Jeg viser til finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2001 der det ble vedtatt å bevilge 17,5 millioner kroner til stillinger for nyutdannede politifolk. Dette gir 90 nye stillinger. Jeg viser videre til brev fra Politiets Fellesforbund (vedlagt) der det opplyses at til tross for denne tilleggsbevilgningen, vil 243 av de 425 nyutdannede politifolkene stå uten jobbtilbud. Kan jeg be om justisministerens vurdering av disse tallene? Vedlegg til spørsmål: Politiets Fellesforbund Vår saksbehandler VBN Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre Vår dato 12. juni 2001 Vår referanse AJO KOPI til Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti Kystpartiet Justisminister Politidirektør Samfunnet trenger de nyutdannede politifolkene 22 juni 2001 er 425 nye politifolk ferdig utdannet. Dette er det hittil siste "store" kullet fra Politihøgskolen. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sikret sammen med Fremskrittspartiet at det ble vedtatt å øke opptaket ved Politihøgskolen fra 250 til 430 studenter i 1998. Stortingsflertallet gjorde dette fordi det var behov for flere politifolk for å bekjempe kriminaliteten. Nå når de er ferdig utdannet har politiet ikke midler til å lønne dem, og i finanskomiteen er det hittil bare Fremskrittspartiet som har tatt konsekvensen av studentopptaket i 1998. Under behandlingen av budsjettet for 2001 ba Justiskomiteen om en tilbakemelding fra Regjeringen om rekrutteringssituasjonen i politidistriktene. Av proposisjonen fremgår at det pr 1.3.01 er 200 ledige stillinger i etaten, hvorav 42 pga av mangel på kvalifiserte søkere. Ordinær avgang pga av oppnådd aldersgrense forventes å bli ca 50 fram til 1.9.01. Realiteten i dette er at 160 stillinger holdes ledige for å saldere budsjettene i politidistriktene. Det tallet må forventes å bli enda større i løpet av året, og uten nye bevilgninger er det ingen grunn til å tro at det blir tilsatt personell i de 160 stillingene i 2001. Regjeringens tall viser at det innenfor dagens bevilgninger kun er mulig å tilsette i 92 stillinger. Finanskomiteens innstilling om en tilleggsbevilgning på 17,5 mill. vil gi mulighet for ytterligere 90. Av 425 nyutdannede politifolk går samfunnet glipp av 243. Politiets Fellesforbund synliggjør i dag mengden av høyt kvalifiserte politihøgskolekandidater som politi- og lensmannsetaten står i fare for å gå glipp av. Det koster samfunnet ca kr 700.000 å utdanne en polititjenestemann eller -kvinne, i tillegg til det studentene finansierer selv. Utdannelsen til disse 243 politihøgskolekandidatene representerer en verdi på ca 170 millioner kroner. Dette er sløsing med dyrebare ressurser som samfunnet har stort behov for i bekjempelsen av en stadig økende og grovere kriminalitet. Vi utfordrer Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sammen med Fremskrittspartiet, til å ta konsekvensen av studentopptaket i 1998 og bevilge ytterligere 60 millioner til flere politistillinger. Samfunnet trenger de ressursene disse politifolkene representerer i kampen mot kriminaliteten nå! Med hilsen Arne Johannessen Forbundsleder Victor-Bjørn Nielsen Forbundssekretær

Finner statsråden at Husbankens holdning og vedtak i lavinnskuddsbolig-prosjektet for ungdom i Moss (omtalt under) er i tråd med de forutsetninger som Stortinget har satt for Husbanken når det gjelder støtte til etablering for ungdom, og er det noe statsråden kan gjøre for at prosjektet skal kunne gjennomføres etter de forutsetninger kommunen og utbyggeren i fellesskap satte da prosjektet ble godkjent og iverksatt?

31.05.00 stilte jeg spørsmål til helseministeren om cochlea implantat (CI). Operasjonene av dette hjelpemiddelet var da stanset på grunn av manglende midler. Svaret gav håp om at en skulle finne fram til en annen finansieringsordning. Jeg har nå hørt at en to år gammel gutt må vente på implantat på ubestemt tid, grunnet manglende finansiering. Kan statsråden informere om status når det gjelder finansiering av cohleaimplantat?

