Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Nilsen, Marius Arion (141 - 160 av 208)

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2475 (2021-2022)

    Innlevert: 26.06.2022

    Sendt: 27.06.2022

    Besvart: 06.07.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    De siste ukene har prisområde NO2, hvor mellomlandsforbindelsene til England og Tyskland ligger, vært vesentlig høyere enn de to andre prisområdene i sørlige del av landet. Den hydrologiske balansen i NO2 er meget dårlig, med 13 TWH lavere enn normalt. Det pekes på at prisen i NO2 er så høy for å unngå for stor eksport til Europa. Kan statsråden forklare rasjonalet bak at NO2 har så mye høyere pris enn resten av landet, og om tilsvarende høye priser kan forventes framover, som ledd i å redusere eksporten?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2472 (2021-2022)

    Innlevert: 24.06.2022

    Sendt: 27.06.2022

    Besvart: 30.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    EUs energikrise har ingen snarlig løsning, og unionen behøver store mengder gass fra pålitelige leverandører i tiår framover. I en felles erklæring med EU støtter EU Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet, og EU ber om at Norge leter og finner mer gass. Har regjeringen nå lovet å igangsette 26. konsesjonsrunde og lete etter mer gass som man kan eksportere til det Europeiske markedet så fort som mulig, eller blir dette fremdeles først når SV tillater det, og hvordan tenker Norge å imøtekomme dette?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2392 (2021-2022)

    Innlevert: 20.06.2022

    Sendt: 20.06.2022

    Besvart: 23.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Er kravet til minste vannmagasinfyllingsgrad og beredskap i det norske kraftsystemet endret etter at de to siste mellomlandsforbindelsene Nordlink og North Sea Link ble igangsatt, og hvis kravene er endret, er kravene til magasinfyllingsgrad, forsyningssikkerhet og oppdemmet energi blitt strengere eller mildere?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:2373 (2021-2022)

    Innlevert: 16.06.2022

    Sendt: 17.06.2022

    Besvart: 26.06.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Næringsministeren har i tidligere utvekslinger forklart at næringslivet må tåle svingninger. Men prisene på strøm, drivstoff og andre innsatsfaktorer har nå gått bratt oppover i 9 måneders tid, uten tegn til svingninger! Drivstoffprisene har alene økt med rundt 45 % siden mange entreprenørers og andre aktører sin årlige prisregulering av kontrakter med staten og det offentlige ble foretatt i januar. Mange aktører jobber nå for staten med tap hver dag! Vil staten ta ansvar her og komme med tiltak som prisregulering og annet snarlig?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2315 (2021-2022)

    Innlevert: 12.06.2022

    Sendt: 13.06.2022

    Besvart: 20.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Mange land har store ambisjoner om mer fornybar kraftproduksjon inn i kraftnettet, også Norge med satsing på havvind, sol og andre variable kilder. Slik kraftproduksjon er intermittent og fluktuerende, og behøver regulerbar kraft som grunnlast og topplast, samt frekvens og mer. Medfører større grad av variabel kraftproduksjon større krav til kraftnettet, og gir større prosentvis andel større nettap i kraftoverføringen, og stilles det strengere krav til kraftnettet når fluktuerende kraftproduksjon tilføres i større mengder, på bekostning av regulerbar kraft?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:2314 (2021-2022)

    Innlevert: 12.06.2022

    Sendt: 13.06.2022

    Besvart: 30.06.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Finansministeren har tidligere uttalt at drivstoffpriser fra 16 kr/literen og høyere er uakseptable og for høye. Drivstoffprisene har de siste ukene vært mer enn 22 kr literen, og opp mot 28 kr literen. Statsråden kan redusere eller fjerne avgiftene, men ønsker ikke å gjøre det med frykt for renteøkning som begrunnelse. Kan statsråden avklare om han mener at drivstofforbruket vil øke hvis drivstoffavgiftene reduseres, og om forbruket forventes å være høyere enn tidligere år hvis man innfører lavere avgifter?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2259 (2021-2022)

