Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 396 S (2017–2018), jf. Dokument 8:215 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 5 [12:41:51]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Tore Storehaug om et jobbskattefradrag for uføre (Innst. 396 S (2017–2018), jf. Dokument 8:215 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt etter kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil aller først takke for et godt samarbeid med komiteen i en travel tid.

Dette er et forslag som man må si kommer ut fra en intensjon som jeg tror alle i komiteen deler. De som er uføre, som har restarbeidsevne, og som ønsker å jobbe, skal ikke oppleve at det er noe i uføretrygden som hindrer dem i å ta arbeid, eller som gjør overgangen unødvendig komplisert.

Bakgrunnen her er uførereformen som trådte i kraft i 2015, og som inneholder flere endringer som skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd når det er mulig. Med reformen fulgte dermed endringer i systemet for avkorting av inntekt og skattlegging av uføretrygden lik lønnsinntekt. Denne endringen innebar en vesentlig forenkling. Derfor mener også et flertall i komiteen at et jobbskattefradrag for uføre vil innebære et skritt vekk fra en sånn forenkling. Egne skatteregler for enkeltgrupper bør en generelt være varsom med å innføre, og det er også uklart hvilke konsekvenser med terskler og overganger et sånt forslag vil kunne innebære. Komiteen står samlet i å innstille på at forslaget ikke vedtas.

Vi i SV er for vår del opptatt av å se på de negative konsekvensene av omleggingen fra uføretrygd til bruttolønn, der f.eks. folk har opplevd å miste viktig bostøtte som følge av at en har fått økt bruttoinntekt. Jeg har møtt flere av dem, og det er ingen tvil om at det har rammet enkelte hardt. Her vil jeg egentlig vise til forslaget som vi er med på å fremme i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, om å foreta en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for uføre før og etter uførereformen.

Når det gjelder å sikre at det tilrettelegges for at uføre med restarbeidsevne kan jobbe, mener SV at det er mer hensiktsmessig og målrettet å øke fribeløpet for uføre og se på hvordan avkortingsreglene i dagens uføretrygd fungerer, noe vi også foreslår i innstillingen. Dette er noe jeg også ser at forslagsstillerne tar opp i sitt forslag.

Vi har fremmet et løst forslag til denne saken, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at fribeløpet i ny uførestønad økes.»

Fremskrittspartiet og SV har, til tross for stor politisk avstand, funnet sammen i en del viktige saker. Forslaget vi fremmer i dag, har en ordlyd vi finner igjen i Fremskrittspartiets program, og vi håper derfor det kan være et kompromiss som vi kan enes om i forbindelse med denne saken.

Med det tar jeg opp forslagene SV er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Ingrid Heggø (A) []: I 2011 vedtok eit samla storting uførereforma. Målet var å sikra inntekt til dei som er 100 pst. uføre, og å gje uføre med arbeidsevne betre mogelegheit til å kunna ta del i yrkeslivet. Reforma var inga sparereform. Faktisk skulle den nye ordninga kosta samfunnet noko meir i den eine enden fordi vi ventar å få att i den andre enden, gjennom at fleire skulle koma i arbeid.

Arbeidarpartiet vil ha eit velferdssamfunn som gjev fleire mogelegheit til å bidra med sin kunnskap og sine evner. Dei som berre kan jobba i periodar, må få mogelegheit til det. Vi veit at mange uføre ynskjer mogelegheita til å kunna jobba litt. Arbeidarpartiet deler fullt ut forslagsstillarane sitt ønske om å få fleire til å delta i arbeidslivet når helsa tillèt det, men har inga tru på at passive skattefrådrag er den beste vegen for å nå dette målet. Det er neppe veldig mange, i alle høve ikkje dei på full uføretrygd, som kan tenkjast å få auka arbeidstilbodet noko særleg med jobbskattefrådrag. Mange har omfattande helseproblem, noko som er grunnen til at dei har fått innvilga full uføretrygd.

Det har lenge vore eit tverrpolitisk mål å harmonisera skattereglane for uføretrygd og andre ytingar med reglar for lønnstakarar. Dette er ein av grunnpilarane for uførereforma og eit anna viktig argument for at vi ikkje støtta forslaget om jobbskattefrådrag for uføre, fordi det fører oss tilbake til den gongen det var eigne reglar for uføretrygd. Det vil vera eit skritt tilbake når det gjeld forenkling, og med usikre verknader og konsekvensar.

