Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 365 S (2017–2018), jf. Dokument 8:190 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 3 [11:32:23]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna (Innst. 365 S (2017–2018), jf. Dokument 8:190 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for saken): I denne saken vil jeg gjerne takke komiteen for et utmerket samarbeid, et samarbeid som har ført til at en samlet komité står bak forslagene som fremmes. Jeg uttrykker denne gleden også med tanke på den forhistorien som denne saken har. Skatteforliket fra 2016 er utgangspunktet for skatten vi i dag har på finansielle tjenester, og i lys av det forliket, som også et bredt flertall i Stortinget sto bak, er det bra at også dette stortinget kan jobbe sammen.

For mitt vedkommende har det vært viktig å gjøre et forsøk på å samle alle partiene på Stortinget om et kompromiss og et felles standpunkt. Dette er av hensyn til en viktig faktor som for alt næringsliv kanskje er viktigere enn noe annet på dette området, nemlig forutsigbarhet i de rammevilkårene man har framover. Partiene i denne sal har stor uenighet på flere områder som gjelder skatt, men også vi må se at forutsigbarhet er viktig for det næringslivet vi alle ønsker å støtte opp om. Så når det er politisk grunnlag for å finne sammen til en felles løsning, mener jeg vi skal sette oss ned og prøve å gjøre nettopp det, av hensyn til at brå endringer og midlertidige løsninger ikke er ønsket av næringslivet.

Skattlegging av finansielle tjenester har vært tema i flere år. Stoltenberg II-regjeringen la i sitt siste statsbudsjett, for året 2014, fram en skisse til hvordan man kunne skattlegge finansnæringen med en generell merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, sammen med en avgift på margininntekter i finanssektoren. Det ble da varslet at modellen ville være en internasjonal nyvinning og ville kreve et betydelig regelteknisk arbeid før Stortinget kunne ta stilling til å innføre den. Både Finanskriseutvalget og Skatteutvalget mente at regjeringen burde jobbe videre med den utfordringen det er at finansnæringen ikke er nøytral når det gjelder merverdiavgiften. Det sluttet også finanskomiteen seg til under skatteforliket i 2016, og samtidig satte komiteen en frist for innføring av en skattlegging til 2017. Når det ikke lot seg gjøre å få på plass en slik type modell, innførte Stortingets flertall en enklere beskatning, som vi har i dag. Den innebærer 5 pst. høyere skatt på lønn og at selskapsskatten er beholdt på 25 pst.

I vedtaket der dagens finansskatt ble innført, ligger det også at man ønsker en vurdering av skattens innretning i lys av Hjelmeng-utvalgets arbeid opp mot EØS, og at man skulle se nærmere på den relative fordelingen av lønn og overskudd i fastsettelsen av finansskatten. Den vurderingen er regjeringen i gang med. Det er også nedfelt i regjeringsplattformen at en slik vurdering skal gjøres. Det en samlet komité i dag gjør, er å fastsette et tidsløp for når man forventer at regjeringen skal levere noe tilbake til Stortinget. Dette er en forutsigbar og god måte å gjøre det på, og jeg takker igjen komiteen for et godt samarbeid.

Ingrid Heggø (A) []: Noreg treng fleire jobbar, ikkje færre. Difor er det svært gledeleg at vi no har fått alle partia med på at særskatten på arbeid i finansnæringa, skal bort. Det vert på mange måtar som å helsa heim når eg, som har jobba 20 år i bank, frontar ei sak som engasjerer så sterkt blant mine tidlegare kollegaer.

Brei politisk semje i skattesaker er viktig og gjev føreseielege rammevilkår som står seg over tid. Det fortener denne viktige næringa. Dagens modell er urettferdig og har store negative konsekvensar, spesielt for dei små og mellomstore bankane. Dette kan påverka konkurransen og trua mangfaldet av bankar. Det er rett og slett ikkje rettferdig at finansnæringa skal verta straffa for at dei har mange arbeidsplassar og filialar rundt om i landet.

