Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2019

Dato: 17.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 107 S (2019–2020), jf. Meld. St. 31 (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 29 [10:01:09]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 107 S (2019–2020), jf. Meld. St. 31 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Begge folkene har samme rett til og samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. I Grunnloven § 108 heter det:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Våren 2018 ble det enighet mellom regjeringen og Sametinget om å samle de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel i statsbudsjettet. Som en del av enigheten har regjeringen også etablert en ordning hvor det hvert år fra 2019 legges fram en framoverskuende melding til Stortinget om samepolitikken. Meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg skal tjenestetilbudet til samiske innbyggere, regjeringens mål i samepolitikken og de viktigste utfordringene framover redegjøres for. Det er denne meldingen vi behandler her i dag.

Sametinget er fornøyd med å samle flest mulig bevilgninger i én post. Sametinget bemerket imidlertid i høringen at all økning i rammeoverføringen er øremerket, og at intensjonene om større mulighet for Sametinget til selv å prioritere etter deres mening ikke var oppfylt.

I tillegg er det uenighet mellom regjeringen og Sametinget om hvorvidt bevilgningene til samiske formål har fått samme lønns- og prisstigning som øvrig forvaltning. Sametingets representanter viste i høringen til at det siden 2013 har vært en systematisk utvikling som fører til at samiske samfunn ikke får ta del i den samme utviklingen som norske samfunn, grunnet lavere økonomiske forutsetninger. Komitéflertallet fremmer derfor forslag om at det i kommende budsjett legges samme anslag for pris- og lønnsvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen.

I 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18, Hjertespråket, til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Her foreslås en rekke tiltak for å styrke samisk språk. Alle de samiske språkene står på UNESCOs liste over truede språk. Sørsamisk har svært få språkbrukere og krever derfor ekstra oppmerksomhet. Stortinget har derfor bedt regjeringen om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengen mellom språk, kultur og næring i oppfølgingen av Hjertespråket.

Den 26. november i år la Riksrevisjonen fram en undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Funnene viser bl.a. at mangel på læremidler svekker opplæringstilbudet, at det er svakheter i fjernundervisningen, og at det mangler samiske lærere. Skal man klare å løfte de samiske språkene, trengs det en satsing både på læremidler, særlig digitale, og på å få utdannet flere lærere.

Et annet viktig moment er at det i forbindelse med kommunereformen ble lovet, også fra statsrådens side, at samiske språkbrukere ikke skulle komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene. Likevel ser vi nå eksempler på at innbyggere i nye kommuner ikke lenger har samme rettigheter som de hadde før i sine gamle kommuner. Her må staten være sitt ansvar bevisst og ikke bare peke på kommunen som ansvarlig. Vi ser det bl.a. i Tysfjord, der den delen av kommunen som er blitt en del av Narvik, nå ikke lenger er et samisk språkområde, og ikke har de samme rettighetene som de hadde før den tvangssammenslåingen.

Reindriften er en viktig samisk næring. Problematikk knyttet til arealpress, tap til rovdyr og grenseoverskridende beiting bør ses nærmere på. Senterpartiet har tatt til orde for en helhetlig revisjon av reindriftsloven. Disse problemene må tas tak i, og rovdyrpresset i beiteområder må reduseres hvis vi skal klare å oppfylle våre forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169. I Sverige ble det i forrige uke tatt ut fem ulver i beiteområdet for tamrein, og det var helt nødvendig. Det er også store utfordringer her til lands, og det som skjedde i Sverige, er et eksempel til etterfølgelse.

En annen alvorlig problematikk er vold i nære relasjoner. I en studie fra 2018 svarte 49 pst. av samiske kvinner at de har vært utsatt for vold. Det er viktig at dette følges opp, både med forskning og med akutte og langsiktige tiltak.

Stein Erik Lauvås (A) []: Aller først: Jeg synes det er bra å konstatere at det er en enstemmig komité, nå inkludert Fremskrittspartiet, som anerkjenner prinsippet om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og at begge folkene har samme rett til og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Det er som sagt på sin plass at et samlet storting nå slår fast dette.

Det er også positivt at vi har fått en ny ordning med årsmeldingen fra Sametinget. Nå er det ikke lenger bare en tilbakeskuende melding Stortinget får debattere, men også en melding som ser framover. Det er bra. Det er også bra at vi har fått en ny budsjettordning, der Sametinget selv skal ha prioriteringene når det gjelder fordelingen av økonomi på de ulike områdene som Sametinget bestemmer over, selv om det nå og da har oppstått tvil om regjeringen har fulgt opp – når vi så i budsjettforslaget at regjeringen hadde prioritert 13 mill. kr av bevilgningen til språk og således ville overstyre Sametinget og bryte enigheten om at Sametinget selv skulle ha hånd om dette. Nå er jeg kjent med at regjeringen har forsøkt å rydde opp i dette, men det måtte en god mailutveksling til for at det skulle kunne ryddes opp i.