Eg er overtydd om at både SV og Kristeleg Folkeparti har hjarte for dei uføre. Mi oppmoding til forslagsstillarane er difor å leggja bort dette forslaget med usikker effekt og i staden bruka gjennomslaget hos regjeringa til å ta tak i to viktige forhold: Regjeringspartia sine stadig aukande avgifter som forverrar situasjonen til gruppene med låg inntekt, og dei utilsikta konsekvensane av uførereforma, der både uføre med gjeld og uføre som treng bustønad, kom dårlegare ut enn Stortinget hadde sett føre seg. Ei slik samla oversikt over utilsikta konsekvensar burde utarbeidast, og utilsikta konsekvensar og verknader burde rettast opp i.

Med bakgrunn i dette vil Arbeidarpartiet ikkje støtta forslaget frå SV som er omdelt i dag.

Vetle Wang Soleim (H) []: Sammen med resten av komiteen deler jeg og Høyre forslagsstillernes ønske om å få flere inn i arbeidslivet. Mange uføre med restarbeidsevne burde i langt større grad ha bidratt med den arbeidsevnen de har. Det er bra for samfunnet vårt og innmari bra for de enkeltpersonene som mottar uføretrygd. Det er en viktig verdi i livet å bidra til fellesskapet og ikke minst å få den friheten det gir å tjene egne penger.

Det er mange forskjellige grunner til at noen blir ufør, og mange i denne gruppen sitter med kompetanse og ressurser som samfunnet trenger. Likevel ser vi det er en utfordring å få flere til å utnytte sin restarbeidsevne. Blant annet derfor har regjeringen satt ned et sysselsettingsutvalg som blant sine særskilte oppgaver skal se på hvordan vi kan øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller som ikke kan stå i en fulltidsjobb. Dette utvalget skal vurdere tiltak for å nå høyere sysselsetting i denne gruppen, i et bredt forankret arbeid. Spesielt er det viktig å få med partene i arbeidslivet i en slik innsats, for det er gjerne her løsningen ligger for å få flere uføre inn i arbeidsstokken. Vi trenger flere arbeidsgivere som tar på seg det å deltidsansette personer med et litt annerledes sykdoms- og utfordringsbilde enn alle andre arbeidstakere. Det er ikke alltid like enkelt, men ordninger som lønnstilskudd er etter min mening en mer treffsikker ordning enn et generelt jobbskattefradrag for en hel gruppe. Det er fordi lønnstilskudd avlaster arbeidsgivers lønnskostnader ved å ansette noen som kanskje ikke kan møte på jobb til faste tider hver dag. Dette støtter opp om det generelle synspunktet at skattesystemet i utgangspunktet er et dårlig verktøy for å yte målrettet støtte til enkeltgrupper. Da er det bedre med spesielle tilskuddsordninger som går direkte til den det gjelder, som nevnt.

I Jeløya-erklæringen peker regjeringen nettopp på at man vil innrette trygde- og skattesystemet på en slik måte at det stimulerer flere ut i arbeid. Videre vil vi fortsette å senke skatten på inntekt, slik at det alltid lønner seg å jobbe, også for dem med de laveste inntektene.

Som innstillingen viser, er det bred enighet i komiteen om at et eget jobbskattefradrag for uføre ikke er veien å gå. Innføring av et slikt fradrag for én enkeltgruppe vil reise spørsmål om hvorfor ikke andre enkeltgrupper også bør få et slikt fradrag. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti løfter et viktig tema, og at de støtter at man avventer sysselsettingsutvalgets brede arbeid på dette området før man vurderer dette nærmere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha reist en viktig problemstilling gjennom sitt representantforslag. Jeg vil også takke saksordføreren for et viktig og godt arbeid i en travel tid.

Det er utrolig viktig å fokusere på de uføres situasjon, men også på situasjonen for andre grupper i det norske samfunnet som opplever det som krevende å komme inn på arbeidsmarkedet, og på hva slags tiltak vi kan bidra med, både for å få flere inn i arbeidslivet og for at de skal kunne bidra med en større del av sin arbeidsevne.

