Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Andersen, Karin (41 - 60 av 668)

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1478 (2020-2021)

    Innlevert: 02.03.2021

    Sendt: 03.03.2021

    Besvart: 09.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Tilsynsrådet for Politiets utlendingsenhet Trandum offentliggjorde 16. februar 2021 sin rapport om forholdene på Trandum. Der avdekkes det ulovlige rutinemessige innlåsinger uforholdsmessige og mangelfullt begrunnede begrensninger, tvilsomt grunnlag for isolasjon og bekymringsfullt helsetilbud. Det er ikke første gangen det avdekkes veldig kritikkverdige forhold der. Er justis- og beredskapsministeren kjent med de forholdene som er avdekket i rapporten om Trandum og hva vil regjeringen foreta seg i den anledning?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1477 (2020-2021)

    Innlevert: 02.03.2021

    Sendt: 03.03.2021

    Besvart: 09.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    FN-konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ikke inkorporert i norsk lov. Kan konvensjonen håndheves av norske domstoler?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1435 (2020-2021)

    Innlevert: 26.02.2021

    Sendt: 26.02.2021

    Besvart: 02.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Mange mennesker bosatt i Norge har ikke sett sine kjærester og sin familie siden Norge ble stengt ned for nesten ett år siden, som følge av ulike innreiserestriksjoner knyttet til Covid-19. På nettsiden www.slippossinn.no har en gruppe på 7500 medlemmer foreslått ulike løsninger for å sikre at kjærester og familier igjen kan treffes, samtidig som smittevern blir ivaretatt. Hvordan vurderer statsråden de ulike forslagene, og hva vil regjeringen gjøre for å sikre at flere kjærester og familier igjen kan møtes?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1346 (2020-2021)

    Innlevert: 18.02.2021

    Sendt: 18.02.2021

    Besvart: 23.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Grensependlere som er lærere og barnehagepersonell er flyttet fra samfunnskritisk til samfunnsviktig personell og har nå problemer med kryssinga av grensa for å komme på jobb. Det er kritisk med hensyn til dagpengerettigheter og for grensekommuner er dette samfunnskritisk personell. Det særs uheldig fordi det går utover barn og unge som må skjermes og i en pandemi. Grensependlerne blir testet hver uke og har ikke vært en del av importsmitte. Vil statsråden endre reglene slik at skoler og barnehager nær grensen ikke rammes?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

    Dokument nr. 15:1345 (2020-2021)

    Innlevert: 18.02.2021

    Sendt: 18.02.2021

    Besvart: 22.02.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

    SV har mange ganger foreslått å redusere kravet til tapt arbeidstid, slik det var da krisa rammet landet i fjor vår. Det er bra at regjeringa nå har lagt inn dette i forslag til krisepakke. Dette gjør at folk som bare er permittert 40 prosent også kan få dagpenger. Det er viktig at de som er permittert eksempelvis fra hel jobb, kan øke opp til grensen uten å miste dagpenger hvis det er behov for det i bedriften. Når vil endringen gjelde fra, og vil det gjelde de som allerede er permittert og får tilbud om å øke sin stilling?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Dokument nr. 15:1237 (2020-2021)

    Innlevert: 29.01.2021

    Sendt: 08.02.2021

    Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren

    Besvart: 11.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Grensestengingen medfører store problemer for bedrifter nær grensen til Sverige, for grensekommunene og for grensependlerne. Det må sondres mellom arbeidsinnvandrer og de som dagpendler til arbeid over grensen. De testes hver uke, og må få komme på jobb. Det er ikke registrert noe problem med smitte knyttet til dem. Det er umulig å se at smittevernhensyn kan legitimere å stenge dem ute fra arbeid. I tillegg er det uklart om de omfattes av permitteringsreglene. Vil regjeringen straks endre reglene så grenependlerne får innreise?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Dokument nr. 15:1119 (2020-2021)

    Innlevert: 27.01.2021

    Sendt: 01.02.2021

    Besvart: 05.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

    Hva gjør regjeringen for å sikre at svært vare mennesker med utviklingshemning og andre kognitive funksjonsnedsettelser kan bli vaksinert på en slik måte at en unngår bruk av medisinering eller tvang?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1082 (2020-2021)

