Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2019

Dato: 11.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 362 S (2018–2019), jf. Dokument 14 (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 7 [13:20:50]

Innstilling fra justiskomiteen om Årsrapport for 2018 fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag (Innst. 362 S (2018–2019), jf. Dokument 14 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg vil vise til årsrapporten for 2018 frå Stortingets utval for rettferdsvederlag.

I innstillinga skriv komiteen at ein merkar seg at utbetalinga i 2018 var på 20,2 mill. kr, og at det er 1,3 mill. kr mindre enn i 2017. Bakgrunnen for ned gangen er først og fremst at utvalet har behandla færre saker totalt.

Komiteen merkar seg at saksbehandlingstida har gått noko ned frå 2017 til 2018, noko som er positivt.

Så har Arbeidarpartiet og SV fremja eit forslag i saka som omhandlar at ordninga bør bli betre kjend. Det at talet på søkjarar går ned, kjem nok ikkje i seg sjølv av at det er eit mindre behov, slik ein kan få inntrykk av frå regjeringspartia. Rettferdsvederlagsordninga er ofte ei siste moglegheit for dei som ikkje har nådd fram med sakene sine når det gjeld mobbing, vald og omsorgssvikt. Og som ein kan sjå av innstillinga, er det utført ei undersøking av meiningsmålingsinstituttet Norstat for stiftelsen Rettferd for taperne, der det kjem veldig tydeleg fram at ordninga er lite kjend. Av 1 000 respondentar er det berre 7 pst. som kjenner til denne ordninga. Det er altså behov for å gjere ordninga meir kjend.

Så vil eg òg påpeike at alle parti i Stortinget i valkampen 2017 lova at ein ville gjennomgå alle ordningar som omhandla valdsoffererstatning osv. Særleg Kristeleg Folkeparti har fullstendig abdisert i det spørsmålet, mens me ventar på bl.a. oppfølginga av NOU-en om valdsoffererstatning. Eg hadde håpa at dei forslaga som Arbeidarpartiet og SV fremjar i dag, hadde fått fleirtal. Eg synest det er noko spesielt å skulle vere mot at denne ordninga blir betre kjend.

Me meiner òg at ein bør gjennomgå heile ordninga og sjå på grupper som ikkje er omfatta av ho, på same måten som alle parti på Stortinget har sagt at dei ønskjer å gjere generelt med både erstatnings- og valdsoffererstatningsordningar. Skal ein halde det ein seier i valkampar, burde desse forslaga fått fleirtal i dag.

Eg tek opp forslaga.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Stortingets rettferdsvederlagsordning er Stortingets egen vederlagsordning, der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, kan søke om en skjønnsmessig kompensasjon. Ordningen er basert på sedvane og er ikke nærmere regulert i formelle regler. Det er Stortingets eget rettferdsvederlagsutvalg som treffer vedtak i sakene.

Det ble oppnevnt et nytt utvalg fra 1. januar 2018. Utvalget består nå av leder og tidligere førstelagmann Arild O. Eidesen, nestleder og sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy, medlem og stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet og medlem og stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen fra Høyre.

I løpet av 2018 ble det avholdt elleve møter i utvalget og avgjort 323 saker, mot 380 saker i 2017. Dette er en nedgang i avgjorte saker på 15 pst. Det ble i 2018 utbetalt 20,2 mill. kr i rettferdsvederlag fra staten, noe som er 1,3 mill. kr mindre enn i 2017. Lavere samlet utbetaling skyldes i hovedsak at utvalget har behandlet færre saker. Årsaken til nedgangen i antall behandlede saker er i hovedsak at det har kommet inn noe færre søknader i 2018. Totalt ble det mottatt 429 søknader om rettferdsvederlag, mot 448 i 2017, og dette utgjør en nedgang på 4 pst. fra i fjor.

Nedgangen skyldes bl.a. at det mottas færre søknader etter særordningen for tidligere barnevernsbarn. Nedgangen i antall søknader etter denne særordningen er naturlig, ettersom de aller fleste har fått behandlet sine saker.

Når det er flere som har reagert på at bevilgningene til denne ordningen har blitt noe redusert, har jeg bare lyst til å si at det rett og slett er en naturlig konsekvens av at man har justert anslaget for hvor mye man kommer til å betale ut. Men bevilgningene ligger fortsatt over det som ble betalt ut for fjoråret. Jeg vil bare minne om at dette er en rettighetsbasert ordning, slik at det ikke er en aktuell problemstilling at noen ikke får utbetalt erstatningen man blir tilkjent, dersom bevilgningene skulle vise seg å være for små.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.