under 50 000 kroner skattefrie.

Dette medlem viser til nødvendig lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstilingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2011–2012) der disse medlemmer foreslår å avvikle fagforeningsfradraget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.

Disse medlemmer ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke den skattemessige avskrivningssatsen på skip, fartøyer, rigger mv. fra 14 pst. til 20 pst. Disse medlemmer viser for øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Disse medlemmer foreslår å øke den skattemessige avskrivningssatsen på saldogruppe d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. fra 20 pst. til 25 pst. Disse medlemmer viser for øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med investeringens levetid på en del områder og at norske avskrivningssatser ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til investeringer i nye, fremtidsrettede arbeidsplasser innen industri og handel og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre foreslår flere endringer i avskrivningsreglene i Venstres alternative statsbudsjett for 2013. Dette gjelder følgende:

  • Økt avskrivningssats for saldogruppe d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. fra 20 pst. til 25 pst.

  • Ytterligere økte avskrivningssatser for samme saldogruppe med 5 prosentpoeng knyttet til investeringer med påviselig miljø-, klima- eller energieffektiviseringseffekt.

  • Grønne avskrivningssatser tilsvarende 7,5 pst. for elsertifikatkraft (likestille svenske og norske regler knyttet til grønne sertifikater).

Dette medlem viser til nødvendige lovendringsforslag knyttet til disse forslagene i Innst. 4 L (2012–2013) og bevilgningsforslag i Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport 2008/2. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er ca. 56 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med fokus på innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.

Disse medlemmer er imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og foreslår derfor å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner, fjerne regelen om at antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, og etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2012–2013) og fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve grensen for egenutført og eksternt innkjøpt FoU til henholdsvis 8 og 12 mill. kroner, samt at det etableres en ordning med indeksregulering av disse beløpene hvert år.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 530 kroner fjernes.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker i tillegg å gjeninnføre ordningen med tilskudd til ulønnet forskningsinnsats og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»

Komiteens medlem fra Venstre ønsker videre å stimulere til økt FoU-virksomhet relatert til miljø, klima og energieffektivisering. Ifølge svar på Venstres spørsmål nr. 25 i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012, anslår departementet i samarbeid med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium i Skattefunn med egne prosjektgrenser på henholdsvis 2 mill. kroner for egenutført FoU-innsats og 4 mill. kroner for ekstern innsats ut over dagens generelle regler på 5,5 kroner og 11 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. I lys av den svake utviklingen i norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer det disse medlemmer at ikke regjeringen ser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig tiltak.

Disse medlemmer mener at skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping og foreslår å heve fribeløpet til 15 000 kroner.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet. For mindre, forsknings- og utviklingsorienterte virksomheter kan dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt og de kan gi større utfordringer i forhold til å finansiere virksomheten enn nødvendig. Disse medlemmer mener at regelverket bør forenkles og mener også at dette samtidig vil bidra til å øke norske virksomheters fokus på FoU. Disse medlemmer foreslår derfor at investeringer i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål å øke lønnsomheten i norsk landbruk. En målrettet skattelettelse som øker bondens inntekt etter skatt, vil være blant de mest sentrale virkemidlene for å oppnå dette. Skattelettelser er ubyråkratiske og har en direkte innvirkning på lønnsomheten til de bøndene som er i skatteposisjon.

Disse medlemmer vil også understreke at endringer i skattesystemet generelt faller inn under det som i WTO-terminologi klassifiseres som «grønn støtte». En ny WTO-avtale vil trolig kreve en reduksjon i andre typer næringsstøtte («gul» støtte og «blå» støtte). Nøkkelen til å sikre bondens inntekt på lang sikt vil altså være et «grønt» virkemiddel som skattepolitikk. Fordelen med skattereduksjoner vil være at man direkte bedrer den økonomiske situasjonen for den aktive bonde, samtidig som den kan falle inn under WTOs grønne støtte dersom den utformes riktig. Endringen i jordbruksfradraget for 2013 er et første skritt i retning av en slik tilpasning av støtten.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det har kommet klare signaler fra landbruket om at eiendomsstrukturen er en utfordring for rasjonell drift, spesielt i skogbruket der teigblanding og teigstruktur mange steder ikke lenger tilfredsstiller krav til rasjonell drift. Mange eiendommer er også så små at de ikke lenger er viktig for eierens inntekt og interessen for eiendommen blir marginalisert for mange. Videre har disse medlemmer merket seg at Norges Bondelag viste til at medlemmer nå legger ned driften en periode før gården skal selges. Når driften er nedlagt, behandles salgsgevinsten som kapitalinntekt. Disse medlemmer ser det som svært viktig å stimulere til at eiere som ikke lenger er interessert i å drive eiendommen, heller skal se seg tjent med å selge til en nabo eller andre som ønsker å styrke sin næringsvirksomhet. Dette er viktig for å styrke aktiviteten og grunnlaget for aktive bønder og skogbrukere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer foreslo dette både i Dokument 8:20 S (2010–2011) om å beskatte inntekt fra skogsforvaltning som kapitalinntekt, behandlet i Innst. 194 S (2010–2011), og sist i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006 i Innst. 365 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor at all gevinst ved salg ut av familien skal behandles som kapitalinntekt uavhengig av om det har vært løpende drift på eiendommen eller ikke.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at gevinst ved salg av landbrukstomter etter skattereformen i 2006 skattlegges som personinntekt med inntil 50 pst. Dette medlem ønsker å endre dette, slik at gevinst ved salg av landbrukstomter, enten det er frivillig eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon eller liknende, skal fritas fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres i landbruksdriften. En av hovedutfordringene i norsk landbruk er å sørge for investeringer som kan styrke driftsgrunnlaget og da er det avgjørende å bedre skattereglene. Dette medlem viser til at dette er en viktig sak for bønder rundt om i landet og mener forslaget vil bidra til å rette opp en uheldig effekt av skattereformen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 om skattefritak for gevinst ved frivillig eller ufrivillig salg av tomter i landbruket i de tilfeller hvor vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften. Dette skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen fortsetter avviklingen av ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter for mange, og en avvikling av fradraget vil for mange kunne svekke muligheten til å komme inn i eller forbli i arbeid. Disse medlemmer viser til at ordningene som er ment å erstatte fradraget, som tilskudd til Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser, er gode tiltak i seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle ordninger for mange av dem som i dag er avhengige av skattefradraget for å fungere i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer vil derfor videreføre skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre moms- og fradragskompensasjon for pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie for å redusere kostnaden slik at det blir utført mer vedlikehold for de midler eier kan avse. Dette medlem viser til at eiere av private fredede bygninger i dag opplever at plikten og kostnaden ved dette nasjonale ansvaret er overført til dem uten at det følger med ordninger som i tilstrekkelig grad kompenserer for de kostnader og ulemper som følger av fredningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:51 S (2011–2012) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om en gjennomgang av sjablongreglene for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester.

I forbindelse med behandlingen av dette i Stortinget, lovet finansministeren å gå gjennom beløpsgrensene for å se om disse var hensiktsmessig satt gitt den utvikling det har vært i bl.a. pris når det gjelder disse områdene.

Dette medlem er glad for at finansministeren vil gjøre dette, men foreslår likevel at dagens regler hvor de første 1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, økes til 2 000 kroner. En slik omlegging vil medføre en samlet skattelette på om lag 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det skattefrie bunnbeløpet i sjablongbeskatningen for elektroniske kommunikasjonstjenester er regulert i forskrift til skatteloven av 19. nov. 1999 nr. 1158. Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og departementet kan gjennomføre forskriftsendring dersom det besluttes av beløpsgrensen skal heves.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve det skattefrie bunnbeløpet i sjablongbeskatning for arbeidsgiverbetalt mobiltelefoni til 2 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles merknad i Innst. 2 S (2012–2013) om skattefradrag for energieffektivisering i private bygg og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning med skattefradrag for dokumenterte kostnader knyttet til energieffektiviseringstiltak i egen bolig, en såkalt EnergiFunn-ordning.»

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et storstilt grønt skatteskifte hvor det både gis skattelette for investeringer og adferd i mer miljø- og klimavennlig retning og hvor miljøavgiften økes i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale. Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å innføre en ordning hvor det gis et maksimalt skattefradrag på 50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i private bygg. I svar på spørsmål 65 fra Venstre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2013 svarer finansministeren at:

«en etablering av en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i egen bolig vil kreve en omfattende gjennomgang og vurdering av flere forhold. Det gjelder blant annet hvilke tiltak som skal kvalifisere for å anses som energisparende, hvilke kvalifikasjonskrav det skal stilles til de som skal utføre slike tiltak, og hvordan et slikt fradrag kan innpasses i systemet for ligning av personlige skattytere. De utredningene som bør foretas i en slik sammenheng, går ut over rammene for hva som praktisk og tidsmessig kan gis som lovteknisk bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet eller revidert nasjonalbudsjett. Av samme grunn er det heller ikke mulig å gi et provenyanslag for en slik ordning.

På bakgrunn av at utredningen vil kreve betydelig arbeid, mener departementet at Stortinget må anmode særskilt om at departementet skal foreta provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av forslaget.»

Det er mulig at det tar tid å foreta en provenyberegning og forslag til lovteknisk utforming av et slikt forslag, men dette medlem peker på at det er noe departementet har hatt god tid til å gjøre all den tid Venstre har bedt departementet foreta en slik beregning i over 3 år, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettene for 2010, 2011 og 2012.

Dette medlem har derfor lagt til grunn at ordningen innføres snarest og at inntil 10 000 personer benytter seg av ordningen med et gjennomsnittlig skattefradrag på 40 000 kroner i 2013. Dette medlem viser i så måte til bevilgningsforslag på 100 mill. kroner under rammeområde 21 i Innst. 2 S (2012–2013).

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om å legge fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag som alternativ til fradrag for faktiske kostnader knyttet til næringsvirksomheten. Dette medlem foreslår at dette fradraget settes til 100 000 kroner, tilsvarende en skattelettelse på 305 mill. kroner for selvstendig næringsdrivende. Det vil medføre at om lag halvparten av alle selvstendig næringsdrivende får en skattelette, i tillegg til en betydelig forenklingsgevinst.

Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget.

Dette medlem viser dessuten til svar på Venstres spørsmål nr. 23 i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 hvor departementet skriver at

«Utarbeidelse av lovforslag om minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til fradragsrett for kostnader knyttet til næringsvirksomheten vil kreve en utredning som går utover rammene for hva som er praktisk og tidsmessig mulig i denne sammenhengen. Departementet foreslår derfor at et eventuelt vedtak om dette går ut på at departementet anmodes om å fremme et slikt forslag for Stortinget.»

