Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 399 L (2017–2018), jf. Prop. 86 LS (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:51]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga (Innst. 399 L (2017–2018), jf. Prop. 86 LS (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne mitt innlegg med å ønske Stortinget og finanskomiteens medlemmer velkommen til en lang og debattrik dag. Dette er første sak av totalt tolv som finanskomiteen skal innstille på. Vi får se om debatten er like livlig når vi avslutter med det europeiske statistikkprogrammet – kanskje ikke den saken som vil ha høyest temperatur i dag, men det har vi nok andre saker som kan få.

Regjeringen har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett som er nettopp det, en revidert utgave av det budsjettet som Stortinget vedtok i desember i fjor, som for øvrig er et budsjett der vi fortsetter å senke skattene for folk flest og næringsliv, samtidig som vi prioriterer opp investeringer i landets framtid gjennom bedre veier, raskere behandling i sykehusene og rekordsatsing på forskning og bedre lærere. Derfor er det ikke store satsinger eller mange nye tiltak som blir presentert i dette budsjettet. Det er slik et revidert budsjett som oftest er, og hovedhensikten er å få seg forelagt oppdaterte tall og analyser, foreta justeringer der det trengs, og få svar fra regjeringen på ulike anmodningsforslag som har vært fremmet tidligere.

Jeg vil nevne noen av endringene og forslagene som er fremmet i denne proposisjonen. Det første gjelder eiendomsskatt på verk og bruk, utfasing av maskinskatten. Det ble vedtatt før jul, som en del av inneværende års statsbudsjett, at maskinskatten skal fjernes. I etterkant av forhandlingene ble det satt spørsmålstegn ved overgangsregelen som ble vedtatt. Enkelte tolket den slik at kommuner som bare har hatt eiendomsskatt på verk og bruk, også må innføre eiendomsskatt på annen næringseiendom. Siden disse spørsmålene ble reist, var flertallets innstilling fra finanskomiteen tydelig på at slik skulle bestemmelsen ikke tolkes. Det var aldri ønsket eller ment at kommunene skulle måtte utvide eiendomsskattegrunnlaget sitt for å få del i kompensasjonsordningen. Da spørsmålet likevel ble tatt opp, synes jeg det er fint at regjeringen kommer tilbake med en lovbestemmelse som ikke kan mistolkes, selv om jeg mener den i utgangspunktet skal være unødvendig når stortingsflertallets mening bak bestemmelsen er uttrykt i så tydelige former.

Debatten når det gjelder maskinskatt, tar jeg under neste sak, noe jeg forholder meg til at også komiteens medlemmer for øvrig gjør, når dagsordenen er slik den er.

Det andre gjelder enklere skattlegging av utenlandske arbeidstakere. Regjeringen foreslår i revidert budsjett å innføre en kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er her på midlertidig arbeidsopphold. Forslaget har vært igjennom en bred høring som har ledet fram til det regelverket som nå foreslås. Jeg har merket meg at andre partier i denne salen går imot denne lovendringen fordi man mener det vil gi bedre betingelser for utenlandske arbeidstakere enn for norske. Til det er å si at det må da være bedre i større grad å få inn rett skatt enn feil eller ingen skatt overhodet. Den største forskjellen mellom norske og utenlandske arbeidstakere i dag er nettopp at det er enklere å kreve inn skatt fra nordmenn fordi det ikke trengs like mye informasjonsarbeid. Det er lettere å kreve inn, det er lettere å kontrollere, og skatteetaten har mer informasjon om norske skattytere.

Videre er prosentsatsen i den forenklete ordningen et tema. Hvis man har høyere skattesats enn 25 pst., er det nærliggende å tro at de færreste utenlandske arbeidstakere vil velge å benytte seg av ordningen som her foreslås. Man har med dagens forslag balansert hensynet til bl.a. LO, som ønsker en høyere sats, og NHO og Skattedirektoratet, som ønsker en lavere sats. Med 25 pst. ligger vi også likt med den svenske ordningen, og det innføres et inntektstak, slik at arbeidstakere med høy inntekt ikke kan ta del i ordningen. Dette er en forenkling som man faglig har ønsket seg, og som vil gjøre det lettere for de mange tusen utenlandske arbeidstakerne vi har i Norge, å bli skattlagt riktig. Regjeringen følger her opp svakheter som har blitt oppdaget i egne kontroller og avdekket av Riksrevisjonen.

