Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 366 S (2017–2018), jf. Dokument 9 (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 9 [13:58:34]

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2017 (Innst. 366 S (2017–2018), jf. Dokument 9 (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Henrik Asheim (H) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): Fra én viktig næring som avsluttet den forrige debatten, til en annen, nemlig finansnæringen. La meg begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med finansmarkedsmeldingen.

Finanskomiteen er finansnæringens næringskomité. Dette er en næring som representerer 2 pst. av sysselsettingen i Norge og 7 pst. av verdiskapingen, og som er Fastlands-Norges største skattyter. Med andre ord er finansnæringen en betydelig næring, som bidrar både til sysselsetting og verdiskaping for landet vårt. Derfor viser også flertallet i komiteen, alle unntatt Rødt, til at velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for utvikling.

Enda viktigere er det at robuste finansinstitusjoner gir trygghet for familier og bedrifter rundt om i landet. Stabilitet i finanssektoren er svært viktig, og en av denne komiteens viktigste oppgaver er å bidra til det gjennom de vedtak vi gjør.

Finanskrisen i 2008 minnet oss på hvor viktig det er med gode og treffsikre reguleringer av denne næringen. I forrige stortingsperiode opplevde vi et oljeprisfall som skapte betydelige utfordringer for norsk økonomi. Men dette var også en utfordring som ble håndtert raskt, både gjennom pengepolitikken, gjennom lav rente, en svekket krone, ansvarlige parter i lønnsoppgjørene og ikke minst en ekspansiv finanspolitikk fra regjeringen. Med andre ord er optimismen og veksten tilbake i norsk økonomi.

Vi har som forbrukere merket den digitale utviklingen innenfor finansnæringen. Da jeg var liten, var jeg med moren min hver lørdag på to ting. Først var vi på Polet, så var vi i banken. Jeg vet ikke hva hun gjorde der, jeg tror hun betalte regninger, men det innebar lang kø, kølapper og mye stempling av ark. Nå er Norge helt fremst i digitaliseringen innenfor finansnæringen. Det betyr at man ikke lenger går i banken – man løser det meste gjennom mobiltelefonen eller på nett.

En av de tingene som Norge allerede er fremst på, er også noe som vi fortsatt skal være fremst på. Derfor sier komiteen – igjen alle unntatt partiet Rødt – at man ønsker å etablere såkalte regulatoriske sandkasser innen utgangen av 2019. Dette er en måte å følge det som en del andre land gjør, nemlig å sørge for at man kan teste ut nye løsninger og ny innovasjon, noe som også kan bidra til oppstart av nye bedrifter som kan skape verdier, og enklere løsninger for vanlige folk.

En velfungerende finanssektor bidrar også til kapital, enten det er til boligkjøp eller til oppstart av bedrifter. Den er på mange måter blodomløpet i økonomien vår. Men vi vet også at forbrukslån og veksten man har hatt i det, kan skape problemer for enkelte, selv om det også er et viktig tilbud til dem som får uforutsette utgifter på kort sikt. Derfor sier en samlet komité at man ønsker forslag fra regjeringen til å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån i løpet av høsten 2018.

Et annet tema som er blitt diskutert i komiteen, og som det er ulike forslag til, er å innføre rentetak for forbrukslån. Der viser et flertall i komiteen til at det allerede er iverksatt flere tiltak som ennå ikke har rukket å virke lenge nok, og flertallet – bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene – mener derfor at innføring av rentetak bør avventes.

Alt i alt minner denne finansmarkedsmeldingen oss om at norske banker er solide. De er lønnsomme, og de er blitt langt mer solide gjennom de reguleringer og vedtak som er gjort etter at finanskrisen rammet. Dette ruster oss også for nye eventuelle tilbakeslag.

Til slutt vil jeg bare si litt om den andre saken vi behandler samtidig, nemlig rapporten fra representantskapet i Norges Bank. Representantskapet har ingen merknader til driften, og er generelt tilfreds. De viser likevel til og peker på at det samlede budsjettet for Norges Bank øker med 11 pst., og vi som komité merker oss at representantskapet selv sier at de ønsker mer informasjon om årsaken til kostnadsutviklingen.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det går bra i finansnæringen. Bankene hadde i fjor et overskudd på 55 mrd. kr. Selv om renten er lav, er rentenettoen god. Tilgangen på kapital er god i Norge, og finansmarkedene fungerer godt.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig at norske banker ikke bare er lønnsomme, men også at de er solide. Etter den norske bankkrisen på 1990-tallet har det vært innført strenge kapitalkrav og krav til risikostyring i bankene. Det er gledelig å konstatere at vi nå har den best kapitaliserte banknæringen i Europa, sammen med Sverige. Det var gledelig da IMF i forrige uke konstaterte at selv med sterk nedgang i økonomien i Norge, med store tap for bankene, ser de ingen banker i Norge som vil komme i en negativ kapitalsituasjon. Derfor har Arbeiderpartiet i denne saken sagt at i 2019 må vi også i Norge gi norske banker mulighet til å holde tilbake litt mindre kapital ved utlån til små og mellomstore bedrifter. En slik adgang har de hatt i resten av Europa siden 2013. Det blir det også heldigvis flertall for i denne saken.