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, fremme nødvendige forslag til lovendring slik at selvstendig næringsdrivende får en ordning med et minstefradrag på 100 000 kroner som et alternativ til fradragsrett for kostnader knyttet til næringsvirksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i den senere tiden har vært flere uheldige eksempler på at selvstendig næringsdrivende håndverkere er pålagt straffeskatt knyttet til mva.-regelverket for å ha utført forbedringer på egen eiendom.

Eksemplene gjelder f.eks. tømrer Geir Lundheim fra Kongsberg som har fått et skattekrav fra Skatt sør på 106 000 kroner i moms på sin egen arbeidstid for å ha bygget egen hytte på fritiden, eller tømrer Robin Holmes fra Vestfossen som bygget sitt eget hus under finanskrisen i stedet for å melde seg som arbeidsledig, og som i etterkant har fått et tilsvarende skattekrav på 200 000 kroner.

Disse medlemmer mener dette er en helt uakseptabel praksis og en sterk diskriminering av håndverkere som driver eget AS eller som er ansatt hos en arbeidsgiver.

I svar på spørsmål nr. 270 fra Venstre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2013 skriver departementet at

«Departementet ser at grensen mot private dagligdagse gjøremål i enkelte tilfeller kan være vanskelig å trekke. Det antas likevel som mest hensiktsmessig at grensen ikke blir forsøkt lovregulert, men at den blir trukket i forbindelse med den generelle fortolkningen av uttaksbestemmelsen.»

Disse medlemmer kan være enig i en slik beskrivelse, dersom det var slik at fortolkningen var fornuftig. Det er den åpenbart ikke, og det er etter disse medlemmers syn nødvendig med en presisering i lovteksten som gjør at selvstendig næringsdrivende håndverkere ikke havner i samme situasjon som Geir Lundheim og Robin Holmes.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en nærmere gjennomgang av reglene i merverdiavgiftsloven om uttak av tjenester til privat bruk, og komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer snarest og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 foreslo å øke grensen for høy kilometersats i reisefradraget fra 35 000 km årlig til 50 000 km årlig. Dette medlem stemte mot dette i forbindelse med behandling av statsbudsjettet 2012. Dette medlem mener fortsatt at regjeringens forslag er et skritt bort fra den skattepolitikken dette medlem står for; en betydelig vridning fra rød til grønn beskatning. Forslaget om å heve grensen for reiselengde ved høy kilometersats stimulerer til økt bruk av privatbilisme kontra kollektivtransport. Departementet skriver selv i budsjettproposisjonen i fjor at forslaget innebærer en skattelettelse for mange med daglige arbeidsreiser over om lag 76 km hver vei. Dette gjelder for eksempel de som arbeider i Oslo sentrum og bor lenger unna enn Minnesund i Akershus, Råde i Østfold, Holmestrand i Vestfold, Brandbu i Oppland eller Sokna i Buskerud.

Dette medlem vil gå motsatt vei og heller gi skattelettelser til de som velger kollektivtransport framfor privatbilisme og viser i den sammenheng til forslag om skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport, nærmere omtalt i kapittel 4.2.2 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2012–2013).

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre skattelovforskriften § 6-44-1 første ledd slik at høy kilometersats i reisefradraget gis inntil 35 000 km årlig.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den norske kredittkortgjeld er stor og økende. En utvalgsundersøkelse gjennomført av Finanstilsynet og Finansnæringens hovedorganisasjon viste at total utestående kredittkortgjeld hos de største tilbyderne av forbrukslån ved utgangen av 2011 utgjorde om lag 35,7 mrd. kroner. Dessuten er rentenivået langt høyere på denne type gjeld enn mer langsiktig gjeld som bolig- og eller billån. Selv om ikke all kredittkortgjeld medfører renter, kan man legge til grunn at det minst betales renter på 5 pst. av dette totale beløpet, og renten er i snitt på 20 pst. Det medfører at rentefradraget for denne type gjeld subsidieres over statsbudsjettet med 100 mill. kroner i form av fradragsrett for rentekostnader.

Dette medlem mener at det må være et felles politisk mål å begrense forbruks- og kredittkortgjeld og at det å fjerne fradragsrett for renter på denne type gjeld vil være et viktig virkemiddel i så måte.

Dette medlem viser til at departementet i svar på Venstres spørsmål nr. 32 skriver at «utforming av lovforslag vedrørende fjerning av rett til rentefradrag, for det som i spørsmålet omtales som kredittkortgjeld, vil kreve en nærmere utredning. Departementet mener dette ligger utenfor det som kan håndteres i en ordinær spørsmålsrunde til statsbudsjettet».

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, utforme og fremme lovforslag om å fjerne retten til rentefradrag for kredittkortgjeld.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendommer er høy, og svært mange har vært eier av eiendommen lenge. Mange som ble eiere lenge før siste omlegging av skogbeskatningen i 2004 har fortsatt ikke overdratt eller solgt eiendommen. Når salg foretas innad i familien er salgsgevinst unntatt gevinstbeskatning, men ikke ved salg ut av familien. Dersom eiendommen ikke omsettes før 2014 må disse eierne kreve en oppregulering av kostpris til 2004-nivå for å unngå at historisk kostpris skal legges til grunn ved gevinstberegning. Med bakgrunn i kunnskap om eiendomsstørrelse og eiendommenes marginaliserte betydning som livsgrunnlag antar disse medlemmer at mange eiendommer vil bli solgt ut av familien. Disse medlemmer mener at det er ulogisk at oppjusteringsadgangen er tidsbegrenset og foreslår at oppjusteringsadgangen skal være evigvarende.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget anmoder Finansdepartementet om å oppheve FSFIN § 9-3-3 annet ledd.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener alle som har evne til det skal betale skatt i Norge. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom noen blir nullskattytere samtidig som de har store inntekter. Disse medlemmer viser til at representanter for regjeringspartiene stadig hevder at dersom man fjerner formuesskatten, vil de 100 rikeste få redusert skatten sin med 98 pst. Dette ble sist hevdet av statsminister Jens Stoltenberg og Sosialistisk Venstrepartis partileder Audun Lysbakken under Debatten på NRK 8. november 2012. Det disse underslår er at de 100 største eierne i snitt betalte 77 mill. kroner i selskapsskatt i 2010-ligningen (siste oppdaterte tall), eller til sammen 7,7 mrd. kroner. Å hevde at disse personene er nullskattytere blir dermed direkte galt. Regjeringen innrømmer også at selskapsskatten må regnes inn når man ser på en persons skattebelastning for kapital i Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006, der regjeringen skriver «Sammen med ordinær 28 pst. skatt på selskapenes inntekter er dermed den maksimale marginale skatten på eierinntekt hevet fra 28 pst. før reformen til 48,16 pst. etter reformen.» Selskapsskatten regnes altså inn, og det var også hele poenget med reformen – lik skattesats på inntekt av arbeid og inntekt av kapital. Når medlemmer av regjeringspartiene ser bort ifra dette er det ikke annet enn stigmatiserende retorikk.

At inntektsskatt på investeringen må regnes inn blir selvfølgelig når man sammenligner å sette penger i et selskap med å sette pengene i banken. Avkastningen av midlene man har i banken, dvs. renten, svares det skatt av. De færreste ville bestride at dette er skatt som knytter seg til eieren av kontoen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsminister Jens Stoltenberg også uttalte i samme sending under Debatten på NRK at problemet er at det står «null» i skattelistene. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at informasjonen i skattelistene bør forbedres slik at det kommer bedre frem hvilken skatt den enkelte bidrar med til statskassen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forbedre informasjonen i skattelistene slik at det også fremgår for hver person hvilken selskapsskatt som betales i tilknytning til den enkelte persons investeringer, og slik at man får vist et mer fullstendig bilde av hvilken skatt den enkelte bidrar med.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til myndighetenes praktisering av ordningen med tilbakeføring av merverdiavgift til private som utfører kommunalt lovpålagte oppgaver. Dette medlem understreker betydningen av at praksisen på dette området ikke må strammes inn da det vil få betydelige, negative konsekvenser for de ideelle organisasjonene det gjelder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med tilbakeføring av merverdiavgift til private som utfører kommunalt lovpålagte oppgaver, ikke strammes inn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herreløs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner og fremmer også forslag om endringer i arveloven og arveavgiftsloven, nærmere omtalt i Innst. 4 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 4 L (2011–2012) hvor disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften. Disse medlemmer viser for øvrig til omtale av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg innledningsvis i avsnitt 4.2.2.2 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Disse medlemmer mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Disse medlemmer forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Disse medlemmer vil innføre en miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nordmenn bruker ca. 1 mrd. handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Dette medlem forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Dette medlem vil innføre en miljøavgift på 2 kroner per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på plastposer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 2 per pose. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Dette medlem viser til at det samlede energiforbruket for produksjon og transport av en papirpose, er større enn plastposens. Papir slipper også ut CO2 og en del kjemikalier når det brennes eller råtner. Dette medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at papirposens reelle kostnad i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til papirposer vil være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Dette medlem vil innføre en miljøavgift på 3 kroner per papirpose og fremmer følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på papirposer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av papirposer med kr 3 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på papirposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.

Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midt-Østen, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.

Dette medlem foreslår derfor at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført gjeldende fra 1. januar 2013.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske flyplasser etter tysk modell.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at byrådet i Oslo har skrevet brev til Kommunal- og regionaldepartementet med ønske om å innføre av lokal avgift på fyringsolje fra 1. januar 2013. Bakgrunnen for brevet er at bystyret i Oslo i 2011 fattet vedtak om å be staten om anledning til å innføre en lokal avgift kombinert med en tilskuddsordning av oljekjeler. Den 30. mai 2011 sendte byrådet brev til regjeringen/KRD med anmodning om dette. Regjeringen har fortsatt ikke realitetsbehandlet henvendelsen.

Disse medlemmer synes det er en merkelig måte å møte et lokalt initiativ for å få ned utslipp fra fossile oljefyrer. Det er per i dag 13 000 oljekjeler i privat eie i Oslo. Fases disse ut i løpet av den tiden Oslo kommune ber om å få innføre en lokal avgift på fyringsolje (2013–2019), vil de samlede utslippene reduseres med 0,4 millioner tonn per år eller tilsvarende 1 pst. av Norges samlede utslipp.