Arbeidarpartiet er til liks med LO, Finans Norge og Finansforbundet bekymra for at dagens innretning av finansskatten kan føra til nedlegging av arbeidsplassar, og då særleg i distrikta. Vi ser òg at nedbemanninga i sparebankane auka frå 1,4 pst. i 2016 til 4 pst. i 2017. Dette er mange arbeidsplassar.

Dagens forslag er todelt. Stortinget ber om ei vurdering innan 2019 av om modellane med utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntektene er noko som bør jobbast vidare med eller ikkje – og også ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt skal betalast i terminar. Forslaget betyr også at det no vert sett i gang arbeid med å finna andre modellar, slik at den ekstraordinære arbeidsgjevaravgifta på 5 pst. kan avviklast og erstattast med ei ordning som ikkje er særskatt på arbeid. Regjeringa må leggja fram eit forslag seinast i statsbudsjettet for 2020.

Det er full einigheit om at finansskatten er komen for å bli, men det hastar med å få ei endeleg avklaring på at særskatten på arbeid i finansnæringa skal bort.

Finansnæringa i Noreg er ei veldriven næring, og Arbeidarpartiet føreslo i finansmarknadsmeldinga at det skulle lagast ei eiga stortingsmelding om finansnæringa. Dette er også noko både LO, Finans Norge og Finansforbundet har etterlyst. Eg trur diverre ikkje vi får fleirtal for det forslaget vårt, som vert fremja litt seinare i dag, men vi får sjå.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Forslagsstillerne har som bakgrunn for forslaget et ønske om å erstatte dagens modell, hvor en forhøyd skatt på arbeid inngår, med en modell hvor man legger til moms på finanstjenester, og forutsetter samtidig at provenyet opprettholdes. Dagens modell kan begrunnes med at merverdien beskattes som et samlet resultat av den merverdien som tilføres gjennom arbeidskraft, kombinert med selskapenes overskudd. Men dagens modell er ikke optimal, og derfor er det også grunn til å vurdere hvordan man best og på en mest mulig rettferdig måte kan beskatte finanssektoren.

For Fremskrittspartiet er det viktig at et endret skatteregime for finansnæringen må være en endring til det bedre – og tar opp i seg nødvendigheten av å være stabil, forutsigbar og langsiktig, uten behov for nye endringer etter kort tid. Derfor mener vi det er viktig å vente til regjeringens vurdering av finansskatten foreligger.

Fremskrittspartiet slutter seg til resten av komiteen som ber regjeringen vurdere om en modell med merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter fortsatt bør arbeides med, og vurdere forslaget om forhøyd selskapsskatt betalt i terminer.

Videre har vi sluttet oss til forslaget om at regjeringen innen statsbudsjettet for 2020 skal komme tilbake til Stortinget med et framlegg om en provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøyd avgift på lønn blir fjernet, i tråd med det vi har blitt enige om også i Jeløya-plattformen.

Vi ser fram til at regjeringens vurderinger om en fornuftig beskatning forelegges Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil takke saksordføreren for et godt arbeid med saken. Det er svært gledelig at det nå ligger an til at man får endret innretningen på finansskatten. Det er på høy tid. Det ligger en tydelig bestilling fra en samlet komité i innstillingen: Arbeidet med endret innretning på finansskatten må prioriteres opp fra regjeringens side, framdriften skal meldes i statsbudsjettet til høsten, og – ikke minst – det skal komme en ny modell for finansskatten der den forhøyede arbeidsgiveravgiften blir fjernet, og det skal komme i statsbudsjettet for 2020.

Det er en svært nødvendig endring som her blir skissert fra komiteens side, en klar bestilling til regjeringen. Senterpartiet har ønsket denne endringen over lengre tid. Vi har foreslått det i våre alternative budsjetter – både for 2017 og for 2018. Det er viktig å fjerne det ekstra arbeidsgiveravgiftelementet i finansskatten. Det er et element som bidrar til at det blir mindre lønnsomt å ha ansatte. Kostnaden for de ansatte går opp, og som representanten Heggø viste til, er det bekymringsfullt med den økende nedbemanningen som en har sett i finansbransjen. Det blir en konkurranseulempe for de bankene, ikke minst en del sparebanker rundt om i landet, som baserer seg på en annen forretningsmodell enn andre banker, som relativt sett har flere ansatte. Nettopp ut fra hensynet til de bankene og til gode banktjenester i hele landet, basert på et mangfold av banker, er det utrolig viktig å få en endret innretning på finansskatten.

