Skriftlige spørsmål og svar

Liste over skriftlige besvarelser. Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget.

Avgrens utvalget

Finn spørsmål til skriftlig besvarelse etter

Solvik-Olsen, Ketil (181 - 200 av 553)

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:758 (2010-2011)

    Innlevert: 26.01.2011

    Sendt: 27.01.2011

    Besvart: 02.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    SVs landsstyre sier i en uttalelse om Lofoten/Vesterålen, datert 23.01.11, at "Finansdepartementet har nylig regnet ut effekten på framtidige velferd til 0,1 % av dagens nivå – altså ingen dramatisk endring." Formålet er å marginalisere oppsiden av petroleumsvirksomhet i området. For å få perspektiv på slike beregninger, kan finansdepartementet vise til beregninger som viser at noe annet prosjekt i norsk næringsliv antas å ha større virkinger på fremtidig velferd?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:734 (2010-2011)

    Innlevert: 21.01.2011

    Sendt: 24.01.2011

    Besvart: 14.02.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Strømprisene har steget betydelig under den rød-grønne regjeringen, men er for tiden ekstraordinært høye. Regjeringen har avvist en avgiftslettelse på strøm med begrunnelse at det ville redusere prismekanismens signal om å bruke mindre strøm. Samtidig har regjeringsmedlemmer oppfordret folk til å binde strømprisen dersom man frykter høyere strømpriser. En fastpris på strøm vil dog eliminere alle markedets prissignaler ovenfor forbruker. Hvordan ville strømsituasjonen vært i dag om alle forbrukere hadde fastpris?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

    Dokument nr. 15:733 (2010-2011)

    Innlevert: 21.01.2011

    Sendt: 24.01.2011

    Besvart: 04.02.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

    Vista Analyse har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av eventuell utvidet petroleumsvirksomhet i Barentshavet-Lofoten. I relatert pressemelding fra Miljøverndepartementet 29.11.10 står det "Det begrensede kunnskapsgrunnlaget, både hva gjelder størrelsen på petroleumsressursene og effektene på spesielt miljøet, betyr at det kan ligge en ikke ubetydelig opsjonsverdi i å vente med en beslutning om petroleumsvirksomhet i de berørte havområdene." Står statsråden inne for det?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:686 (2010-2011)

    Innlevert: 14.01.2011

    Sendt: 14.01.2011

    Besvart: 19.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    Statssekretær Roger Schjerva avviste på NRK Dagsrevyen 12.01.11 at kommunene bør få hjelp til å betale høye strømregninger. Han hevdet de høye strømprisene umulig kan ha kommet som en overraskelse på kommunene. I nasjonalbudsjettet for 2011 anslår derimot regjeringen at strømprisene vil være uendret fra 2010 til 2011. På hvilket grunnlag forventer regjeringen at kommunene har bedre analyser enn regjeringen over prisutvikling i kraftmarkedet?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:685 (2010-2011)

    Innlevert: 14.01.2011

    Sendt: 14.01.2011

    Besvart: 21.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    LO vil ha fond for å sikre norsk eierskap i bedrifter som skal selges. Næringsministeren har uttrykt seg positiv til forslaget. Et slikt fond vil medføre at kapital fra statens oljeformue tilføres det norske kapitalmarkedet. Derved tilføres norsk økonomi flere oljekroner. Sett i lys av debatten rundt handlingsregelen - hvordan mener finansministeren at penger bruk fra et slikt fond ville påvirket presset i norsk økonomi?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:637 (2010-2011)

    Innlevert: 07.01.2011

    Sendt: 10.01.2011

    Besvart: 24.01.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    I Soria Moria I erklæringen stod det at "Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning." I Stortinget 16.12.10 avviste statsråden at regjeringen vil bidra med en krone til å realisere et fullskala Co2-renseanlegg i Midt Norge. Er det en holdning som gjelder alle mulige fullskala CO2-renseprosjekter utover prosjektet på Mongstad, og hvis nei - hva gjør at Industrikraft Møre er ekskludert fra "økonomiske virkemidler"?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

    Dokument nr. 15:636 (2010-2011)

    Innlevert: 07.01.2011

    Sendt: 10.01.2011

    Besvart: 17.01.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

    I Romsdals Budstikke 12.08.10 omtales et møte mellom miljøvernministeren og IndustriEnergi om et gasskraftverk i Møre og Romsdal. De lokale aktørene uttalte etter møtet at de opplevde møtet som positivt og at miljøvernministeren hadde lovet å se på saken på nytt. Problemet er som kjent at krav om CO2-rensing ved oppstart er teknologisk utfordrende og svært kostbart. Har statsråden sett på saken på nytt, og hvordan vil regjeringen eventuelt bidra for at prosjektet kan innfri utslippstillatelsen som er gitt?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

    Dokument nr. 15:598 (2010-2011)

    Innlevert: 20.12.2010

    Sendt: 21.12.2010

    Besvart: 06.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    Statssekretær Roger Schjerva hevdet på TV2 nyhetene i uke 49 at en reduksjon i elavgiften fullt og helt ville bli spist opp av økte produsentpriser på strøm. Det til tross for at norske kraftforbruker som betaler elavgift bare er en marginal del av det nordiske markedet og til tross for at priselastisiteten for strøm er lave -4 %. Kan statsråden vise hvilke beregninger regjeringen bruker for å forsvare Schjervas påstand?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:597 (2010-2011)

    Innlevert: 20.12.2010

    Sendt: 21.12.2010

    Besvart: 11.01.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Energiministeren hevder tidlig oppstart av de mobile gasskraftverkene kan få produsenter og forbrukere til å endre oppførsel, og derved redusere effekten av de mobile gasskraftverkene. I Stortinget 15.12.10 hevdet statsministeren på sin side at de mobile gasskraftverkene representerer så liten produksjon at de ikke vil påvirke strømprisene. Hvor mange prosent av normal effektproduksjon i sitt prisområde representerer de, og hvorfor vil produsenter forverre sin oppførsel dersom mobile gasskraftverk ikke påvirker pris?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:570 (2010-2011)

    Innlevert: 16.12.2010

    Sendt: 17.12.2010

    Besvart: 05.01.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Statsråden skriver i svar på spørsmål 447 (2010-11) at produksjonskostnadene ved de mobile gasskraftverkene er avhengig av den til enhver tid gjeldende gassavtale som Statnett har på kraftverkene. "Disse avtalene er ikke offentlige." I NRK Debatten 1. desember hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Michaelsen at han hadde sett regnestykkene for anleggene. Det må bety at han har hatt innsyn i kontrakter som egentlig er hemmelig. Hvordan vil statsråden sikre at hele Stortinget får tilsvarende innsyn?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:552 (2010-2011)

    Innlevert: 15.12.2010

    Sendt: 16.12.2010

    Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren

    Besvart: 06.01.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

    En gasspeis utnytter energien 100 %, noe som ville styrket energiforsyningen betydelig i en tid med høye strømpriser og lav magasinfylling. Den er brukervennlig og gir rask effekt. I Stavanger Aftenblad 15.12.10 pekes det på at byggforskriften i praksis innebærer et forbud mot gasspeis. Bakgrunnen er at minst 40 % av en boligs energibehov nå skal komme fra fornybar kilder utenom elektrisitet. Er dette en tilsiktet effekt, eller vil statsråden se på regelverket for å kunne bruke mer norsk gass i Norge?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:462 (2010-2011)

    Innlevert: 06.12.2010

    Sendt: 06.12.2010

    Besvart: 20.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    I NRK Debatten 02.12.10 hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen at denne regjeringen har realisert ENØK eller ny kraftproduksjon tilsvarende "3-4 ganske store gasskraftverk". Kan statsråden gi et regnskap over realiserte prosjekter innen ENØK, vannkraft, vindkraft, bioenergi, osmosekraft, gasskraft, tidevann, og annet (spesifiser), som er gjennomført under rød-grønt styre, og som reflekterer energimengden fra 3-4 ganske store gasskraftverk?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:461 (2010-2011)

    Innlevert: 06.12.2010

    Sendt: 06.12.2010

    Besvart: 20.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    I NRK Debatten 02.12.10 hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen at dagens regjering ønsker flere gasskraftverk under forutsetning av at de renser CO2-utslippene fra oppstart. Noe annet ville utfordre klimaforliket. Regjeringen har gitt Skogn forlenget konsesjon for et gasskraftverk uten rensing. Et slik kraftverk vil skape betydelige konsekvenser for regjeringens Nasjonale CO2-mål. Kan statsråden bekrefte at regjeringen ønsker å realisere et gasskraftverk på Skogn uavhengig av om de ødelegger regjeringens CO2-mål?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:447 (2010-2011)