I svar på spørsmål (nr. 328) fra Venstres gruppe om hvilke lovmessige grep eller vedtak må gjøres for at Oslo kommune kan innføre en slik avgift, svarer departementet at:

«En lokal avgift på fyringsolje i Oslo kommune der avgiftsinntektene skal benyttes til å innføre en refusjonsordning for konvertering av oljefyring til miljøvennlig energi må fastsettes i lov. Det må i så fall vurderes nærmere om det allerede finnes en aktuell lov, og om ordningen eventuelt kan hjemles i denne. Et lovarbeid knyttet til en slik lokal avgift vil være omfattende, hvor også forholdet til Grunnloven § 75 bokstav a og statlige avgifter med et generelt statsfinansielt formål må vurderes. Med den tid som er til rådighet, har det ikke vært mulig å vurdere dette.»

Disse medlemmer kan si seg enig i at tiden fra spørsmålet fra Venstres gruppe ble stilt og til svar forelå, ikke var lang nok til å gi en kvalifisert vurdering av dette, men at det har vært mer enn nok tid fra henvendelsen fra Oslo kommune ble sendt til regjeringen for mer enn 2 år siden.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme nødvendige lovendringer slik at Oslo kommune kan innføre en lokal avgift på fyringsolje i et tidsrom på inntil 6 år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at offentlige rammebetingelser favoriserer vei- og jernbanetransport på bekostning av sjøtransport, fordi en større andel av transportkostnadene for sjøtransport er knyttet til offentlige avgifter enn for varetransport med lastebil og tog. Dette gjelder spesielt losgebyret, der også de som ikke benytter tjenesten må betale for losberedskap. Disse medlemmer vil ha rettferdig konkurranse mellom transportmidlene, og vil derfor på sikt fjerne losgebyret. Dette betyr at en større del av varetransporten flyttes fra veiene til jernbanen og over på sjøen. Disse medlemmer viser til at økt andel sjøtransport også kan bidra til økt trafikksikkerhet på veinettet. Disse medlemmer mener at sjøtransport bør prioriteres høyt i kommende Nasjonal transportplan 2014–2023 slik at man kan få mer gods over på kjøl, og at det bør legges vekt på helhetstenkning, havnestrategi, nærskipsfart, kystberedskap og avgiftspolitikk. Disse medlemmer mener at kuttet i losavgiften må gjøres over flere år, og disse medlemmer kutter i første omgang losavgiften med 168 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer påpeker at kuttet tilsvarer en reduksjon på 25 prosent i losavgiftene i Norge ekskludert Svalbard, jf. departementets svar på spørsmål 329 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2012.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med 25 pst. fra 1. januar 2013.»

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Inntekter (i hele tusen kroner)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

V

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Toppskatt mv.

35 400 000

-2 970 000

+490 000

-1 950 000

72

Fellesskatt

213 900 000

-13 719 000

-3 673 000

-4 309 200

-11 330 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

1 850 000

-630 000

-385 000

-95 000

-650 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 200 000

-100 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 300 000

-175 000

74

Arealavgift mv.

2 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 400 000

+475 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

2 570 000

-810 000

-30 000

-45 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

236 000 000

-287 000

+1 043 000

+240 500

-1 366 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

12 450 000

-830 000

+600 000

-90 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.

7 650 000

-110 000

+250 000

+480 000

+1 680 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

21 460 000

-380 000

-16 000

+360 000

-30 000

72

Årsavgift

9 700 000

-750 000

-150 000

73

Vektårsavgift

340 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

165 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

6 450 000

-927 000

+500 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 700 000

-2 147 000

-2 000

+850 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

7 050 000

+440 000

+1 095 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 250 000

-5 000

+260 000

+1 000 000

+1 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

99 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

4 730 000

+540 000

+1 408 000

71

Svovelavgift

47 000

+25 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

263 000

+25 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx

130 000

+10 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 260 000

-83 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 905 000

-85 000

-114 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

206 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000

71

Miljøavgift på kartong

87 000

+9 000

+9 000

72

Miljøavgift på plast

57 000

+5 000

+5 000

73

Miljøavgift på metall

138 000

+18 000

+9 000

74

Miljøavgift på glass

66 000

+9 000

5560

Miljøavgifter

70

Miljøavgift på plastposer

0

+800 000

+1 500 000

+800 000

71

Miljøavgift på papirposer

0

+130 000

0

80

Miljøavgift på flyreiser

0

+3 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

8 000 000

-760 000

-310 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift-stiftelser

19 784

72

Vederlag TV2

10 333

73

Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet - sektoravgift

74 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000

71

Vinmonopolavgift

37 100

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550

74

Sektoravgifter Kystverket

763 641

-168 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600

72

Fiskeravgifter

16 300

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

252 900

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

110 700 000

-121 000

+4 640 000

72

Arbeidsgiveravgift

154 500 000

-690 000

-8 000

-8 000

-470 000

Sum utgifter

0

Sum inntekter

1 085 681 214

-22 381 000

-4 936 000

+1 220 300

-976 000

Sum netto

-1 085 681 214

+22 381 000

+4 936 000

-1 220 300

+976 000

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Inntekter i hele kroner

Renter og utbytte mv.

5611

Aksjer i NSB AS

176 000 000

85

Utbytte

176 000 000

5616

Kommunalbanken AS

252 800 000

85

Aksjeutbytte

252 800 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

217 000 000

85

Utbytte

217 000 000

5622

Aksjer i Avinor AS

438 000 000

85

Utbytte

438 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

403 500 000

80

Renter på lån fra statskassen

380 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

38 502 000

85

Statens overskuddsandel

38 500 000

86

Utbytte

2 000

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

5 000 000

85

Utbytte

5 000 000

5652

Statskog SF – Renter og utbytte

49 800 000

80

Renter

19 800 000

85

Utbytte

30 000 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

13 622 853 000

85

Utbytte

13 622 853 000

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

38 000 000

85

Utbytte

38 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

13 887 000 000

85

Utbytte

13 887 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. .

900 000

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900 000

Sum inntekter rammeområde 22

29 129 355 000

Netto rammeområde 22

29 129 355 000

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet i konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). I 2013 foreslås det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 176 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NSB står overfor store investeringer. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med 176 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor gå imot regjeringens forslag om utbytte fra NSB i 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at NSB har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn det regjeringen legger opp til og foreslår å redusere utbyttet med 100 mill. kroner.

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på 3 år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen staten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har på egenkapitalen etter skatt.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av verdijustert egenkapital, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet.

Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 2011 på 725 mill. kroner, mot 741 mill. kroner i 2010.

Kommunalbankens aksjekapital ble økt med 924 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. kap. 2427 post 90. Samtidig ble det vedtatt å avstå fra utbytte fra Kommunalbanken for regnskapsåret 2011. Bakgrunnen for styrkingen av egenkapitalen var Finanstilsynets krav om at bankene skal ha en kjernekapitaldekning på 9 pst. innen 1. juli 2012.

Utbytte for 2012, som bevilges på statsbudsjettet 2013, foreslås satt til 252,8 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte. Avkastningskravet for Kommunalbanken for perioden 2013–2015 foreslås holdt uendret på 10 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Kommunalbanken AS til 50 pst., tilsvarende en økning på 301 mill. kroner.

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret 2011 ble det tatt ut et utbytte på 276 mill. kroner fra Posten, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Dette tilsvarer om lag 74 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt. Det økte utbyttet dekte inn økte utgifter i 2012 til kjøp av post- og banktjenester, da det ikke var mulig å oppnå budsjettert innsparing i 2012 knyttet til den planlagte omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester i ekspedisjonsnettet.

Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Posten på 217 mill. kroner i 2013. Utbyttet utgjør om lag 66,8 pst. av selskapets prognostiserte konsernresultat etter skatt. Som for 2012 er det økte utbyttet knyttet til at planlagt innsparing i 2013 ved omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester, ikke oppnås som opprinnelig lagt til grunn. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 421,8 mill. kroner fra Avinor, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Viktige investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen, utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på Værnes. Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene, og er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen ikke å ta utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Avinor står foran en rekke omfattende utbyggings- og opprustningsvedtak knyttet til flyplassnettet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere utbytte med et prosentpoeng, tilsvarende 8,8 mill. kroner og foreslår overfor Avinor AS at disse midlene benyttes til prosjektering av utvidelse av rullebanene ved Alta og Kirkenes lufthavner.

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Til sammen foreslås en bevilgning på 380 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner i 2013. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.

Staten tar utbytte fra ordningen da den drives på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbyttet i 2012, som kommer til utbetaling i 2013, er anslått til 18 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.

Det foreslås en bevilgning på 500 000 kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2012 med utbetaling i 2013. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2012. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Statens andel i 2012 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, se kap. 5572 post 71 Vinmonopolavgift. Andelen foreslås uendret i 2013, jf. forslag V Diverse fullmakter, nr. 3. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelsen av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2011.

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2011. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Landbruks- og matdepartementet og underliggande verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Instrumenttjenesten AS, ITAS Eierdrift AS Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. I 2013 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre selskapa.

Eitt mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010–2011) der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt under pkt. 5.4.1.

Statleg investering i selskapa under Landbruks- og matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men med andre føremål enn avkastning og utbytte til eigarane. Sentralt for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærmare avkastningskrav eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå Graminor AS, som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor del av det årlege overskottet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010–2011). Rentene på lånet vil vere på om lag 19,8 mill. kroner i 2013. Avdrag på lånet er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statleg eigarskap.

I Prop. 11 S (2010–2011), blei det varsla ein gjennomgang av avkastnings- og utbyttekrava til føretaket. Statskog sitt kjøp av skogeigedommane frå Orkla ASA var grunna på forretningsprinsipp, og føresetnadane for staten sitt kapitalinnskott var at investeringa skulle gi ei marknadsbasert avkastning.

På oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet har PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomført ei verdivurdering og vurdering av avkastningskrav og kapitalsituasjonen til Statskog SF. Det er forventa store svingingar i resultata til Statskog i åra framover, og konsulentfirmaet peikar på at det ville vere utfordrande å følgje opp Statskog SF med utgangspunkt berre i årleg avkastning på eigenkapitalen. PwC tek derfor til orde for å betre oppfølginga av måla og drifta til Statskog SF gjennom å vurdere andre økonomiske avkastningstal, andre måltal for føretaket si måloppnåing og drift og å implementere måltal i styringa av verksemda, irekna budsjettering og rapportering.

I det vidare arbeidet med å fastsetje nye avkastningskrav og styrkje eigarstyringa av Statskog SF, vil tiltak for betre oppfølging av Statskog SF sine mål og drift vurderast. Departementet vil komme tilbake med vurderingane sine rundt avkastningskrav og eigarstyring av Statskog SF på eigna måte.

