Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Nilsen, Marius Arion (81 - 100 av 204)

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:1969 (2022-2023)

    Innlevert: 16.04.2023

    Sendt: 17.04.2023

    Besvart: 27.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Tilleggssvar: 27.04.2023

    Formuesbeskatning og utbytteskatt har økt kraftig siden regjeringen Støre tiltrådte, samtidig som verdsettelsesrabattene for ligningsgrunnlagene i formuesskatten har blitt kraftig redusert. Dette medfører en vesentlig skatteskjerpelse for eiere av norske selskaper. Det siste året har vi sett en stor skatteflukt til Sveits. Kan statsråden avklare hvor mange formuende som har flyttet ut siden Støre regjeringen tiltrådte, hvor stor den totale formuen er, og hvor mye skatt Norge nå går glipp av pga. skatteflukten fra de høye skattene?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1918 (2022-2023)

    Innlevert: 09.04.2023

    Sendt: 11.04.2023

    Besvart: 13.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Regjeringen virker å ha klokketro på at strengere straffer er preventivt og positivt, med tanke på de stadig økte og strengere bøtesatsene for overtredelser innen veitrafikken. Regjeringen må mene at strengere straffer er veien å gå for å redusere lovbrudd, med tanke på den voldsomme skjerpelsen i straffer/bøter for trafikkovertredelser. Når vil regjeringen følge den samme logikken og øke straffene for vold, voldtekt, tyveri, bæring av kniv, gjengkriminalitet og annen destruktiv adferd?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:1897 (2022-2023)

    Innlevert: 02.04.2023

    Sendt: 11.04.2023

    Besvart: 18.04.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Kan statsråden avklare hvor mange bedrifter som har valgt å tegne fastprisavtaler på kraft, samt informere til hvilken pris avtalene er tegnet og varigheten på avtalene?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1825 (2022-2023)

    Innlevert: 26.03.2023

    Sendt: 27.03.2023

    Besvart: 12.04.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Med 2022 snart et kvartal bak oss, så bør tall på kraftomsetning, gjennomsnittspris og forbruk være tilgjengelig. Kan statsråden avklare hvor stor andel av kraften som ble brukt av næringslivet, kraftintensiv industri, husholdninger, petroleumsnæringen, offentlig sektor, annet, og i tillegg gi en oversikt over hvor mye kraften ble omsatt for i de forskjellige sektorene - målt mot historiske normal (2010-2019)?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:1793 (2022-2023)

    Innlevert: 23.03.2023

    Sendt: 24.03.2023

    Rette vedkommende: Finansministeren

    Besvart: 01.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Formueskatten er en skatt som kun betales av norske bedriftseiere, og skatten må betales uansett om selskapet går med overskudd eller underskudd. Hvis man flytter like over grensen til Sverige eller lengre, så faller formueskatten på det norske selskapet bort. Slik favoriseres utenlandsk eierskap i Norge, og gir bedrifter med norske eiere en konkurranseulempe, hvor bedriften må tappes for midler til skatt. Kan statsråden avklare hvorfor man ønsker at norske eiere skal betale mer i skatt enn utenlandske eiere av norsk næringsliv?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Dokument nr. 15:1745 (2022-2023)

    Innlevert: 19.03.2023

    Sendt: 20.03.2023

    Besvart: 29.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    I Sverige har langvarig hodeløs innvandringspolitikk og bosettingspolitikk kombinert med snillistisk og naiv justispolitikk ført til svenske tilstander over store områder. Gjengkriminalitet, vold, destruktiv adferd og mafia virksomhet har fått utvikle seg, uten at styrende partier har tatt tak og stoppet det, da bortforklaringer har vært prioritert høyere. Vi ser nå en økende kriminalitet i Norge, med grovere vold og grenseoverskridende kriminalitet. Hva gjør regjeringen for slå dette tilbake og unngå svenske tilstander i Norge?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Dokument nr. 15:1708 (2022-2023)

    Innlevert: 16.03.2023

    Sendt: 17.03.2023

    Rette vedkommende: Olje- og energiministeren

    Besvart: 27.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Regjeringen lyser ut midler til nye forskningssentre for miljøvennlig energi, med sikte på oppstart av mellom seks og ti nye sentre fra andre halvår 2024. Forskningen i sentrene skal bidra til å løse sentrale utfordringer på energi- og klimaområdet og styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv. Allikevel er kjernekraft eksplisitt unntatt muligheten for forskningsmidler. Kan statsråden forklare rasjonalet i denne avgjørelsen, og avklare om han mener at EU og FNs klassifisering av kjernekraft som grønn og nødvendig er feilaktig?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1607 (2022-2023)

    Innlevert: 08.03.2023

    Sendt: 09.03.2023

    Besvart: 16.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Forskere peker på geotermisk energi som en av de største potensielle energikildene. På Island, som har verdens reneste energimiks står geotermisk varme for 26,5 % av elektrisitetsproduksjon og 45 % av oppvarming av bygninger. Norske forskere er sterke på dette feltet, og norsk kompetanse innen offshore- og boreteknologi er relevant innen geotermikk. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vurderer potensialet for geotermisk energi i Norge, og om det er vurdert å forsterke forskning og utvikling av geotermisk energi?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1603 (2022-2023)

    Innlevert: 08.03.2023

    Sendt: 08.03.2023

    Besvart: 10.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Ren og rimelig kraft, historisk priset lavere enn resten av Europa, har vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv de siste 100 år, og er også et viktig framtidig konkurransefortrinn. Det forventes en stor økning i kraftbehov i tiårene framover, både i Norge og Europa, fra utallige prognoser. Hvilke prognoser ligger der for prisutvikling de neste tiår, hvordan vil prisene på kraft utvikle seg i Norge, sammenlignet med Europa, og vil Norge fremdeles ha et konkurransefortrinn på strømpris?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsvarsministeren

    Dokument nr. 15:1572 (2022-2023)

    Innlevert: 03.03.2023

    Sendt: 06.03.2023

    Besvart: 13.03.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

    Forsvarsministeren besøkte nylig Luftforsvarets skolesenter Kjevik ved Kjevik leir, og fikk da med selvsyn se den veldrevne skolen, med store hangarer og gode fasiliteter, samt presumptivt informasjon om Kjevik leirs strategiske betydning. Kan statsråden avklare hvordan den strategiske evnen til alliert mottak og operasjoner i sør skal ivaretas hvis flytting til Værnes opprettholdes, samt om tilsvarende fasiliteter til luftforsvarets skole eksisterer på Værnes, og hvis ikke hva ev. kostnad er for å opprette tilsvarende forhold?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1511 (2022-2023)

    Innlevert: 26.02.2023

    Sendt: 27.02.2023

    Besvart: 07.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Flere partier på Stortinget påstår at leting og utvikling av norsk olje- og gass bør stoppes i klimaets navn, deriblant regjeringspartner SV, MDG ++. Men i realiteten så gir gassrørledningen Baltic Pipe fra Norge til Polen en reduksjon av klimautslippene i Polen med ca. 70 millioner tonn CO2 årlig, mer enn Norges totale årlige utslipp på i underkant av 50 millioner tonn. Kan statsråden gi en oversikt/liste over hvor mye klimautslippene reduseres i Europa grunnet at gassen fortrenger kull, olje og annen forurensende energi?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1336 (2022-2023)

    Innlevert: 10.02.2023

    Sendt: 13.02.2023

    Besvart: 16.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Statsrådene Vestre og Barth Eide uttalte til E24 i januar: "Kraftmangel skal ikke ødelegge for klimamål". Lengre nede i stykket siteres Vestre på at: "Vi skal ikke la kraft være en show stopper for det grønne skiftet." Det grønne skiftet fordrer nok kraft, som må produseres, eller hentes fra et annet sted. Kan olje- og energiministeren avklare om fysikkens lover og regler også gjelder for denne regjeringen, ev. hvordan regjeringen planlegger å omgå begrensningene og gjennomføre det grønne skiftet, selv ved mangel på kraft?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til barne- og familieministeren

    Dokument nr. 15:1253 (2022-2023)

    Innlevert: 03.02.2023

    Sendt: 06.02.2023

    Besvart: 16.02.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

    I sørlandske medier det siste året har det vært mange historier om utfordringer fra barnevernet i Agder. Flere av sakene har omhandlet mangelfulle tilbud til barnevernsbarn, grov vold, knivstikkinger, narkotikasalg, brannstifting og mer. Antallet barnevernsinstitusjoner er uforholdsmessig høy i Agder, med over 22 % av barnevernplassene i landet, målt mot Agders under 5,6 % av befolkningen. Forstår regjeringen utfordringene, og vil regjeringen ta grep for å få antallet barnevernsplasser i Agder ned til et håndterlig nivå?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:1214 (2022-2023)

    Innlevert: 01.02.2023

    Sendt: 02.02.2023

    Besvart: 14.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Regjeringen og Statsråden påstår ofte at den norske strømstøtteordningen er den beste og kraftigste som finnes, og at det ikke er behov for noen endringer eller forbedringer. Tall på energistøtte fra EU derimot, viser at Norge kommer langt nede på listen over størrelse og styrke på energistøtteordninger målt mot BNP, og også mot befolkningstall. Mange andre land, som Tyskland, bistår også næringslivet. Mener regjeringen fremdeles at den norske modellen er best og sterkest, og at næringslivet heller ikke skal få hjelp framover?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:1177 (2022-2023)

    Innlevert: 29.01.2023

    Sendt: 30.01.2023

    Besvart: 06.02.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Statsminister Støre sa i muntlig spørretime at han forventer at energikrisen varer et par 3 år til. Både statsministeren og andre statsråder avfeier ideer og forslag om strømstøtte og andre tiltak for næringslivet som kan avhjelpe den vanskelige situasjonen, mens land som Tyskland gir flere tusen milliarder i energistøtte. Kan finansministeren redegjøre for hvordan regjeringen ser for seg utviklingen i norsk næringsliv de neste tre årene, og hvilke prognoser som foreligger på konkurransekraft mot utlandet, og på antall konkurser?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:996 (2022-2023)

    Innlevert: 13.01.2023

    Sendt: 13.01.2023

    Besvart: 20.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Kan statsråden svare på når den planlagte styringsmekanismen for krafteksport vil bli lagt frem?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:995 (2022-2023)

    Innlevert: 13.01.2023

    Sendt: 13.01.2023

    Besvart: 18.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    2022 ble et år med stadige prisrekorder på strøm, og strømprisen forble vedvarende høy gjennom hele året. Regnskapene for kraftselskapene foreligger ikke ennå, men forbruk og gjennomsnittspriser er klare. Kan statsråden ut fra dette redegjøre for hvor store inntekter fra strøm kraftselskapene hadde i 2022 sammenlignet med 2021, fordelt på inntekter fra hhv. næringsliv og industri (utenom den kraftkrevende), kraftkrevende industri og husholdninger?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

    Dokument nr. 15:927 (2022-2023)

    Innlevert: 08.01.2023

    Sendt: 09.01.2023

    Besvart: 19.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Med Natos Generalsekretær Stoltenbergs ord og betraktninger fra NHOs årskonferanse i bakhodet, kan statsråden avklare om han deler Stoltenbergs oppfatning av disse temaene, og hvis statsråden deler bekymringen for avhengighet av land, som f.eks. Kina, utrede hvordan regjeringen planlegger å sikre norsk produksjon til det grønne skiftet av produkter som solceller og vindmøller hos f.eks. Rec Solar i Kristiansand og 3B Fibreglass i Birkeland?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:918 (2022-2023)

    Innlevert: 08.01.2023

    Sendt: 09.01.2023

    Besvart: 16.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Regjeringspartner SPs P. O. Lundteigen argumenterer for kraftutveksling, ikke krafteksport via mellomlandsforbindelsene og et nytt mandat for Statnett. Det foreslås: Regjeringa må altså straks gi Statnett SF instruks for å iverksette denne prinsipielle bruken av likestrømkablene og få på plass et operasjonelt regelverk i samarbeid med sine internasjonale partnere. Dette må meddeles EU-kommisjonen og den britiske regjeringa. Kan statsråden bekrefte/avkrefte at regjeringen deler dette synet, og om arbeidet med en slik løsning pågår?

  • Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:850 (2022-2023)

    Innlevert: 31.12.2022

    Sendt: 02.01.2023

    Besvart: 10.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    År 2022 har vært preget av vedvarende høye strømpriser, både i Norge og Europa. Energikrisen i Europa har vært møtt med forskjellige tiltak. Kan statsråden liste opp hvilke tiltak som er iverksatt og gjennomført i EU-landene, hvilke som er tilgjengelig og mulig å implementere i Norge, samt ev. grunngi hvorfor noen tiltak som EU land har gjennomført og iverksatt ikke kan benyttes i Norge?