Dagens lovgivning når det gjelder bevisførsel for farskap kan synes foreldet. Reglene sier at en mor kan nekte å gi tillatelse til DNA-test uten at det får rettslige konsekvenser, mens en utpekt far ikke kan nekte å bli DNA testet. Det sies at dette er til barnets beste, noe som synes underlig i dagens åpne samfunn. Mener statsråden reglene for å påvise farskap er i tråd med ny teknologi og moderne rettsoppfatning?

En tobarnsfar valgte å redusere stillingen sin med 50 pst. etter samlivsbrudd. Dette for å være mer tilgjengelig for barna i en vanskelig situasjon. Dette medførte reduksjon i inntekten på 250 000 kroner. Både trygdekontoret og fylkestrygdekontoret insisterer på at mannen skal betale like stort bidrag som før stillingsreduksjonen. Mener statsråden at bidragsytere ikke har rett til å redusere sin stilling for å utvide omsorgen for sine barn?

Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet regelverk som fører til det ved reparasjon av motorvogner som har en skade på mer enn 50 pst. og som er eldre enn 5 år, fra 1. april må betales ny engangsavgift, såkalt oppbyggingsavgift. Dette regelverket følger ikke Stortingets intensjon. Oppbyggingsavgiften vil virke prisdrivende og ha miljømessige og trafikksikkerhetsmessige uheldige konsekvenser. Hva vil finansministeren gjøre for å rette opp dette forholdet?

Det utvidede regnskapsprinsippet for næringsdrivende fører til at også utfakturert produksjon som enda ikke er betalt, skal føres som inntekt. I tilfeller der det finnes stor utfakturert produksjon som inntektsføres og som det senere ikke blir betalt for, mister den næringsdrivende både det inntektsførte beløp, og må i tillegg betale skatt av en inntekt som ikke er reell. Det viser seg ofte vanskelig å få endret ligning i slike saker. Vil statsråden ta initiativ til å utvide muligheten til å endre ligning?

Jeg viser til spørsmål av 27. februar 2001 til justisministeren vedr. opprettelse av aksjetilsyn (vedlagt). Justisministeren svarer 2. mars at det forslag Justisdepartementet har til vurdering er begrenset til brudd på aksjelovens bestemmelser, mens de bestemmelsene som regulerer finans- og aksjemarkedet, herunder innsidehandel, hører under Finansdepartementet. Hva vil finansministeren gjøre for å bedre kontroll og regulering av finans- og aksjemarkedet, spesielt i forhold til innsidehandel? Vedlegg til spørsmål: Skriftlig spørsmål nr. 248 (2000-2001) med svar fra stortingsrepresentant Terje Johansen til justisministeren. Internett-adressen: http://www.epos.stortinget.no/database/epos/spmliste.stm?sakid=21819&vismeny=

Spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn var senest oppe i Stortinget i sammenheng med behandlingen av Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) - Om lov om børsvirksomhet m.m. (børsloven) Etter innspill fra bl.a. Styreakademiet (Norsk forening for styrearbeid) ba finanskomiteens flertall om departementets vurdering av hensiktsmessigheten av å opprette et aksjetilsyn, og at konklusjonen ble forelagt Stortinget på en egnet måte. Når tar justisministerens sikte på å forelegge denne vurderingen for Stortinget?

Ifølge medieoppslag har Posten BA foreslått en forenkling i fortollingen av småsendinger fra utlandet. Dette forslaget vil kunne gjøre innførsel av småsendinger betydelig enklere, raskere og rimeligere. Det er videre fremkommet opplysninger om at finansdepartementet går imot denne ordningen. Kan finansministeren redegjøre for denne saken, og hvis de opplysninger som er kommer fram er korrekte, ta en ny vurdering av dette forenklingsforslaget?

Aftenposten presenterer 30. januar en artikkel om helt unødvendig komplisert regelverk og regeltolkning ved bruktbilimport for nordmenn som har vært bosatt i utlandet. Blant annet nekter tollvesenet import av biler til Norge på grunn av EU-krav, mens samme bil uten problemer blir importert og registrert i EU-landet Sverige. Hva vil finansministeren gjøre for å forenkle dette regelverket og sikre en mer serviceinnstilt praktisering?