Staten sine forventningar om utbytte skal vise kva eigaren meiner er rett balanse mellom utbytte og tilbakehalde overskot for å nå målet om størst verdiskaping over tid. Omsynet til at selskapet har ein eigenkapital som er tilpassa verksemda sine mål, strategi og risikoprofil står sentralt ved fastsetjinga av utbyttet.

Gjeldande utbyttepolitikk for Statskog SF er at det blir teke ut eit årleg utbytte på 75 pst. av årsresultatet etter skatt, inntil beløpet tilsvarar staten si innlånsrente multiplisert med bokført eigenkapital.

PwC har utført analysar av kapitalsituasjonen for Statskog SF ved ulike alternativ for utbyttepolitikken og investeringsnivå. Analysene viser at det er mogleg å vidareføre den gjeldande utbyttepolitikken utan at det oppstår eit udekka kapitalbehov i analyseperioden.

Det er regjeringa si vurdering at utbyttepolitikken for Statskog SF for 2013 bør gjennomførast utan korrigeringar i utbyttegrunnlaget. Det er i dag tilstrekkeleg likviditet i føretaket til å nedbetale det statlege lånet innanfor ein slik utbyttepolitikk. Departementet foreslår derfor at utbyttet frå Statskog SF blir sett til 75 pst. av årsresultatet etter skatt inntil beløpet tilsvarar staten si innlånsrente multiplisert med bokført eigenkapital. Staten si innlånsrente blir fastsett årleg på grunnlag av gjennomsnittleg rente på 5-årige statsobligasjonar. Det blir budsjettert med eit utbytte for 2012 på 30 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli utrekna i samsvar med utbyttepolitikken når årsresultatet for 2012 føreligg, og vil bli teke inn i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Statskog SF til 50 pst., tilsvarende en økning på 25 mill. kroner.

Ved Stortingets vedtak 15. juni 2012 ble bevilgningen under post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Det budsjetteres med 13 622,853 mill. kroner i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning i 2013. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2012 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DNB ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, Nammo AS og GIEK Kredittforsikring AS.

Det er ikke budsjettert med utbytte fra Eksportfinans ASA, Electronic Chart Centre AS, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Raufoss ASA under avvikling, SAS AB, Secora AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

For børsnoterte selskaper har ikke regjeringen beregnet egne anslag på utbytte i 2013, men har teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2012.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Mesta Konsern AS er det teknisk budsjettert med utbytte på henholdsvis 300, 485, 77 og 135 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et utbytte på 5 270 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten fra Entra Eiendom AS til 75 pst., tilsvarende en økning på 242,5 mill. kroner. Disse medlemmer legger også opp til en forsiktig økning i utbytteprosenten for Statkraft SF til 95 pst., tilsvarende en økning på 620 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene på hhv. 310 mill. kroner og 200 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom og Statkraft enn det regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen 552,5 mill. kroner eller tilsvarende 4 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 85 Utbytte økt med 24 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011-2012).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med regnskapsåret 2015.

For regnskapsåret 2012 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 38 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2013 basert på faktisk resultat for 2012.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 85 Utbytte økt med 534 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget har i 2013 gitt kongen fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1800 post 21, til dekning av utgifter i forbindelse med meglerhonorar og faglig bistand ved kjøp/salg av statlige aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Det foreslås å videreføre denne fullmakten i 2013, jf. Forslag til vedtak III.

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:

«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2012, legges det i budsjettet for 2013 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2012 for regnskapsåret 2011. På denne bakgrunn er det budsjettert med 13 887 mill. kroner i utbytte fra Statoil ASA i 2013. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2011. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2012 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2013. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2013.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2012 fastsatt et utbyttekrav på 927 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2013 er det derfor budsjettert med et utbytte på 0,9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag:

Inntekter (i hele tusen kroner)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

V

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte

176 000

-176 000

-100 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

252 800

+301 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

217 000

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

438 000

-438 000

-8 800

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

380 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

38 500

86

Utbytte

2

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

85

Utbytte

5 000

5652

Statskog SF - Renter og utbytte

80

Renter

19 800

85

Utbytte

30 000

+25 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85

Utbytte

13 622 853

+862 500

+510 000

+552 500

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

85

Utbytte

38 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

13 887 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900

Sum utgifter

0

0

0

0

0

0

Sum inntekter

29 129 355

0

-614 000

+1 188 500

+410 000

+543 700

Sum netto

-29 129 355

0

+614 000

-1 188 500

-410 000

-543 700

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk for dette ved tildeling av skjønnsmidler.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 2

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2013 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 900 000

60

Innbyggertilskudd

98 669 696 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080 000

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422 000

63

Småkommunetilskudd

929 742 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2 175 000 000

66

Veksttilskudd

60 233 000

67

Storbytilskudd

401 506 000

69

Kommunal selskapsskatt

11 000 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

26 316 533 000

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

509 000 000

573

Øremerkede midler til kommunene

60

Driftsmidler til pleie og omsorg

1 210 000 000

61

Driftsmidler til grunnskolen

200 000 000

62

Likebehandling av private og offentlige barnehager

200 000 000

63

Tiltak for rusavhengige

330 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

6 350 000 000

Totale utgifter

150 767 382 000

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen endre vektingen av kommunene til null ved låneopptak slik at kommunene kan låne til en lavere rente.

Forslag fra Høyre:

Forslag 5

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 900 000

60

Innbyggertilskudd

91 659 386 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080 000

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422 000

63

Småkommunetilskudd

929 742 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2 175 000 000

66

Veksttilskudd

60 233 000

67

Storbytilskudd

401 506 000

69

Kommunal selskapsskatt

11 000 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

26 866 533 000

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

509 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

5 850 000 000

Totale utgifter

141 867 072 000

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene for å stimulere kommunene til å legge til rette for verdiskaping. Et element er å øke andelen av kommunenes inntekter som kommer fra egne skatteinntekter. Samtidig skal minsteinntektsgarantien for kommunene beholdes slik at det ikke blir brå endringer fra ett år til et annet.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 7

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 900 000

60

Innbyggertilskudd

108 493 786 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080 000

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422 000

63

Småkommunetilskudd

929 742 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2 175 000 000

66

Veksttilskudd

60 233 000

67

Storbytilskudd

401 506 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

27 366 533 000

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

509 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

5 850 000 000

Totale utgifter

148 201 472 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 8

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 900 000

60

Innbyggertilskudd

99 346 286 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080 000

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422 000

63

Småkommunetilskudd

929 742 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2 175 000 000

65

Skjønnstilskudd, samhandlingsreformen

100 000 000

66

Veksttilskudd

60 233 000

67

Storbytilskudd

429 806 000

69

Kommunal selskapsskatt

11 000 000 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

27 144 333 000

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

509 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

5 850 000 000

Totale utgifter

149 960 072 000

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen innføre nøytral moms i staten og helseforetakene som sikrer konkurransenøytralitet mellom egenproduksjon og kjøp fra private.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

Driftsutgifter

10 821 000 000

Totale utgifter

10 821 000 000

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

50 000 000

Totale inntekter

50 000 000

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen sørge for å profesjonalisere innkjøpsprosessene slik at det offentlige kan oppnå besparelsene anskueliggjort i rapporten fra Menon Business Economics «Verdien av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser».

Forslag fra Høyre:

Forslag 12

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

13 721 000 000

Totale utgifter

13 721 000 000

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

50 000 000

Totale inntekter

50 000 000

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 13

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

13 770 000 000

Totale utgifter

13 770 000 000

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

50 000 000

Totale inntekter

50 000 000

Forslag fra Venstre:

Forslag 14

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

13 946 000 000

Totale utgifter

13 946 000 000

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

250 000 000

Totale inntekter

250 000 000

Forslag 15

Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering av statsbudsjettet for 2013. Innsparingen foretas ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap. 2309.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen fremme en sak der formuesskattens innvirkning på investeringsnivå, egenkapitalsituasjon og tilgang på kapital settes i fokus. Utflytting av kapital fra Norge og tap av næringsmiljøer som følge av dette er en selvfølgelig del av en slik gjennomgang. Saken skal også presentere en strategi for hvordan det norske private eierskap kan styrkes.

Forslag 17

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift for budsjettåret 2013, med følgende tillegg:

Ny § 2 bokstav k skal lyde:

k) overføring av hjemmel til fast eiendom i forbindelse med avvikling av et selskap med begrenset ansvar (BA) og overføring av eiendelene til et nystiftet aksjeselskap som følge av overgangsreglene i lov om samvirkeforetak § 163.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner per ansatt.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve grensen for egenutført og eksternt innkjøpt FoU til henholdsvis 8 og 12 mill. kroner, samt at det etableres en ordning med indeksregulering av disse beløpene hvert år.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 530 kroner fjernes.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen foreta en nærmere gjennomgang av reglene i merverdiavgiftsloven om uttak av tjenester til privat bruk, og komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer snarest og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen forbedre informasjonen i skattelistene slik at det også fremgår for hver person hvilken selskapsskatt som betales i tilknytning til den enkelte persons investeringer, og slik at man får vist et mer fullstendig bilde av hvilken skatt den enkelte bidrar med.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 26

Rammeområde 21

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Toppskatt mv.

35 400 000 000

72

Fellesskatt

200 181 000 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

1 220 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 200 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 300 000 000

74

Arealavgift mv.

2 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 400 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

1 760 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

235 713 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

11 620 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 540 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

21 080 000 000

72

Årsavgift

8 950 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

165 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

5 523 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

8 553 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

7 050 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 245 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

99 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

4 730 000 000

71

Svovelavgift

47 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

263 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx

130 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 177 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 820 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

206 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000 000

71

Miljøavgift på kartong

87 000 000

72

Miljøavgift på plast

57 000 000

73

Miljøavgift på metall

138 000 000

74

Miljøavgift på glass

66 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

7 240 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift-stiftelser

19 784 000

72

Vederlag TV2

10 333 000

73

Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046 000

74

Avgift-forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet - sektoravgift

74 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000 000

71

Vinmonopolavgift

37 100 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618 000

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550 000

74

Sektoravgifter Kystverket

595 641 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600 000

72

Fiskeravgifter

16 300 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

252 900 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

110 700 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

153 810 000 000

Totale inntekter

1 063 300 214 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

III

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

IV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 med følgende endring:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 101 300 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 82 000 kroner.

Minstefradrag i trygdeinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 68 050 kroner.