Arbeiderpartiet har i arbeidet med meldingen fokusert på forskning og utvikling innenfor finansnæringen. Næringen er en av dem som har omstilt seg betydelig de siste årene. De har tatt i bruk ny teknologi, og de har tatt ned antall ansatte. Det er viktig at storting og regjering sammen legger til rette for en god utvikling i næringen, og vi er glade for at resten av komiteen har blitt med oss på å fokusere på forskning og blir med på å vedta en regulatorisk sandkasse for «fintech»-bedrifter – det til tross for at det ikke var foreslått av regjeringen å innføre det ennå. Både næring og forbrukere i Norge er blant verdens beste på digitalisering. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at vi fortsatt kan være fremst i å ta i bruk ny teknologi, også den vi ennå ikke har utviklet.

Et godt fungerende finansmarked er viktig for både forbrukere og næringsliv. Derfor har vi gitt støtte til næringens ønske om å få en egen stortingsmelding om en næringspolitikk for finansnæringen. Både arbeidsgivernes og de ansattes organisasjoner mener at finansmarkedsmeldingen blir for passiv og handler for lite om framtiden. Vi har dessverre ikke fått med oss resten av komiteen på dette ønsket.

Om bankene er solide, er gjeldsveksten i norske husholdninger dessverre veldig bekymringsfull. Norske husholdninger har historisk høy gjeld, to ganger brutto inntekt, og andelen av inntekten som husholdningene bruker til å betale renter og avdrag, har steget og er nå på nivå med det den var under den norske bankkrisen på 1990-tallet. Det er ofte en situasjon i forkant av finansielle kriser, og IMF påpekte i forrige uke at Norge er blant de landene i verden der husholdningene har høyest gjeld i forhold til inntekten sin.

Det var også deres vurdering at norske boliger er overpriset, for Oslo anslo de ca. 15 pst., for resten av landet 5–10 pst. Det er viktig å følge denne utviklingen, og det er hovedbegrunnelsen bak boliglånsforskriften, som Arbeiderpartiet mener bør videreføres. Samtidig ser vi at en av virkningene av boliglånsforskriften er at den kan være med på å holde unge utenfor boligmarkedet. Det er de som har lavest egenkapital, og det er der taket på fem ganger brutto inntekt begrenser mest. Når 50 pst. av unge som kjøper bolig nå, får hjelp fra sine foreldre, er Arbeiderpartiet bekymret for dem som ikke har foreldre som kan eller vil bidra med egenkapital eller kausjon. Det bidrar til å forsterke og øke forskjeller i Norge fordi det betyr mye for økonomien om man kommer inn i boligmarkedet eller ikke. Derfor stemte vi i Stortinget i mai for at Husbanken skulle kunne gi startlån til unge som ikke har den nødvendige egenkapitalen, men som har betjeningsevne, men forslaget ble dessverre ikke vedtatt.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av forbrukslån. Nordmenns forbrukslån steg med 13 pst. i fjor. Det utgjorde bare 3 pst. av gjelden vår, men 12 pst. av renteutgiftene. Vi vil påpeke at banker og myndigheter har stått uten et viktig redskap siden Solberg-regjeringen stanset arbeidet med det offentlige gjeldsregistret som Stoltenberg-regjeringen foreslo før valget i 2013. Fordi vi ikke har et gjeldsregister, finnes det ikke noen samlet oversikt over en persons gjeldsforpliktelser, og derfor mangler vi et viktig verktøy når man skal vurdere folks betalingsevne. Det er beklagelig, men regjeringen må nå prioritere å få på plass sitt private gjeldsregisteralternativ.

Vi har sluttet oss til forslaget om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån fordi vi er bekymret, og vi har bedt regjeringen utrede en foretrukket modell for rentetak som kan gjennomføres hvis nødvendig. Vi har endret forslaget vårt litt, det er lagt fram, vi ønsker en tilbakemelding på et mulig rentetak i finansmarkedsmeldingen 2019.