Det er ulike modeller for hva som i så fall skal komme. Jeg vil vektlegge at det er viktig at man fortsatt utreder det som går på moms på finansielle tjenester i kombinasjon med skatt på margininntekt, men det er også viktig å se på økt skatt på overskudd i næringen.

Det er også viktige signaler som blir gitt fra vår side, nemlig at dette skal være en provenynøytral omlegging. Det er også viktig at man sørger for at en endring i finansskatten ikke bidrar til incentiver til økt overskuddsflytting, at man sørger for at det blir en rettferdig skattlegging av finansbransjen, der også utenlandske aktører i Norge bidrar. Vi ser fram til forslaget som kommer i forlengelsen av det som her blir vedtatt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: SV er for finansskatt, og vi har tatt til orde for dette i mange år før regjeringen innførte det. SV har foreslått å innføre merverdiavgift for finanssektoren i alle alternative statsbudsjetter siden 2013. Det var derfor gledelig at regjeringen, til tross for tidligere krass kritikk av SVs forslag, innførte finansskatt.

Vi var likevel forundret over modellen som regjeringen la fram, hvor finansskatten var utformet som en kombinasjon av ekstra arbeidsgiveravgift og høyere skattesats. En sentral begrunnelse for å innføre merverdiavgift i finanssektoren er å sikre at sektoren blir beskattet på lik linje med annet næringsliv. Med regjeringens modell fikk man en rekke negative effekter, uten alle de positive effektene med en slik skattlegging, som at næringslivet kan føre momsregnskap for finansielle tjenester. En slik utforming av finansskatten har ligget til utredning i Finansdepartementet over lengre tid, men arbeidet med å se videre på den modellen kan ikke ha blitt prioritert av regjeringen. Derfor hadde man heller ingen alternativ modell klar når man først skulle innføre finansskatt.

Finans Norge og Finansforbundet har også foreslått en alternativ modell for økt arbeidsgiveravgift. Den modellen bygger på en økning av selskapsskatten sammen med forskuddsbetaling av skatt, altså terminskatt.

I dag rammer dagens modell særlig de små og mellomstore bankene. Konkurransen svekkes til fordel for utenlandske foretak med få ansatte. Det er nå en fare for at dagens ordning vil kunne føre til nedlegging av arbeidsplasser, særlig i distriktene. Det er viktig at den nye skatten med ny modell omfatter alle banker som opererer i Norge.

Vi er derfor veldig glade for at vi nå får flertall for at regjeringen skal se på alternative modeller. Jeg vil også takke for samarbeidet vi har fått til i komiteen om det. Regjeringen skal legge fram både de modellene og forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Statsråd Siv Jensen []: Finansskatten ble innført som en del av enigheten på Stortinget om skattereform og skal være en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting. Merverdien i produksjonen skapes både av arbeidskraft og av kapital. Derfor er finansskatten lagt delvis på grunnlaget for arbeidsgiveravgift og delvis på selskapenes overskudd.

Dagens finansskatt bidrar til å redusere noen av de uheldige virkningene av at finansiell tjenesteyting er unntatt fra merverdiavgift, og det er positivt. Men finansskatten har også flere svakheter sammenlignet med en nøytral merverdiavgift. Jeg viser i den anledning til mitt svarbrev til finanskomiteen, datert 9. mai.

I representantforslaget har forslagsstillerne vist til to forskjellige løsninger for en ny finansskatt. Den ene løsningen innebærer å avvikle finansskatt på lønn og øke finansskatten på overskudd. Jeg har ved tidligere anledninger uttrykt en viss skepsis mot å gå denne veien, fordi løsningen ikke vil gjøre finansskatten mer lik en nøytral merverdiavgift, snarere tvert imot.

Dersom vi likevel vil foreta en slik form for «omveksling» av finansskatten, vil jeg i alle tilfeller advare mot å gjennomføre det i form av en ny forskuddsbasert terminskatt på overskudd. Det er uheldig å sette inn store ressurser på å innføre en permanent særordning bare med det formål å motvirke et ettårig provenytap ved omleggingen til en ren overskuddsskatt.

I representantforslaget er det også vist til en løsning hvor merverdiavgiftsgrunnlaget utvides til å omfatte finansielle tjenester der det er teknisk mulig, og at det legges en avgift på margininntekter som har nøytralitetsegenskapene til en merverdiavgift. Det vil være en effektiv og nøytral finansskatt, men det vil være et betydelig arbeid å utrede hvordan en slik finansskatt eventuelt kan gjennomføres i praksis.

Departementet er i gang med å vurdere alternative innretninger av finansskatten. I vurderingene vil vi legge til grunn at finansskatten fortsatt skal skaffe staten inntekter, og at den skal motvirke de uheldige vridningene som skyldes at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Det er også nødvendig å avklare de EØS-rettslige sidene ved finansskatten på overskudd.

Vedtaket som komiteen innstiller på, innebærer at regjeringen senest i forbindelse med 2020-budsjettet skal legge frem et forslag til ny finansskatt. Jeg er tilfreds med at komiteen ikke på nåværende tidspunkt binder seg til konkrete endringer allerede fra 2019, slik som i det opprinnelige forslaget. I stedet ber flertallet i komiteen regjeringen legge frem en foreløpig vurdering av endringer i finansskatten senest i forbindelse med 2019-budsjettet. Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget med en slik redegjørelse i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Regjeringa ville gje utanlandske arbeidstakarar ein konkurransefordel i forhold til norske, det viste dei i sak nr. 1 i dag, under diskusjonen der. Seinare i dag skal vi òg diskutera det med å fjerna 350-kronersgrensa, som går direkte ut over norske arbeidsplassar. Heller ikkje ekstraskatten på arbeid ønskjer statsråden i utgangspunktet å gjera noko med. Finansskatten er ein ekstra skatt på arbeid. Og for å vera heilt klinkande klar er forslaget som vert vedteke i Stortinget i dag, at den ekstraskatten på arbeid skal bort uansett kva for løysing ein kjem til. Korleis vil finansministeren gjennomføra Stortingets vilje?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at jeg er uenig i påstanden om at regjeringen vil premiere utenlandske arbeidstakere, eller gi dem en konkurransefordel. Det tilbakeviste jeg grundig i den forrige debatten. Når det gjelder debatten om 350-kronersgrensen, kommer jeg tilbake til den ganske snart.

Når det gjelder finansskatten, pekte jeg på flere skjevheter ved dette og har gjort det også tidligere. Jeg er enig i at finansskatten har enkelte svakheter, men jeg er også trygg på at næringen vil klare å betale skatten, og at den fortsatt kommer til å levere gode tjenester til både norske forbrukere og norsk næringsliv. Som jeg sa i mitt innlegg, kommer jeg til å følge opp dette, men vi må altså utrede det ferdig, sånn at det blir et skikkelig arbeid før vi kommer til Stortinget med det.

Ingrid Heggø (A) []: Kvifor er ikkje forslaget om moms på finansielle tenester prøvd ut mot ESA før?

Statsråd Siv Jensen []: Dette har vi redegjort for ganske grundig i forbindelse med det forslaget som var grunnlaget for vedtaket i Stortinget for en tid siden. Stoltenberg-regjeringen, som også skisserte rommet for å gjøre dette, pekte på at det ikke var veldig enkelt. Det er et veldig komplisert arbeid. Derfor har vi falt ned på en mellomløsning, som jeg er enig i har uheldige sider. Det er bra at vi da kan se nærmere på hvordan vi kan rette opp de uheldige sidene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særdeles bra og på høy tid at en får sørget for å fjerne det ekstra arbeidsgiveravgiftelementet i finansskatten, og jeg er glad for at statsråden er tydelig på at dette skal følges opp. Så har Finansdepartementet en pågående høring om finansskatt i fellesregistrerte virksomheter. Jeg vil jo si at det er fornuftig også å gå inn på de endringene som der er foreslått, men det som allikevel blir spørsmålet nå når en skal inn i en prosess der den ekstra arbeidsgiveravgiften blir fjernet, er om det ikke vil være klokt å avvente endringer for dem som blir berørt, eksempelvis sparebanker, som da vil kunne få en ekstra arbeidsgiveravgift. Ville det ikke være fornuftig å avvente de endringene knyttet til fellesregistrerte virksomheter til en ser de totale endringene i finansskatten, som skal komme i 2020?

Statsråd Siv Jensen []: Det er jo ikke så enkelt, da. I det opprinnelige representantforslaget som ligger til grunn, ville man at vi skulle gjøre disse endringene mye før. Nå sier representanten Gjelsvik at vi kanskje burde vente enda litt lenger. Jeg følger opp det flertallet i komiteen og Stortinget nå ber meg om å gjøre, og vil komme tilbake til det på egnet måte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Fra Senterpartiets side skulle en gjerne sett at endringene der den ekstra arbeidsgiveravgiften blir fjernet, hadde skjedd før. Det har vi foreslått i våre alternative budsjetter de to siste årene. Men til det som jeg konkret stiller spørsmål om: Nå er det en høring på gang for å utvide finansskatten knyttet til fellesregistrerte virksomheter som kan føre til at virksomheter i dag innenfor bl.a. sparebankgruppa vil kunne få økt skatt på arbeidskraften sin – hvis en ikke venter til de endringene som skal fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften innenfor finansskatten, blir gjennomført. Det er i det perspektivet jeg spør: Er det ikke da fornuftig å vente med de endringene som er på høring – implementering av dem – til en ser den totale endringen i finansskatten?

Statsråd Siv Jensen []: Vi skal forsøke å ta med oss alle vurderingene som gjøres rundt disse spørsmålene, men jeg har samtidig til hensikt å følge opp det et flertall i Stortinget ber meg om å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Vetle Wang Soleim (H) []: Vi i regjeringspartiene har våre egne merknader og understreker at en modell med en annen innretning enn dagens for det første er nødt til å være bedre enn den vi har i dag. Med det mener jeg at eventuelle svakheter i en annen modell ikke må være større enn svakhetene vi kan oppleve med dagens modell.

For det andre mener jeg at en annen innretning må stå seg over tid. Vi må bestrebe oss på å unngå at man skifter skatteopplegg fra år til år eller vedtar et skatteopplegg som på nytt vil føre til en ny vurdering og usikkerhet. Derfor mener jeg også at bestillingen til regjeringen i II ikke må tolkes for snevert. En innretning uten lønnselementet må foreslås, men gjerne også andre innretninger hvis det finnes. Skal vi vedta en modell som kan stå seg over tid, er det viktig at Stortinget har et bredest mulig beslutningsgrunnlag, og allerede til høsten vet vi mer om hva som bør jobbes videre med – og ikke.

Jeg vil også kommentere forslagsstillernes mening om at den forhøyede skatten på lønn har hatt store negative konsekvenser, begrunnet med nedgangen i antall ansatte. Her må nevnes at 2017 er det første året etter at dagens finansskatt ble innført, og tall fra Bankenes sikringsfond viser at sparebankene hadde et samlet resultat på om lag 15 mrd. kr etter skatt i 2017, om lag det samme som året før. Samtidig bidrar økt bruk av kortlesninger, selvbetjente skranker og ikke minst nettbank og apper til at behovet for ansatte i bankene ikke lenger er like stort. Jeg tror at nedgangen i antall ansatte i større grad må skyldes teknologiutviklingen enn dagens finansskatt.

Litt om historikken: Det skal sies at det var med støtte også fra Arbeiderpartiet at man innførte dagens utforming av finansskatten i 2017.

Så til Senterpartiet, som for det første har vært for å kutte i det forhøyede skatteelementet på lønn i mange år. Det kan i så fall ikke være lenger enn fra 2017. For det andre: Ja, Senterpartiet går i sitt alternative budsjett inn for å fjerne lønnselementet i finansskatten. Det er riktig. Da tar man ut 1,8 mrd. kr i tap. Men de legger også på hele 5 pst. i skatt på overskudd. De øker altså selskapsskatten ikke bare med 2 pst., men med 7 pst. Da tar de inn 3 mrd. kr, langt over det man taper ved å fjerne skatteelementet på lønn. Det Senterpartiet vil ha, er ikke en provenynøytral endring. I så fall må dagens debatt vise at Senterpartiet har gått med på et tap fordi de ikke fikk lov til å skattlegge finansnæringen så mye som de først ønsket. Eller er det slik at Senterpartiet nå har gått bort fra sin tidligere linje og vil finne inndekning på over 1,1 mrd. kr i neste statsbudsjett, som de skal legge fram som sitt alternativ til høsten?

Som regjeringen har vært inne på før: Det å legge på økt skatt på overskudd har store problematiske sider. Det følger av det at det har også Senterpartiets primære forslag.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til saksordførerens siste innlegg: Det provenyet som ligger inne i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018, er eksakt det samme provenyet som ble angitt fra regjeringens side i skattemeldingen i 2014, da en kom med en anmodning om at en skulle ha en skatt på finansielle tjenester. Det er langt unna det skattetapet som er beregnet ut fra at finansnæringen ikke er omfattet av merverdiavgift. Det skattetapet er nå beregnet til over 9 mrd. kr, men provenyet som ligger inne i vårt alternative budsjett, på 3 mrd. kr, er eksakt det samme som regjeringen anslo i sin skattemelding, og som ble fulgt opp i skatteforliket i 2015.

Grunnen til at jeg tegnet meg til saksordførerens innlegg, er også at jeg merker meg at det er blitt skapt usikkerhet om hvorvidt det ekstra arbeidsgiveravgiftelementet faktisk blir fjernet. Jeg vil be saksordføreren om å presisere hva som egentlig er hans mening når han sier at en her må vurdere den modellen som en skisserer, om den er bedre enn eksisterende løsning. Betyr det at saksordføreren ikke står bak de formuleringene som ligger i forslag til vedtak? For i forslag til vedtak står det helt eksplisitt:

«Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.»

Det er en helt tydelig bestilling til regjeringen.

Jeg er helt enig med saksordføreren i at den nye modellen selvsagt må være bedre enn dagens ordning, at den må virke bedre med hensyn til å sikre arbeidsplasser i hele landet, og at en må sørge for at en ikke har gratispassasjerer, eksempelvis utenlandske aktører. Det er regjeringens ansvar å sørge for å legge fram en modell som ivaretar det, men bestillingen fra et samlet storting, og som vi sier fra en samlet komité, er at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal fjernes. Det er utrolig viktig at det ikke blir skapt uklarhet rundt det, slik at bransjen vet hva den har å forholde seg til.

Ingrid Heggø (A) []: Eg vil berre følgja opp det som vart sagt av siste representant her, for eg vart utruleg uroa over det saksordføraren sa i innlegget sitt. Eg veit ikkje om katten vart sleppt ut av sekken, eller om det berre var ei forsnakking. Det vart jo lese opp forslag til vedtak. Òg eg kjem til å gjera det – ein gong til – for eg kan ikkje forstå korleis det kan misforståast, det som vi har vorte einige om. Eg vil òg minna om at det opphavlege forslaget ligg fire parti bak, som saman ville fått fleirtal i Stortinget. Det ekstra påslaget på arbeidsgjevaravgifta skal bort. Det står heilt eksplisitt, og eg vil lesa opp igjen «der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna». Det er ikkje mogleg å misforstå den setninga.

Vetle Wang Soleim (H) []: Jeg kan berolige salen, det er ingen tvil om at jeg står bak den innstillingen som en samlet komité står bak. Det vil komme et forslag i 2020, der lønnselementet går ut.

Men så sier vi samtidig at det er viktig at Stortinget har et bredest mulig beslutningsgrunnlag når vi gjør den endringen, for her trår vi i litt ukjent farvann – og det var det som var poenget med det jeg sa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.