Det er bekymringsfulle tall en ser når en ser på sysselsettingsandelen i det norske samfunnet. Fra 2008 til 2017 falt sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20–74 år fra 74,8 pst. til 69,9 pst. I det en kan kalle kjernegruppa, aldersgruppen 25–54 år, var også fallet i sysselsettingen betydelig – ca. 3,5 pst. for kvinner og ca. 5 pst. for menn. Det er utrolig viktig at vi har oppmerksomhet rundt dette. Det handler om veldig mange i det norske samfunnet som ved noen ekstra tiltak kunne bidratt mer enn de gjør i dag, og som kunne hatt en bedre inntekt enn de har i dag. Det handler også om bærekraften totalt sett i det norske samfunnet med tanke på hvordan vi skal finansiere velferden i framtiden.

Dette har bl.a. sin utfordring i at svake grupper er blitt presset ut av arbeidslivet, bl.a. gjennom at en også har hatt en uregulert arbeidsinnvandring, som en fortsatt har, og at en i tillegg har fylt på med subsidiering av utenlandske arbeidstakere, som vi har debattert tidligere i dag.

Uførereformen la opp til at lønnsinntekt skal beskattes likt med uføretrygd. Erfaringene med uførereformen er viktig å la virke. Senterpartiet har ikke tro på at det er fornuftig å gjennomføre skattefradrag for enkeltgrupper, slik som forslaget tar til orde for. Da har vi mye mer tro på at en heller ser på eksisterende ordninger, sånn som økning av fribeløp og at en også ser på avkortingsreglene. Det som allikevel er fornuftig i denne sammenhengen, er å avvente det utvalget som er satt ned, sysselsettingsutvalget, og de forslagene som det kommer med, og at en så kommer med konkrete forslag og tiltak i forlengelsen av det.

Statsråd Siv Jensen []: Høy arbeidsdeltakelse er blant det aller viktigste for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Arbeid bidrar også til utjevning av forskjeller. Det å ha en jobb å gå til er et gode for den enkelte. Det gir inntekt, og det gir tilhørighet til et fellesskap.

Uføre har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, men mange har mulighet til å jobbe noe. Derfor er det viktig at trygde- og skattesystemet er innrettet for å stimulere til arbeid. Siden regjeringen tiltrådte, er samlede skatter og avgifter for folk og bedrifter redusert med over 24 mrd. kr., bl.a. er marginalskatten på lønn redusert. Det har også gjort det mer lønnsomt for uføretrygdede å jobbe. I Jeløya-plattformen fremgår det at regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter, bl.a. ved å senke skatten på inntekt videre.

Ny uføretrygd fra folketrygden ble innført fra 2015. Uføretrygden beregnes nå som 66 pst. av et beregningsgrunnlag fastsatt ut fra gjennomsnittet av inntekten de tre beste av de fem siste årene før uførheten inntraff.

Personer med lav eller ingen opptjening er sikret gjennom en årlig minsteytelse. De nye reglene ga et høyere nivå på uføretrygden før skatt. Samtidig ble skattleggingen lagt om til å følge samme regler som lønnsinntekt. Den nye skattleggingen var en viktig del av reformen. Når lønn og uføretrygd skattlegges likt, blir det enklere å få oversikt over de økonomiske konsekvensene av overgang fra arbeid til trygd og fra trygd til arbeid.

Regelverket for avkorting av uføretrygd mot arbeidsinntekt avveier incentiver inn i uføreordningen og incentiver ut av uføreordningen. Ønsket om å motivere uføre til å øke arbeidsinnsatsen kunne isolert sett tilsi at reduksjonssatsen senkes. Det vil imidlertid kunne gi sterkere incentiver inn i uføreordningen. Dessuten vil det kunne undergrave målsettingen om å øke bruken av gradert uføretrygd.

Slik mange i komiteen uttrykker, er jeg altså enig i intensjonen i forslaget om å gjøre det mer lønnsomt for uføre å jobbe. Men jeg er samtidig tilfreds med at komiteen ikke tilrår endringer nå. Mulige endringer i regelverket for uføretrygd kan gi mange effekter – tilsiktede og utilsiktede – som trekker i ulike retninger. Det er derfor viktig å ha god oversikt over konsekvensene før man vedtar eventuelle endringer. Regjeringen har nedsatt et sysselsettingsutvalg. Utvalget er bedt særskilt om å vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne eller nedsatt produktivitet, eller personer som ikke kan jobbe fulltid. Det er klokt å avvente anbefalingene fra dette utvalget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Ei av bekymringane til Arbeidarpartiet knytt til dette forslaget frå Kristeleg Folkeparti er at det går i motsett retning av det vi oppfattar som eit tverrpolitisk mål, forenkling og harmonisering av skattereglane. Vi er opptekne av at dei som har uføretrygd og andre ytingar, skal ha skattereglar som er så like dei lønsmottakarane har, som mogleg. Er statsråden einig i at dette forslaget kan føra til ein meir krunglete overgang frå trygd til arbeid og kan snu dagens utvikling, som går i retning av meir harmoniserte skattereglar?