    Innlevert: 05.06.2022

    Sendt: 07.06.2022

    Besvart: 15.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    De to siste utenlandskablene North Sea Link og Nordlink er bygget med begrunnelsen om å øke forsyningssikkerheten i Norge. Kan statsråden forklare hvordan det kan ha seg at man for andre gang siden begge kablene ble satt i drift, opplever en stram kraftsituasjon i Sør Norge, og prisene for konsumentene og dermed Statnetts inntekter er økt, men hvor er den lovede effekten av økt forsyningssikkerhet?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2233 (2021-2022)

    Innlevert: 02.06.2022

    Sendt: 03.06.2022

    Besvart: 09.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Statnett melder nå at kraftsituasjonen er stram, og NVE sier at de står uten virkemidler for å regulere dette, da det er RME som er reguleringsmyndighet. Av meg tolkes NVE å mene at regulering burde vært vurdert/gjennomført. Kan statsråden avklare hvilke mandat RME styrer etter, om RME operer med norske hensyn eller EUs hensyn i fokus, og om statsråden mener de lever opp til sitt hovedmål som er å "Fremme et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked og et velfungerende kraftsystem", presumptivt for Norge?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

    Dokument nr. 15:2185 (2021-2022)

    Innlevert: 29.05.2022

    Sendt: 30.05.2022

    Besvart: 08.06.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

    Skyhøye drivstoffpriser rammer fiskerinæringen langs Sørlandskysten beinhardt, og flere aktører driver med tap grunnet dette. Vil regjeringen sette i verk økonomiske strakstiltak for å berge fiskerinæringen i Sør-Norge gjennom den ekstreme prissituasjonen for drivstoff, slik flere andre europeiske land har gjort, og hvis ja, når kommer tiltakene?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:2181 (2021-2022)

    Innlevert: 29.05.2022

    Sendt: 30.05.2022

    Besvart: 08.06.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

    I både England og Tyskland, like ved landingspunktene for North Sea Link og Nordlink kabelen bygges det batterifabrikker. I pressemeldingene fra selskapene bak batterifabrikkene trekkes norsk ren og rimelig kraft fram som konkurransefortrinn for batteriproduksjon. Hva tenker regjeringen om at kraftkablene fjerner det som tidligere var Norges konkurransefortrinn, rimelig, stabil, fornybar kraft, og konkurrende batterifabrikker bruker det som deres nye konkurransefortrinn, og hvordan planlegger regjeringen å møte dette?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2130 (2021-2022)

    Innlevert: 22.05.2022

    Sendt: 23.05.2022

    Besvart: 30.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Nettselskaper må erstatte nettap, altså differansen mellom mengden strøm som blir produsert og matet inn i nettet og mengden strøm som blir levert. Tapet må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris, ikke systempris. Det vil si at jo høyere strømprisen er, jo mer kostbar blir også nettapene, og dermed økes nettleien strømkundene må betale. Kan statsråden avklare om regjeringen ser på mulighetene for at nettap kjøpes til systempris, istedenfor spotpris, og slik redusere kostnaden for husholdninger og næringsliv?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:2129 (2021-2022)

    Innlevert: 22.05.2022

    Sendt: 23.05.2022

    Besvart: 27.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Statsråden har tidligere ved flere anledninger sagt at næringslivet må tåle svingninger. Kraftprisene er nå skyhøye på åttende, snart niende måneden på rad, med stadig nye prisrekorder, som høyeste kvartalpris noensinne, høyeste månedspris i mars måned noensinne, dyreste strømpriser i hele Europa 7 ganger så langt, og mer. En svingning betinger at prisene går ned også. Det kan vanskelig kalles en svingning når prisen er vedvarende skyhøy. Når vil regjeringen forstå alvoret og bistå næringsliv som sliter pga. strømprisene, og vil man ta grep før ellers levedyktig næringsliv ruineres av skyhøye strømpriser?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2073 (2021-2022)

    Innlevert: 15.05.2022

    Sendt: 16.05.2022

    Besvart: 25.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Norge planlegger å øke gasseksporten med 100 TWH til Europa i år, og sender gassen som skulle vært injisert i oljereservoarer for framtidig oljeutvinning. Kan statsråden redegjøre for hvor mye dette potensielt kan redusere framtidig oljeutvinningsgrad, og hvorfor man ikke bruker økt gasseksport som motkrav for reduksjon av krafteksporten, slik at strømprisene i Norge kunne normaliseres i større grad?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:2071 (2021-2022)