Med det tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Velfungerende finansmarkeder og en finansiell infrastruktur som er stabil og troverdig, er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere så godt som det faktisk gjør. Tilliten mellom folk, mellom folk og stat og mellom stat og nærings- og arbeidsliv ville ha vært en helt annen om ikke dette helt grunnleggende premisset hadde vært på plass. Mjøs-utvalget konkluderte for få måneder siden i sin NOU at de norske kapitalmarkedene i all hovedsak fungerer godt, og at tilgangen på kapital for norske bedrifter er god, også når det gjelder fremmedkapital, som for en veldig stor del av landets bedrifter er ensbetydende med banklån.

Det er likevel noen små skjær i sjøen, som f.eks. at det for mange små og mellomstore bedrifter i Europa er enklere å få lån til gode betingelser enn det er for de norske på grunn av den såkalte SMB-rabatten som er innført i Europa. Derfor ber en samlet komité om fortgang i arbeidet med å få innført en tilsvarende rabatt i Norge, så konkurransen mellom bedriftene reelt sett blir likere enn i dag.

Finansnæringen som næring står i dag for om lag 2 pst. av sysselsettingen og 7 pst. av verdiskapingen i Norge og er fastlandets største skattyter. Bankene og forsikringsselskapene går godt med solide overskudd, noe som igjen gjør tilgangen til kapital enklere for landets bedrifter og husholdninger. Moderate utbytter og skjerpede kapitalkrav til bankene har gjort at vi i dag har noen av de sikreste bankene i Europa.

Finansnæringen har stått overfor en voldsom endring de siste par tiårene. Det er faktisk overraskende få år siden bankboka var i bruk og vår viktigste kontakt med banken var over skranken i en av de mange filialene rundt omkring i landet. Sånn er det ikke lenger. Det er i sum et gode at det ikke er sånn. Ny teknologi skaper muligheter, men også utfordringer, for finanssektoren. BankAxept, robotiserte prosesser for behandling av lånesøknader og Vipps er eksempler på innovasjoner som ikke bare gjør at finansforetakene kan bruke mer av sin tid og sine ressurser på kjernevirksomheten, det gjør også livet og hverdagen enklere for oss som forbrukere. Samtidig vet vi at finansnæringen er blant de næringene som oftest blir utsatt for cyberangrep. Sårbarheten kan derfor være stor, også for oss som forbrukere. Heldigvis er næringen selv offensiv og på ballen, og i tillegg har stortingsflertallet de siste par årene satset massivt på IKT, både gjennom forskning, utvikling og på utdanningssiden.

For at vi skal få enda flere innovasjoner og nye produkter som er til hjelp og glede for både forbrukerne og finansnæringen, foreslår komiteen – minus Rødt – at regjeringen innen 2019 skal etablere en regulatorisk sandkasse for «fintech» i Norge etter modell fra mange av våre naboland. Det kan være et viktig grep, både fordi det kan hindre at oppstartsselskaper og nye innovasjoner havner i andre land enn Norge, og fordi det i skjæringspunktet mellom myndigheter, næring og FoU-miljøer ligger et enormt potensial for økt verdiskaping og nye innovative løsninger.

Det som truer vår finansielle stabilitet mest, er økende gjeld og stadig høyere boligpriser. Over 90 pst. av husholdningenes gjeld er tatt opp med pant i bolig, og med veksten vi har hatt i boligpriser de siste tiårene, har det gitt husholdningene tilgang til mer lån. Samtidig har rentene vært historisk lave over lang tid. Det er gjerne når man ikke ser en eneste sky på himmelen, at man bør bli mest bekymret. Norges Bank har varslet økte renter i årene som kommer. Det er egentlig et gode fordi det betyr at det går bedre med norsk økonomi, men det kan også føre til utfordringer for dem som har lånt mye de siste årene.

Det er likevel ikke sikkert at det er økte reguleringer som er svaret. Det er heller ikke sikkert at det er noen løsning, det Arbeiderpartiet mener, at vi skal gjøre tilgangen til kapital enklere for enkelte grupper i samfunnet. Unge, helt vanlige ungdommer, skal ikke i utgangspunktet være en del av boligsosiale tiltak. Dette er også penger som skal betales tilbake når rentene stiger, enten banken heter DNB eller Husbanken.

Den viktigste jobben har landets kommunestyrerepresentanter ved å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, og ved at man regulerer attraktive tomter til boligformål, særlig i og rundt de store byene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Finansnæringen er viktig for Norge. Finansnæringen er en helt avgjørende motor for å holde Norge i gang. Finansnæringen er et viktig bidrag for at folk skal leve gode liv i hele landet, og bidrar til å finansiere næringslivets store og små prosjekter i bygd og by. Derfor er det viktig å legge til rette for en mangfoldig og tilstedeværende finansnæring i hele Norge. Det er ikke minst viktig å bidra til at vi også har mange små aktører, og at vi har virksomhet over vårt langstrakte land. Det er viktig for finansiering av bedrifter og deres prosjekter, og det er også viktig for de enkelte privathusholdningene.

På høringen om finansmarkedsmeldingen kom det et unisont krav om å få gjort noe med SMB-rabatten og få den innført i Norge. Det er smått uforståelig – både den treneringen som her har skjedd fra regjeringens side, og at den fortsatt ikke er innført når både Finans Norge, Finansforbundet og banker over hele landet har etterlyst den. Det gjør det vanskeligere å få tilgang til kapital, det bidrar til at en kan tape arbeidsplasser i Norge og skape konkurranseulemper i forhold til andre land, land der SMB-rabatten er innført for lengst. Det haster å få innført den, Senterpartiet har etterlyst det tidligere, og det er ytterligere behov. Det er på overtid å få gjort noe med SMB-rabatten.

Når det gjelder utviklingen på boligmarkedet og den store boliggjelden som er i Norge, har undertegnede utfordret finansministeren på dette i Stortinget tidligere, bl.a. i spørretimen. Jeg registrerer nå at IMF i sine råd til Norge i forrige uke er særdeles opptatt av utviklingen når det gjelder gjeld og den faren det kan skape for finansiell stabilitet.

Når det gjelder utviklingen på boligmarkedet: Det langsiktige som vi må sørge for, er selvsagt desentralisering, det å sørge for aktivitet i hele landet, som også vil bidra til å dempe presset i de store byene. Men på kort sikt er det klokt å videreføre de reguleringene man har knyttet til boliglånsforskriften.

Den veksten som er i forbrukslån, er bekymringsverdig. Selv om det utgjør en liten andel av den totale lånemengden, er det stor vekst, og de som tar opp forbrukslån, må bære høye renter. Det er ofte noen av dem har svak økonomi i utgangspunktet, og som gjennom opptak av forbrukslån havner i en vanskeligere situasjon. Det kommer også urovekkende signaler om at en tar opp forbrukslån for å finansiere boliglån.

Vi er fornøyd med at det er foretatt viktige innstramminger, og ser fram til at forbrukslånsbankene ikke lenger skal være gratispassasjerer i en del sammenhenger. Det er allikevel viktig å gjennomføre flere tiltak. Senterpartiet mener at vi trenger å få utredet – og foreslår også – en modell for rentetak i Norge. Vi har et eget forslag om det sammen med flere andre partier som jeg vil ta opp. Samtidig vil jeg også varsle at vi stemmer subsidiært for Arbeiderpartiets forslag.

Vi er også tilfreds med at komiteen samlet har gått inn for å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Saksordføreren var opptatt av digitalisering i Norge. Det er selvsagt bra at Norge blir digitalisert, at en får enklere og bedre løsninger på mange områder. Samtidig er det slik at mange ikke henger med i digitaliseringen, så de er avhengige av andre løsninger og har andre behov. Nettopp derfor er det viktig å ivareta kontanter som tvungent betalingsmiddel i framtiden. Det er viktig å ivareta bankenes lovpålagte plikt til å gjøre innskudd og uttak tilgjengelig i form av kontanter.

Jeg er særdeles fornøyd med at Finanstilsynet sier at en her bør ha en offentlig utredning på området, og med den vektleggingen sentralbanksjefen hadde av dette spørsmålet i høringen. Men dette bør følges opp gjennom at forslaget om en utredning blir vedtatt i Stortinget.

Jeg tar med det opp forslagene Senterpartiet har sammen med andre partier.

Presidenten: Da har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I innlegget mitt under behandlingen av stortingsmeldingen om oljefondet snakket jeg om klimarisiko. Klimarisiko er også relevant her. Vi vet at klimaendringene som er i gang, vil utfordre den finansielle stabiliteten på sikt, både gjennom de fysiske skadene av ekstremvær, som gir større forsikringsutbetalinger, og gjennom investeringer som møter større risiko både politisk, regulatorisk og omstillingsmessig. For eksempel vil investeringer i fossil energi kunne møte brå skift og fall i verdi.

Hva betyr dette? Jo, mens arbeidet med klima og bærekraft hittil har vært isolert til å kutte egne utslipp, må vi nå snakke om hva klimapolitikken og ny teknologi betyr for økonomien vår og for forretningsmodellene til norske bedrifter. Hva betyr forhold som CO2-prising, strengere reguleringer, ny teknologi og endret forbrukeratferd?

Jeg mener det er veldig bra at flertallet her slår fast at klimaendringene vil kunne påvirke verdiene av finansforetakenes investeringer, og klimarisikoutvalget skal fram til desember 2018 vurdere betydningen av klimarisiko for norsk økonomi.

Regjeringen skriver også at de vil

«vurdere behovet for endringer i krav til selskapsrapportering om klimarelatert risiko».

SV imøteser i neste års finansmarkedsmelding en grundig omtale av og diskusjon om dette, og om hvordan finansbransjen kan være en viktig del av løsningen.

Så vil jeg omtale to andre forhold som bekymrer, knyttet til både ulikhet og finansiell stabilitet. Finanstilsynet, Norges Bank, OECD og IMF trekker fram høye boligpriser og økende gjeldskrav i norske husholdninger som den største risikofaktoren for norsk økonomi, noe også flere i tidligere innlegg har vært inne på. Boligmarkedet er også en stor driver for ulikhet i Norge. Forskjellene øker mellom dem som får hjelp av foreldrene sine til å ta opp stadig høyere gjeld, og som dermed kommer seg tidlig inn på boligmarkedet, og dem som ikke får den samme hjelpen. Dette fører til ytterligere press om å ta opp stadig høyere gjeld, og prisene presses opp.

Framover er vi nødt til å lykkes med en politikk som både ivaretar selveierlinjen og en sosial boligpolitikk som bremser gjeldsveksten og roer ned boligmarkedet. Målet må være at dagens unge ikke skal tvinges til å ta opp skyhøy gjeld – som vi ser de gjør i dag. Det vet vi er skadelig for en hel generasjon og for produktiviteten til økonomien.

Boliglånsforskriften, som omtales i denne meldingen og i innstillingen, har vært veldig viktig. Men i tillegg til en videreføring av boliglånsforskriften er det avgjørende å se boligpolitikken i en større sammenheng. Problemet med en gradvis oppbygging av økonomisk ustabilitet på grunn av økende gjeld kan ikke utelukkende løses gjennom bankreguleringer, men må løses på en måte som ikke driver boligprisene videre opp. Da kommer virkemidler som fordelsbeskatning av bolig og økt skattlegging av sekundærboliger i kombinasjon med lavere inntektsskatt, samt tomteregulering, leie til eie og andre virkemidler. Dette er et perspektiv som mangler i omtalen av boligmarkedet og husholdningsgjelden i denne stortingsmeldingen.

Videre til forbrukslån, som også flere har vært inne på. Tilgang til kreditt er et gode, men veksten i forbrukslån er noe som også SV ser på med bekymring, både for den finansielle stabilitetens del og for enkeltpersonene som havner i gjeldsfellen. Vi vet at sårbare grupper har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med denne låneformen. Og vi vet at dette representerer en formidabel risiko også på samfunnsnivå.

Det er vedtatt gjennomføring av flere innstramminger de siste årene, bl.a. oppfølging av SVs forslag om retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. Men vi mener at det er behov for ytterligere tiltak. Regjeringens utkast til ny finansavtalelov inneholder forslag om gode tiltak som avslagsplikt, men mangler tiltak som omfatter det tiltagende problemet med tilleggsfordeler knyttet til kredittomsetning. Dette kan man gjøre noe med når man følger opp vedtaket som vi skal fatte i dag, om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Samtidig er det uheldig at viktige virkemidler som f.eks. rentetak ikke blir innført nå. Det er innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden. Rentetak vil innebære at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til de personene som har høyest kredittrisiko, det vil si den gruppen som står i størst fare for å få betalingsvansker. Rentetak vil også være et målrettet virkemiddel for å forhindre at selskaper som tilbyr nye former for forbrukslån, som «payday»-lån, får fotfeste i Norge.

Det ser imidlertid ut som om det vil bli flertall for å utrede ulike modeller for rentetak, men at det ikke blir innført med det første. Vi vil derfor stemme subsidiært for forslagene om en slik utredning. Vi har også forslag, bl.a. om ytterligere tiltak for å stramme inn på forbrukslån, som jeg herved tar opp.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Banker og finansinstitusjoner spiller en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester, innskudd og utlån til husholdninger og bedrifter og forsikring mot reell risiko, som brann, død, sykdom osv., og finansiell risiko, som brå prisendringer på valuta, renter, råvarer.

Finansnæringen bidrar med avgjørende finansiell infrastruktur som skal tjene husholdninger og bedrifter over hele landet, og er regnet som en infrastrukturnæring. Finanskrisen fikk et mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi etter bankkrisen på 1990-tallet hadde innført strengere reguleringer enn andre land, bl.a. med høyere krav til bankers egenkapital. Særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med krisen fordi det ga oss mer solide banker og færre spekulative finansprodukter.

Vi har imidlertid ikke noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater, og vi har ingen garanti for at bankene i framtida ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater.

I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at regjeringa fremmer et forslag som reduserer bankers adgang til å ta ytterligere risiko utenfor kjernevirksomheten.

Forbrukslån har vokst i omfang og utgjør en spesielt stor risiko for gjeldsproblemet, både for den enkelte og for samfunnet. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at en samlet komité stiller seg bak forslaget om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Samtidig er det uheldig at viktige virkemidler som f.eks. rentetak ikke innføres. Rentetak vil ha den virkningen at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til de personene som har høyest kredittrisiko, dvs. den gruppa som står i størst fare for å få betalingsvansker og på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer.

Organisasjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes Landsforbund og Gjeldsoffer-Alliansen har tatt til orde for å innføre rentetak i Norge. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti å utrede ulike modeller for rentetak i Norge, og at regjeringa fremmer et forslag om dette i finansmarkedsmeldinga i 2019.

Vi registrerer at Arbeiderpartiet har fremmet et løst forslag som går på å bare utrede ulike modeller, og vi vil også stemme subsidiært for det forslaget.

Statsråd Siv Jensen []: Finansmarkedene er en stor del av norsk økonomi og leverer tjenester som er viktige i folks liv. I årets finansmarkedsmelding understreker regjeringen at stabil tilgang til finansielle tjenester er avgjørende for at moderne økonomier skal fungere godt.

Kostnadene for samfunnet ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. Norske banker er solide og lønnsomme, og i løpet av de siste ti årene har soliditeten samlet sett blitt dobbelt så god. Bankene er dermed bedre rustet til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi. Bankenes gode inntjening legger også til rette for at kapitalen kan bygges videre opp fremover.

Bankene har bygget opp soliditeten i takt med nye krav etter den internasjonale finanskrisen. Stortinget vedtok i begynnelsen av mars i år den foreløpig siste av bankreformene etter finanskrisen: et nytt regelverk for forebygging og håndtering av bankkriser. Regelverket vil bidra til lavere risiko i banksektoren og kan over tid spare norsk økonomi og det offentlige for store kostnader.

Regjeringen har de siste årene satt i verk flere tiltak for å begrense risikoen fra den høye gjelden i husholdningene, blant dem det motsykliske kapitalbufferkravet og andre tilpasninger i soliditetskravene for banker. Boliglånsforskriften har virket i snart tre år, og regjeringen vil snart ta stilling til om den skal videreføres etter 30. juni i år, og i så fall i hvilken form.

For fjerde år på rad har årets finansmarkedsmelding en særskilt omtale av næringspolitiske spørsmål. Regjeringen har i årets melding lagt vekt på at finanssektoren både er en betydelig næring i seg selv og en finansieringskilde for øvrig næringsliv. Tilgangen på kapital er i dag god, både hos bankene og i verdipapirmarkedene.

Den norske finansnæringen har vært tidlig ute med digitale tjenester, og regjeringen vil legge til rette for fortsatt høy innovasjonstakt. Vi ser nå at konkurransen og innovasjonen kan skyte fart i finansmarkedene som følge av ny teknologi, ny EU-regulering og inntreden av nye aktører fra inn- og utland.

Fremveksten av «fintech»-virksomheter reiser spørsmål om reguleringen er godt nok tilpasset den teknologiske utviklingen. Finanstilsynet har etablert et kontaktpunkt for å veilede og gi informasjon, men også for å få bedre innsikt i hvilke utfordringer nye teknologibedrifter kan ha. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak for å legge til rette for «fintech». En regulatorisk sandkasse med utgangspunkt i Finanstilsynet er en naturlig del av dette arbeidet, slik komiteen viser til.

Regjeringen vil også gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering, og vi følger med på risikoen og mulighetene ved virtuelle valutaer og teknologien bak.

Et tredje hovedtema i årets melding er forbrukervern. Forbrukervernet skal sikre at kundene kan handle trygt med profesjonelle aktører, uten derved å frita dem for risiko. Vi må også fortsette å jobbe for at forbrukerne har kompetanse og informasjon til å ta gode beslutninger for egen økonomi.

Regjeringen ønsker å legge til rette for god mobilitet og konkurranse i bankmarkedet. I meldingen gjør vi rede for mulighetene for å sammenligne tilbud og bytte bank. Teknologiske og regulatoriske endringer vil trolig bidra til økt mobilitet og enda sterkere konkurranse fremover.