Det er også registrert uenighet om tolkningen av om Sametingets representanter og regjeringen har vært enige, og at Sametinget mener at det under utarbeidelsen av denne meldingen har vært mangelfull dialog. Det framstår som unødig, og i den grad det er uenigheter, bør det framkomme på en tydelig måte i meldingen. Det bør ikke være slik at vi får fram dette først i en høring. Sametinget framholder ganske så tydelig at samarbeidsprosessen under utarbeidelsen av meldingen var komplisert og uavklart, og at Sametingets vedtatte politikk ikke kommer fram i meldingen. De sier også at Sametinget ikke deler regjeringens vurderinger av hva som trekkes fram som sentrale deler av meldingen. Det mener jeg er en alvorlig kritikk, og vi må bare forutsette at regjeringen legger seg mer i selen når neste melding skal utarbeides, slik at vi slipper disse uavklarte tingene, og at vi først må ha en høring for at vi skal kunne få belyst det.

Som saksordføreren var inne på, merker vi oss også at det under høringen framkom sterk misnøye med hvordan regjeringen har beregnet lønns- og prisveksten overfor Sametinget. En slik beregningsmåte fører til at store deler av budsjettet blir beskåret, og derfor foreslår vi også i dag at Stortinget ber regjeringen i kommende budsjett legge samme anslag for pris- og lønnsvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen.

Så vil jeg nevne Riksrevisjonens rapport og de anbefalingene de gir: Informasjonstiltak, fjernundervisningstilbud, å sørge for tiltak som kan gi flere lærerstudenter, og utvikling av samiske læremidler er noen eksempler.

Det er nødvendig at det kommer på plass en avtale mellom Norge og Sverige om grenseoverskridende reindrift. Jeg håper statsråden kan legge inn krefter i det og få med Sverige på en slik avtale. Det burde kunne gå an å få til. Svenskene er jo en god nabo, og jeg håper at det – ved å legge litt kraft og tydelighet i det – må være mulig å få til en slik type grenseoverskridende avtale. Det ville være bra for alle parter om vi klarte å få til det.

Til slutt vil jeg bare vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 60 mill. kr mer enn regjeringen til Sametinget i ikke-øremerkede kroner, samt at vi har prioritert 4 mill. kr til Bååstede-prosjektet over kulturbudsjettet.

Olemic Thommessen (H) []: Vi behandler i dag stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meldingen er den første som er fremlagt etter den nye ordningen, der også strukturen i statsbudsjettet for postene til Sametinget er endret. Dette er endringer som har kommet etter initiativ fra Sametinget, og som er et resultat av konsultasjoner i 2018.

Jeg har merket meg at Sametinget ikke har vært fornøyd med prosessen rundt utarbeidelsen av denne meldingen, og at de på flere av punktene har andre standpunkter enn det regjeringen har landet på. Jeg tenker at det på mange måter er naturlig og riktig. Det signaliserer en vilje til en pådriverrolle fra Sametingets side, og det ligger i sakens natur at ikke alle ønsker vil bli imøtekommet – i alle fall ikke i første omgang.

Den nye ordningen, som vi nå behandler, og tar fatt på, skal også finne sin form, og det er viktig å høste erfaringer med tanke på veien videre. Jeg har eksempelvis merket meg at meldingen gjennomgående har innarbeidet Sametingets merknader til de enkelte punkter. Dette er gjort på en vesentlig mer omfattende og konsekvent måte enn det vi ofte kjenner fra stortingsmeldinger generelt. Jeg mener meldingen på denne måten tar opp i seg de intensjonene som ligger til grunn for konsultasjonsordningen, nemlig at selv om man ikke slutter seg til alt Sametinget fremmer, så anerkjenner man gjennom denne tydeliggjøringen av Sametingets standpunkter at det er viktig at disse synspunktene faktisk kommer frem.

Dette er også bakgrunnen for at regjeringspartiene velger å stå inne i flere merknader som er kritiske til regjeringens politikk på området. Men noen unntak er det selvsagt. Ett er punktet som har vært nevnt av de to foregående talerne, nemlig om beregningsmåten for reguleringen av budsjettet, der Sametinget hevder å ha blitt hengende etter. På dette punktet synes jeg det er nødvendig å få frem at Sametinget ikke har vært underlagt andre budsjettmekanismer enn de som gjelder for statsbudsjettet i sin alminnelighet, der den årlige prisveksten korrigeres etter avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Det er altså ingen forskjellsbehandling som ligger til grunn, og det mener jeg det er viktig å understreke.

Bevilgningene til Sametinget har økt gjennom de senere årene og har nå kommet opp i 513 mill. kr. En av økningene er styrkingen av bevilgningen til Hjertespråket med 13 mill. kr. Språket er en av nøklene i arbeidet med å ivareta samisk kultur. Det blir derfor viktig i årene som kommer å prioritere dette området, slik den offentlige utredningen om Hjertespråket beskriver. Utarbeidelse av læremidler, utdannelse av lærere, tilgang på litteratur og fellesarenaer for bruk av samiske språk er store og krevende oppgaver, og det skal bli spennende å følge Sametingets egne prioriteringer på dette feltet.

