Kan statsråden redegjøre for hvordan arbeidet med veilederen for helseforetakenes utviklingsplaner er planlagt, herunder hvilke fagmiljøer, organisasjoner og etater som har vært involvert, og hvordan den eksterne kvalitetssikring i etterkant skal foregå?

Viser til Helse- og omsorgsministerens svar på skriftlig spørsmål vedrørende spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn med autisme og deres familier. Jeg er glad for at statsråden viser til Helse Sør-Øst sitt arbeid med å forbedre dette tilbudet, men det er ikke lett å forstå hvordan departementet og de regionale helseforetakene kan hevde at spesialisthelse-tjenestens oppfølging av denne pasientgruppen er god og forsvarlig. Kan statsråden gjøre rede for på hvilket faglig grunnlag man kan hevde dette?

Kan helse og omsorgsministeren gjøre rede for hva konkret de bevilgede midlene til "utmattelsestilstander med uklar årsak" (kap. 732,post 70) er blitt brukt til, og hva de er tenkt brukt til i tiden framover?

Bufdir har sendt ut informasjonsheftet "Omsorgssvikt eller funksjonsnedsettelse?" til barnevernet. Der beskrives en rekke ulike tilstander/diagnoser og det gis råd til barnevernet om hvordan møte familier og barn med disse utfordringene. ME-foreningen i Norge reagerer kraftig på noe av innholdet i heftet, som de mener å kunne dokumentere i beste fall er kontroversielt. Hvordan kan statsråden sikre at denne informasjonen endres og at slik informasjon kvalitetssikres også av de berørte brukerorganisasjonene?

Barn med autisme blir mange steder kasteballer mellom sykehus og kommune. Man må sikre at spesialisthelsetjenesten har nødvendige ressurser og spisskompetanse til å følge opp og veilede kommune/barnehage/skole og foreldrene på en god måte. Det er tydelig at disse hjelpetrengende barna plasseres bakerst i køen når enkelte sykehus skal prioritere. Hvordan kan statsråden sikre barn med autisme et godt, helhetlig og likeverdig tilbud fra spesialisthelsetjenesten uavhengig av hvor de bor?

Det er viktig at prosesser hvor barnevernet er involvert, kvalitetssikres. Involverte barn og ungdommer må bli hørt og få reell innflytelse, før det tas viktige avgjørelser om deres liv. Dette må selvsagt også gjelde barn med ulike funksjonsnedsettelser. Flere opplever at når det stilles spørsmål vedrørende kvalitetssikring og brukermedvirkning så argumenteres det med taushetsplikten. Hva kan statsråden gjøre for å sikre at ikke barnevernet "skjuler" egne feil, ved å skyve taushetsplikten foran seg?

Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-7 sier at tvangsvedtak som er påklaget etter § 9-11 andre ledd, ikke kan iverksettes før fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har godkjent vedtaket. Fylkeslegen sier til avisen Østlendingen 30.april at det er ulik oppfatning av hvordan bestemmelsen skal forstås. Mener helse- og omsorgsministeren at bestemmelsen er tilstrekkelig klar med hensyn til når vedtak om tvang om makt etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 kan iverksettes?

Helsedirektoratet fikk i desember 2014 midler til å etablere videreutdanning i barnepalliasjon. Oppdraget ble definert, 1,5 mill. avsatt mars 2015. Først 30.10 ble det avholdt et møte med fire høyskoler. Knappe tre uker etterpå sendte direktoratet brev til HiO, der de ber HiO om å etablere en slik utdanning. Etter det jeg kjenner til har ingen formelt fått mulighet til å søke om å opprette denne utdanningen. Oppdraget er gitt uten utlysing. Hvordan kan departementet gi et så stort oppdrag uten utlysning i henhold til lov om offentlige anskaffelser?

Det er bevilget øremerkede midler over statsbudsjettet 2015 til videreutdanning innen barnepalliasjon med 1,5 millioner kr. Høgskolen i Gjøvik, som når blir en del av NTNU, har meldt sin interesse for dette og har i samarbeid med JLOB (Ja til Lindrende Enhet og Omsorg for Barn) skissert en studieplan og kan ha en videreutdanning klar høsten 2016 i barnepalliasjon. Når blir midlene til denne utdanningen utlyst og hvilke føringer legger departementet?

Kan statsråden gi en oversikt over årlige kostnader forbundet med kjøp av såkalte «bremsemedisiner» (samt øvrige kostnader forbundet med disse, oppfølging etc.) beregnet på pasienter med MS?

En del pasienter opplever å bli avhengige av benzodiazepiner og opiater som skrives ut av fastlegen over lengre tid. Hvordan kan statsråden sikre mer innsyn og kontroll av fastlegens praksis på dette området og hvordan kan man sikre at pasienter som har utviklet avhengighet, riktig oppfølging?