Regjeringen deler komiteens bekymring for at flere kan få gjeldsproblemer med veksten vi ser i forbrukslån. Vi har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre informasjonen til forbrukere og långivere og legge til rette for mer gjennomtenkte beslutninger. Opprettelse av gjeldsinformasjonsforetak er i den forbindelse viktig. Andre viktige tiltak er forskriften om fakturering av kredittkortgjeld og forskriften om markedsføring av kreditt fra sommeren 2017. I arbeidet med ny finansavtalelov ser vi på hvordan vi ytterligere kan sikre at forbrukerne ikke blir påvirket på en uheldig måte.

Det er viktig at forbrukerne ikke blir utsatt for aggressiv markedsføring, slik komiteen også peker på.

Vi har også vurdert muligheten for å innføre et såkalt rentetak, slik Stortinget har bedt om, men kommet til at dette ikke vil være et godt tiltak slik det norske markedet ser ut nå. Fokuset bør være på målrettet og effektiv regulering som treffer de utfordringene som finnes i markedet i dag. Vi følger imidlertid utviklingen nøye, og jeg er ikke fremmed for å vurdere rentetak på nytt dersom dyre smålån skulle bre om seg, slik vi har sett i en del andre land.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Vi har i dag snakket litt om at boligprisene har steget kraftig gjennom mange år. Vi fikk en liten korrigering i 2017, men de har steget gjennom hele 2018 hittil i år, og mange vurderer at prisene kanskje snart vil være tilbake på det nivået de var på før vi fikk korrigeringer.

Det er færre førstegangsetablerere som klarer å komme seg inn på boligmarkedet, kanskje særlig i Oslo. Halvparten av alle som kjøper seg bolig nå, får hjelp fra foreldrene sine. Stortinget stemte i mai ned et forslag som vi støttet, om å kunne gi startlån til unge som er uten egenkapital, men med betjeningsevne. Boliglånsforskriften gjør det vanskelig for dem som ikke har foreldre som kan eller vil hjelpe dem. Det kan forsterke forskjeller, og rammer kanskje særlig dem som ikke har hatt en spesielt god relasjon til sine foreldre eller en ok oppvekst.

Hva vil statsråden gjøre for å gjøre det enklere for unge som er uten mulighet til hjelp fra sine foreldre, til å komme inn i boligmarkedet?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror vi alle sammen er opptatt av – det ligger godt forankret i den norske folkesjelen – at vi skal eie vår egen bolig. Det er veldig mange nordmenn som gjør det, og det er klart at det er viktig også for unge i etableringsfasen sakte, men sikkert å komme seg inn i boligmarkedet. De tallene jeg har sett så langt, tyder ikke på at det er store endringer blant unge i etableringsfasen når det gjelder boliglånsforskriften. Det er bra. Men jeg tror at hovedproblemet i boligmarkedet egentlig handler veldig lite om boliglånsforskriften som sådan, for den er primært der for å regulere gjeldsutvikling og kapital. Det handler om andre mekanismer for å få boligmarkedet til å komme i bedre balanse. Og da har plan- og bygningsloven sitt å si, andre reguleringer sitt å si. Der har vi tatt grep allerede, men jeg tror forenklinger som bidrar til å få kostnadene ned for bygging av nye boliger, få balanse i de markedene som er ute av balanse, altså mellom tilbud og etterspørsel, er noe av det som skal til for at ikke boligprisene skal stige mye i årene fremover.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I årets finansmarkedsmelding er det en betydelig omtale av kontanter, de utfordringene mange i Norge har med å få tilgang til kontanter i hverdagen. Finanstilsynet er på side 75 sitert på at en mener at i dag dekker man de fleste kunders daglige behov, men at det er fare for at kontanttjenestetilbudet kan bli svekket framover.

Finanstilsynet er videre sitert på at en mener at det bør legges opp til en bredere utredning for å vurdere behovet for nye løsninger og regler. Dette har Senterpartiet fulgt opp i innstillingen ved nettopp å foreslå en slik utredning. Hvorfor mener statsråden det ikke er fornuftig å være med på en slik utredning som Finanstilsynet selv har tatt til orde for?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror det er bred enighet om at publikum skal ha tilgang på ulike typer betalingstjenester som er hensiktsmessige for dem. Derfor tror jeg ikke det er stor kontrovers knyttet til dette med å ha tilgang på kontanter. Jeg mener at det Finanstilsynet har sagt, er at det foreløpig ser greit ut. Men vi jobber også med å følge dette videre opp for å sikre at vi har god kontroll på det, så jeg mener det ikke er noen grunn til å utrede dette spørsmålet, slik Senterpartiet legger opp til. Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med og i dialog med Finanstilsynet om.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Grunnen til at vi har fremmet dette forslaget, er bl.a. at Finanstilsynet selv mener at det bør legges opp til en bredere offentlig utredning for å vurdere behov for nye løsninger og regler. Norges Bank følger også opp dette, og det sies i finansmarkedsmeldingen at Norges Bank har pekt på et behov for tydeligere krav til geografisk tilgjengelighet når det gjelder kontanter. Men er det da slik å forstå, dersom vårt forslag blir omgjort til et oversendelsesforslag, at den utredningen som Finanstilsynet har pekt på, er et arbeid som vil bli gjennomført?

