Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Nilsen, Marius Arion (41 - 60 av 204)

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:208 (2023-2024)

    Innlevert: 22.10.2023

    Sendt: 23.10.2023

    Besvart: 30.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    "Mer av alt raskere" var svaret fra regjeringens Energikommisjon. Derfor er det veldig merkelig at statsforvalter og direktorat stikker kjepper i hjulene for fortsatt kraftproduksjon flere steder. Egeland verk drev kraftproduksjon på Søndeled verk fra 1907 til 2007, konsesjonsfritt, men fikk avslag da eier søkte om å få tillatelse til å gjenoppta kraftproduksjon ved Søndeled verk. Kan statsråden forklare hvordan man skal få mer kraft når vannkraftverk som har produsert i 100 år, ikke får tillatelse til å fortsette kraftproduksjon?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:207 (2023-2024)

    Innlevert: 21.10.2023

    Sendt: 23.10.2023

    Besvart: 31.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Tyskland fyrer opp gamle kullkraftverk for å dekke det økende kraftbehovet grunnet kuldeperiode og økende kraftbehov. Tyskland energimiks er en av Europas verstinger hva gjelder klimautslipp, og med nedstengningen av kjernekraft og nå gjenåpningen av kullkraft, blir utslippstallene enda verre. Kan statsråden avklare om regjeringen vil ta kontakt med Tyskland og uttrykke Norges bekymring for deres negative retning i klimapolitikken hvor utslippsfri kjernekraftproduksjon har blitt faset ut og kull og store utslipp gjenåpnes igjen?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:133 (2023-2024)

    Innlevert: 15.10.2023

    Sendt: 16.10.2023

    Besvart: 26.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

    Formålet med industriens CO2-kompensasjonsordning er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, leser man på miljødirektoratets sider. Statsråden og regjeringen sier at ordningen blir for dyr, og foreslår en betraktelig svekkelse. Det er merkelig med tanke på at inntektene overstiger kompensasjonssummene. Kan statsråden avklare hvor store inntektene blir for 2023 og 2024, hvor store utgiftene blir, og om regjeringen frykter utflagging av industri?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsvarsministeren

    Dokument nr. 15:64 (2023-2024)

    Innlevert: 08.10.2023

    Sendt: 09.10.2023

    Besvart: 17.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Regjeringen styrker forsvaret minimalt med statsbudsjettet, og fortsetter med treg opptrapping av forsvarets kapasiteter. Regjeringen bevilger kun 100 millioner mer til Heimevernet, mens HV08 Agder og Rogaland behøver 70 millioner ekstra alene i 2024 for å kunne ha normal treningsmengde som sikrer operativ evne. Når planlegger regjeringen å finansiere Heimevernet tilstrekkelig for å oppnå høy grad av operativ evne, territorialkjennskap og samhandling, spesielt med tanke på at det blir eneste militære tilstedeværelse i Agder?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsvarsministeren

    Dokument nr. 15:65 (2023-2024)

    Innlevert: 07.10.2023

    Sendt: 09.10.2023

    Besvart: 17.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes for å spare rundt 50 millioner årlig ble vedtatt i 2016, i roligere og fredeligere tider. Vedtaket ble altså fattet under helt andre forutsetninger enn dagens. I statsbudsjettet leses disse erkjennelsene, men man virker ikke å være interessert i å stoppe og reversere dette vedtaket, selv om det med stor sannsynlighet vil koste milliarder, som kunne blitt brukt til å øke operativ evne. Kan statsråden forklare at milliarder prioriteres til flytting, framfor styrker?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:5 (2023-2024)

    Innlevert: 02.10.2023

    Sendt: 02.10.2023

    Besvart: 05.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Over flere år har vi sett en stor økning i grove voldsforbrytelser i Sverige, og det pågår nå en regelrett krig mellom kriminelle innvandrergjenger i vårt naboland. Politiet i Norge mener at de svenske gjengene har forgreninger til Norge, og frykter økt kriminalitet her. Tyskland er blant landene som endelig erkjenner viktigheten av grensekontroll, og har bl.a. med bakgrunn i visumsalgskandalen i Polen styrket grensekontrollen mot Polen og Tsjekkia. Vil statsråden innføre grensekontroll mot Sverige for å trygge Norges grenser?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:4 (2023-2024)

    Innlevert: 02.10.2023

    Sendt: 02.10.2023

    Besvart: 09.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    De siste dager har vi sett gunstige værforhold for fornybar energi i Europa, med resulterende stor solkraft- og vindkraftproduksjon. Når dette skjer, så går prisene til 0, eller tidvis ser vi negative priser. Mesteparten av Europa planlegger havvind i Nordsjøen. Hvilke prognoser opererer regjeringen med på framtidig forventet kraftpris når Norge og Europa har gjennomført den storstilte havvindutbyggingen og produserer mye kraft samtidig, og hvordan planlegger man å løse at prisene går til 0 eller blir negative?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:3228 (2022-2023)

    Innlevert: 24.09.2023

    Sendt: 25.09.2023

    Besvart: 03.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

    Mange idrettslag forsøker å redusere både energiforbruk og energikostnader. De høye, vedvarende strømprisene rammer frivilligheten og idrettslag ekstra hardt. Men I motsetning til husholdninger får idrettslag ikke støtte fra Enova for å legge solceller. Har Klima- og miljøministeren noen planer om å gi idrettslag som eier egne anlegg mulighet til å få støtte til energisparetiltak som f.eks. solcelle anlegg, og når kan evnt. ordninger forventes å være klar?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:3220 (2022-2023)

    Innlevert: 22.09.2023

    Sendt: 22.09.2023

    Besvart: 02.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Vi har lest groteske historier de siste måneder om unge lovbrytere som har begått voldtekt, omfattende vold og mer, hvor justisvesenet har vært så opptatt av forbryternes rettigheter, at de ikke har blitt varetektsfengslet eller idømt noe særlig grad av straff, selv om det ifølge rettene er "sterk gjentakelsesfare". Operer deler av justissektoren som snillistiske aktivister, eller er deres tolkning av dagens lovverk hvor unge grovt kriminelle med sterk gjentakelsesfare har ukrenkelige rettigheter som trumfer alt annet, riktig?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:3164 (2022-2023)

    Innlevert: 15.09.2023

    Sendt: 18.09.2023

    Besvart: 21.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Statnett har hatt svært høye flaskehalsinntekter det siste året både på intern kraftflyt i Norge, men også mot utlandet. Inntektene vil trolig også være høye i tiden framover. Flaskehalsinntektene er vesentlig større i noen regioner i forhold til andre, hvorav NO2 står som regionen med desidert størst inntekter. Midlertidig forskrift hos Statnett refunderer disse flaskehalsinntektene, for å redusere nettleien til strømkundene. Hvilken fordelingsnøkkel refunderes flaskehalsinntektene etter, og hvor mye får NO2 refundert?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:3152 (2022-2023)

    Innlevert: 14.09.2023

    Sendt: 15.09.2023

    Besvart: 22.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Mellomlandsforbindelsene mellom Norge og England, Tyskland, Danmark, Nederland og Sverige generer både store flaskehalsinntekter, men også større nett-tap, spesielt i nærheten av landingspunktene for kablene. Hvor store nett-tap og mer-tap genererer de forskjellige mellomlandsforbindelsene (med spesifikt fokus på største kabelkapasitetene) internt i Norge, hvem gis regningen for de økte nett-tap kostnadene, hvor store er nettapene mellom landene og hvor stor andel av nett-tapene må Norge dekke i forhold til våre motpartland?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:3134 (2022-2023)

    Innlevert: 10.09.2023

    Sendt: 11.09.2023

    Besvart: 14.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Prisdifferansen mellom NO2 og resten av regionene generer store flaskehalsinntekter for Statnett, som igjen brukes til nettutbygging eller nettleieredusering over hele landet. Kan statsråden avklare hvor store flaskehalsinntektene er totalt så langt i år, for både innenlands kraftflyt, og eksport/import, fordelt på flaskehalsinntektene for de forskjellige prisområdene?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:3124 (2022-2023)

    Innlevert: 08.09.2023

    Sendt: 08.09.2023

    Besvart: 15.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering er svaret fra regjeringen på alle spørsmål om høye strømpriser. Sist på spørsmålet mitt om prisforskjellene i NO2 mot NO1 og NO5, der var svaret det samme. Kan statsråden derfor bes fortelle konkret hvilke prosjekter som pågår med styrkede nettforbindelser mellom NO2 og resten av landet, og helt konkret hvor mange som jobber med disse prosjektene hos Statnett, NVE og dep. og hvilke framdriftsplaner de har, og ikke minst hvor mange kraftutbyggingsprosjekter som pågår i nevnte områder?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:3085 (2022-2023)