En av Sametingets viktigste politiske oppgaver er å stake ut kursen for samisk kunst- og kulturpolitikk. I sine merknader til meldingen understreker Sametinget bl.a. behovet for å bygge opp kulturinstitusjoner og infrastruktur. Sametinget mener også det er en rimelig forventning at samisk kunst og kultur har samme utviklingsmuligheter som øvrig kunst- og kulturliv i Norge. Dette er det selvsagt lett å være enig i, og det er lett å slutte seg til Sametingets målsettinger i det store bildet.

Samisk kulturliv kan vise til gode resultater og har gjennom årene frembrakt fremtredende kunstnere i mange sjangre, enten vi snakker om billedkunstneren Outi Pieski, som nå er godt representert på Stortingets vegger, eller om heftige Grand Prix-låter som heies frem av et samlet norsk publikum. Jeg mener det er viktig at disse kunstnerne også oppfattes som en naturlig del av hva et mangfoldig norsk kulturliv har å by på. Et solid ståsted i samisk kultur må ikke stå i veien for også å være en del av den nasjonale scenen eller det nasjonale virkemiddelapparatet. Dette gjelder ikke bare i kulturpolitikken, men også innenfor politikkområder som næring, helse og utdanning.

Vi må makte å ha to tanker i hodet samtidig og se sammenhengen mellom hva som tjener de samiske interessene, og hvilke nasjonale virkemiddelapparater vi har til rådighet innenfor de enkelte sektorer. Vi må benytte majoritetens muligheter i minoritetens tjeneste. Dette handler om anerkjennelse av de samiske behovene og god tilrettelegging for å nå dem. En ny konsultasjonslov, som også omfatter fylker og kommuner, er underveis. Praktiseringen av denne vil gi oss nye og interessante erfaringer med hvordan dette skal gjøres i praksis, på alle forvaltningsnivåer. Samepolitikken er i utvikling, og gjennom behandlingen av dagens melding tar vi nye skritt fremover.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Regjeringen ble våren 2018 enig med Sametinget om å samle de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel og -post i statsbudsjettet. Som en del av denne enigheten har regjeringen også etablert en ordning hvor det hver vårsesjon skal legges frem en fremoverskuende melding til Stortinget om samepolitikken. Meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen kan redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene fremover. Sametingets vurderinger skal komme frem.

Sametingets årsmelding er fortsatt fast vedlegg til stortingsmeldingen. Den nye ordningen erstatter ordningen med årlige stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet. Meldingen tar ikke mål av seg til å legge frem hele samepolitikken, men å belyse noen utviklingstrekk og utfordringer. Sametinget og regjeringen har vært enige om å løfte språk som et viktig overordnet tema i årets melding. Hvilke temaer som løftes frem i meldingen, vil variere fra år til år.

Et viktig virkemiddel for å ivareta samene på en god måte er språk. Språket vårt er kanskje det som identifiserer oss mest som personer og hvor vi kommer fra. Derfor er jeg glad for at regjeringen legger til rette for at samene skal sikre og utvikle sitt språk og ha det overordnede ansvaret for at nasjonale og internasjonale rettsregler for de samiske språkene blir fulgt opp.

Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter. Sametinget mottar midler fra departementet som Sametinget selv disponerer til ulike kulturformål. Dette har blitt fulgt opp bl.a. gjennom NOU-en Hjertespråket, hvor man har fått på plass registrering av samiske språk i folkeregisteret. Regjeringen vil fortsette å følge opp NOU-en sammen med Sametinget.

Kultur og identitet er faktorer som er viktige for alle grupper i samfunnet. Økt kunnskap om samer og samiske forhold er et viktig forebyggende tiltak mot hatytringer, diskriminering og negative holdninger.

Denne regjeringen har et overordnet blikk på hvordan vi kan legge til rette for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling, bl.a. innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. Det er ingen tvil om at Norges nordligste fylker i større grad enn tidligere tiltrekker seg turister. Turisme har blitt en viktig inntektskilde for Norge, og det er vesentlig at nordfylkene fortsetter satsingen for å markedsføre det beste av norsk natur og kultur.

Regjeringen vil også bevare konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen. Konsultasjonsordningen er ment å bevare retten til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for samer som urfolk. Det er departementet som har ansvaret for å samordne og legge til rette for helhet og sammenheng i politikken på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Når det er sagt, er det også viktig og nødvendig at kommuner og fylkeskommuner følger opp forpliktelsene overfor de samiske innbyggerne. Det er en del av lokaldemokratiet som denne regjeringen har lagt opp til, og styrket, på sine seks år i regjering.

Regjeringen har siden 2013 økt bevilgningene til Sametinget med over 100 mill. kr. Bevilgningen for 2020 vil gi Sametinget gode rammer for sitt arbeid neste år. Det er foreslått en økning på 13 mill. kr til oppfølging av Hjertespråket. I tillegg til dette økes bevilgningene til andre samiske formål med 80 mill. kr, som museumsbygg, samiske læremidler, reindriftsavtale og et Alternativ til vold-kontor med samisk kompetanse. Totalt foreslår regjeringen en bevilgning til samiske formål på over 1,1 mrd. kr.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Først har jeg lyst til å si at opplevelsen av at det samiske har blitt populært, er veldig god. At det er en nasjonal stolthet, og at det er kultur som vi bruker nå som symboler for hele Norge, synes jeg er en veldig gledelig utvikling. Jeg tror det er mange som har æren for det, men Sametingets virksomhet har vært en veldig viktig faktor for å heve det samiske opp på veldig mange områder.

Vi skal nå behandle denne første framoverskuende meldingen. Det har vært en kamp for å få til nye ordninger med å se på samepolitikken her i Stortinget. SV har vært enig med Sametinget i at vi burde ha en sak som ligner mer på kommuneproposisjonen, og at den kunne komme om våren, legges fram parallelt der, slik at man kunne se disse to dokumentene i sammenheng. Det kunne på en måte være en slags forpliktende ramme for den økonomien som skal legges til grunn i budsjettet, som da kommer på høsten. Det har ikke blitt slik, men Sametinget og regjeringen har blitt enige om denne metoden som vi har nå, og da får vi prøve ut den og se hvordan det går.

Jeg er, i likhet med andre her, glad for at Sametingets synspunkter kommer fram i meldingen, men de burde nok komme fram enda tydeligere enn det de har gjort i denne første meldingen. Det var den beskjeden vi fikk fra Sametinget da vi hadde høringer. I tillegg er jeg nok litt forundret over at flertallet ikke vil være med på forslag om at man skal legge det samme anslaget for lønns- og prisvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen. Det er et prinsipp, og det burde Stortinget slå fast, slik at vi er enige om det og legger det til grunn.

Sametingets budsjett er styrket, men SV har også styrket budsjettet til Sametinget i sitt forslag, med 20,5 mill. kr, i tillegg til å sette av også 5 mill. kr ekstra til Bååstede under ramme 2 på kulturbudsjettet.

Det er mange som har snakket om Hjertespråket og oppfølgingen på språk. Det er vel også av de tingene jeg forundrer meg litt over, at flertallet, altså regjeringsfraksjonen, ikke vil være med på å vise til Riksrevisjonens rapport som kom. Den er ikke en del av meldingen, men den kom under behandlingen. Den har vist noen veldig viktige funn, og det er de funnene som Sametinget har fortalt oss om i ganske mange høringer opp gjennom tidene her.

Når man vet at det er så store mangler på dette feltet når det gjelder både læremidler og lærere og fjernundervisning og en hel rekke ting, må Stortinget anerkjenne at språkopplæring på samisk handler om grunnleggende menneskerettigheter, retten til sitt språk, sin kultur og sin livsstil. Da må kunnskapsministeren, som ikke er her, ta dette på alvor, og samordningsministeren, som sitter her, må se på hvordan dette skal kunne følges opp, for Riksrevisjonens rapport var sterk, og det må forplikte oss.

SV har også noen egne merknader når det gjelder reindrifta, for reindrifta er basisnæringen i den samiske kulturen. Der har det vært saker der man har måttet ta reintallet ned av miljøhensyn, men der man har foretatt reduksjonen i reintall på en slik måte at man slår ut noen av de minste enhetene. Det er veldig uheldig, for man trenger mange utøvere hvis man skal holde en kultur oppe og ikke bare sitte igjen med de store.

I tillegg til det har vi tatt opp dette forholdet som er knyttet til NIMs rapport fra 2018, de alvorlige funnene om vold i de samiske miljøene. Der er det viktig å understreke at kommunene melder tilbake om at de nå har så trang økonomi at krisesentertilbudene er i ferd med å bli dårligere rundt omkring. Det er veldig dårlig nytt inn i det arbeidet som nå skal pågå, både med forskning og med den akutthjelpen som må til. Det er kommunene og eventuelt staten som har det ansvaret, ikke Sametinget. Så det vi gjør på andre områder, er også viktig for den samiske befolkningen som helhet.

Torhild Bransdal (KrF) []: Stortinget har et stort anstendighetsetterslep å dekke opp med tanke på den samiske befolkningen. Svært mye er heldigvis rettet opp.

Denne stortingsmeldingen bidrar til at den løpende og framtidsskuende politikken er på rett spor. Kristelig Folkeparti kjempet i mange år for at Sametingets ønske om en samlet budsjettramme skulle komme på plass, og jeg er glad for at dette kom på plass i fjor. Beslutninger tas best og mest effektivt av dem som har skoene på. Det gir best ressursbruk og gir Sametinget en mulighet til selv å prioritere helhetlig.

Vi merker oss imidlertid at det fremdeles er noen uenigheter om prosessen, men i stort mener vi at vi må konkludere med at de viktigste grepene er gjort, og det er vi glad for. Det er videre gledelig at det er så bred enighet om at språkbevaring er et viktig satsingsområde. Språket bærer i seg ikke bare praktisk kommunikasjon, men også helhetlig kultur, livsforståelse, næringsutøvelse og tradisjon. Det er viktig og nødvendig å styrke opplæringen og fagmiljøene ytterligere i erkjennelsen av at disse er små og sårbare.

Dessverre er det slik at vold og overgrep er et alvorlig problem, også i de samiske miljøene. Vi mener at de alvorlige funnene som er gjort i forskningsrapporter, viser med all mulig tydelighet at dette må vies særlig oppmerksomhet i nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som regjeringen arbeider med.

Statsråd Monica Mæland []: I dag behandler Stortinget den aller første framoverskuende meldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Regjeringen ble våren 2018 enig med Sametinget om å samle de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett. Som en del av denne enigheten har regjeringen også etablert en ordning hvor det hver vårsesjon skal legges fram en framoverskuende melding til Stortinget om samepolitikken. Meldingen tar ikke mål av seg til å legge fram hele samepolitikken, men til å belyse noen utviklingstrekk og utfordringer.

Denne meldingen har en ganske unik form. Sametinget har fått komme med sine vurderinger en rekke steder i teksten, som merknader. Mange av Sametingets innspill er også med som meldingstekst. I tillegg er Sametingets egen årsmelding vedlagt. Vi har fra regjeringens side forsøkt å strekke oss langt når vi nå lar Sametingets vurderinger komme fram på denne måten. Det er helt nytt, og dette har vært et prøveår.

Sametinget og regjeringen har vært enige om å løfte språk som et viktig overordnet tema i årets melding. I 2019 har vi markert FNs internasjonale urfolksspråkår. Samisk språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet. Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet.

Regjeringen prioriterer arbeidet med de samiske språkene høyt. Siden 2013 har vi styrket Sametinget med over 100 mill. kr. I 2020 har vi foreslått en bevilgningsøkning på 13 mill. kr til å følge opp NOU 2016: 18 – Hjertespråket. Det er viktig at de folkevalgte på Sametinget selv avgjør hvordan midlene brukes. Derfor vil jeg understreke at Sametinget står fritt til å prioritere tiltak innenfor egen ramme, i tråd med intensjonen i den nye budsjettordningen.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen en samlet bevilgning til samiske formål på over 1,1 mrd. kr. I denne meldingen har regjeringen påpekt den store mangelen på samiskspråklig personell i flere sektorer. Alle de høyere utdanningsinstitusjonene som gir utdanning i og på samisk – Samisk høgskole, Nord universitet og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet – har kapasitet til å ta opp flere studenter på sine samiskspråklige studieprogram.

Rekruttering er et vanskelig felt, og grunnene til at noen velger eller ikke velger å studere på samisk, er selvsagt sammensatte. Regjeringen satser på rekruttering til samiskspråklige studier gjennom egne rekrutteringsmidler. I tillegg vises regjeringens satsing ved at studenter som tar samisk lærerutdanning, faller inn under flere ordninger for sletting av studielån fra Lånekassen. Disse studentene kan få slettet mellom 50 000 og 210 000 kr av studielånet.

Regjeringen er enig med Sametinget i at fagmiljøene i sørsamisk og lulesamisk er spesielt sårbare. På Kunnskapsdepartementets budsjett for 2020 har regjeringen derfor foreslått å bevilge 5 mill. kr til Nord universitet for langsiktig rekruttering og faglig oppbygging av disse fagmiljøene.

Jeg vil benytte denne anledningen til også å fokusere på en annen viktig samepolitisk sak. Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende Prop. 116 L for 2017–2018, Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner), tilbake til regjeringen. Stortinget anmodet da regjeringen om å sende forslaget ut på alminnelig høring. Samtidig har Stortinget i Innst. 253 L for 2018–2019 bedt om at utkast til veileder om kommuner og fylkeskommuners konsultasjoner med samiske interesser sendes på høring samtidig med proposisjonen.

Fra regjeringens side har vi fulgt opp Stortingets vedtak. Fredag 29. november sendte departementet på høring et forslag om å lovfeste overordnede regler om konsultasjoner i et eget kapittel i sameloven. Samtidig sendte vi på høring et utkast til veileder om kommuner og fylkeskommuners konsultasjoner med samiske interesser. Høringsfristen er 29. februar 2020, og jeg håper at vi får mange og nyttige innspill i saken.

Jeg håper denne meldingen kan bidra til en interessant og framoverrettet debatt på Stortinget om alle de samiske sakene – både der vi er enige og der vi er uenige. Da har meldingen tjent sitt formål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Den 1. desember sendte Tana kommune en mail til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor de viste til et møte med Sametinget, der Sametinget anførte at de ikke sto fritt til å disponere de såkalte hjertespråkmidlene på neste års budsjett. Det var den 1. desember.

Først den 5. desember svarte KMD til Tana kommune at de ikke legger formelle føringer på bruken av midlene som bevilges til Sametinget. Oppfølgingen av hjertespråket er nevnt bare som en del av begrunnelsen for budsjettforslaget. Så skriver en videre:

«Departementet har derfor kommunisert til Sametingets administrasjon at departementet ikke vil legge føringer på hvordan midlene til hjertespråket skal brukes.»

Samme dag, den 5. desember, noen timer etterpå, mens vi har kommunaldebatten her, skriver Sametinget, ved Aili Keskitalo:

Jeg kjenner ikke til noen administrativ korrespondanse om dette. Om det er behov for å avklare budsjett, vil det være rimelig å gjøre det før Sametinget har sin budsjettbehandling.

Hva tenker statsråden om denne formen for kommunikasjon?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tenker at det er uheldig, og at det var en klossete formulering i statsbudsjettet. Samtidig tydeliggjorde jeg i mitt innlegg i debatten om budsjettet 5. desember at Sametinget sto helt fritt til å bruke disse midlene – og det er det selvsagt at de gjør – men økningen er begrunnet ut fra et ønske om å satse på oppfølging av hjertespråket.

Det er som med veldig mange andre overføringer som vi gjør til kommunesektoren ellers, til sammenligning, at vi begrunner en økning, men det er opp til kommunene selv, og i dette tilfellet Sametinget, å finne ut hvordan de vil benytte midlene. Det skal være behørig oppklart nå. Og så håper jeg vi slipper slike omganger igjen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg får takke statsråden for et usedvanlig ærlig svar. Det var en klossete formulering, det kan vi være enige om.

Det har vært oppe i innleggene her den såkalte todelingen av budsjettet som Sametinget har fått, altså med lønns- og prisvekst bare på den ene delen, ikke på den andre delen, som gjelder bevilgningene til formål utenfor Sametingets drift. Vil ikke det føre til at de øvrige samiske formålene som Sametinget da skal bevilge til, blir hengende etter, hvis man ser bort fra driften av Sametinget, som har fått lønns- og prisvekst? Er det slik at Sametinget tar feil når de hevder at da vil de øvrige formålene bli hengende etter, når de ikke får lønns- og prisvekst?

Statsråd Monica Mæland []: Driftsdelen av Sametingets budsjett er prisjustert, tilskuddsdelen er det ikke. Det er likt med veldig mange andre tilskuddsposter på statsbudsjettet under andre departementers budsjetter. Det handler rett og slett om at handlingsrommet er strammere. Da har det vært viktig for oss å sørge for å prisjustere driften, mens tilskuddspostene nominelt videreføres. Så her er ikke Sametinget behandlet på noe annen måte enn andre deler av det norske samfunn.

Heidi Greni (Sp) []: I Prop. 96 S for 2016–2017, Endringer i kommunestrukturen, skriver regjeringen:

«Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk, og har i arbeidet med kommunereformen lagt til grunn at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingene.»

Nå ser vi at dette ikke stemmer. Blant annet ble Tysfjord delt i to. Den ene halvparten går til en kommune som er innenfor forvaltningsområdet. De som går til Narvik, er da ikke lenger en del av forvaltningsområdet og mister mange av sine rettigheter. I et svar til meg sier statsråden at dette er kommunens ansvar, og at det er de som må følge opp dette. Mener statsråden virkelig at det er kommunene som skal sitte igjen med både ansvaret for å følge opp dette og de eventuelle kostnadene ved det når staten har foretatt denne inndelingen? Er det ikke naturlig at staten følger opp ved å ta vare på disse språkbrukerne som havner utenfor forvaltningsområdet, slik at de får oppfylt lovnaden om at de skal ha like rettigheter etter sammenslåingen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig glad for dette spørsmålet. Vi har et system, og det regner jeg med at representanten er veldig godt kjent med, hvor det er kommunen som bestemmer om de ønsker å være en del av det samiske forvaltningsområdet. Ønsker de det, får de også tilskudd til å drifte dette. Narvik kommune, styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ønsker ikke det. Jeg antar at representanten har god kontakt med eget parti i Narvik og vet hvorfor det er slik, men det er kommunen som beslutter å søke en slik tilknytning. Det har vært møter, både fra Sametingets og fra vår side, med kommunen, og de ønsker det ikke. Det de derimot har fått fra statens side, fordi vi jo følger opp de lovnadene vi har gitt, er et tilskudd på 2,5 mill. kr til oppfølging av dette området neste år. Vi gjør det vi kan fra statens side, men vi har altså et system der kommunen selv, innenfor sin selvråderett, beslutter om de ønsker å være en del av det samiske forvaltningsområdet.

Heidi Greni (Sp) []: Selvsagt skal kommunen selv bestemme det, men jeg forventer at staten følger opp også framover med de økonomiske utgiftene kommunen får om de velger ikke å være en del av det samiske forvaltningsområdet.

Så til noe helt annet. Jeg er veldig forundret over at regjeringspartiene ikke går inn i merknader når det gjelder riksrevisjonsrapporten vi fikk framlagt 26. november, der det påpekes at det er store mangler når det gjelder fjernundervisningstilbudet, og store mangler når det gjelder læremidler på samisk, at det er krevende og stor mangel på kompetanse, og at det må følges opp med lærerstudenter. De kommer med en rekke anbefalinger som regjeringspartiene har valgt ikke å gå inn i. Da spør jeg statsråden: Hvilke deler av den riksrevisjonsrapporten mener statsråden det er nødvendig å gå inn i?

Statsråd Monica Mæland []: Bare for å avslutte om Narvik: Det er altså slik at regjeringen følger opp. Senterpartiet og Arbeiderpartiet lokalt gjør det ikke. Hvis man mener at satsing på det samiske er viktig, har man altså gjennom valg fått sete til å styre kommuner som Narvik og kan gjøre noe med dette. Så skal vi følge opp på de områdene vi kan.

Når det gjelder riksrevisjonsrapporten, er det slik at vi følger opp alle deler av en rapport fra Riksrevisjonen når vi får den. Det er helt riktig, som det er sagt, at det avdekkes alvorlige mangler på enkeltområder. Jeg har redegjort for hvordan vi særlig over Kunnskapsdepartementets budsjett neste år følger opp slik at vi kan sikre både rekruttering, tilgang på digitale hjelpemidler og tilgang på nok studenter til ledige studieplasser. Så her gjøres det allerede et arbeid, men vi kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget for å svare på rapporten i sin helhet.

Karin Andersen (SV) []: Vold er gift i et samfunn. Vi har fått rapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, som er veldig alvorlig. Selvfølgelig kan Sametinget ha ansvar for både påvirkning og forskning og slike ting, men det akutte tilbudet til dem som trenger et krisesentertilbud, er jo kommunenes ansvar og derfor denne ministerens ansvar også. Flere av de kommunene er nå livredde for å havne i ROBEK, og noen har havnet i ROBEK. De kutter i ting, og hvis vi ser på tallene for krisesentrene, er det lett å se at der har det blitt kuttet mye. Avstanden er blitt lang, og kompetansen er liten. SV har nå fremmet et forslag om å få tilbake en statlig finansiering på 80 pst., for det kan jo ikke være slik at det ikke skal være forutsigbart for alle dem som er utsatt for vold, at de kan ha et krisesentertilbud i nærheten. Vil statsråden se på å endre finansieringsordningen for å sikre dette?

Statsråd Monica Mæland []: Først til det generelle: Jeg er helt enig i representantens beskrivelse av vold i nære relasjoner som et stort samfunnsproblem. Vi vet at det er avdekket mye knyttet til det samiske samfunn, og det tar vi opp i de konsultasjonene vi har med Sametinget. Fra regjeringens side jobber vi nå med å lage en ny handlingsplan nettopp for å motvirke vold i nære relasjoner. Vi kommer til å følge opp det samiske på en spesiell måte, og vi skal også konsultere Sametinget om hvilken måte og med hvilke tiltak vi skal jobbe med dette på, for det er viktig.

Krisesentertilbudet er en lovpålagt oppgave for kommunene. Det er kommunenes ansvar, og jeg forventer at de tar det ansvaret. Det er ingen grunn til å endre på den innretningen.

Når man i denne sal skal følge opp en sak, er det veldig lett å si at nå må staten styre. Jeg har tillit til at kommunene gjør dette. De kjenner sine innbyggere og vet hvordan dette kan organiseres.

Til slutt: Det er heldigvis veldig mange færre på ROBEK nå enn da SV satt i regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er ei melding om utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, tenestetilbodet til samiske innbyggjarar og kva som er dei viktigaste utfordringane framover. Eg ser at språk er eit overordna tema i meldinga for i år, og det er også difor eg tar ordet.

Helse- og omsorgskomiteen var på reise til Finnmark i haust. Der fekk vi spesielt god informasjon om kva språkutfordringane betyr for den samiske befolkninga og deira tilgang til likeverdige helse- og omsorgstenester. Den samiske befolkninga opplever – dette står også i meldinga – problem i møte med helse- og omsorgstenesta. Dei opplever språklege barrierar, at det skaper vanskar ved undersøking, diagnostisering og behandling, og at dette faktisk er ein fare for pasienttryggleiken. Det er manglande kunnskap i helse- og omsorgstenesta om kulturen til den samiske befolkninga og deira forståing av sjukdom og behandlingsmoglegheitene. At helsetenesta har eit personale med språk- og kulturkompetanse, er heilt essensielt for å sikra eit likeverdig helsetilbod til den samiske befolkninga.

Også helseføretakslova understreker at helseføretaka skal sørgja for at den enkelte pasient har ein utvida rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetenesta, og at det vert ivaretatt.

Det som var mi oppfatning da vi var på reise i Finnmark, var at det var eit gap i forståing mellom helseføretaka og det som dei rapporterte om i kommunane. I kommunane fekk vi høyra at det framleis var store utfordringar knytt til det å verta møtt. Tolketenesta var ikkje god nok. Det gjaldt i kommunehelsetenesta, men òg særleg inn mot helseføretaket. Når ein ringte AMK i samband med naudsituasjonar, var ein ikkje sikre på å treffa folk som kunne snakka sitt eige språk. Men helseføretaket fortalde oss at dette var gode greier, der var ting på stell. Så her må ein gå inn og vera mykje tydelegare overfor helseføretaket, for det er faktisk ikkje godt nok i dag.

Eit anna problem er at eldre med samisk språk kan mista det norske språket sitt når ein anten vert gamal eller sjuk. Det er eit problem på sjukeheimar, og det kan òg vera eit problem på sjukehus. Da er det ein ekstra ille situasjon at ein ikkje har ei helseteneste som kan språket.

Sidan ingen har nemnt det, vil eg seia at det er veldig positivt at ein no skal få ein samisk sjukepleiarutdanning i Kautokeino.

Steinar Karlstrøm (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av å tilrettelegge for samisk språk og kultur. Jeg er fra Finnmark og synes det skjer veldig mye positivt, bl.a. på kulturfronten. Det er mange som fronter dette. Samiske barnehager blir etablert, og det gjøres veldig mye godt rundt omkring i kommunene.

Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for språket i henhold til sameloven. Midlene som skal brukes til det, får man fra Sametinget for å videreføre tospråklighet i forvaltningsområdet, hvor samisk og norsk skal være likestilt.

Dette er en veldig viktig sak. Det er viktig for at samisk skal kunne være et hverdagsspråk. Det er viktig i kommunal forvaltning. Det er viktig at alle skjemaer man får når man f.eks. kommer til et kommunehus, er på samisk. Alle deler av forvaltningen skal kunne levere disse tjenestene på to språk.

De kommunene det gjelder, har store kostnader forbundet med dette. De meldingene jeg får fra dem, er at tilskuddet man får fra Sametinget, ikke dekker de kostnadene fullt ut. Det gjør at tilbudet lider. Jeg håper at denne salen vil se på dette. Vi må finne gode løsninger for kommunene og gi Sametinget de nødvendige midlene, slik at man kompenserer de kommunene og fylkeskommunene som leverer all forvaltning på to språk.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg er stolt av å bo i Finnmark. Dessverre er jeg ikke same – jeg skulle gjerne vært det – men jeg har et barnebarn som er same, og hun går på skolen nå og ønsker å lære seg samisk. Det får hun ikke, for man har ikke lærere som kan gi henne den lærdommen som hun ønsker. Hun har fått seg kofte og er veldig stolt av det og bruker den med glede.

Samiske samfunn er ofte tospråklige, og det krever at man må ha litt ekstra midler for å få dette til. Vi har jo hørt at en del foreldre synes det er vanskelig å kreve penger for å få undervisning på godt nok samisk, for ofte er det ikke nok læremidler og heller ikke nok lærere, som jeg fortalte om.

Det å ha nok læremidler krever ganske mye penger, og det tror jeg ikke man har klart å få nok fram. Jeg hørte jo at statsråden sa at man skulle øke med enda mer, men så sier man samtidig at man må prioritere. Veldig ofte når man prioriterer, er det andre ting som blir prioritert før, i hvert fall i kystkommuner. Jeg bor i en kystkommune som ikke har fokusert så veldig på det samiske, og det skyldes kanskje ting som har skjedd for mange år siden. Hun som jeg bor i lag med, måtte gå på internatskole for å lære seg norsk. Det var ikke sånn at hun kunne lære seg samisk, så hun kan ikke samisk. Så det er mange ting som gjør at det har blitt sånn som det er nå. Men nå når folk vil lære seg samisk, man er stolt av den kulturen, man har god selvfølelse på alt det som har med det samiske å gjøre, synes jeg at det ikke må være midler det står på, for å få dette til.

Jeg kunne ha sagt mer, men jeg tror jeg avslutter der.

Karin Andersen (SV) []: Først til oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport og NOU-en Hjertespråket: Det er ikke noen tvil om at det vil kreve en ganske stor innsats framover fra flere departement hvis vi skal få det nødvendige arbeidet på plass. Det forutsetter jo at det i framtidige budsjetter blir satt av tilstrekkelige midler til å kunne både utvikle læremidler og utdanne nødvendige ansatte til å kunne fylle de rollene som kreves framover. Da kan vi diskutere hvorvidt de pengene skal øremerkes eller ikke, men det vi må være sikre på, er i hvert fall at de som skal gjennomføre dette, har de ressursene som skal til, slik at det er mulig, og også at man har den kapasiteten i produksjonssystemet av læremidler, som jeg vet har vært en flaskehals før, at regjeringen ser på det og hvordan det kan innrettes. Det er nødvendig fordi dette er sårbare språk, og det er sårbare kulturer.

Det er også derfor jeg er veldig opptatt av det tilbudet de som er utsatt for vold, får. I en sårbar kultur er nok det å skjule slike ting kanskje enda viktigere for den som rammes, for det har lett for å slå tilbake på alle, og hvis man er presset litt opp mot veggen ellers, er det lett at slike ting skjer. Derfor blir jeg litt bekymret når statsråden er veldig generell på dette, for det er nødvendig å fokusere spesielt på denne problemstillingen, at det er krisesentertilbud i nærheten, og at de krisesentrene – og det kan også gjelde Oslo – har både informasjonsmateriell og kompetanse på samisk språk og samisk kultur. Det er helt nødvendig. Nordlandsforskning har en rapport om krisesentertilbudet, som kom nå i høst, som påpeker en del av dette.

Det spiller ikke så stor rolle om statsråden mener at kommunene har råd til dette. Når vi ser på utviklingen av krisesentertilbudet, blir det altså lenger og lenger mellom dem, og det er veldig varierende kvalitet på dem. Da er det ikke slik at staten kan fri seg fra det ansvaret det er å sikre at alle som er utsatt for vold, har et tilgjengelig tilbud. Det er det som er vår oppgave, og da kan ingen av oss liksom gifte seg for evig og alltid med den finansieringsmodellen vi har valgt, for den har vi valgt av helt andre grunner. Det må være målet om at alle som trenger hjelp av et krisesenter, får det, som er styrende for de finansieringsmodellene vi velger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 29.

Votering, se voteringskapittel