    Innlevert: 26.01.2021

    Sendt: 27.01.2021

    Besvart: 02.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Pandemisituasjonen gjør at flere personer med ulike oppholdstillatelser helt eller delvis har mistet inntekten sin. For personer som søker om familiegjenforening vil dette ha store konsekvenser fordi de da ikke lenger oppfyller kravet til tidligere og/eller framtidig inntekt. Det kan skyldes både størrelsen på beløp og hva slags ytelser som mottas. Vil regjeringen vurdere mulige unntak som følge av pandemien slik at de som i en normalsituasjon hadde oppfylt vilkårene til familiegjenforening nå kan få familiegjenforening?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Dokument nr. 15:1047 (2020-2021)

    Innlevert: 22.01.2021

    Sendt: 25.01.2021

    Besvart: 01.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

    Viser til svar på spm. 967 (2020-2021) der det fremgår at kun 48 av de 148 som har fått verifisert identitet har fått det etter mars 2020. 100 har da blitt verifisert før mars 2020. Det er vanskelig å forstå at det skal ta så lang tid å avklare de andre dokumentasjonskravene da instruksen er klar på hvordan disse skal vurderes og at sakene skal prioriteres. De fleste søkte om statsborgerskap i 2019. Kan det derfor redegjøres for hvilket tidkrevende arbeid som medfører så lang saksbehandlingstid?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1042 (2020-2021)

    Innlevert: 22.01.2021

    Sendt: 25.01.2021

    Besvart: 29.01.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Til tross for at jesidier som folkegruppe kun for 4 år siden ble utsatt for folkemord av IS og er en svært utsatt folkegruppe i Irak, i henviser Norge, i strid med FNs høykommissær for flyktninger sine anbefalinger, sårbare irakiske asylsøkere til de kurdiske områdene i Nord-Irak. Dette kan bety at mennesker returneres til forfølgelse – et brudd på Norges internasjonale forpliktelser. Hvordan kan dette skje når regjeringen i uttak av kvoteflyktninger erkjenner faren jesidiene er utsatte for?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til statsministeren

    Dokument nr. 15:983 (2020-2021)

    Innlevert: 18.01.2021

    Sendt: 18.01.2021

    Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren

    Besvart: 01.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

    God informasjon til alle i befolkningen er helt sentralt for å stoppe spredning av korona. Innvandrerbefolkningen er mer utsatt enn andre fordi mange bor trangt, har jobber der de utsattes for smitte. Og mange er minoritetsspråklige. Ifølge Klassekampen er bare 2 av 29 strakstiltak rettet mot innvandrere gjennomført, nesten ett år etter pandemien startet. Hvorfor er ikke vedtatte tiltak umiddelbart iverksatt så innvandrerbefolkningen får samme informasjon om smittevern som andre og ikke utsettes for unødvendig smittefare og ved det diskrimineres?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:968 (2020-2021)

    Innlevert: 15.01.2021

    Sendt: 18.01.2021

    Rette vedkommende: Utenriksministeren

    Besvart: 26.01.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

    Situasjonen for flyktningene på Lesvos og i Bosnia nå er helt kritisk. Det er kaldt, noen mangler tak over hodet, andre bor i telt der vann og snø trenger inn. det er store mangler på helsehjelp, skole og sanitære forhold. Hvilke politiske initiativ har Norge tatt mot andre europeiske land for å løse dette og hva gjør Norge bilateralt for å avhjelpe disse humanitære katastrofene som nå utspiller seg på Europeisk jord?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:967 (2020-2021)

    Innlevert: 15.01.2021

    Sendt: 18.01.2021

    Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren

    Besvart: 22.01.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

    Irakere som har oppholdstillatelse i Norge på tross av kjent identitetstvil, kunne fram til 1. september 2020 søke om å delta i et identitetsavklaringsprogram. Kan det bes om informasjon om status og begrunnelse for hvorfor gjennomføringen tar så lang tid?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til finansministeren

    Dokument nr. 15:854 (2020-2021)

    Innlevert: 30.12.2020

    Sendt: 05.01.2021

    Rette vedkommende: Næringsministeren

    Besvart: 12.01.2021 av næringsminister Iselin Nybø

    Mange kommunale svømmehaller har måttet stenge som et smitteverntiltak. Dette medfører store inntektstap. Kommunale svømmehaller/anlegg får ikke koronastøtte på linje med tilsvarende som har andre eieformer. Hvor er grunnen til denne forskjellsbehandlingen, og vil finansministeren ta initiativ til å inkludere kommunale svømmehaller i støtteordningene?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Dokument nr. 15:845 (2020-2021)