V

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

Ny § 4 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

Opprinnelig § 4 blir 5 etc.

VI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

6,85 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

2,63 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

9,91 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

17,17 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

3,84 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

VII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,35

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,35

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,35

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

0,95

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,81

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0358

per stk.

VIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., A. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper

Egenvekt (kg)

Motor- effekt (kW)

NOX-uslipp (mg/km)

CO2 -utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant-avgift

Avgiftsgruppe A

kr 1 700

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0-1 150

36,89

1 151-1 400

80,41

1 401-1 500

160,84

over 1 500

187,06

0-65

0

66-90

206,25

91-130

592,50

over 130

1470,00

over 0

22,00

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0-110

0

111-130

750,00

131-170

756,00

171-240

1 763,00

over 240

2 829,00

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

750

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

850

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

- bensindrevne

0-1 100

14,33

1 101-1 700

47,72

1 701-2 100

112,01

over 2 100

120,82

- ikke bensindrevne

0-1 100

10,98

1 101-1 700

38,97

1 701-2 100

91,43

over 2 100

95,11

Avgiftsgruppe B

kr 1 700

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

25 pst.   av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0-110

0

111-130

187,50

131-170

189,00

over 170

440,75

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

187,50

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

212,50

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

25 pst. av A

Avgiftsgruppe C

kr 1 700

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D

(opphevet)

Avgiftsgruppe E

kr 0

Beltebiler

36 pst. av verdi- avgifts-grunnlaget

Avgiftsgruppe F

kr 0

Motorsykler

10 635

per stk.

0-11

0

over 11

473,29

0-125

0

126-900

36,53

over 900

80,10

Avgiftsgruppe G

kr 1 700

Beltemotorsykler

(snøscootere)

0-100

14,99

101-200

29,98

over 200

59,93

0-20

39,98

21-40

79,92

over 40

159,83

0-200

3,13

201-400

6,25

over 400

12,49

Avgiftsgruppe H

kr 1 700

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

kr 1 700

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

3 502 per stk.

Avgiftsgruppe J

kr 1 700

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0-110

0

111-130

300,00

131-170

302,40

over 170

705,20

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

300,00

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

340,00

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2--utslipp

40 pst. av A

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

p) utrykningskjøretøy til politiet.

IX

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., B. Årsavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

I § 1 gjøres følgende endringer:

For 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):

  • a) 2 740 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg

  • b) 3 225 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter

  • c) 2 740 for årsprøvekjennemerker for motorvogner

  • d) 1 000 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

  • e) 1 600 for motorsykler: trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

  • f) 215 for nr. 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 og 11.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

X

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:

  • a) bensin

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,98

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,02

    • 3. annen bensin: kr 4,02

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,95

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,00

    • 3. annen mineralolje: kr 3,00

    • 4. biodiesel: kr 1,07

    • 5. GTL: kr 0,00

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

XI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 2 andre ledd ny bokstav p) skal lyde:

p) brukes i redningsskøyter

XII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 13,65 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

XIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1. Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

  • a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,90

  • b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 17,73

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

XIV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på dokumentavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgift skal betales med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen utarbeide en avviklingsplan for tekstiltoll. Planen legges frem for Stortinget i løpet av første halvår 2013.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen innføre nulltoll på import av varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste fra 1. januar 2013.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en gradvis avvikling av årsavgiften.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at gebyrer og rentenormer ved forsinket betaling ikke overstiger normale forsinkelsesgebyrer og -renter i det ordinære markedet.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en plan om utfasing av avgiften på båtmotorer.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen utforme regelverket slik at små bakerier og konditorier slipper å betale sjokolade- og sukkervareavgift for produkter som brukes i deres produksjon av varer.

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om plan for å avvikle dokumentavgiften.

Forslag 34

Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 1 000.

Forslag 35

Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med prisjustering av beløpet, samt innføre et system der man gjør det mulig for forbrukere å selv betale mva.

Forslag 36

Stortinget ber regjeringen avvikle unødvendige tollsatser snarest fra 2013.

Forslag 37

Stortinget ber regjeringen redusere losavgiften med 25 pst. fra 1. januar 2013.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 38

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning med skattefradrag for dokumenterte kostnader knyttet til energieffektiviseringstiltak i egen bolig, en såkalt EnergiFunn-ordning.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 39

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.

Forslag 40

Stortinget ber regjeringen sikre at grensen for tollfri import av varer heves til 400 kroner.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 41

Stortinget anmoder Finansdepartementet om å oppheve FSFIN § 9-3-3 annet ledd.

Forslag 42

Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Forslag fra Høyre:

Forslag 43

Rammeområde 21

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Toppskatt mv.

32 430 000 000

72

Fellesskatt

210 227 000 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

1 465 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 200 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 300 000 000

74

Arealavgift mv.

2 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 400 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

2 570 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

237 043 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

12 450 000 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.

7 900 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

21 444 000 000

72

Årsavgift

9 700 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

165 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

6 450 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 698 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

7 050 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 510 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

99 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

4 730 000 000

71

Svovelavgift

47 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

263 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx

130 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 260 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 791 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

206 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000 000

71

Miljøavgift på kartong

87 000 000

72

Miljøavgift på plast

57 000 000

73

Miljøavgift på metall

138 000 000

74

Miljøavgift på glass

66 000 000

5560

Miljøavgifter

70

Miljøavgift på plastposer

800 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

8 000 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift-stiftelser

19 784 000

72

Vederlag TV2

10 333 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046 000

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

74 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000 000

71

Vinmonopolavgift

37 100 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618 000

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550 000

74

Sektoravgifter Kystverket

763 641 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600 000

72

Fiskeravgifter

16 300 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

252 900 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

110 579 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

154 492 000 000

Totale inntekter

1 080 745 214 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

III

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

IV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 520 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

V

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 85 300 kroner.

VI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§§ 4 og 5 skal lyde:

§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 800 000 kroner

intet

Av overskytende beløp

5 pst.

§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 800 000 kroner

intet

Av overskytende beløp

7,5 pst.

VII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 16 pst.

Merverdiavgift svares med 16 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

VIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,47

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,47

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,47

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,00

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,00

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0376

per stk.

IX

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:

Snøscootere, to-, tre- og firehjuls motorsykler (All Terrain Vehicle) registrert på virksomhet som driver reindriftsnæring.

X

Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige forskriftsendringer for å frita snøscootere, ATV-er og tohjuls motorsykler som benyttes i reindriftsnæringen fra merverdiavgift.

XI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • a) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,75,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,80,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,80,

    • 4. biodiesel som blandes inn i mineralolje: kr 1,87.

§ 6 skal lyde:

Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift dersom andelen biodiesel i mineraloljen utgjør 30 prosent eller mer.

Någjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.

XII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,268 per liter.

XIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

  • a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,99,

  • b) saft laget av frukt og bær som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,50,

  • c) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 18,26.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 44

Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene for norsk landbruk av å øke grensen for import av storfekjøtt og saue- og lammekjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland samlet sett til hhv. 5 pst. og 10 pst. av det norske markedet for disse kjøttvarene.

Forslag 45

Stortinget ber regjeringen snarest fremme nødvendige lovendringer slik at Oslo kommune kan innføre en lokal avgift på fyringsolje i et tidsrom på inntil 6 år.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 46

Rammeområde 21

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Toppskatt mv.

35 890 000 000

72

Fellesskatt

209 590 800 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

1 755 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 200 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 300 000 000

74

Arealavgift mv.

2 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 400 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

2 540 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

236 240 500 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

13 050 000 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.

8 130 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

21 820 000 000

72

Årsavgift

9 550 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

165 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

6 450 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 700 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

7 490 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

2 250 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

99 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

5 270 000 000

71

Svovelavgift

47 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og

perfluorkarboner (PFK)

263 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx

130 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 260 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 905 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

206 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000 000

71

Miljøavgift på kartong

96 000 000

72

Miljøavgift på plast

62 000 000

73

Miljøavgift på metall

156 000 000

74

Miljøavgift på glass

66 000 000

5560

Miljøavgifter

70

Miljøavgift på plastposer

1 500 000 000

71

Miljøavgift på papirposer

130 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

8 000 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift-stiftelser

19 784 000

72

Vederlag TV2

10 333 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046 000

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

74 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000 000

71

Vinmonopolavgift

37 100 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618 000

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550 000

74

Sektoravgifter Kystverket

763 641 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600 000

72

Fiskeravgifter

16 300 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

252 900 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

110 700 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

154 492 000 000

Totale inntekter

1 086 901 514 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

III

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0,1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 509 600 kroner, med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner og med 15 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 500 000 kroner i klasse 0,1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

IV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

§ 4 nytt annet ledd skal lyde:

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-12.

V

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgift på alkohol for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

7,54 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

3,37 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

12,67 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

21,96 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

4,91 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

VI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013 med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgift på tobakksvarer mv. for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,59

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0394

per stk.

VII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift for budsjetterminen 2013 § 2 første ledd skal lyde:

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Egenvekt (kg)

Motor- effekt (kW)

NOX - utslipp (mg/km)

CO2 -utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant

Avgiftsgruppe A

kr 1700

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0–1150

36,89

1151–1400

80,41

1401–1500

160,84

over 1500

187,06

0–65

0

66–90

315

91–130

895

over 130

2220,00

over 0

22

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

– utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–130

750

131–170

924

171–240

2 155,00

over 240

3 460,00

CO2-utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

750

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

850

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

– bensindrevne

0–1100

14,33

1101–1700

47,72

1701–2100

136,97

over 2100

147,74

– ikke bensindrevne

0–1100

10,98

1101–1700

38,97

1701–2100

111,8

over 2100

116,3

Avgiftsgruppe B

kr 1700

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

25 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

– utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–130

187,5

131–170

231

over 170

538,75

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

187,5

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

212,5

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

25 pst. av A

Avgiftsgruppe C

kr 1700

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D

Avgiftsgruppe E

kr 0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget

Avgiftsgruppe F

kr 0

Motorsykler

10 635

0–11

0

over 11

473,29

0–125

0

126–900

36,53

over 900

80,1

Avgiftsgruppe G

kr 1700

Beltemotorsykler

0–100

14,99

101–200

29,98

over 200

59,93

0–20

39,98

21–40

79,92

over 40

159,83

0–200

3,13

201–400

6,25

over 400

12,49

Avgiftsgruppe H

kr 1700

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

kr 1700

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

3502

Avgiftsgruppe J

kr 1700

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

0–110

0

– utslipp 110 g/km og over

111–130

300

131–170

369,6

over 170

862

CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m. 50 g/km

300

CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

340

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

40 pst. av A

VIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner mv. for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

Fra 1. januar 2013 skal Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv. B. Årsavgift § 2 første ledd ny bokstav g lyde:

Motorvogner registrert etter 1. januar 2013 som oppfyller avgassutslippskravnivåene i EURO V eller EURO 6 og har et CO2-utslipp som ikke overstiger 120 g/km, eller som bare benytter elektrisitet (elbil) eller forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbil).