    Innlevert: 03.12.2010

    Sendt: 06.12.2010

    Besvart: 16.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    I NRK Debatten 02.12.10 hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen at tidlig bruk av de mobile gasskraftverkene ville redusere forsyningssikkerheten fordi man da ikke har noe reserveløsning dersom krisefaren øker, samt at drift av kraftverkene ville være ulønnsomt. Vurderer regjeringen bruken av mobile gasskraftverk slik at de risikerer å brukes opp ved tidlig oppstart, og hva er antatt driftskostnad, ex kapital/finanskostnader, på de mobile gasskraftverkene?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:388 (2010-2011)

    Innlevert: 29.11.2010

    Sendt: 29.11.2010

    Besvart: 08.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Vinterkulden og økte strømpriser gjør mange nordmenn mer bevisst på energiforbruket. De som nå blir motivert til å drive energisparing møtes hos Enova med beskjed om at "Alle bevilgede midler er disponert", og man må vente til neste år. Enova har totalt sett ledig kapital, men de har ikke fullmakt til å omfordele ressursene. Vil statsråden åpne for at Enova kan forvalte sin totalkapital mer fleksibelt i tråd med god kost/nytteanalyse, slik at de kan møte høy etterspørsel fra Husholdningene?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:384 (2010-2011)

    Innlevert: 26.11.2010

    Sendt: 29.11.2010

    Besvart: 15.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Regjeringen sier de har et mål i petroleumspolitikken om å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskapning på norsk sokkel, innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Undertegnende antar miljø også henspeiler til C02-utslipp. Samtidig konstaterer regjeringen at det er store olje- og gassressurser på norsk sokkel. Hvor stor andel av disse ressursene mener regjeringen det er forsvarlig å utvinne innenfor klimamessige forsvarlige rammer?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:314 (2010-2011)

    Innlevert: 17.11.2010

    Sendt: 17.11.2010

    Besvart: 26.11.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Testsenteret på Mongstad (TCM) omtales som unikt på grunn av den fleksibilitet som er innebygd i anlegget. Anlegget skal kunne teste ulike teknologier, og simulere avgasser fra både gasskraft og kullkraftverk. I Aftenposten 17.11.10 står det at Siemens vil inn på TCM. Gassnova sier at TCM kan teste ut en tredje teknologi på TCM, men at de ikke har finansiell evne til å gjøre det nå. Kan statsråden gi et anslag hvor mye det vil koste å tilpasse TCM for uttesting av en tredje CO2-renseteknologi?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Dokument nr. 15:282 (2010-2011)

    Innlevert: 12.11.2010

    Sendt: 15.11.2010

    Besvart: 02.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

    Miljøvernminister Erik Solheim uttaler til Dagens Næringsliv 12.11.10 at hans direktorater skal holde en høy profil og presentere sine faglige syn uavhengig av hvor kontroversielle de er. Oljedirektoratet har derimot sluttet å fremlegge sine scenarioer for hvordan Olje-Norge vil bli under gitte forutsetninger. Vil olje- og energiminister gi de samme tydelige beskjeder til sine direktorater om å være offensive i den offentlige debatten, også i kontroversielle spørsmål?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til nærings- og handelsministeren

    Dokument nr. 15:281 (2010-2011)

    Innlevert: 12.11.2010

    Sendt: 15.11.2010

    Besvart: 03.12.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

    Leverandørindustrien er viktig for sysselsetting og verdiskapning. I følge oppslag i Dagens Næringsliv 12.11.10 brukte næringsministeren årskonferansen til LOs olje- og gassgruppe til å heve pekefingeren mot oljeselskaper basert i Norge som sender utbyggingsoppdrag ut av landet. Hvilke oppdrag mener statsråden er sendt ut av landet, men som burde vært gitt til norske leverandører, og hva vil statsråden gjøre for å styrke norsk leverandørvirksomhets konkurransekraft i kamp om oppdrag på norsk sokkel?

  • Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

    Dokument nr. 15:245 (2010-2011)

    Innlevert: 05.11.2010

    Sendt: 08.11.2010

    Besvart: 15.11.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

    I en NTB sak om Deep Water Horizon ulykken som var på trykk i flere aviser den 13.09.10 er statsråden referert på at "en rekke heldige omstendigheter gjorde omfanget av lekkasjen mindre enn hva man kunne ha fryktet". Blant omstendighetene statsråden nevner er at "lekkasjen skjedde på dypt vann". Hva er statsrådens begrunnelse for at det er å anse som en "heldig omstendighet" at det var på dypt vann lekkasjen skjedde?