Vedrørende diskusjonen om nytt sentralsykehus i Vestfold foreligger det beregninger, bl.a. fra prosjektets egne konsulenter, som viser at bygging av nytt sykehus fremfor ombygging av eksisterende vil gi om lag tilsvarende investeringskostnader og lavere årlige driftskostnader. Samtidig kan store miljøulemper for pasienter og ansatte unngås, spesielt støyplager fra byggearbeider over 10 år. Vil helseministeren kommentere disse opplysningene og eventuelt ta initiativ til en ny vurdering?

Private og stiftelser som tilbyr helsetiltak slik som det nye Pirbadet i Trondheim rammes av utilsiktede virkninger av momsreformen. Pirbadet er en stiftelse og vil derfor få moms på billetter, noe aktiviteter organisert i idrettslag unngår. Stortinget har bedt departementet komme tilbake med forslag til endringer bl.a. for å rette på slik forskjellsbehandling. Vil finansministeren sørge for at også institusjoner som Pirbadet i Trondheim gis fritak gjennom de endringer departementet skal fremme for Stortinget?

I Ot.prp. nr. 80 (1999-2000) åpnes det for at tollvesenet skal kunne ilegge forenklede forelegg for manglende registrering. Stortinget har i Innst. O. nr. 37 (1999- 2000) vedtatt at fritids- og småbåtregisteret skal evalueres. Vil justisministeren vurdere å utsette den del av lovforslaget som innebærer reaksjoner mot manglende registrering i fritids- og småbåtregisteret til etter at Stortinget har behandlet evalueringen?

Jeg viser til Stortingets behandling av lov om registrering av fritids- og småbåter, senest behandlet i Innst. O. nr. 37 (1999-2000). I denne sammenheng ønsker jeg å stille følgende spørsmål: Hvor mye har etableringen av registeret kostet til nå, hva er inntektene og kostnadene ved fritids- og småbåtregisteret beregnet til for år 2000, og hvilket antall båter budsjetterer departementet med før full dekning av årlige driftsutgifter inntrer?

I diskusjonen rundt reformer i sykelønnskostnadene er det viktig med oversikt over hvordan sykelønnsutbetalingene fordeler seg i forhold til inntekt. Jeg har vært i kontakt med Rikstrygdeverket som ikke kan gi svar på dette spørsmålet. Jeg har også vurdert å be Statistisk sentralbyrå kjøre modellberegninger, men finner det riktig å rette spørsmålet direkte til departementet. Hvordan fordeler utbetalingene av sykepenger seg på ulike inntektsnivåer, og hvordan har denne fordelingen utviklet seg over tid?

På grunn av konkurransevridningen mellom norske og utenlandske firma ble merverdiavgift på småforsendelser fra utlandet innført. Dette førte til at Posten innførte et gebyr på behandling av slike forsendelser. Gebyrets størrelse og lang behandlingstid medfører betydelig irritasjon hos forbrukerne, som synes dette er urimelig. Vil finansministeren vurdere å reversere vedtaket om MVA på småforsendelser fra utlandet?

Norsk Hydro søker å hindre det færøyske oljeselskapet Føroya Kolvetni å søke konsesjon på færøysk sokkel med begrunnelse at det har benyttet tidligere Saga-ansatte. Mener statsråden det er anstendig at Norsk Hydro søker å hindre færøyske interesser i å delta i utvinning av egne ressurser, og dersom statsråden er av den oppfatning at staten som eier ikke kan eller bør gripe inn i Norsk Hydros aktiviteter i andre land, selv om disse strider mot norsk utenrikspolitikk, kan statsråden da grunngi statens eierskap i Norsk Hydro?

Cochlea Implantat er et medisinsk- teknisk apparat som kan gi døve barn hørsel og bedret livskvalitet. Disse operasjonene er nå stoppet i Norge på grunn av manglende midler. Vil helseministeren sørge for at denne behandlingen kan tas opp igjen?

Det vises til vedlagte brev fra Bjarnar Fagervik, Langhus, vedr. konkurs hos arbeidsgiver, og de konsekvenser den har for enkelte arbeidstakere i forhold til lønnsgaranti og dagpenger. Vil statsråden foreslå en løsning på dette problemet, slik at også arbeidstakere med lengre oppsigelsestid enn én måned, og med lønnskrav i boet, kan få forskuttert dagpenger etter en konkurs hos arbeidsgiver? Vedlegg til spørsmål: Dette er et likelydende brev til alle partiledere i de største politiske partiene. Bakgrunnen for henvendelsen er en svært utsatt regel den vanlige menigmann helt uforskyldt kan komme i, og som kan få tragiske utfall. Dette er et eksempel fra konkursen til Color Air AS, men vil være lik for alle i samme situasjon. Jeg håper derfor at noen av Dere ønsker å se på denne saken, og få endret dette. Saken er som følger; Color Air AS ble som Dere vet nedlagt 1999-09-27, og samtlige ansatte ble oppsagt med virkning fra 30 september. Konkursbegjæring av selskapet var den 1999-11-02 og den behandlet i skifteretten1999-11-17, hvor selskapet ikke kunne imøtekomme saksøker og konkurs ble begjært. Samme dag ble det oppnevnt bobestyrer. Da dette i utgangspunktet skulle være en styrt avvikling fikk de tidligere ansatte lønn i oktober, det vil si første måned etter oppsigelse. Konkurs ble satt 17 november, 3 dager før lønnsutbetaling. Det var ingen i Color Air som hadde tariffavtale da dette ikke var prioritet i selskapet. Den daglige driften i oppstart fasen var den viktigste. Da ingen hadde tariffavtale, fikk alle ansatte i henhold til Arbeidsmiljøloven 1 mnd. oppsigelse uavhengig av de avtaler og kontrakter den enkelte hadde med selskapet. Siden Color Air ble slått konkurs 17 nov, fikk ingen utbetalt lønn i november. Det vil si at siste dato jeg og mine kollegaer fikk utbetalt lønn var 20 oktober. Så kommer det paradoksale; De som hadde en mnd. oppsigelse i henhold til avtale med Color Air, får dagpenger fra og med 17. nov. De som har lenger oppsigelse, vil ikke få dagpenger før boet er gjort opp eller oppsigelse med selskapet er utløpt. Dette med bakgrunn i at hver enkelt har et uoppgjort krav mot boet. Selv om man fraskriver seg alt krav mot boet, hjelper heller ikke dette for å få dagpenger. For mitt vedkommende har jeg 6 mnd. oppsigelse i henhold til avtale med selskapet. I henhold til Arbeidsmiljøloven får jeg kun en mnd. fra lønnsgarantiordningen da det som tidligere nevnt, ikke var tariffavtale i selskapet. Lønn i henhold til Arbeidsmiljøloven fikk jeg fra Color Air i oktober. Det vil si at om jeg ikke får meg nytt arbeid i mellomtiden, vil jeg gå uten noen form for inntekt frem til 2000-04-01. Jeg får ikke lønn fra selskapet da dette er konkurs, jeg får ikke forskudd på dagpenger da vi ikke hadde tariffavtale og arbeidsmiljøloven sier en mnd. oppsigelse i dette tilfellet uavhengig av avtale med bedriften. Jeg får ikke ordinære dagpenger da min oppsigelse i Color Air var på 6 mnd og når det gjelder krav på dagpenger, forholder man seg til en avtale med et selskap som er slått konkurs. Her må det være dobbelt moral. Staten sikrer seg slik at den må bli vinner og arbeidstakerne blir de store taperene. Er dette riktig og rettferdig? Er dette hensikten med bestemmelsen? I så fall er spørsmålet hvordan jeg skal kunne forsørge en familie på 4? Vi har ikke enebolig, men rekkehusleilighet på Langhus, vi har ikke dyr BMW, men en ordinær familiebil, Volkswagen Passat stasjonsvogn. Vi har alltid vært opptatt av å ikke ha for mye gjeld, men om dette er en praksis som skal opprettholdes, vil vi nå selvsagt få store problemer med å holde på det vi møysommelig har opparbeidet oss gjennom flere år. Det er hardt nok å leve på arbeidsledighetstrygd. Det paradoksale i alt dette er at når boet er oppgjort, som for øvrig kan ta år, og det viser seg at det ikke er penger i boet, får man etterbetalt dagpenger fra konkursdagen. Hva hjelper det når man eventuelt har måttet selge bil og hjem i mellomtiden? Det er nå man trenger hjelp, fra dag en! Dette er ikke en situasjon man har satt seg frivillig