IX

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret 2013 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,61 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

X

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter.

XI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a skal lyde:

mineralolje (generell sats): kr 0,61 per liter.

Mineralolje til

  • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,43 per liter,

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,71 per liter,

  • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

  • fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter

XII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettåret 2013 med følgende endringer:

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,96 per Sm3 naturgass.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

XIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013 § 2, med følgende endring:

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013 § 2 første ledd skal lyde:

Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

  • a) glass og metall: kr 5,74,

  • b) plast: kr 3,46,

  • c) kartong og papp: kr 1,45.

Forslag 47

Stortinget ber regjeringen sikre at oster som utgjør en potensiell konkurranseutfordring for norske osteprodusenter, gis prosenttoll, mens andre oster gis kronetoll som i dag.

Forslag 48

Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 om skattefritak for gevinst ved frivillig eller ufrivillig salg av tomter i landbruket i de tilfeller hvor vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften. Dette skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.

Forslag 49

Stortinget anmoder regjeringen om å foreslå at det innføres et skattefradrag og en kompensasjonsordning for den merverdiavgift som påløper ved pliktig vedlikehold av fredede bygninger i privat eie.

Forslag 50

Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med tilbakeføring av merverdiavgift til private som utfører kommunalt lovpålagte oppgaver, ikke strammes inn.

Forslag 51

Stortingsvedtak om avgift på plastposer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 2 per pose. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

Forslag 52

Stortingsvedtak om avgift på papirposer:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av papirposer med kr 3 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på papirposer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Forslag fra Venstre:

Forslag 53

Rammeområde 21

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Toppskatt mv.

33 450 000 000

72

Fellesskatt

202 570 000 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

1 200 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 100 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 125 000 000

74

Arealavgift mv.

2 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 875 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

2 525 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

234 634 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

12 360 000 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.

9 330 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

21 430 000 000

72

Årsavgift

9 700 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

165 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

6 950 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

11 550 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

8 145 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

2 250 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

99 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

6 138 000 000

71

Svovelavgift

72 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

288 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOx

70

Avgift på utslipp av NOx

140 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 260 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 905 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

206 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000 000

71

Miljøavgift på kartong

96 000 000

72

Miljøavgift på plast

62 000 000

73

Miljøavgift på metall

147 000 000

74

Miljøavgift på glass

75 000 000

5560

Miljøavgifter

70

Miljøavgift på plastposer

800 000 000

80

Miljøavgift på flyreiser

3 000 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

7 690 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift-stiftelser

19 784 000

72

Vederlag TV2

10 333 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046 000

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

74 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000 000

71

Vinmonopolavgift

37 100 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618 000

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550 000

74

Sektoravgifter Kystverket

763 641 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600 000

72

Fiskeravgifter

16 300 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

252 900 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

115 340 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

154 030 000 000

Totale inntekter

1 084 705 214 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

III

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 2 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

IV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 3 med følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 525 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

V

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 91 300 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skattelovens § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 70 000 kroner.

VI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-2 skal lyde:

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 20 000 kroner per barn.

VII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 49 000 kroner i klasse 1 og 73 500 kroner i klasse 2.

VIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2013 kapittel 6 med følgende endring:

§ 6-6 skal lyde:

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 083 kroner per påbegynt måned.

IX

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år,føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,3 pst.

X

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013 med følgende endringer:

Ny § 4 og 5 skal lyde

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1.1.2013, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

§ 5 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1.1.2013 med inntil 5 ansatte ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 6 etc.

XI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 24 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 oppheves.

Nåværende §§ 4 og 5 blir §§ 3 og 4.

XII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7

7,45 per volumprosent og liter

Annen alkoholholdig drikk over 4,7 t.o.m 22

4,06 per volumprosent og liter

XIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2013, med følgende endringer:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,59

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,59

per gram av pakningens nettovekt

Snus

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,05

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og papirhylser

0,0394

per stk.

XIV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde

p) utrykningskjøretøy til politiet.

XV

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

  • a) bensin

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,28

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,32

    • 3. annen bensin: kr 5,32

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,25

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,30

    • 3. annen mineralolje: kr 4,30

    • 4. biodiesel: kr 0

XVI

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 13,61 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 2,50 øre per kWh for kraft som leveres

  • a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

  • b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

XVII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 med følgende endring:

Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,018 per liter.

XVIII

Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2013 skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a) for gass 116 øre per standardkubikkmeter

  • b) for olje eller kondensat 116 øre per liter.

XIX

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjettterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 0,81 per liter.

  • Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,63 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,91 per liter,

    • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,51 per liter,

    • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,33 per liter,

  • b) bensin: kr 1,11 per liter,

  • c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,

  • d) LPG: kr 0,88 per kg.

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,55 per standardkubikkmeter.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

XX

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Svovelavgift for budsjetterminen 2013 med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 12,8 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

XXI

Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2013 § 1 første ledd skal lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,254 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

XXII

I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX for budsjetterminen 2013 skal § 1 første ledd lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

  • a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

  • b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

  • c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

XXIII

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013 § 2, med følgende endring:

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje for budsjettåret 2013 § 2 første ledd skal lyde:

Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

  • a) glass og metall: kr 5,74,

  • b) plast: kr 3,46,

  • c) kartong og papp: kr 1,45.

XXIV

I Stortingets vedtak om dokumentavgift for budsjetterminen 2013 skal § 1 lyde:

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Forslag 54

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med «expansionsmedel».

Forslag 55

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert statsbudsjett 2013, utrede og fremme lovforslag om 20 pst. fradrag i skatt for personlige, varige investeringer i selskap inntil 500 000 kroner.

Forslag 56

Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.

Forslag 57

Stortinget ber regjeringen endre forskrift 17. desember 2008, nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 500.

Forslag 58

Stortinget ber regjeringen heve det skattefrie bunnbeløpet i sjablongbeskatning for arbeidsgiverbetalt mobiltelefoni til 2 000 kroner.

Forslag 59

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 om å legge fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.

Forslag 60

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, fremme nødvendige forslag til lovendring slik at selvstendig næringsdrivende får en ordning med et minstefradrag på 100 000 kroner som et alternativ til fradragsrett for kostnader knyttet til næringsvirksomheten.

Forslag 61

Stortinget ber regjeringen endre skattelovforskriften § 6-44-1 første ledd slik at høy kilometersats i reisefradraget gis inntil 35 000 km årlig.

Forslag 62

Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, utforme og fremme lovforslag om å fjerne retten til rentefradrag for kredittkortgjeld.

Forslag 63

Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske flyplasser etter tysk modell.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 64

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

252 800 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

217 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

380 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

38 500 000

86

Utbytte

2 000

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

85

Utbytte

5 000 000

5652

Statskog SF – Renter og utbytte

80

Renter

19 800 000

85

Utbytte

30 000 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85

Utbytte

13 622 853 000

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

85

Utbytte

38 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

13 887 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900 000

Totale inntekter

28 515 355 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2013 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Høyre:

Forslag 65

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte

176 000 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

553 800 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

217 000 000

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

438 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

380 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

38 500 000

86

Utbytte

2 000

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

85

Utbytte

5 000 000

5652

Statskog SF – Renter og utbytte

80

Renter

19 800 000

85

Utbytte

55 000 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85

Utbytte

14 485 353 000

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

85

Utbytte

38 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

13 887 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900 000

Totale inntekter

30 317 855 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2013 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 66

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte

76 000 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

252 800 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

217 000 000

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

438 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

380 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

38 500 000

86

Utbytte

2 000

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

85

Utbytte

5 000 000

5652

Statskog SF – Renter og utbytte

80

Renter

19 800 000

85

Utbytte

30 000 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85

Utbytte

14 132 853 000

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

85

Utbytte

38 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

13 887 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900 000

Totale inntekter

29 539 355 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2013 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Venstre:

Forslag 67

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte

176 000 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

252 800 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

217 000 000

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

429 200 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

380 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

38 500 000

86

Utbytte

2 000

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

85

Utbytte

5 000 000

5652

Statskog SF – Renter og utbytte

80

Renter

19 800 000

85

Utbytte

30 000 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85

Utbytte

14 175 353 000

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

85

Utbytte

38 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

13 887 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900 000

Totale inntekter

29 673 055 000

II

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at statens andel i 2013 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 900 000

60

Innbyggertilskudd

109 678 586 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

373 080 000

62

Nord-Norge- og Namdalstilskudd

1 446 422 000

63

Småkommunetilskudd

929 742 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2 175 000 000

66

Veksttilskudd

60 233 000

67

Storbytilskudd

401 506 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

27 316 533 000

62

Nord-Norge-tilskudd

577 270 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

509 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

5 850 000 000

Totale utgifter

149 336 272 000

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

14 821 000 000

Totale utgifter

14 821 000 000

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

50 000 000

Totale inntekter

50 000 000

Rammeområde 21

(Skatter, avgifter og toll)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Toppskatt mv.

35 400 000 000

72

Fellesskatt

213 900 000 000

73

Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene

1 335 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift

1 850 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

86 200 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

138 300 000 000

74

Arealavgift mv.

2 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

3 400 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

2 570 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

190 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

236 000 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

12 450 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 650 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

21 460 000 000

72

Årsavgift

9 700 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

2 130 000 000

5537

Avgifter på båter mv.

71

Avgift på båtmotorer

165 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

6 450 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 700 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

7 050 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 250 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

99 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

4 730 000 000

71

Svovelavgift

47 000 000

5546

Avgift på sluttbehandling av avfall

70

Avgift på sluttbehandling av avfall

48 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI)

1 000 000

71

Tetrakloreten (PER)

3 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

263 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

130 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmiddel

70

Miljøavgift på plantevernmiddel

50 000 000

5551

Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 500 000

71

Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven

10 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 260 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 905 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

206 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

927 000 000

71

Miljøavgift på kartong

87 000 000

72

Miljøavgift på plast

57 000 000

73

Miljøavgift på metall

138 000 000

74

Miljøavgift på glass

66 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

8 000 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift-stiftelser

19 784 000

72

Vederlag TV2

10 333 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 046 000

74

Avgift – forhåndskontroll av kinofilm

5 500 000

5571

Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

74 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddelomsetningsavgift

69 000 000

71

Vinmonopolavgift

37 100 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

4 900 000

73

Legemiddelkontrollavgift

69 322 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

145 000 000

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

70

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

29 618 000

71

Kontrollavgift fiskeflåten

6 000 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

9 550 000

74

Sektoravgifter Kystverket

763 641 000

5578

Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

12 320 000

71

Jeger- og fellingsavgifter

77 600 000

72

Fiskeravgifter

16 300 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

323 800 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

252 900 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

110 700 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

154 500 000 000

Totale inntekter

1 085 681 214 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2013 skal betales avgift svarende til 0,55 pst.