Viser til statsrådens svar 25/2-2016 på skriftlig spørsmål vedrørende refusjon av utgifter til MS-pasient som ble henvist fra et norsk sykehus til behandling i utlandet. Jeg kan ikke se at statsråden går dypt nok inn i denne problematikken i sitt svar, ettersom dette faktisk handler om en henvisning fra et sykehus i Norge. Er det noe som hindrer statsråden å sørge for at en pasient som er henvist av et norsk sykehus til behandling i utlandet får sine utgifter dekket?

En MS pasient tilknyttet St. Olavs hospital fikk 19. februar 2016 skriftlige garantier fra sykehuset om etterbehandling (blodprøvekontroller og etter-behandling med Rituximab)som følge av HSCT behandling i Mexico. Nå kan det se ut som om at sykehuset har snudd i saken, til pasientens store fortvilelse. Det er all mulig grunn til å forvente at slike løfter/garantier til pasienter følges opp innenfor "pasientens helsevesen". Vil statsråden ta initiativ til at St. Olavs hospital står ved sine skriftlige lovnader til pasienten?

Helse- og omsorgsministeren er tydelig i sitt budskap om å skape pasientens helsevesen; det framstår derfor som underlig at pasientorganisasjoner stenges ute fra viktige møter og prosesser. Stiller statsråden seg bak Helsedirektoratets vurderinger som konkluderer med at pasientorganisasjoner ikke er ønsket på et møte 3.3.2016, der representanter fra de regionale helseforetakene, Haukeland Universitetssykehus og Helsedirektoratet skal drøfte videreutvikling av tilbud til TMD pasienter i alle regioner på bakgrunn av tilbudet som nå tar form på Haukeland universitetssykehus?

Administrerende direktør i Byggenæringens landsforbund hevder at regjeringa bidrar til økt arbeidsledighet og lavere skatteinntekter. Grunnen er at anbudskontraktene er så store at norske aktører ikke har mulighet til å være med i konkurransen. Fagbevegelsen uttrykker den samme bekymringa. Dette uroer også mange på Sørlandet, når Nye Veier AS går inn for en totalentreprise på ny E18 Tvedestrand-Arendal til en prislapp mellom 5 og 6 milliarder, Nye Veier AS er imidlertid ikke enig i bransjens vurderinger. Hvordan kan statsråden sikre at anbudskontraktene blir av en slik størrelse at det er praktisk mulig for norske aktører å være med i anbudskonkurransen for å sikre vekst, kompetanse, skatteinntekter og sysselsetting?

I 2011 henviste Ullevål Universitetssykehus en kvinne med MS til behandling (stamcelletransplantasjon) ved Karolinska Universitetssykehus i Sverige. OUS gjennomførte alle forundersøkelser, fulgte opp i ettertid, samt rehabilitering på Sunnaas. Pasienten kom raskt tilbake i full jobb etter behandling og sparer samfunnet for utgifter til dyre medisiner, uførepensjon og tapte skatteinntekter (årlig totalt 7-800.000 kr), men sitter selv tilbake med regninga (i overkant av 400.000 kr). Når vil statsråden dekke hennes kostnader?

Det er skapt store forventninger om ferdigstillelse av E18 Tvedestrand-Arendal i 2018 og aksept i det politiske miljø for en bompengesats på 35 kr. Skuffelsen var derfor stor når signalene fra departementet tilsier forsinkelser på minst ett år og en dramatisk økning av bompengesatsen til 48 kroner, noe som til forveksling likner på "landeveisrøveri". Hva vil statsråden gjøre for å sikre at E18 Tvedestrand-Arendal ferdigstilles i 2018 og at bilistene ikke får høyere bompengeavgift enn 35 kr?

En fylkesleder i NFU ble ilagt besøksforbud overfor en kvinne med lett utviklingshemning. Saken var oppe i tingretten, domsslutningen fra 19.10.2015 opphevet besøksforbudet. Begrunnelsen for opphevelsen var at det nå er fattet et vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vedtaket regulerer hvem kvinnen kan besøke og hvem som kan besøke henne. Ser statsråden problemer med at helse- og omsorgstjenesteloven brukes som et alternativ til straffeprosessloven eller straffeloven?

Flere nordmenn har de siste åra foretatt stamcellebehandling mot MS i utlandet. Vil statsråden ta initiativ til å skaffe en oversikt over hvor mange personer dette gjelder, kostnader og hvilke resultater denne behandlinga har gitt?

Viser til oppslag i Dagbladet 30. september hvor det går fram at arbeidsledige Chanel Santana Strand ble trukket i dagpenger for å hjelpe flyktninger i Lesvos i sju dager. Frivillig innsats overfor lidende mennesker bør vel heller belønnes enn straffes. Dette var vel heller ikke intensjonene fra lovgivers side. I hvilken grad kan statsråden ta en gjennomgang av regelverk og praksis, slik at ikke det straffer seg å hjelpe mennesker i nød?