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen har varslet i finansmarkedsmeldingen at vi vil følge opp disse spørsmålene i samarbeid med både Finanstilsynet og Norges Bank og gi Stortinget en oppdatert orientering i neste års finansmarkedsmelding.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg lyttet med interesse til finansministerens omtale av rentetak, og også finansministeren er inne på at man med et sånt rentetak kan forhindre at ulike aktører knyttet til smålån som har kreditt, kan få innpass i det norske markedet. Mitt spørsmål er: Ser ikke finansministeren og Finansdepartementet at det er en fordel å kunne forhindre at de i det hele tatt får fotfeste her? Jeg kan vanskelig se at det er gode grunner til at man skal åpne opp for at aktører som dem skal få et fotfeste i det norske markedet, all den tid tilgangen på kreditt må sies å kunne være ganske god.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror det er viktig at vi holder oss med reguleringer og virkemidler som løser utfordringer som vi har. Når det gjelder spørsmålet om et rentetak, mener jeg at vi har utredet det ganske grundig og kommentert det i årets melding, men jeg har også varslet at vi vil komme tilbake til det og følge det nærmere opp, basert på en utvikling vi foreløpig ikke kjenner. Jeg tror ikke det er noen stor uenighet om dette, vi følger denne utviklingen tett og nøye, og er det behov, vil vi selvfølgelig komme med nye tiltak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er noen temaer som har gått igjen i debatten i dag, og jeg vil også dvele litt ved den store veksten i forbrukslån. For Arbeiderpartiets del mener vi den er bekymringsfull. Det hevdes at flere unge uten foreldre som kan hjelpe dem inn i boligmarkedet, tar opp forbrukslån for å finansiere egenkapitalen. Det finnes lite faktakunnskap om dette, men ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomen er det en sammenheng.

Rentenivået på forbrukslån er høyere enn på andre lån, og de markedsføres fortsatt ganske intenst. Risikoen legitimerer et høyere rentenivå, men i rapporten fra Samfunnsøkonomen finner man at forbrukslån som ikke blir betalt tilbake, ikke gir reell risiko for utlånerne. På grunn av boliglånsforskriften har boligen ledig sikkerhet. Utlegg kan derfor tas i boligen, og risikoen for utlånerne blir minimal. Men renten er fortsatt høy selv om risikoen reelt sett begrenses for utlånerne.

Mange investerer i forbruksbanker, og det skyldes muligheten for raske penger. Markedsføringen er fortsatt intens, selv med de endringene som ble gjort av regjeringen. En undersøkelse gjort av Forbrukerrådet viser at respekten for de nye reglene ikke synes å være særlig påtrengende. Vi mener derfor det er grunn til å skjerpe reglene for markedsføring, og vi mener det må ha konsekvenser å ikke følge dem. Derfor tror vi at en forskriftsfesting av regler for god utlånspraksis kan være veien å gå.

Vi er glade for at regjeringen nå sier at man ønsker å gå videre og se på rentetak. Det kan være nødvendig om det ikke skjer endringer i bransjen.

Så til et annet tema – om finansnæringen som næring behøver en egen stortingsmelding. Vi har kryptovaluta, crowdfunding, Facebook og Amazon som formidlere av betaling, IKT-løsninger som gjør oss stadig mer selvhjulpne, mobilteknologi, hacking, IT-systemer som ligger nede, kontanter som forsvinner fra bankene, og samfunnssikkerhet for at betalingssystemer fungerer. Utfordringene er mange, og dette er en næring som er i stor endring.

Det er ganske grunnleggende for et samfunn å ha et finansmarked og en finansnæring som fungerer. Det er en stor næring, som forvalter en forvaltningskapital på høyde med oljefondet. Det er også en næring som bl.a. påvirkes av de store klimaendringene og de konsekvensene det har, bl.a. for forsikringsdelen av næringen. Derfor foreslår vi at denne næringen bør ses nærmere på. En stortingsmelding bør kunne analysere og gi oss noen retninger. Vi mener det er nødvendig, og vi håper på flertall for det i salen i dag.

Til slutt trekker jeg forslag nr. 4. Det er endret gjennom mindretallsforslaget i salen og har en presisering der.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har trukket det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.