III

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2013 (Stortingets skattevedtak)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2013. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2013, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 870 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 740 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 870 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 740 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 509 600 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 509 600 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 828 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

  • For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,25 pst.

  • For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,75 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,60 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2013 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

  • 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

  • 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

  • 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

  • 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 81 300 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 68 050 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 150 kroner i klasse 1 og 94 300 kroner i klasse 2.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 127 000 kroner for enslige og 116 700 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 233 400 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 30 300 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 170 750 kroner i trinn 1 og 259 800 kroner i trinn 2.

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 3 930 kroner pr. påbegynt måned.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

IV

Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2013

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket.

§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 41 061 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 82 122 kroner pr. år.

§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 470 000 kroner

intet

Av de neste 330 000 kroner

6 pst.

Av overskytende beløp

10 pst.

§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 470 000 kroner

intet

Av de neste 330 000 kroner

8 pst.

Av overskytende beløp

15 pst.

V

Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2013

For inntektsåret 2013 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23:

Arbeidsgiveravgift

§ 1 Soneplassering

Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.

Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.

Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.

§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift

Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

Sone Ia omfatter:

  • kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,

  • kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Iveland i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark fylke,

  • kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke,

  • kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,

  • kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes og Åmot i Hedmark fylke.

Sone II omfatter:

  • kommunene Meråker og Verran, samt området i Inderøy kommune som fram til 31. desember 2011 utgjorde Mosvik kommune, i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,

  • Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde og Sogndal,

  • kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,

  • kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,

  • kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu i Oppland fylke,

  • kommunen Trysil i Hedmark fylke.

Sone III omfatter:

  • kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,

  • kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.

Sone IV omfatter:

  • Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,

  • Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

  • kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Sone IVa omfatter:

  • kommunen Tromsø i Troms fylke,

  • kommunen Bodø i Nordland fylke.

Sone V omfatter:

  • Finnmark fylke,

  • kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.

§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2013 er:

  • 14,1 pst. i sone I.

  • 14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2013. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil nevnte differanse overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2013. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-6 tredje ledd, eller foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2013, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2013.

  • 10,6 pst. i sone II.

  • 6,4 pst. i sone III.

  • 7,9 pst. i sone IVa.

  • 5,1 pst. i sone IV.

  • 0 pst. i sone V og for avgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

§ 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft

Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy over 1 000 BRT.

Inntil differansen overstiger 530 000 kroner mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket i 2013 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IV og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.

For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.

Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.

§ 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder følgende næringskoder:

01.1-01.3

Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering

01.4

Husdyrhold

01.5

Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.6

Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting

01.7

Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.1-02.3

Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)

02.40

Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)

03.11-03.12

Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske

03.21-03.22

Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur

10.11-10.13

Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer

10.20

Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr

10.3

Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

10.4

Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

10.5

Produksjon av meierivarer og iskrem

10.6

Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)

10.85

Produksjon av ferdigmat

10.9

Produksjon av fôrvarer

46.2

Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

46.31

Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10–39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)

46.32

Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

46.33

Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

46.381

Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr

50.202

Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

52.10

Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.

For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,8 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11 pst.

Andre bestemmelser

§ 9 Forskriftsfullmakt mv.

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.

VI

Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2013

Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a) for gass 96 øre per standardkubikkmeter

  • b) for olje eller kondensat 96 øre per liter.

VII

Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2013

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2013 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

  • 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

  • 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

  • 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

  • 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

  • 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,6 pst. for 2013.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske i fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VIII

Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2013

(kap. 5521 post 70)

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2013 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 8 pst.

Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

  • a) Persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

IX

Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2013

Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk

Volumprosent alkohol

Kr

t.o.m. 0,7

avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert

over 0,7

6,85 per volumprosent og liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

3,06 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

11,52 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

19,96 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

4,46 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

  • f) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,

  • g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt

Kr

Sigarer

2,35

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,35

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,35

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

0,95

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,95

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0358

per stk.

Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.

§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer mv. som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

  • a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

  • b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

  • c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper

Egenvekt (kg)

Motoreffekt (kW)

NOX-uslipp (mg/km)

CO2-utslipp (g/km)

Slagvolum (cm3)

Sats per enhet (kr)

Vrakpant-avgift (kr)

Avgiftsgruppe A

2 000

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser

0–1 150

37,59

1 151–1 400

81,94

1 401–1 500

163,90

over 1 500

190,61

0–65

0

66–90

275,00

91–130

790,00

over 130

1 960,00

over 0

35,00

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–125

764,00

126–165

770,00

166–235

1 796,00

over 235

2 883,00

- CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m 50 g/km

814,00

- CO2 -utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

966,00

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp

- bensindrevne

0-1 100

14,60

1 101–1 650

48,63

1 651–2 050

114,14

over 2 050

123,12

- ikke bensindrevne

0–1 100

11,19

1 101–1 650

39,71

1 651–2 050

93,17

over 2 050

96,92

Avgiftsgruppe B

2 000

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst. av A

22 pst. av A

25 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–125

191,00

126–165

192,50

over 165

449,00

- CO2 -utslipp under 110 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m 50 g/km

203,50

- CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50

241,50

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

25 pst. av A

Avgiftsgruppe C

2 000

Campingbiler

22 pst. av A

22 pst. av A

0 pst. av A

22 pst. av A

22 pst. av A

Avgiftsgruppe D

(opphevet)

Avgiftsgruppe E

0

Beltebiler

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget

Avgiftsgruppe F

0

Motorsykler

10 837

0–11

0

over 11

482,28

0–125

0

126–900

37,22

over 900

81,62

Avgiftsgruppe G

2 000

Beltemotorsykler

(snøscootere)

0–100

15,27

101–200

30,55

over 200

61,07

0–20

40,74

21–40

81,44

over 40

162,87

0–200

3,19

201–400

6,37

over 400

12,73

Avgiftsgruppe H

2 000

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede

40 pst. av A

40 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

100 pst. av A

Avgiftsgruppe I

2 000

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

3 569

Avgiftsgruppe J

2 000

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen

40 pst. av A

40 pst. av A

0 pst. av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med

- utslipp 110 g/km og over

0–110

0

111–125

305,60

126–165

308,00

over 165

718,40

- CO2-utslipp under 110 t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 110 g/km t.o.m 50 g/km

325,60

- CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

386,40

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

40 pst. av A

Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 110 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NOX etter første ledd, settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.

Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.

§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på

  • a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,

  • e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,

  • f) ambulanser,

  • g) begravelseskjøretøy,

  • h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

  • i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,

  • j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på

    • 1. innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

    • 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

  • k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

  • l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

  • m) beltevogner til Forsvaret,

  • n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

  • o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1 For 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):

  • a) 2 940 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

  • b) 3 425 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,

  • c) 2 940 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,

  • d) 1 100 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg,

  • e) 1 800 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,

  • f) 415 for

    • 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

    • 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

    • 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

    • 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

    • 5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller,

    • 6. motorredskap,

    • 7. beltekjøretøy,

    • 8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b,

    • 9. mopeder,

    • 10. traktorer,

    • 11. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:

  • a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

  • e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre, samt campingtilhengere som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • f) motorvogn som er stjålet i løpet av året.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår.

Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

Det skal betales halv avgift på kjøretøy som

  • a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

  • b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.

§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften med kr 50.

Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

C. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe (kg)

Luftfjæring

(kr)

Annet fjæringssystem

(kr)

2 eller flere aksler

7 500–11 999

420

420

2 aksler

12 000–12 999

420

753

13 000–13 999

753

1 344

14 000–14 999

1 344

1 718

15 000 og over

1 718

3 360

3 aksler

12 000–14 999

420

420

15 000–16 999

753

1 000

17 000–18 999

1 000

1 612

19 000–20 999

1 612

1 965

21 000–22 999

1 965

2 800

23 000 og over

2 800

4 121

Minst 4 aksler

12 000–24 999

1 965

1 986

25 000–26 999

1 986

2 866

27 000–28 999

2 866

4 301

29 000 og over

4 301

6 180

Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog

Avgiftsgruppe (kg)

Luftfjæring

(kr)

Annet fjæringssystem

(kr)

2 + 1 aksler

7 500–13 999

420

420

14 000–15 999

420

420

16 000–17 999

420

570

18 000–19 999

570

762

20 000–21 999

762

1 224

22 000–22 999

1 224

1 460

23 000–24 999

1 460

2 298

25 000–27 999

2 298

3 710

28 000 og over

3 710

6 197

2 + 2 aksler

16 000–24 999

742

1 169

25 000–25 999

1 169

1 654

26 000–27 999

1 654

2 234

28 000–28 999

2 234

2 609

29 000–30 999

2 609

4 015

31 000–32 999

4 015

5 408

33 000 og over

5 408

7 992

2 + minst 3 aksler

16 000–37 999

4 388

5 945

38 000–40 000

5 945

7 929

over 40 000

7 929

10 619

Minst 3 + 1 aksler

16 000–24 999

742

1 169

25 000–25 999

1 169

1 654

26 000–27 999

1 654

2 234

28 000–28 999

2 234

2 609

29 000–30 999

2 609

4 015

31 000–32 999

4 015

5 408

33 000 og over

5 408

7 992

Minst 3 + 2 aksler

16 000–37 999

3 928

5 291

38 000–40 000

5 291

7 156

over 40 000

7 156

10 384

Minst 3 + minst 3 aksler

16 000–37 999

2 415

2 835

38 000–40 000

2 835

4 024

over 40 000

4 024

6 160

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Avgasskravnivå (EURO)

Vektklasser (kg)

Ingen

(kr)

I

(kr)

II

(kr)

III

(kr)

IV

(kr)

V

(kr)

VI eller strengere

(kr)

0-utslipp

(kr)

7 500–11 999

4 305

2 392

1 674

1 020

537

335

84

0

12 000–19 999

7 063

3 925

2 745

1 674

883

547

137

0

20 000 og over

12 558

7 194

5 102

3 066

1 619

1 006

252

0

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.