Det tredje er bedre regler for rapportering og skattlegging av naturalytelser. Det er allerede i dag hovedregelen at alle ytelser som en får gratis gjennom jobb, men som gir en privatøkonomisk fordel, skal beskattes. Det er enighet mellom næringsliv og skattemyndigheter om at det trengs klargjøringer og forbedringer i hvordan nettopp dette skal skje. Jeg skal ikke gå nærmere inn på disse endringene annet enn å bemerke at regjeringen vil komme tilbake til endringene også i statsbudsjettet for 2019, med utfyllende regler.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for arbeidet og samarbeidet. Jeg ser fram til debatten.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg vil konsentrere meg om de forslagene hvor Arbeiderpartiet har anmerkninger.

Det første gjelder beskatning av utenlandske arbeidere som skal kunne velge en forenklet skatteordning med 25 pst. skatt uten fradrag, opp til et visst nivå. Vi støtter prinsippet, men stiller spørsmål ved om ikke 25 pst., som regjeringen foreslår, gir for stor fordel i forhold til ordinær skattlegging med fradrag. Her savner vi en grundigere saksframstilling, slik at vi kan se forskjellen mellom denne forenklede og den ordinære skattleggingen på ulike inntektstrinn, og mener regjeringen må vurdere en høyere skattesats enn 25 pst.

Så til skattlegging av naturalytelser, som i hovedsak er en modernisering og forenkling. Vi støtter hovedlinjene. Men det er høringsinstanser som påpeker noen behov for ytterligere klargjøring. Dem bør regjeringen studere grundigere før de endelige forslagene utformes. Det er også regjeringspartienes representanter enig i, så da lytter vel statsråden.

Vi vil også minne om LOs uttalelse i høringsrunden, om at personalrabatter og naturalytelser bør reguleres slik at de ikke blir en erstatning for deler av en «anstendig, ordinær lønn med opptjening av pensjon, sykepenger og feriepenger».

Når det gjelder flytting av klagesaker fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet, støtter vi overføringen av klager som gjelder tvangsmulkt, herunder klager tilknyttet a-opplysningsloven, til direktoratet. Men vi deler bekymringen et flertall av høringsinstansene ga uttrykk for, nemlig en fragmentering av klagene og om rettssikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt når samme instans skal behandle sak og klage der klagegjenstanden har såkalt lav verdi. Disse klagene bør etter vårt syn fortsatt gå til nemnda, som bør tilføres mer ressurser for å unngå restanser.

Når det gjelder eiendomsskatten på maskiner i verk og bruk, støtter vi innstillingen. Det er i samsvar med hva Arbeiderpartiet har foreslått. Men jeg vil minne om at det i behandlingen av Dok. 8:158 S for 2017–2018 ble enighet om at regjeringen skulle komme tilbake i revidert med forslag til hvordan kompensasjonsordningen på inntil 500 mill. kr skal innrettes og fordeles. Dette har regjeringen ikke gjort.

Det er også brakt på det rene at kompensasjonsordningen på inntil 500 mill. kr ikke vil dekke de berørte kommunenes inntektstap, og kommunene kjenner fortsatt ikke til kriteriene for hvordan fordelingen blir til den enkelte kommune.

Så til et forslag Arbeiderpartiet har lagt inn i denne innstillingen, om å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel ved at varer under 350 kr slipper moms, eventuell toll og særavgifter. Det gir et betydelig inntektstap og representerer en betydelig konkurranseulempe for norsk næringsliv. Derfor foreslår vi en lovendring hvor §§ 5–9 i tolloven oppheves fra 1. august i år, som jeg anbefaler alle å støtte. Innstillingen i den saken vi skal behandle senere i dag som bygger på Dok. 8:205 og Dok. 8:213, viser jo at det egentlig er flertall i denne sal for å fjerne dette avgiftssmutthullet.

Det er viktigere enn noen gang å få tettet dette avgiftssmutthullet, etter det tredje avgiftspåfunnet fra regjeringspartiene og samarbeidspartiene for å få en avtale om statsbudsjettet i havn – sukkeravgiften. Det første var poseavgiften, som måtte puttes i skuffen. Så var det flyseteavgiften, som dessverre ikke ble skrinlagt. Den førte til at Rygge sivile lufthavn ble lagt ned, og til tap av hundrevis av arbeidsplasser i Østfold og andre steder i landet.