Statsråd Siv Jensen []: Ja, det er jeg enig i.

Ingrid Heggø (A) []: Det var godt å høyra.

Nivået på uføretrygd og innretninga av denne ligg utanfor Siv Jensens ansvarsområde, men eg reknar med at finansministeren òg er oppteken av at det skal vera mogleg å leva eit godt og verdig liv av uføretrygda åleine. Korleis meiner stasråden at dette er i tråd med dei omfattande avgiftsaukane på mange milliardar kroner som har kome sidan 2013, og som kanskje rammar lågtlønte uføre hardast av alle?

Statsråd Siv Jensen []: Det siste er jeg ikke enig i. Hvis man ser på innretningen av de reduksjonene regjeringen har gjennomført, særlig på skatteområdet, er det lave inntekter som har fått nyte særdeles godt av det, altså inntekter under 600 000 kr. Men jeg er enig med representanten i at det er viktig at man skal kunne ha et godt grunnlag for å leve godt liv, litt uavhengig av hvilken situasjon man er i. Jeg mener vi tok et viktig skritt da vi gjennomførte uførereformen for å legge til rette for lik beskatning, nettopp for å legge til rette for at flere kan komme inn. Sysselsettingsutvalget skal også se på andre sider ved dette, rett og slett fordi det er mange som ønsker å ta del, som har ulik grad av restarbeidsevne som vi må ta i bruk. Jeg mener det er sløsing med ressurser ikke å gjøre det. Da må vi lete etter hvordan vi kan skru på virkemidlene for å få det til – utover det vi allerede har gjort gjennom uførereformen.

Ingrid Heggø (A) []: Ser statsråden at avgiftsauken slår hardast ut for dei med låg løn?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er generelt av den oppfatning at vi skal holde skatte- og avgiftstrykket på et lavest mulig nivå. Jeg er også enig i at mange avgifter virker grunnleggende usosialt fordi de ikke tar hensyn til hvilken inntekt man har. Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å gjøre endringer i mange skatter og avgifter – rett og slett for å gjøre det mulig for folk å sitte igjen med litt mer av egen inntekt.

Hovedvekten av de avgiftene som har blitt økt innenfor en reduksjon i samlede skatter og avgifter på 24 mrd. kr, er miljørelaterte avgifter, hvor vi altså har lagt til grunn en bedre prising av utslipp og en bedre prising av forurensning. Det mener jeg er et sunt prinsipp, som jeg også trodde Arbeiderpartiet var enig i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til det siste: Et enstemmig landsmøte i Fremskrittspartiet vedtok en uttalelse som gikk på uheldig virkning av avgiftsøkningen, der man sa at avgiftsøkningene som er blitt gjennomført, rammer lavinntektsfamilier spesielt hardt. Jeg går ut fra at finansministeren fortsatt står bak den beskrivelsen.

Det en ser, og som jeg tok opp i mitt innlegg, gjelder redusert sysselsettingsandel. Regjeringen skryter ofte av redusert arbeidsledighet for tiden. SSB skriver i sin rapport fra august 2017: Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten:

«Nedgangen i ledigheten var altså ikke først og fremst drevet av at flere ledige begynte å jobbe, men av at flere gikk ut av arbeidsstyrken.»

De gode arbeidsledighetstallene regjeringen presenterer, er således ikke først og fremst gode, sett med mine øyne. Da er spørsmålet: Hva slags tiltak har en for å gjøre noe med sysselsettingsandelen for å ivareta bærekraften i vårt velferdssamfunn i framtiden?