§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

  • a) traktorer,

  • b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,

  • e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

  • f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

D. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp:

Registreringsår

2013

og 2012 (kr)

2011

(kr)

2010

(kr)

2009

til 2002 (kr)

2001

og eldre (kr)

a.

Mopeder, motorsykler, beltemotorsykler

1. Mopeder

551

551

551

551

551

2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler

1 576

1 576

1 576

1 576

1 372

3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum

2 625

2 625

2 625

2 625

1 372

b.

Personbiler, busser

Egenvekt (typegodkjent):

1. t.o.m. 800 kg

7 708

5 839

4 402

2 855

1 530

2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg

10 527

8 185

6 059

4 074

1 530

3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg

15 137

11 757

8 594

5 664

1 530

4. over 1 600 kg

19 602

15 137

11 066

7 327

1 530

c.

Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler

Egenvekt (typegodkjent):

1. t.o.m. 1 000 kg

3 648

2 808

2 204

1 402

1 000

2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg

5 569

4 525

3 368

2 325

1 337

3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg

7 336

5 868

4 356

2 980

1 337

4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg

10 100

8 076

6 057

4 068

2 079

5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg

12 986

10 359

7 787

5 193

2 654

6. over 5 000 kg

15 678

12 568

9 393

6 317

3 229

d.

Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg

Egenvekt (typegodkjent):

1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg

2 480

1 909

1 498

954

700

2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg

2 864

2 292

1 745

1 119

700

3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg

3 469

2 791

2 093

1 396

800

4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg

4 613

3 663

2 820

1 833

929

5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg

6 501

5 233

3 926

2 596

1 316

6. over 5 000 kg

8 582

6 738

5 040

3 359

1 703

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy:

  • a) ved ren navneendring,

  • b) på ektefelle,

  • c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

  • d) som er 30 år eller eldre,

  • e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

  • f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

  • j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser,

  • k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,

  • l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny eier er identiske,

  • m) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 158,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

  • a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

  • c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

  • e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

  • f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

  • g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

  • h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

  • i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:

  • a) bensin

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,78,

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,82,

    • 3. annen bensin: kr 4,82.

  • b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,75,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,80,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,80,

    • 4. biodiesel: kr 1,87.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b.

Departementet kan bestemme at

  • a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,

  • b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

  • a) i følgende motorvogner:

    • 1. traktorer,

    • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

    • 3. motorredskaper,

    • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

    • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

  • b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

  • a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,

  • b) brukes til teknisk og medisinsk formål,

  • c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

  • d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,

  • e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,61 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh for kraft som leveres

  • a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

  • b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som

  • a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

  • b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

  • c) er produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

  • d) er produsert i mottrykksanlegg,

  • e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

  • g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

  • h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

  • i) leveres til veksthusnæringen,

  • j) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • k) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

  • l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

  • m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,018 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

  • a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

  • b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 2. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes til skip i utenriks fart,

  • g) brukes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

  • h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,

  • i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

  • j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

  • k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

  • l) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • m) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,

  • n) brukes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet,

  • o) brukes til høsting av tang og tare.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,90 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes i utenriks fart,

  • g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

  • h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

  • i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

  • j) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

  • l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

  • m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

B. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a) mineralolje (generell sats): kr 0,61 per liter.

    Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,43 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,71 per liter,

    • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

    • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,13 per liter,

  • b) bensin: kr 0,91 per liter,

  • c) naturgass: kr 0,46 per Sm3,

  • d) LPG: kr 0,68 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til

  • a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

  • b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralske produkter som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 2. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,

  • g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralolje til bruk i

  • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) skip i utenriks fart,

  • c) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • e) fly i utenriks fart.

Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift på bensin

  • a) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) til tekniske og medisinske formål,

  • c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • d) til bruk i fly i utenriks fart,

  • e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.

§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til

  • a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

  • b) veksthusnæringen,

  • c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • d) skip i utenriks fart,

  • e) fly i utenriks fart,

  • f) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • g) fiske og fangst i nære farvann,

  • h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

  • i) offshorefartøy,

  • j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Det gis fritak for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,8 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 2. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) brukes i skip i utenriks fart,

  • g) brukes i fly i utenriks fart,

  • h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

  • i) brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • j) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineralolje.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn:

  • a) kr 479 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene,

  • b) kr 289 for annet avfall.

§ 3 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak for avgift på avfall som

  • a) innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,

  • b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

  • c) består av uorganisk materiale og legges på særskilt opplagsplass,

  • d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,

  • e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift skal betales med følgende beløp:

Innhold TRI/PER

kr per kg

Pst.

TRI

PER

over 0,1 t.o.m. 1

0,65

over 1 t.o.m. 5

3,27

3,27

over 5 t.o.m. 10

6,54

6,54

over 10 t.o.m. 30

19,62

19,62

over 30 t.o.m. 60

39,25

39,25

over 60 t.o.m. 100

65,41

65,41

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • f) gjenvinnes til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,229 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

  • c) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

    • 4. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

  • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

  • f) gjenvinnes.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 17,01 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

  • a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

  • b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

  • c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NOX fra

  • a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,

  • b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

  • c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

  • d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • e) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Miljøavgift på plantevernmiddel (kap. 5550 post 70)

§ 1 For 2013 kan Landbruks- og matdepartementet pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70)

§ 1 For 2013 kan Nærings- og handelsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.

§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften.

B. Avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven (kap. 5551 post 71)

§ 1 For undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster kan Nærings- og handelsdepartementet innkreve årsavgift i 2013 for undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter mineralloven med forskrifter.

§ 2 Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses- og utvinningsrett.

§ 3 Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 4 Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 18,56 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade- og sukkervarer som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:

  • a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,06,

  • b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 18,68.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer som

  • a) fra produsents og importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) brukes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,18 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter:

  • a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),

  • b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som

  • a) fra produsents og importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) brukes til ervervsmessig framstilling av varer,

  • f) brukes til biavl.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70–74)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

  • a) glass og metall: kr 5,24,

  • b) plast: kr 3,16,

  • c) kartong og papp: kr 1,30.

Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,08 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:

  • a) melk og melkeprodukter,

  • b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

  • c) varer i pulverform,

  • d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

  • e) morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

  • a) fra registrert virksomhets og importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

    • 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) har rominnhold på minst fire liter.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

§ 2 Fritatt for avgift er

  • a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

  • b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

  • c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

  • e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

  • f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

  • g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

  • h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

  • i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd,

  • j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2013 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:

UMTS

1 225 000 kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,

GSM 1800

1 325 000 kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,

GSM 900

1 325 000 kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,

CDMA 450

1 161 000 kroner per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde.

For spektrum for tidsdupleksanvendelse skal det betales avgift per MHz disponert båndbredde.

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2013 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2013 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner.

§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om innbetaling og oppkreving av beløpet.

X

Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2013

(kap. 5511 post 70 og 71)

§ 1 Plikten til å svare toll

Fra 1. januar 2013 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd.

De ordinære tollsatsene for 2012 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2013, med de endringer som følger av vedlegg 4 og 6.

§ 2 Preferansetoll

Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.

Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat.

Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP-ordningen slik det følger av § 3 og vedlegg 5.

§ 3 GSP-ordningen

For kjøtt av storfe innenfor varenumrene 02.01.3001 og 02.02.3001 kan det årlig innføres inntil 500 tonn med kr 119,01 per kg fratrukket GSP-preferansen.

For Botswana, Namibia og Swaziland oppheves særbehandlingen i GSP-ordningen fra 1. januar 2013, slik at landene behandles på samme måte som andre land i samme inntektskategori. Gjeldende markedsadgang for storfe- og sauekjøtt etter tredje til femte ledd videreføres inntil denne kan erstattes av kvoter innenfor rammen av frihandelsavtalen med SACU (South African Customs Union bestående av Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).

For kjøtt av storfe fra Botswana og Namibia innenfor varenumrene 02.01.3001, 02.01.3009, 02.02.3001 og 02.02.3009 kan det årlig innføres tollfritt inntil 2 700 tonn.

For kjøtt av storfe fra Swaziland innenfor varenumrene 02.01.3001, 02.01.3009, 02.02.3001 og 02.02.3009 kan det årlig innføres tollfritt inntil 500 tonn.

For kjøtt av sau og lam fra Namibia, Botswana og Swaziland innenfor varenumrene 02.04.1000, 02.04.2100, 02.04.2200, 02.04.2300, 02.04.3000, 02.04.4100, 02.04.4200, 02.04.4300, 02.10.9902 og 16.02.9000 kan det årlig innføres tollfritt inntil 400 tonn.

For innførsel utover det som følger av første til femte ledd, innrømmes preferansetoll etter § 2.

§ 4 Nedsettelse av ordinære tollsatser

Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.

§ 5 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.

§ 6 Nye eller endrede tariffoppdelinger

Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5611

Aksjer i NSB AS

85

Utbytte

176 000 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

252 800 000

5618

Aksjer i Posten Norge AS

85

Utbytte

217 000 000

5622

Aksjer i Avinor AS

85

Utbytte

438 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

380 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

5 000 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

18 000 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

38 500 000

86

Utbytte

2 000

5651

Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

85

Utbytte

5 000 000

5652

Statskog SF - Renter og utbytte

80

Renter

19 800 000

85

Utbytte

30 000 000

5656

Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85

Utbytte

13 622 853 000

5680

Innskuddskapital i Statnett SF

85

Utbytte

38 000 000

5685

Aksjer i Statoil ASA

85

Utbytte

13 887 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

900 000

Totale inntekter

29 129 355 000

II

Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2013 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2012 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Prop. 1 LS (2012-2013) inneholder noen feil som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.

Fotnote 2 i tabell 1.4 er plassert feil. Fotnoten står til kap. 5509 post 70. Den skal stå til raden over, dvs. kap. 5508 post 70.

Det står: "Videre foreslår Regjeringen at tollsatsen for oster som hører under varenumrene 04.06.9098 og 04.06.9099 i tollforskriften endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats på 277 pst.". Det korrekte er: "Videre foreslår Regjeringen at tollsatsen for oster som hører under varenumrene 04.06.9091 og 04.06.9099 i tolltariffen endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats på 277 pst."

Det er en feil i forslaget til endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning § 6-15 annet ledd siste punktum. Det er her skrevet "skattyter" som bør endres til "tredjepart", slik at den korrekte ordlyden blir:

"Ligningsmyndighetene kan foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos tredjepart eller hos ligningsmyndighetene."

Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2012

Torgeir Micaelsen

Dag Ole Teigen

leder

ordfører