Denne gangen var det altså sukkeret og produktavgiften som skulle få et kraftig hopp. Man trengte nær et par milliarder for å få inntektene til å møte utgiftsnivået, og la nivået på økningen deretter. Hva det kunne bety for norsk næringsmiddelindustri, brydde man seg ikke om å tenke på, i hvert fall ikke utrede. Resultatet av prishoppet på snop og drikkevarer her hjemme er at netthandelen har gjort et kraftig hopp. Ifølge Virke sendes det 16–20 tonn snop og drikke inn over grensen hver uke.

Hvor lenge skal finansministeren sitte stille og se på at norske arbeidsplasser og avgiftsinntekter til statskassen renner ut mellom fingrene på henne?

I Innst. 364 S, som vi skal behandle noe senere, er det et flertall for å be regjeringen om å utrede fjerning av dette avgiftsfritaket og komme tilbake i forslaget til statsbudsjett for 2019. Forhåpentligvis oppdager finansministeren at hun vil trenge disse inntektene for å få inntektene til å dekke utgiftene.

Med dette tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for å ha gjort greie for dei skatte-, avgifts- og lovendringane som er føreslått i denne proposisjonen. Eg vil òg takka komiteen for eit godt samarbeid og spesielt takka Kristeleg Folkeparti for å ha vorte einig med regjeringspartia éin dag før fristen for revidert nasjonalbudsjett, noko som har gjort at komiteen har hatt betre tid enn ein vanlegvis har med slike revideringar.

Dette er, som saksordføraren sa, ei revidering av skatte- og avgiftsopplegget som ligg føre, ikkje ein arena for å føreslå mykje nytt. Saksordføraren var likevel inne på ein del av dei nye forslaga som regjeringa har føreslått, og som Stortinget no sluttar seg til. Me er veldig glade og fornøgde med det som ligg der. Noko som han ikkje nemnde, og som Framstegspartiet er spesielt glad for, er forslaget om å redusera satsane for små bryggjeri. Det er ei god distriktssak, og noko som me ser på som veldig bra for å skapa arbeidsplassar i distrikta og få konkurransedyktige vilkår, som at ein kan få selja øl i butikkar, og dermed sikrar distriktsarbeidsplassar. Det er ei sak me er veldig glade for at fleirtalet sluttar opp om i dag.

Når representanten frå Arbeidarpartiet listar opp alle moglege utgiftsaukar som har skjedd som ein del av forlik mellom Kristeleg Folkeparti og Venstre og dei tidlegare regjeringspartia og no mellom Kristeleg Folkeparti og dei tre regjeringspartia, er det grunn til å minna om at ein då tek enkelte små avgifter ut av sin samanheng og skapar eit inntrykk av at dette stortingsfleirtalet har auka skattane og avgiftene. Det er feil. Viss ein ser denne perioden under eitt, har me redusert skattane og avgiftene med 24,2 mrd. kr i denne og den førre perioden. Det er ein betydeleg reduksjon, og det er mest for vanlege folk. Reduksjon av inntektsskatten for vanlege personar utgjer 13,8 mrd. kr av dette. Reduksjon av formuesskatten utgjer berre 6,1 mrd. kr. I tillegg har me fjerna arveavgifta, som representerer 2,2 mrd. kr, og me har gjort mykje for næringslivet ved å redusera skatte- og avgiftstrykket på dei med 8,8 mrd. kr, for å nemna noko.

Så viss ein ser desse fem åra under eitt og dei ti budsjetta, med revideringar, har stortingsfleirtalet redusert skatte- og avgiftsbyrda for både folk flest og næringslivet. Viss me dristar oss til å samanlikna dette med dei alternativa som opposisjonen har presentert i løpet av dei same ti åra, ville norske forbrukarar, norske personar og norsk næringsliv hatt det verre med alle andre fleirtal enn dei som har gjort opp budsjetta. Det er eit viktig bilde å teikna.

Me ser òg heilt klart at noko av det som har vorte innført, har skapt nokre uføreseielege konsekvensar, som auken av avgiftene som er knytte til godteri og snop. Det har skapt større grensehandel, spesielt over nettet. Men løysinga på det er ikkje, som Arbeidarpartiet føreslår, å fjerna 350-kronersgrensa, med verknad frå 1. august. Det er litt ironisk å høyra representanten Svein Roald Hansen kritisera at ein har gjort noko utan å utgreia, og så føreslår ein ei løysing med å fjerna ei gebyrgrense utan å greia ut det, og det skal tre i kraft allereie den 1. august, noko som vil bety at alle dei som har bestilt f.eks. småvarer frå Kina i dag, ikkje vil få dei levert før etter at Arbeidarpartiet – om dei skulle få fleirtal for det – har fått endra regelverket. Då ville ein fått sjå det same som ein ser i Sverige, at det ligg tusenvis av pakkar hos Posten, som ingen hentar, og som Posten får store problem med. Eg trur ikkje me skal la Posten få ei så stor utfordring ved å vera så lite ansvarlege som Arbeidarpartiet legg opp til.