    Innlevert: 15.05.2022

    Sendt: 16.05.2022

    Besvart: 23.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    I flere byer, som Arendal, ser vi urovekkende utvikling innen ungdomsmiljøene, med grov vold, uprovosert blind vold, ran, trusler og annen asosial destruktiv og negativ adferd. I Arendal har det vært flere hendelser de siste ukene hvor både barn, ungdom og voksne har blitt overfalt og utsatt for vold og trusler av flere gjerningsmenn. Kan justisministeren redegjøre for om hun er klar over situasjonen, og hva som kan gjøres for å stoppe slik utvikling og destruktiv adferd så fort som mulig før flere blir skadd?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2004 (2021-2022)

    Innlevert: 08.05.2022

    Sendt: 09.05.2022

    Besvart: 20.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Har regjeringen gått gjennom lovverk angående krafteksport og handel mellom land, for å se på handlingsrommet, som uttalt i september 2021 av Sp, og kan statsråden avklare hvor stort handlingsrom innenfor eksisterende avtaler regjeringen har klart å finne?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:2003 (2021-2022)

    Innlevert: 08.05.2022

    Sendt: 09.05.2022

    Besvart: 20.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Frigjøringsdagen Søndag 8.mai, hadde Norge, i Sør-Norge, Europas dyreste strøm for syvende gang i år. Det er rent utrolig og meningsløst at et land som er selvforsynt med vannkraft har Europas dyreste strømpriser! Planlegger ministeren å ta tak i denne situasjonen nå og umiddelbart iverksette forhandlinger med EU og England om begrensning av krafteksporten, og hvis ikke England eller EU er imøtekommende mtp. forhandlinger, vil regjeringen evnt. starte arbeidet med å si opp avtalene om kraftutveksling, som har 12 måneders oppsigelse?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:1953 (2021-2022)

    Innlevert: 01.05.2022

    Sendt: 02.05.2022

    Rette vedkommende: Næringsministeren

    Besvart: 09.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Vi er i en ekstraordinær situasjon, hvor dramatisk og hurtig Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1953 på et bredt spekter av innsatsfaktorer resulterer i store utfordringer for flere bransjer. Vil regjeringen oppfordre fylkeskommuner og kommuner til å se på hyppigere prisregulering og reforhandling av kontrakter, og selv innføre det for statlige enheter, slik at næringslivet ikke må drive med underskudd på offentlige kontrakter, altså en større grad av risikodeling hvor det offentlige også tar deler av risikoen?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1952 (2021-2022)

    Innlevert: 01.05.2022

    Sendt: 02.05.2022

    Besvart: 05.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Norge vil ha store problemer med å kunne innfri vårt kraftbehov frem mot 2050, uten store naturinngrep. Spesielt hvis regjeringen og flere av partiene fortsatt trumfer gjennom symbolsk klimapolitikk som elektrifisering av sokkelen og mer. Hvordan vurderer statsråden kjernekraft i Norge som en alternativ energikilde for Norge framover, da spesielt de nyere teknologiene, og små modulære kjernekraftverk?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1843 (2021-2022)

    Innlevert: 14.04.2022

    Sendt: 19.04.2022

    Besvart: 28.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Kan statsråden avklare hvor langt forhandlingene med EU og England om kraftutvekslingsavtalene for Nordlink og North Sea link er kommet, og om det jobbes med endring av avtalene som i større grad reflekterer de endrede forutsetningene i dagens Europeiske kraftsituasjon, og sørger for at Norge ikke er en ren eksportør av kraft over lengre perioder, som uttrykt av regjeringen?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:1838 (2021-2022)

    Innlevert: 10.04.2022

    Sendt: 19.04.2022

    Besvart: 26.04.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Finansministeren uttrykker frykt for renteøkning grunnet stigende inflasjon. To av de største prisdriverne har vært og er strøm og drivstoffpriser. Kan statsråden avklare om han mener at reduserte priser på kraft/strøm sammen med reduserte drivstoffavgifter vil føre til lavere eller høyere inflasjon, og dermed igjen kunne redusere eller øke grunnlaget for renteøkning?