    Innlevert: 30.12.2020

    Sendt: 05.01.2021

    Besvart: 11.01.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

    Ifølge NRK hadde NVE innsigelser til utbyggingen i Gjerdrum kommune der det nå har skjedd en stor skredkatastrofe. Det er avgjørende viktig at utbygging ikke skjer i områder som fagmyndigheter har sagt er farlige og at staten ikke bidrar til at slik utbygging skjer på farlige områder gjennom klagebehandling eller megling hos fylkesmannen eller i behandling i fagdepartementet. Kan det derfor bes om en full oversikt over hvilken befatning fylkesmannen, departementene eller regjeringsapparatet har hatt med denne konkrete utbyggingen?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:860 (2020-2021)

    Innlevert: 28.12.2020

    Sendt: 05.01.2021

    Besvart: 14.01.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Kvinneaktivisten Gülizer Tastemir kom til Norge i 2015, søkte om politisk asyl her fordi hun hadde deltatt i PKK som den tyrkiske regjeringa har forbudt. Hun fikk avslag på asylsøknaden i juli 2018 og ble umiddelbart sendt med politieskorte til Istanbul, der hun ble fengslet i påvente av tyrkisk rettssak Dommen ble på 12 år. I 2019, et år etter at hun ble sendt i tyrkisk fengsel omgjorde UDI saken og ga beskyttelse i Norge. Hva gjør Norge for å komme i kontakt med henne og skaffe henne reisedokumenter?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:792 (2020-2021)

    Innlevert: 17.12.2020

    Sendt: 18.12.2020

    Besvart: 23.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    I saken om Mustafa er han påført betydelig gjeld. Saksomkostningene fra morens saker for domstolene er på nesten 250 000 og er nå rettet mot gutten og hans bror. Hvordan kan det forsvares at barn uten inntekt skal påføres saksomkostninger som foreldre ble pålagt i domstol når barna ennå var mindreårige?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:725 (2020-2021)

    Innlevert: 10.12.2020

    Sendt: 14.12.2020

    Besvart: 17.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    Viser til spørsmål 666. Norge er direkte bundet av domsresultatet i EMD. Ansvaret korresponderer med statens plikt til å hindre krenkelser, en plikt som tilligger Regjeringen. Det er aldri nok for å unngå menneskerettighetskrenkelser å vise til at vurderinger er foretatt av statens underliggende organ, slik statsråden gjør. Hvis Mustafa-saken skulle bli behandlet i EMD og det konkluderes med krenkelse, er Norge som stat ansvarlig, ikke UDI/UNE. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt etter dommen for å unngå nye brudd?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:702 (2020-2021)

    Innlevert: 10.12.2020

    Sendt: 11.12.2020

    Besvart: 15.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    I svar på spørsmål 666 vises det til at Borgarting lagmannsrett vurderte Butt-saken i 2017 og at dommen derfor er vurdert. Det er ikke korrekt. Retten vurderte situasjonen i 2017 da mor var i landet, saken gjaldt mor og om barna kunne sendes ut med mor. Prinsippet i Butt-saken var at når barna ikke ble uttransportert sammen med mor, oppstår en tilknytning til landet som kan utløse plikt for Norge til å innvilge oppholdstillatelse, selv om barnet var blitt myndig. Vil staten ta ansvar og avverge at Norge på nytt krenker EMK?

  • Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:666 (2020-2021)

    Innlevert: 07.12.2020

    Sendt: 07.12.2020

    Besvart: 10.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

    I 2012 tapte Norge utvisningssak mot søskenparet Butt i EMD som fastslo at Norge krenket art 8 og at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis staten ikke har uttransportert barn sammen med foreldrene. Da inntrer plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation», fordi barn da har etablert sterk tilknytning til oppvekstlandet. Dommen er et prejudikat og har rettsvirkninger i alle medlemsland. Saken om Mustafa Hasan er tilsvarende. Vil statsråden ta ansvar og sørge for at Norge følger pålegg fra EMD?