Det er heller ikkje riktig at det i den andre saka me behandlar i dag, er eit fleirtal for å fjerna denne avgifta. Det er eit fleirtal som ber regjeringa greia ut, og då er det naturleg at ein greier ut det som skapar utfordringar. Men ein må sjølvsagt greia ut begge forholda: Kva vil dette ha å seia for Posten? Kva vil det ha å seia for norske forbrukarar, som nyt godt av å kunna importera småvarer som dei ikkje finn i norske butikkar? Det er ganske mange norske forbrukarar som set pris på ei slik grense, og som set pris på at det er mogleg å handla billege varer utan å måtta betala eit dyrt gebyr i tillegg til toll. Eg håpar at den utgreiinga vil peika på alle elementa, og at ein kan ha ein grundig og god gjennomgang før ein berre føreslår å fjerna grensa den 1. august, slik som Arbeidarpartiet gjer.

Dette kjem me tilbake til når regjeringa har fått greidd det ut. Fram til det håpar eg at me kan fokusera på norske forbrukarar òg, ikkje berre på dei få butikkane som er opptekne av dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet tror på hele Norge. Vi vil styrke beredskapen i hele landet og sikre tjenester nær folk. Vi vil kutte i byråkratiet og sikre grunnlaget for norske arbeidsplasser. Vi har et helhetlig alternativ til revidert nasjonalbudsjett som synliggjør disse prioriteringene.

Til lovforslagene som vi skal behandle i dag: Flere av lovforslagene fra flertallspartiene vil bidra til å svekke norske arbeidsplasser og norsk næringsliv, samtidig som en ikke gjennomfører helt nødvendige endringer for å trygge de norske arbeidsplassene.

Til den såkalte 350-kronersgrensen, som flere av talerne i dag allerede har berørt: Det er et særdeles spesielt system at hvis man handler på nett hos en norsk aktør, skal man betale ordinære skatter og avgifter, moms fra første krone. Men hvis man handler akkurat de samme varene i en utenlandsk nettbutikk, slipper man både moms og alle andre avgifter. Det er et system som er direkte i strid med norske interesser, og som tapper oss for arbeidsplasser. Virke har anslått at 350-kronersgrensen alene tapper oss for 6 000 arbeidsplasser. Det haster å gjøre noe med dette.

Til representanten Njåstad, som er opptatt av at ting skal utredes: Vel, en smalt altså til med en avgiftsøkning på sukker- og sjokoladevarer og ikke-alkoholholdige drikkevarer på henholdsvis over 80 pst. og over 40 pst. med noen få ukers varsel før jul – noe som rammet norske arbeidsplasser, som rammet norske bedrifter. Det var helt greit å gjøre i en sen nattetime uten utredning og uten at de som var berørt, hadde noen informasjon på forhånd. Men når en her fra vår og Arbeiderpartiets side foreslår å fjerne et helt urimelig unntak som er i direkte motstrid med norske interesser, skal en tydeligvis skyve det ut i evigheten før en er villig til å gjøre noe med det.

Dette gjelder 350-kronersgrensen. Land etter land fjerner tilsvarende ordninger. Det er fullt mulig å finne løsninger slik at en unngår fortollingsgebyr, og det har Senterpartiet foreslått. Andre land finner gode løsninger på dette. Det gjelder bare å vise vilje til å handle.

Så til endringene når det gjelder naturalytelser: Det er selvsagt bra å rydde opp og forenkle. Problemet med de endringene som blir gjennomført, er at de verken er bra for arbeidstakerne eller bra for bedriftene. Det vil føre til mer byråkrati. Det vil føre til økte kostnader for bedriftene, noe som bl.a. Virke har påpekt. I sitt brev til finanskomiteen skriver Revisorforeningen bl.a. at flere av forslagene innebærer

«at arbeidsgiver må etablere omfattende og detaljerte oppfølgings- og kontrollrutiner som vil legge beslag på betydelige ressurser for de næringsdrivende. I tillegg påføres virksomhetene en økt kostnad i form av arbeidsgiveravgift på tredjepartsytelsene. Merutgiftene ved å gjennomføre forslagene er lite drøftet, men vil være vesentlige.»

