Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2019

Dato: 11.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 334 L (2018–2019), jf. Prop. 58 L (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 3 [11:29:29]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven mv. (Kringkastingsrådet, tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser mv. (Innst. 334 L (2018–2019), jf. Prop. 58 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): Som saksordfører skal jeg forsøke å holde et innlegg som bidrar til at dette blir en forholdsvis effektiv debatt.

La meg starte med å takke komiteen for en god behandling av saken.

Saken er primært en opprydding i lovteksten som en følge av tidligere behandlede saker og anmodningsvedtak. Det som berøres, er endringer i kringkastingslovens regler om Kringkastingsrådet, der det foreslås en mer balansert og representativ sammensetning av rådet, videre at det fastsettes nærmere regler i forskriften om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Det foreslås også at vedtakskompetansen for godkjenning av nye NRK-tjenester overføres fra Kongen i statsråd til Medietilsynet.

Når det gjelder tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, foreslås det flere viktige og gode tiltak. Proposisjonen stiller mer omfattende krav til kringkasterne ved at tilgjengeliggjøringen utvides til å omfatte nye grupper av personer med nedsatt funksjonsevne, gjennom krav til synstolking, tegnspråktolking og lydtekst. Videre skal kringkastingsloven heretter inneholde en overordnet bestemmelse som slår fast kringkasternes plikt til å gjøre innhold tilgjengelig, og at de konkrete kvantitative kravene fastsettes i forskrift.

Komiteen har hørt flere høringsinstanser og merket seg at enkelte mener at Kringkastingsrådet ikke lar seg forene med prinsippene som er nedfelt i Redaktørplakaten og lov om redaksjonell fridom i media. Andre har gitt uttrykk for at regjeringen som eier ikke bør oppnevne medlemmer til Kringkastingsrådet. Dette er ikke nye momenter, da motforestillingene også ble reist da Stortinget sist behandlet et representantforslag om temaet.

Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at SV viser til Innst. 254 S for 2018–2019, der de fremmet eget forslag om å legge ned Kringkastingsrådet.

Komiteen er av den oppfatning at endringene som foreslås, alle sammen er endringer som bidrar til et tydeligere og bedre regelverk. En samlet komité stiller seg derfor bak tilrådingen og slutter seg til regjeringens foreslåtte endringer i kringkastingsloven.

Trond Giske (A) []: Ny teknologi, fjerning av grenser og åpne markeder krever store endringer i mange bransjer. Vi ser dette slå ut i industrien, vi ser det slå ut i tjenesteytende sektor, og vi ser det definitivt i mediesektoren – enorme endringer, kanskje de største siden trykkekunsten ble oppfunnet. Digitalisering fører til helt nye forretningsmodeller, nye betalingsmodeller, pengestrømmer som går helt andre veier. Bare i løpet av noen få år har norske medier mistet mer i annonseinntekter enn den samlede norske pressestøtten. Sosiale medier utfordrer presseetikk, øker tempoet og endrer rammebetingelsene. Dette er et utrolig viktig samfunnsområde, for dette er den demokratiske infrastrukturen for et land, både for debatt, for kulturformidling, for samfunnsbygging, for maktkritikk og for politiske prosesser.

Derfor er det svært skuffende at den framlagte mediemeldingen bare ser på de små endringene i mediestøtten i stedet for å gå dypere inn i de store megatrendene. I utgangspunktet tenker vi at denne meldingen burde vært sendt tilbake med oppgave om å legge fram en skikkelig mediemelding som går dypere inn i de store trendene, f.eks. å se på hvordan nye forretningsmodeller kunne sørge for at hele befolkningen får mer tilgang til kvalitetsinnhold, se på hvordan vilkårene for gravende journalistikk kan endres, sørge for at mediestøtten vår på en mye dypere måte kan bidra til det mangfoldet som hele komiteen er enig om.

Når vi likevel har kommet til at det er riktig å behandle meldingen, er det fordi den inneholder noen endringer som er viktig å få vedtatt, slik at det er forutsigbare rammer for mediebedriftene.

For det første støtter vi omleggingen av lisensen. Vi hadde ønsket oss en utredning av en husstandsavgift, men dette har ikke regjeringen gjennomført, og i mangel på dette mener vi at det framlagte systemet over statsbudsjettet er bedre enn dagens lisensordning. Vi er likevel skuffet over at man ikke har gått dypere inn for å se på muligheten for å sikre større uavhengighet og økonomisk forutsigbarhet og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. Vi er også skuffet over at man ikke gjør mer for de ansatte i Mo i Rana, og fremmer forslag om det.

Så stusser vi over at man skal styrke lokalavisene ved å ta fra riksavisene. (Presidenten klubber.)

Unnskyld, president, jeg mener jeg har 5 minutter.

Presidenten: Det er 3 minutt dessverre.

Trond Giske (A) []: Da får jeg komme tilbake med et nytt 3-minutters innlegg.

Statsråd Trine Skei Grande []: Vi kommer tilbake igjen, så representanten Giske får muligheten til å holde sitt innlegg om mediemeldinga. Denne saken gjelder kringkastingsloven, slik jeg har forstått det.

Jeg er fornøyd med at en samlet komité i hovedsak stiller seg bak proposisjonen. Det er gledelig at det er så bred konsensus i den viktige lovsaken som vi her har lagt fram.

Det som er særlig viktig for meg å framheve, er at vi nå her i denne loven legger til rette for strengere krav om tilgjengeliggjøring av tv-program for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi setter nye krav til kringkastingen når det gjelder synstolking, tegnspråktolking og lydtekst. NRK vil dessuten bli pålagt å tekste innhold som publiseres av audiovisuelle bestillingstjenester.

Jeg er glad for at vi også får på plass et fleksibelt system. Kringkastingsloven skal heretter inneholde en overordnet bestemmelse som slår fast kringkasterens plikt til å gjøre innholdet tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, og de konkrete kvantitative kravene fastsettes i forskrift. Med et slikt system blir det mulig å endre konkrete krav gjennom forskriftsendringer, som f.eks. når ny teknologi åpner for det, og ikke minst blir det lettere å respondere på ønsker fra de funksjonshemmede.

Flertallet er også enig i regjeringas syn om at det er ønskelig å opprettholde Kringkastingsrådet. Ordningen med rådet er ikke perfekt, og vi har merket oss de bekymringene som pressens organisasjoner har reist. Det er lett å finne svakheter i systemet, men det er faktisk ganske vanskelig å utvikle et alternativ til det. For det er viktig å gi folk flest, som faktisk er med på å finansiere NRK, en mulighet til å uttrykke sine oppfatninger til NRK, og at NRK tar disse ytringene på alvor gjennom en offentlig behandling i rådet. Det styrker etter mitt syn allmennkringkasterens legitimitet i befolkningen. Kringkastingsrådet gir råd til kringkastingssjefen om programvirksomheten, og kringkastingssjefen står fritt til å følge rådene. Rådet har følgelig ingen formell myndighet over de redaksjonelle beslutningene, og de endringene som regjeringa foreslår i dagens lovproposisjon, mener jeg vil være med og bøte på de innvendingene som blir reist til rådet sånn som det er i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel