Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2019

Dato: 17.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Vis hele publikasjonen på en side

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering, og vi voterer nå over saker på dagsorden nr. 34, fra mandag 16. desember.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Liv Signe Navarsete, Marit Knutsdatter Strand og Siv Mossleth om jordbrukets samfunnsoppdrag – minst 50 pst. selvforsyning av jordbruksmat innen 2026 (Innst. 74 S (2019-2020), jf. Dokument 8:137 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 1, mandag 16. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk forsyningssikkerhet som tar opp i seg erkjennelsen at verdensmarkedet for mat kan bli påvirket av en mer uforutsigbar geopolitisk utvikling og av klimaendringer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, for norske jordbruksmatvarer skal økes til 50 pst. innen utløpet av 2026.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:137 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Geir Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Liv Signe Navarsete, Marit Knutsdatter Strand og Siv Mossleth om jordbrukets samfunnsoppdrag – minst 50 pst. selvforsyning av jordbruksmat innen 2026 – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 57 mot 52 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.52)

Votering i sak nr. 2, debattert 16. desember 2019

Innstilling frå næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Innst. 101 S (2019-2020), jf. Prop. 14 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 2, mandag 16. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Nemning	Kroner
		Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet:
	1	Driftsutgifter, blir auka med	50 000
		frå kr 163 480 000 til kr 163 530 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir auka med	500 000
		frå kr 15 836 000 til kr 16 336 000
1115		Mattilsynet:
	1	Driftsutgifter, blir auka med	5 000 000
		frå kr 1 366 904 000 til kr 1 371 904 000
1140		Haustbare viltressursar:
	21	Spesielle driftsutgifter, blir auka med	2 000 000
		frå kr 22 000 000 til kr 24 000 000
	71	Tilskott til viltformål, kan overførast, blir redusert med	2 000 000
		frå kr 46 289 000 til kr 44 289 000
1142		Landbruksdirektoratet:
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast, blir auka med	500 000
		frå kr 1 724 000 til kr 2 224 000
	72	Erstatningar ved ekspropriasjon og leige av rett til reinbeite, overslagsløyving, blir auka med	20 000
		frå kr 452 000 til kr 472 000
	73	Tilskott til erstatningar mv. etter offentlege pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsløyving, blir auka med	59 390 000
		frå kr 55 610 000 til kr 115 000 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overførast, blir redusert med	500 000
		frå kr 500 000 til kr 0
1148		Naturskade – erstatningar:
	71	Naturskade – erstatningar, overslagsløyving, blir redusert med	58 550 000
		frå kr 175 000 000 til kr 116 450 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:
	70	Marknadsregulering, kan overførast, blir auka med	13 300 000
		frå kr 286 285 000 til kr 299 585 000
	71	Tilskott til erstatningar m.m., overslagsløyving, blir redusert med	171 000 000
		frå kr 568 000 000 til kr 397 000 000
	73	Pristilskott, overslagsløyving, blir redusert med	103 595 000
		frå kr 3 685 865 000 til kr 3 582 270 000
	74	Direkte tilskott, kan overførast, blir redusert med	4 457 000
		frå kr 8 937 812 000 til kr 8 933 355 000
	78	Velferdsordningar, kan overførast, blir redusert med	5 753 000
		frå kr 1 485 738 000 til kr 1 479 985 000

		Inntekter
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:
	85	Marknadsordninga for korn, blir auka med	1 950 000
		frå kr 50 000 til kr 2 000 000

Fullmakt til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2019 kan gi tilsegner om tilskott ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.	Post	Nemning	Samla ramme
1148		Naturskade – erstatningar
	71	Naturskade – erstatningar	60,6 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 16. desember 2019

Innstilling frå næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 102 S (2019-2020), jf. Prop. 20 S (2019-2020), unntatt kap. 920, 926 og 3926)

Debatt i sak nr. 3, mandag 16. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter:
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	21	Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med	1 000 000
		frå kr 55 927 000 til kr 54 927 000
	30	Miljøtiltak Søve, kan overførast, blir redusert med	21 094 000
		frå kr 21 094 000 til kr 0
	70	Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir auka med	1 700 000
		frå kr 37 400 000 til kr 39 100 000
	71	Miljøtiltak Raufoss, blir auka med	700 000
		frå kr 5 200 000 til kr 5 900 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	3 700 000
		frå kr 54 550 000 til kr 50 850 000
904		Brønnøysundregistra
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	16 000 000
		frå kr 353 030 000 til kr 337 030 000
	22	Forvalting av Altinn-løysinga, kan overførast, blir auka med	50 800 000
		frå kr 225 846 000 til kr 276 646 000
	45	Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med	110 000 000
		frå kr 160 800 000 til kr 50 800 000
906		Direktoratet for mineralforvalting med Bergmeisteren for Svalbard
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overførast, blir redusert med	5 000 000
		frå kr 6 998 000 til kr 1 998 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overførast, blir redusert med	20 480 000
		frå kr 20 480 000 til kr 0
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter, blir auka med	200 000
		frå kr 21 044 000 til kr 21 244 000
922		Romverksemd
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA), blir auka med	500 000
		frå kr 219 675 000 til kr 220 175 000
	71	Internasjonal romverksemd, blir redusert med	6 300 000
		frå kr 471 950 000 til kr 465 650 000
	73	EU sine romprogram, blir auka med	10 996 000
		frå kr 362 670 000 til kr 373 666 000
	95	Eigenkapital Space Norway AS, blir redusert med	378 500 000
		frå kr 378 500 000 til kr 0
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram
	70	Tilskot, blir auka med	500 000
		frå kr 6 070 000 til kr 6 570 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter, blir auka med	3 200 000
		frå kr 266 300 000 til kr 269 500 000
950		Forvalting av statleg eigarskap
	21	Særskilde driftsutgifter, blir auka med	5 000 000
		frå kr 22 938 000 til kr 27 938 000
2421		Innovasjon Noreg
	90	Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, blir redusert med	2 500 000 000
		frå kr 53 800 000 000 til kr 51 300 000 000
2429		Eksportkredittordninga
	90	Utlån, blir auka med	1 000 000 000
		frå kr 8 000 000 000 til kr 9 000 000 000

		Inntekter:
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter, blir redusert med	3 700 000
		frå kr 49 155 000 til kr 45 455 000
3904		Brønnøysundregistra
	1	Gebyrinntekter, blir auka med	35 400 000
		frå kr 494 577 000 til kr 529 977 000
	3	Refusjonar og inntekter knytt til Altinn, blir auka med	20 800 000
		frå kr 89 152 000 til kr 109 952 000
3911		Konkurransetilsynet
	86	Lovbrotsgebyr, blir auka med	467 200 000
		frå kr 100 000 til kr 467 300 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	2	Refusjonar og andre inntekter, blir auka med	200 000
		frå kr 400 000 til kr 600 000
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjonar og diverse inntekter, blir auka med	2 000 000
		frå kr 5 850 000 til kr 7 850 000
	5	Sakshandsamingsgebyr, blir redusert med	2 000 000
		frå kr 18 189 000 til kr 16 189 000
	86	Forvaltingssanksjonar, blir auka med	7 000 000
		frå kr 1 000 000 til kr 8 000 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstenester, blir redusert med	1 000 000
		frå kr 5 416 000 til kr 4 416 000
	3	Gebyr immaterielle rettar, blir auka med	11 200 000
		frå kr 92 309 000 til kr 103 509 000
3950		Forvalting av statleg eigarskap
	96	Sal av aksjar, blir auka med	6 330 765 000
		frå kr 25 000 000 til kr 6 355 765 000
5325		Innovasjon Noreg
	90	Avdrag på uteståande fordringar, blir redusert med	1 600 000 000
		frå kr 53 000 000 000 til kr 51 400 000 000
5329		Eksportkredittordninga
	70	Gebyr m.m., blir auka med	10 000 000
		frå kr 20 000 000 til kr 30 000 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettar, blir auka med	1 000 000
		frå kr 154 500 000 til kr 155 500 000
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur, blir redusert med	1 700 000
		frå kr 29 600 000 til kr 27 900 000
5613		Renter frå Siva SF
	80	Renter, blir auka med	1 900 000
		frå kr 16 300 000 til kr 18 200 000
5625		Renter og utbyte frå Innovasjon Noreg
	80	Renter på lån frå statskassa, blir redusert med	56 900 000
		frå kr 244 500 000 til kr 187 600 000
5629		Renter frå eksportkredittordninga
	80	Renter, blir redusert med	240 000 000
		frå kr 1 700 000 000 til kr 1 460 000 000
5656		Aksjar under Nærings- og fiskeridepartementet si forvalting
	85	Utbyte, blir auka med	503 400 000
		frå kr 22 997 600 000 til kr 23 501 000 000

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at stikkordet «kan overførast» blir tilføydd kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 22 Konkurranseklagenemnda og kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 80 Næringstiltak på Svalbard.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sak nr. 4 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 5, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk om en bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling (Innst. 110 S (2019-2020), jf. Dokument 8:170 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 5, mandag 16. desember

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kompetansemål som sikrer at elevene lærer om og reflekterer rundt ulike seksuelle orienteringer og variasjoner i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 67 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:170 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk om en bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innlemme det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i læreplanene i engelsk og matematikk, i tråd med læreplangruppens forslag.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se til at kompetansemål som bidrar til økt kunnskap om det organiserte arbeidslivet, blir ivaretatt i relevante læreplaner.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 57 mot 51 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.31)

Votering i sak nr. 6, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Nærings- og fiskeridepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet (Innst. 105 S (2019-2020), jf. Prop. 20 S (2019-2020), kap. 920, 926 og 3926 og Prop. 25 S (2019-2020), unntatt kap. 291, 292, 3291 og 3292)

Debatt i sak nr. 6, mandag 16. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
220		Utdanningsdirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med	13 228 000
		fra kr 206 019 000 til kr 219 247 000
222		Statlige videregående skoler og fjernundervisningstjenester
	01	Driftsutgifter, forhøyes med	9 485 000
		fra kr 110 081 000 til kr 119 566 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	64	Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, nedsettes med	2 990 000
		fra kr 70 192 000 til kr 67 202 000
	65	Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, nedsettes med	63 477 000
		fra kr 274 477 000 til kr 211 000 000
	67	Tilskudd til opplæring i finsk, nedsettes med	1 110 000
		fra kr 8 978 000 til kr 7 868 000
228		Tilskudd til frittstående skoler mv.
	70	Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med	253 349 000
		fra kr 2 517 183 000 til kr 2 770 532 000
	71	Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med	39 264 000
		fra kr 1 674 753 000 til kr 1 635 489 000
	72	Frittstående skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning, nedsettes med	7 129 000
		fra kr 163 661 000 til kr 156 532 000
	73	Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med	385 000
		fra kr 117 293 000 til kr 116 908 000
	74	Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 138 000
		fra kr 19 084 000 til kr 21 222 000
	75	Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, forhøyes med	14 302 000
		fra kr 325 804 000 til kr 340 106 000
	76	Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med	9 752 000
		fra kr 52 323 000 til kr 42 571 000
	77	Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med	21 000
		fra kr 27 615 000 til kr 27 636 000
	78	Kompletterende undervisning, nedsettes med	413 000
		fra kr 25 325 000 til kr 24 912 000
230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	18 685 000
		fra kr 47 449 000 til kr 28 764 000
240		Fagskoler
	61	Utviklingsmidler til fagskoleutdanning, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 41 864 000 til kr 40 864 000
252		EUs utdannings- og ungdomsprogram
	70	Tilskudd, forhøyes med	16 620 000
		fra kr 642 379 000 til kr 658 999 000
256		Kompetanse Norge
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	5 400 000
		fra kr 8 584 000 til kr 3 184 000
260		Universiteter og høyskoler
	50	Statlige universiteter og høyskoler, nedsettes med	1 075 000
		fra kr 35 631 932 000 til kr 35 630 857 000
	70	Private høyskoler, nedsettes med	125 000
		fra kr 1 587 967 000 til kr 1 587 842 000
270		Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med	370 073 000
		fra kr 364 313 000 til kr 734 386 000
280		Felles enheter
	50	Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, forhøyes med	1 551 000
		fra kr 470 793 000 til kr 472 344 000
	51	Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, nedsettes med	1 832 000
		fra kr 177 554 000 til kr 175 722 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med	2 801 000
		fra kr 299 956 000 til kr 302 757 000
	73	EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, forhøyes med	71 983 000
		fra kr 2 374 335 000 til kr 2 446 318 000
920		Noregs forskingsråd
	50	Tilskot til forsking, blir auka med	9 300 000
		frå kr 2 080 880 000 til 2 090 180 000
926		Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy
	21	Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir auka med	65 464 000
		frå kr 85 683 000 til kr 151 147 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	3 700 000
		fra kr 7 238 318 000 til kr 7 234 618 000
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 3 418 805 000 til kr 3 419 805 000
	72	Rentestøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med	138 732 000
		fra kr 1 281 286 000 til kr 1 142 554 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning, forhøyes med	25 406 000
		fra kr 737 094 000 til kr 762 500 000
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med	225 854 000
		fra kr 28 588 125 000 til kr 28 813 979 000

		Inntekter
3220		Utdanningsdirektoratet
	01	Inntekter ved oppdrag, forhøyes med	13 228 000
		fra kr 6 030 000 til kr 19 258 000
3222		Statlige videregående skoler og fjernundervisningstjenester
	02	Salgsinntekter mv., forhøyes med	9 485 000
		fra kr 8 033 000 til kr 17 518 000
3225		Tiltak i grunnopplæringen
	04	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	3 572 000
		fra kr 26 965 000 til kr 23 393 000
3230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	01	Inntekter ved oppdrag, nedsettes med	18 685 000
		fra kr 47 449 000 til kr 28 764 000
3256		Kompetanse Norge
	01	Inntekter ved oppdrag, nedsettes med	5 400 000
		fra kr 8 205 000 til kr 2 805 000
3288		Internasjonale samarbeidstiltak
	04	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	51 000
		fra kr 5 111 000 til kr 5 162 000
3926		Havforskingsinstituttet, forskingsfartøy
	01	Oppdragsinntekter, blir auka med	65 464 000
		frå kr 85 836 000 til kr 151 300 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	04	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	14 405 000
		fra kr 21 100 000 til kr 35 505 000
	29	Termingebyr, nedsettes med	3 193 000
		fra kr 10 192 000 til kr 6 999 000
	89	Purregebyr, nedsettes med	4 504 000
		fra kr 110 040 000 til kr 105 536 000
	90	Redusert lån og rentegjeld, forhøyes med	28 318 000
		fra kr 11 030 233 000 til kr 11 058 551 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning
	80	Renter, nedsettes med	385 701 000
		fra kr 4 851 449 000 til kr 4 465 748 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2019 kan:

gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap	Post	Navn	Samlet ramme
270	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres	618,5 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Trygve Slagsvold Vedum, Siv Mossleth og Geir Adelsten Iversen om styrket helikopterberedskap i Nord-Norge (Innst. 114 S (2019-2020), jf. Dokument 8:105 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 7, mandag 16. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om beredskapssituasjonen i Nord-Norge og i den forbindelse vurdere spørsmålet om en ny base for redningshelikoptre i Troms.

Stortinget ber regjeringen utsette flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge inntil nye redningshelikoptre er på plass.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen etablere permanent redningshelikopterberedskap i Troms med base på Bardufoss.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 58 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.36)

Votering i sak nr. 8, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Olivia Corso Salles om å bedre beredskapen for cruisetrafikken i norske farvann (Innst. 60 S (2019-2020), jf. Dokument 8:126 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 8, mandag 16. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Åsunn Lyngedal på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på hele beredskapssituasjonen for den økende cruisetrafikken i norske farvann. Målet med utredningen skal være å kartlegge beredskapsutfordringene i lys av den økende cruiseturismen og se på mulige modeller for at cruiserederiene kan bidra økonomisk til å utvikle den stående beredskapen i Norge (og om næringen gjennom fond, forsikringer eller annet kan bidra til dekning av kostnadene ved uhell, ulykker og havarier).»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå beredskapssituasjonen for en økende cruisetrafikk i norske farvann. Målet med utredningen skal være å avdekke eventuelle svakheter ved dagens ordning samt forslag til tiltak for å bedre beredskapen i lys av den økende cruiseturismen som kan komme i norske farvann.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 57 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:126 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Olivia Corso Salles om å bedre beredskapen for cruisetrafikken i norske farvann – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 97 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.58)

Votering i sak nr. 9, debattert 16. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 106 S (2019-2020), jf. Prop. 24 S (2019-2020), unntatt kap. 480, 490, 491 og 3490)

Debatt i sak nr. 9, mandag 16. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 050 000
		fra kr 473 621 000 til kr 472 571 000
	71	Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med	400 000
		fra kr 14 427 000 til kr 14 827 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	4 000 000
		fra kr 228 968 000 til kr 224 968 000
430		Kriminalomsorgen
	60	Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, forhøyes med	14 600 000
		fra kr 69 000 000 til kr 83 600 000
432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 242 000
		fra kr 250 156 000 til kr 252 398 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	2 640 000
		fra kr 18 386 202 000 til kr 18 383 562 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 113 87 000 til kr 103 587 000
	25	Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, nedsettes med	25 000 000
		fra kr 103 115 000 til kr 78 115 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	210 000 000
		fra kr 1 184 480 000 til kr 1 394 480 000
	70	Tilskudd, nedsettes med	9 120 000
		fra kr 72 383 000 til kr 63 263 000
	73	Tilskudd til EUs grense- og visumfond, nedsettes med	100 300 000
		fra kr 184 000 000 til kr 83 700 000
445		Den høyere påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 266 996 000 til kr 268 996 000
448		Grensekommissæren
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	640 000
		fra kr 5 701 000 til kr 6 341 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 456 post 1, nedsettes med	2 500 000
		fra kr 780 483 000 til kr 777 983 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	13 000 000
		fra kr 7 407 000 til kr 20 407 000
	70	Overføringer til private, nedsettes med	200 000
		fra kr 6 698 000 til kr 6 498 000
454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	16 195 000
		fra kr 739 819 000 til kr 723 624 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	759 316 000
		fra kr 2 637 741 000 til kr 1 878 425 000
455		Redningstjenesten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 111 596 000 til kr 113 096 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 28 202 000 til kr 34 202 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 5 926 000 til kr 4 426 000
456		Nød- og beredskapskommunikasjon
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 451 post 1, nedsettes med	7 700 000
		fra kr 146 221 000 til kr 138 521 000
	21	Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 347 517 000 til kr 337 517 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 138 176 000 til kr 143 176 000
457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	22 500 000
		fra kr 319 947 000 til kr 342 447 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	55 781 000
		fra kr 1 087 675 000 til kr 1 143 456 000
469		Vergemålsordningen
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 150 000 000 til kr 115 000 000
471		Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
	71	Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning, nedsettes med	36 042 000
		fra kr 109 633 000 til kr 73 591 000
473		Statens sivilrettsforvaltning
	70	Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, nedsettes med	80 000 000
		fra kr 350 000 000 til kr 270 000 000
474		Konfliktråd
	01	Driftsutgifter, forhøyes med	2 265 000
		fra kr 141 070 000 til kr 143 335 000

		Inntekter
3400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Diverse inntekter, nedsettes med	500 000
		fra kr 5 483 000 til kr 4 983 000
3410		Domstolene
	01	Rettsgebyr, forhøyes med	79 543 000
		fra kr 257 022 000 til kr 336 565 000
3432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	3	Andre inntekter, forhøyes med	2 242 000
		fra kr 1 058 000 til kr 3 300 000
3440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Gebyr – pass og våpen, nedsettes med	7 500 000
		fra kr 320 956 000 til kr 313 456 000
	2	Refusjoner mv., nedsettes med	30 000 000
		fra kr 261 224 000 til kr 231 224 000
	6	Gebyr – utlendingssaker, nedsettes med	4 746 000
		fra kr 267 489 000 til kr 262 743 000
	7	Gebyr – sivile gjøremål, nedsettes med	105 680 000
		fra kr 1 105 679 000 til kr 999 999 000
	8	Refusjoner fra EUs grense- og visumfond, nedsettes med	3 900 000
		fra kr 25 958 000 til kr 22 058 000
3456		Nød- og beredskapskommunikasjon
	1	Abonnementsinntekter, forhøyes med	7 900 000
		fra kr 345 705 000 til kr 353 605 000
	2	Refusjoner driftsutgifter, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 39 228 000 til kr 24 228 000
3457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Driftsinntekter, forhøyes med	22 500 000
		fra kr 11 895 000 til kr 34 395 000
3474		Konfliktråd
	2	Refusjoner, forhøyes med	2 265 000
		fra kr 701 000 til kr 2 966 000

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kan tilføye stikkordet «kan overføres» på kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST), post 1 Driftsutgifter.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sakene nr. 10–12 var interpellasjoner.

Da går vi over til votering over sakene nr. 1–36 på dagsorden nr. 35, for tirsdag 17. desember. Presidenten gjør for ordens skyld oppmerksom på at sakene nr. 37–42 på dagens kart blir votert over torsdag 19. desember.

Votering i sakene nr. 1–28, debattert 17. desember 2019

Presidenten: Sakene nr. 1–28 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 15 til og med 42.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 29, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 107 S (2019-2020), jf. Meld. St. 31 (2018-2019))

Debatt i sak nr. 29

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i kommende budsjett legge samme anslag for pris- og lønnsvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.11)

Videre var innstilt:

Meld. St. 31 (2018–2019) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 30, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siri Gåsemyr Staalesen, Espen Barth Eide, Eirik Sivertsen, Stein Erik Lauvås og Masud Gharahkhani om stans av Statsbyggs planlagte salg av øyene i indre Oslofjord (Innst. 111 S (2019-2020), jf. Dokument 8:155 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 30

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante med hensyn til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeide en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

Votering i sak nr. 31, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur (Innst. 113 S (2019-2020), jf. Dokument 8:151 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 31

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3–6, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav om, og sikre gjennom forslag til bevilgninger, tilstrekkelig klima- og miljøfaglig kompetanse i kommunene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at kommunene utarbeider arealregnskap som gir oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, status for økologisk tilstand, behov for restaurering og trender for naturmangfoldet i kommunene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal utarbeide kommunedelplan for naturmangfold og kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake innstrammingene av innsigelsesinstituttet som har skjedd gjennom styringssignaler som påpekt i Riksrevisjonens rapport Dokument 3:7 (2018–2019) Undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:151 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen om å ta bedre vare på naturmangfold og viktig norsk natur – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i lovverket som gjør at departementet er rettslig forpliktet i sine skriftlige begrunnelser i innsigelsesavgjørelser til å presisere hvordan hensynet til lokalt selvstyre er vektlagt i forhold til naturverdier, jordvern og klimautslipp.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å utvikle en metodikk for å vurdere hva som er «den samlede belastning» etter naturmangfoldloven § 10.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 68 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.07)

Votering i sak nr. 32, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om et rettferdig boligmarked (Innst. 112 S (2019-2020), jf. Dokument 8:154 S (2018-2019))

Debatt i sak nr. 32

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3–8, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 99 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og nr. 5–8, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for et mer rettferdig boligmarked.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag og/eller eventuelle skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan sosial infrastruktur kan bli en del av utbyggingsavtaler, og utvide utbyggingsavtaler slik at planmyndigheten kan stille krav til finansiering og kostnader for de ferdige boligene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om allmenne boliger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:154 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om et rettferdig boligmarked – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en utredning om hvordan tilpassing av regelverk og eventuelle støtteordninger til boligbygging kan sørge for boligbygging i hele landet. Utredningen skal ta for seg følgende:

– Særskilte løsninger for boligbygging i distriktsområder og områder hvor byggekostnader kan overstige panteverdien av boligen.
– Særskilte løsninger for boligbygging i pressområder.
– Mulige virkemidler for å sørge for bolig til varig vanskeligstilte, og til personer med særlige behov.
– Mulige virkemidler for å sørge for at førstegangsetablerere og enslige skal ha mulighet til å kjøpe seg en bolig.
– Vurdering av ikke-kommersielle boligorganisasjoner, fellesskapsboliger, etter modell av den danske lov om allmenne boliger. Vurderinger av utfordringer og fordeler med modellen, tiltak for å forhindre områdeutfordringer samt hvilke virkemidler og lovendringer som behøves for å etablere modellen.
– Husbankens rolle og innretting av virkemidler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 57 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.59)

Votering i sak nr. 33, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 137 S (2019-2020), jf. Prop. 22 S (2019-2020), unntatt kap. 541 og 542)

Debatt i sak nr. 33

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem fire forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60, tilføyes kap. 573 Kommunereform, post 60 Kommunesammenslåing.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’,tilføyes kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene 'kan overføres' og 'kan nyttes under kap. 571 post 60’, tilføyes kap. 581 bolig- og bomiljøtiltak, post 70 Bostøtte.»’

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 571 post 60', tilføyes kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål		Kroner
		Utgifter
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	23	Husleie for fellesarealer m.m., nedsettes med		320 000
		fra kr 21 864 000 til kr 21 544 000
	50	Forskningsprogrammer, nedsettes med		9 300 000
		fra kr 255 370 000 til kr 246 070 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med		320 000
		fra kr 52 669 000 til kr 52 989 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med		11 450 000
		fra kr 2 110 400 000 til kr 2 121 850 000
532		Utvikling av Fornebuområdet
	30	Investeringer, kan overføres, nedsettes med		3 700 000
		fra kr 6 000 000 til kr 2 300 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-5 177 400 000
		2 Driftsutgifter	2 169 947 000
		3 Avskrivninger	1 467 260 000
		4 Renter på statens kapital	93 000 000
		5 Til investeringsformål	1 242 976 000
		6 Til reguleringsfond	-113 000 000
			-317 217 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres, nedsettes med		43 000 000
		fra kr 626 401 000 til kr 583 401 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med		100 000 000
		fra kr 2 437 450 000 til kr 2 537 450 000
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter, forhøyes med		1 945 000
		fra kr 296 114 000 til kr 298 059 000
	27	Opplæringskontoret OK stat, nedsettes med		4 110 000
		fra kr 10 285 000 til kr 6 175 000
567		Nasjonale minoriteter
	74	Kultur- og ressurssenter for norske rom, nedsettes med		7 466 000
		fra kr 15 100 000 til kr 7 634 000
573		Kommunereform
	60	Kommunesammenslåing, nedsettes med		50 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 0
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning, nedsettes med		33 465 000
		fra kr 10 222 112 000 til kr 10 188 647 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter, nedsettes med		1 000 000
		fra kr 11 469 000 til kr 10 469 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med		60 000 000
		fra kr 3 079 791 000 til kr 3 019 791 000
	76	Utleieboliger, kan overføres, nedsettes med		102 200 000
		fra kr 458 302 000 til kr 356 102 000
2412		Husbanken
	71	Tap på lån, forhøyes med		28 000 000
		fra kr 12 700 000 til kr 40 700 000
	90	Nye lån, overslagsbevilgning, forhøyes med		1 360 000 000
		fra kr 15 740 000 000 til kr 17 100 000 000
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45, forhøyes med		58 087 000
		fra kr 810 382 000 til kr 868 469 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45, forhøyes med		38 725 000
		fra kr 358 420 000 til kr 397 145 000
		Inntekter
3540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	2	Opplæringskontoret OK stat, nedsettes med		6 165 000
		fra kr 15 517 000 til kr 9 352 000
5570		Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, forhøyes med		2 668 000
		fra kr 239 500 000 til kr 242 168 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m., nedsettes med		643 000
		fra kr 11 443 000 til kr 10 800 000
	11	Diverse inntekter, forhøyes med		33 060 000
		fra kr 61 940 000 til kr 95 000 000
	90	Avdrag, forhøyes med		150 000 000
		fra kr 12 350 000 000 til kr 12 500 000 000
5615		Husbanken
	80	Renter, nedsettes med		334 000 000
		fra kr 3 309 000 000 til kr 2 975 000 000
3595		Statens kartverk
	1	Gebyrinntekter tinglysing, forhøyes med		8 553 000
		fra kr 416 447 000 til kr 425 000 000
	2	Salg og abonnement m.m., forhøyes med		27 283 000
		fra kr 143 868 000 til kr 171 151 000
	3	Samfinansiering, forhøyes med		69 529 000
		fra kr 203 966 000 til kr 273 495 000

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd på kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 263,3 mill. kroner.

III

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2019 kan gi tilsagn om lån for 17 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2019 og senere år.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 34, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 136 S (2019-2020), jf. Prop. 24 S (2019-2020), kap. 490, 491 og 3490)

Debatt i sak nr. 34

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem ni forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt avlaste Hellas og ta imot asylsøkere fra de overfylte leirene, herunder prioritere enslige mindreårige asylsøkere og enslige forsørgere for asylbehandling i Norge, i den utstrekning som lar seg gjøre innenfor en bevilgning på 241,7 mill. kroner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60 og post 71, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 60 Tilskudd til vertskommunene for asylmottak.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ’kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 22, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan overføres' tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 70 Stønader til beboere i asylmottak.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig heve satsene for livsopphold i mottak innen rammen av bevilgningen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’og ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60 og post 73’, tilføyes kap. 490 Utlendingsdirektoratet post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet ‘kan overføres’, tilføyes kap. 491 Utlendingsnemnda, post 1 Driftsutgifter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 blir det gjort følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
490		Utlendingsdirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak, nedsettes med	51 576 000
		fra kr 705 226 000 til kr 653 650 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med	4 301 000
		fra kr 13 600 000 til kr 9 299 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, nedsettes med	20 496 000
		fra kr 183 726 000 til kr 163 230 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak, nedsettes med	14 975 000
		fra kr 103 059 000 til kr 88 084 000
	72	Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med	1 925 000
		fra kr 62 954 000 til kr 61 029 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, nedsettes med	1 964 000
		fra kr 20 478 000 til kr 18 514 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, nedsettes med	8 000 000
		fra kr 289 744 000 til kr 281 744 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 10 370 000 til kr 8 870 000

		Inntekter
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	25 000
		fra kr 761 000 til kr 786 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	1 774 000
		fra kr 23 626 000 til kr 21 852 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	71 987 000
		fra kr 380 338 000 til kr 308 351 000
	5	Refusjonsinntekter, forhøyes med	3 115 000
		fra kr 6 963 000 til kr 10 078 000
	7	Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	4 086 000
		fra kr 12 926 000 til kr 8 840 000
	8	Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	1 502 000
		fra kr 39 336 000 til kr 37 834 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 35, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kunnskapsdepartementet (Innst. 135 S (2019-2020), jf. Prop. 25 S (2019-2020), kap. 291, 292, 3291 og 3292)

Debatt i sak nr. 35

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem fire forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 292 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75', tilføyes kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordene ‘kan overføres’ og 'kan nyttes under kap. 290 post 1, kap. 291 post 60, kap. 440 post 1, kap. 444 post 1, kap. 490 post 1, post 21, post 22, post 60, post 73 og post 75', tilføyes kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet forhøyes med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget samtykker i at stikkordet 'kan overføres', tilføyes kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 98 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
291		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	60	Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med	143 169 000
		fra kr 9 068 688 000 til kr 8 925 519 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, forhøyes med	9 184 000
		fra kr 2 286 287 000 til kr 2 295 471 000
292		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, nedsettes med	28 200 000
		fra kr 1 444 076 000 til kr 1 415 876 000
3291		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	4	Tilskudd til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	5 972 000
		fra kr 10 875 000 til kr 4 903 000
3292		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	6 370 000
		fra kr 25 985 000 til kr 19 615 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 36, debattert 17. desember 2019

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Klima- og miljødepartementet (Innst. 99 S (2019-2020), jf. Prop. 21 S (2019-2020), unntatt kap. 1429)

Debatt i sak nr. 36

Presidenten: Under debatten har Åsmund Aukrust satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget er omdelt som forslag nr. 2 og erstatter forslag nr. 1 på side 4 i innstillingen. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at de kvotene som konverteres og blir satt inn på egen, lukket konto, ikke skal benyttes til innenlandske utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 68 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
1400		Klima- og miljødepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	11 500 000
		fra kr 109 008 000 til kr 97 508 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med	5 300 000
		fra kr 98 882 000 til kr 104 182 000
1410		Kunnskap om klima og miljø
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, forhøyes med	500 000
		fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1412		Meteorologiformål
	70	Internasjonale samarbeidsprosjekt, nedsettes med	3 234 000
		fra kr 142 668 000 til kr 139 434 000
1420		Miljødirektoratet
	23	Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres, forhøyes med	5 600 000
		fra kr 135 608 000 til kr 141 208 000
	33	Statlige erverv, nytt vern, kan overføres, nedsettes med	6 000 000
		fra kr 6 200 000 til kr 200 000
	63	Returordning for kasserte fritidsbåter, nedsettes med	8 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 2 000 000
	64	Skrantesykeprøver fra fallvilt, nedsettes med	1 400 000
		fra kr 1 748 000 til kr 348 000
	74	CO₂-kompensasjonsordning for industrien, forhøyes med	5 828 000
		fra kr 538 167 000 til kr 543 995 000
1423		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	500 000
		fra kr 27 363 000 til kr 27 863 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	5 700 000
		fra kr 75 457 000 til kr 81 157 000
1481		Klimakvoter
	1	Driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	4 499 000
		fra kr 4 501 000 til kr 2 000

		Inntekter
4420		Miljødirektoratet
	4	Gebyrer, forurensningsområdet, forhøyes med	5 600 000
		fra kr 41 141 000 til kr 46 741 000
4423		Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
(NY)	1	Gebyrer, radioaktiv forurensning, bevilges med	500 000
4481		Salg av klimakvoter
	1	Salgsinntekter, forhøyes med	211 245 000
		fra kr 4 616 722 000 til kr 4 827 967 000

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1423 post 1	kap. 4423 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan foreta bestillinger av materiell o.l. ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1420		Miljødirektoratet
	22	Statlige vannmiljøtiltak	11,6 mill. kroner

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2019 kan gi tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1420		Miljødirektoratet
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	31,2 mill. kroner

Deltakelse i Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet får fullmakt til å gi tilsagn om å delta i Verdensbankprogrammet Partnership for Market Implementation med 7 mill. USD.

Konvertering av kvoter fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til innsatsfordelingsforordningen

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet kan meddele til EFTAs overvåkingsorgan at Norge har som intensjon å konvertere kvoter fra Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) til utslippsenheter som kan benyttes under EUs innsatsfordelingsforordning tilsvarende hele Norges tilgang for perioden 2021–2030, jf. innsatsfordelingsforordningen artikkel 6 nr. 3.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sakene nr. 43 og 44 var interpellasjoner.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 17. desember 2019

Voteringer