De skriver også:

«Regjeringen har gitt arbeidet med forenklinger for næringslivet høy prioritet. Forslaget i denne proposisjonen tyder på at dette er ord, med lite innhold.»

Det forslaget som er lagt fram, må avvises. Det må være gjenstand for en grundigere prosess, der ikke minst berørte parter og næringslivet blir involvert.

Så til forslaget om utenlandske arbeidstakere: Det som en etablerer her, er en valgfri ordning, der utenlandske arbeidstakere ikke blir pålagt den nye ordningen, men der en kan velge selv hva slags beskatning en skal være underlagt – et privilegium som ikke norske arbeidstakere har mulighet til. Det er en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere, en ren subsidiering som vil kunne skade norsk næringsliv, og som også kan skade norske arbeidstakere.

Helt avslutningsvis, til forslaget om å flytte oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet. Det vil innebære en sentralisering av arbeidsoppgaver, fra Stavanger til Oslo, som bl.a. Regnskap Norge og KPMG påpeker. Det vil forverre skattyternes rettssikkerhet og flytte arbeidsoppgavene tilbake til Skattedirektoratet. En bør styrke Skatteklagenemnda istedenfor å gå inn for det forslaget.

Jeg vil med dette ta opp det forslaget som Senterpartiet har i saken.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Skattepolitikken er viktig for fordelingen av ressursene i samfunnet. Siden det ikke gjøres noen større endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, er det verdt å nevne at regjeringen dermed viderefører en skatte- og avgiftspolitikk som gagner den økonomiske eliten framfor folk flest. Personer med en inntekt på over 10 mill. kr har fått hundre ganger mer i skattelette enn dem med lav inntekt. Også rangert etter formue er det de med mest fra før som har fått de største skattelettene.

Da er det grunn til å minne representanten Njåstad om at folk flest ville kommet bedre ut av det med SVs skatte- og avgiftsopplegg. Det har Finansdepartementets tall synliggjort. Representanten Njåstad snakker også om at man ser noen uforutsette konsekvenser av avgiftsøkningene denne regjeringen har kommet med. Når det gjøres over natten, midt i forhandlingene, og man ikke har utredet det, er det klart det blir noen uforutsette konsekvenser. Det bør regjeringen ta konsekvensen av.

Helheten i revidert budsjett skal vi diskutere fredag denne uken, og vi har flere viktige debatter i dag. Jeg vil bare kort redegjøre for noen av SVs standpunkter knyttet til saker som ligger i denne innstillingen.

La meg først ta utenlandske arbeidstakere og innføringen av ordningen hvor utenlandske arbeidstakere med midlertidig opphold gis muligheten til å velge bruttoskatt uten fradrag ved skatteligningen. SV støtter prinsippet som foreslås, og at det blir enklere regler for skattlegging av denne gruppen. Jeg vil imidlertid, i likhet med Arbeiderpartiet, trekke fram bekymringer rundt nivået på skattesatsen som vedtas her, noe også LO har påpekt i sitt høringssvar. Det handler om at man har benyttet det gjennomsnittlige nivået i dagens system for disse arbeidstakerne, og bekymringen er at dagens nivå antagelig er kunstig lavt. Derfor mener SV, sammen med Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, at regjeringen må foreslå en høyere skattesats, som gir mer likebehandling mellom denne forenklede skattleggingen og ordinær skattlegging med fradrag. Jeg tror det er viktig at vi her ikke får en permanent ordning som innebærer store skattekutt for utenlandske arbeidstakere. Vi forventer at regjeringen vil følge utviklingen tett og høste erfaringer fra denne endringen.

En annen sak vi også kommer tilbake til, er eiendomsskatt på verk og bruk. Jeg vil minne om at SV i utgangspunktet gikk imot denne endringen. Vi er også tilfreds med regjeringens presiseringer knyttet til overgangsregelen, men vi er mindre tilfreds med at det fortsatt er store uklarheter knyttet til kompensasjonsordningen på inntil 500 mill. kr. Det dreier seg både om hvordan den skal innrettes og fordeles, og om at 500 mill. kr så åpenbart ikke er tilstrekkelig for å kompensere for kommunenes tapte inntekter som følge av endringer i eiendomsskatten. Det er i det hele tatt ganske mye som er ganske uklart når vi skriver 11. juni og endringene skal iverksettes til neste år, noe vi altså kommer tilbake til i neste sak.

Avslutningsvis skal jeg knytte noen kommentarer til netthandel. SV kommer til å stemme imot lovforslaget som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt om å fjerne 350-kronersgrensen fra og med 1. august. Det er viktig at det gjennomføres samtidig som det etableres gode løsninger for forbrukerne, sånn at moms og toll enkelt kan betales.