    Innlevert: 04.09.2023

    Sendt: 04.09.2023

    Besvart: 11.09.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Ungdomskriminaliteten går feil vei flere steder i landet, og flere grove voldshendelser har funnet sted i sommer over hele landet blant ungdom. Agder skiller seg ut som en av regionene med negativ utvikling. Kan statsråden avklare når nye og forbedrede straffereaksjoner for ungdom kommer, hva disse består av, og også om samfunnshensynet og ofrenes rettsikkerhet vil ivaretas bedre enn med dagens lovverk og regler?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:3084 (2022-2023)

    Innlevert: 03.09.2023

    Sendt: 04.09.2023

    Besvart: 12.09.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Den store prisforskjellen på kraft, en strategisk viktig infrastrukturvare/innsatsfaktor for så å si alt næringsliv, er sterkt konkurransevridende i Sør-Norges disfavør målt mot resten av landet. Hvilke tiltak, kompensasjonsordninger, støttemuligheter og virkemidler jobber regjeringen med til næringslivet i regionen, for å utjevne konkurransen og kompensere for de høye utgiftene næringslivet i Agder, Sørlige deler av Hordaland, Rogaland, Telemark og deler av Vestfold påføres, og når er tiltakene klare?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Dokument nr. 15:3017 (2022-2023)

    Innlevert: 27.08.2023

    Sendt: 28.08.2023

    Besvart: 05.09.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

    Norge meldte i november inn et forsterket klimamål til FN før klimatoppmøtet i Egypt. Det nye målet er å redusere utslippene med minst 55 % innen 2030. Dette målet er enda ikke behandlet eller vedtatt i Stortinget, dette skjer først i forestående høstsesjon. Det forutsettes at regjeringen vet omfanget og konsekvensene av det man forplikter Norge til. Kan statsråden derfor bes avklare hvordan dette målet skal nås, hvor mye kraft som behøves for å nå dette målet, og hvor mye det vil koste å nå 2030 målet om 55 % utslippsreduksjon?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:3016 (2022-2023)

    Innlevert: 27.08.2023

    Sendt: 28.08.2023

    Rette vedkommende: Olje- og energiministeren

    Besvart: 06.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Prisområde NO2 har hatt betydelig høyere strømpriser enn resten av landet den siste tiden. At næringsliv og husholdninger i sør må dekke den aller største delen av regningen for utenlandskablene er svært urimelig, og vil kunne gå ut over både velferd og arbeidsplasser. Har regjeringen ambisjoner om å iverksette tiltak som gir varige stabile og lave energipriser, eller som minimum ambisjoner om å iverksette målrettede tiltak for å kompensere de høye utgiftene næringsliv og husholdninger i Agder, Rogaland, og Telemark påføres?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2916 (2022-2023)

    Innlevert: 18.08.2023

    Sendt: 21.08.2023

    Besvart: 28.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Prisregion NO2 som er Sørlandet og Rogaland betaler aller mest for Norges tilknytning til det Europeiske kraftmarkedet, grunnet den store kabelkapasiteten som utgår fra regionen. Selve prissmitten fra Europa må tas tak i, men fram til det, så er det fullstendig urimelig at det er Sørlandsk næringsliv og befolkning som må dekke den aller største delen av regningen. Kan statsråden avklare muligheten for å redusere antall prissoner i Norge, hvilken effekt det vil ha på prisutjevning, samt når det evt. ville kunne iverksettes?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2872 (2022-2023)

    Innlevert: 14.08.2023

    Sendt: 14.08.2023

    Besvart: 21.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    I sørlige prisregion NO2, med høy kraftproduksjon og flest utvekslingskabler til Europa er prisene vesentlig høyere enn resten av landet. Dette fenomenet hvor NO2 har vesentlig høyere månedspriser enn naboprisområdene NO1 og NO2 har i størst grad skjedd i sommermånedene juni og juli, både i år og i fjor, samt august i fjor, mens årets augusttall ikke er klare. I juli i år var prisene i NO2 86 % høyere enn prisene i NO1 og 5. Kan statsråden forklare årsaken til at prisene økes så voldsomt mye mer i NO2 enn NO5 og 1 om sommeren?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2869 (2022-2023)

    Innlevert: 13.08.2023

    Sendt: 14.08.2023

    Besvart: 17.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Kan statsråden svare på hvor stor strømeksporten og strømimporten til/fra NO2 til alle utenlandsforbindelsene, som Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark har vært i perioden 1.1.2023 til dags dato når innenlands overføringer trekkes fra, og tilsvarende for NO1, NO3 og NO4 mot respektive motparter?