Statsråd Siv Jensen []: Det synes jeg faktisk er et veldig viktig spørsmål. Det er jo hovedårsaken til at regjeringen har satt ned sysselsettingsutvalget. Nå skal vi glede oss over at sysselsettingsandelen har gått noe opp i det siste, men det er altfor mange mennesker i Norge som er utenfor det ordinære arbeidslivet. Klarer vi å få noen flere av dem inn i arbeidslivet, er det godt for hver enkelt av dem, og det er godt for norsk økonomi. Dette gjelder både mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med ulike sykdommer og innvandrere som er dårlig integrert, og som ikke er en del av arbeidslivet. Jeg mener vi må jobbe bredt for å se på hvordan vi skal få det til. Og som jeg sa i et tidligere svar: Uførereformen har bidratt med sitt for å gjøre noe med en del av barrierene, men vi må også se på hvordan vi kan forenkle disse overgangene enda mer, se på de ulike delene av det regelverket som eksisterer, for å se om vi kan forenkle det.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det en har sett de siste årene, er at veksten i sysselsettingen har kommet gjennom arbeidsinnvandring og arbeidskraft fra utlandet, mens det dessverre har vært en negativ utvikling for norske arbeidstakere. Det skyldes bl.a. en uregulert arbeidsinnvandring gjennom EØS og ulike typer skatteordninger som forsterker det gjennom en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere, beregnet til 50 mill. kr av regjeringen.

Spørsmålet fra min side er: Mener statsråden at det er fornuftig å foreta en regulering av arbeidsinnvandringen fra utlandet, eller mener hun at den fortsatt skal være uregulert, som i dag?

Statsråd Siv Jensen []: For det første må jeg nok en gang tilbakevise påstanden om såkalt subsidiering av utenlandske arbeidstakere. Den saken diskuterte vi tidligere i dag, og det handlet først og fremst om å rydde opp i et regelverk som bidro til mange feil – også påpekt av Riksrevisjonen ved gjentatte anledninger. Jeg mener vi har funnet frem til en god løsning, som også har vært gjeldende i Sverige i mange år.

Når det gjelder arbeidsinnvandringen, tror jeg at jeg vil råde representanten Gjelsvik til å se litt på statistikken. I forbindelse med det kraftige oljeprisfallet i 2014 ble arbeidsinnvandringen til Norge kraftig redusert. Mange arbeidsinnvandrere som hadde arbeid i Norge, reiste hjem. Hvordan den utviklingen blir fremover, er det for tidlig å si, men jeg mener at vi må løse de strukturelle utfordringene i vårt eget arbeidsmarked ved å legge til rette for at flere som kan jobbe, men som i dag ikke er en del av den norske arbeidsstyrken, får muligheten til det. Da må vi gjøre det vi kan for å forenkle regelverket og legge til rette for at det skjer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Som jeg også var inne på i innlegget mitt, mener SV at en mer målrettet måte å sikre at uføre med restarbeidsevne kommer i arbeid, er å øke fribeløpet. Gleden var stor da vi så at også Fremskrittspartiet har tatt til orde for det i sitt program. Vi foreslår dette både i det forslaget som ligger i innstillingen, i tillegg til en vurdering av avkortingsreglene, og også i et løst forslag som konsentrerer seg utelukkende om en økning av fribeløpet. Vi har sett at Kristelig Folkeparti, som også har fremmet et forslag, tar til orde for det, og også Senterpartiet nevner det. Da er spørsmålet til finansministeren: Ser hun for seg at regjeringen vil støtte det forslaget, som er i tråd med Fremskrittspartiets program?

Statsråd Siv Jensen []: Dette er jo noe av det sysselsettingsutvalget skal se på. Jeg mener det ville være klokt av oss nå å la dem få lov til å gjøre jobben sin ferdig. Så får vi komme tilbake til hvordan vi skal følge det opp, senere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er interessant å høre. Da får vi vente i spenning på om det forslaget kommer fra regjeringen.

Et annet spørsmål gjelder det forslaget som fremmes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på fredag. Da foreslår vi å gjennomføre en kartlegging av den faktiske levekårssituasjonen for de uføre. Sysselsettingsutvalget vil se på sysselsetting, men vi ser nå, både på større nivå og i møte med enkeltpersoner, at en del rammes hardere enn det som var tilsiktet, av endringene som ble gjort i forbindelse med uførereformen. Spørsmålet mitt er om dette er noe regjeringen kan støtte.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg mener det er viktig at vi hele tiden får så oppdatert informasjon som mulig knyttet til levekår. Det gjennomføres jevnlig levekårsundersøkelser i Norge nettopp for å gi oss tilgang på best mulig informasjon, også om ulike grupper. Jeg tror vi skal følge opp dette på ulike måter fra regjeringens side, men nå må vi først la disse utvalgene få gjøre jobben sin. Så skal vi komme tilbake til Stortinget med ulike forslag senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett. – Det anses vedtatt.