Men vi vil stemme for forslagene som ligger i neste sak, og mener at det er positivt at det ser ut til å være flertall for at regjeringen må utrede å fjerne denne grensen og komme tilbake til Stortinget med det allerede i budsjettet for neste år. Da legger jeg til grunn at de merker seg hvor flertallet i realiteten står i denne saken.

Abid Q. Raja (V) []: Det skjer ingen dramatiske endringer i skatte- og avgiftssystemet i revisjonen av statsbudsjettet. Det skal vi være glade for, for vi trenger forutsigbarhet, og vi trenger stabilitet.

Det skjer altså ingen dramatiske endringer, til tross for at det er et par bevis på at det siden januar er kommet inn et nytt parti i denne regjeringen. Mikrobryggeriene rundt omkring i landet vårt kan nå glede seg over en avgiftslettelse på de første 200 000 liter øl de brygger i året. Vi fikk med oss Trine Skrei Grande, som i valgkampen reiste fra mikrobryggeri til mikrobryggeri – og det holdt oss gående! Men det kan også forbrukerne gjøre, som verdsetter kvaliteten og kulturen som kommer med å opprettholde mangfoldet av mikrobryggerier rundt omkring i landet. Og mangfold er veldig fantastisk, det er veldig flott, også når det gjelder mikrobryggerier. Selv i ramadanmåneden kan en liberal politiker glede seg over mangfoldet i mikrobryggeriene.

Samtidig har merverdiavgiftsreglementet fått en viktig oppdatering idet mva. på elektroniske nyhetstjenester ble fjernet, slik vi i årevis har nytt godt av med de tradisjonelle papiravisene – igjen med hilsen fra Trine Skei Grande i regjering. Tidene har forandret seg, men behovet for kvalitetsinformasjon i et demokratisk samfunn har ikke endret seg. Derfor er det positivt at vi nå får et regelverk i det 21. århundre som gjør at pendleren som leser lokalavisen på nettbrettet, ikke betaler mer enn han som blar seg gjennom papirutgaven. Dette er god og moderne mediepolitikk, som gjør det rimeligere for forbrukeren å investere i kvalitetsjournalistikk.

At skattereglene for midlertidig ansatt utenlandsk arbeidskraft også presiseres og forenkles, er helt i tråd med en sosialliberal politikk, som ser mulighetene, ikke bare utfordringene, med arbeidsinnvandring. Vi vet hvor viktige disse arbeidstakerne er for norsk næringsliv og for den veksten som vi kan være så stolte av. Derfor er det med rette at regjeringen gjør sitt for å legge til rette for slik arbeidsinnvandring.

Den viktigste linjen i regjeringens skatte- og avgiftspolitikk er derimot den at skatte- og avgiftsregimet må nære det grønne skiftet som nå er underveis, og legge til rette for økonomisk vekst og økt produktivitet i norsk økonomi. Der er det ingen endringer i forbindelse med revideringen av dette budsjettet, og det vil også være regjeringens forutsigbare og stabile linje i skatte- og avgiftspolitikken de neste årene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil knytte et par kommentarer til noen av de punktene som vi skal vedta i dag.

Jeg begynner med naturalytelser. Der er holdningen til både flertallet i komiteen og Kristelig Folkeparti at vi er glade for at det gjøres en opprydning og en forenkling, men vi ser når vi leser det selv, og ikke minst etter høringen, at det er mange som reagerer på at alt ikke nødvendigvis blir like enkelt. Jeg er glad for at flertallet i komiteen peker på at regjeringen i oppfølgingen må gjøre det den kan for at en forenkling faktisk blir resultatet.

Så registrerer jeg at det har vært en del kritikk knyttet til den nye skatteordningen for utenlandske arbeidstakere. Jeg er glad for den ordningen som blir lansert. Jeg tror det vil være en forenkling og forhåpentligvis føre til mindre byråkrati. Så er det også sånn at etter høringsrunden er forslaget til regjeringen at en legger seg på den høyeste satsen. I høringen var det 22–25 pst. som var forslagene, og man legger seg på 25 pst. Det er en sats som skal settes i hvert eneste statsbudsjett, så nå lanserer man en ordning, og så må man se på resultatene, følge ordningen og eventuelt justere skattesatsen dersom den ikke blir brukt, eller hvis den virker å være for gunstig.

Så er det flere som har tatt opp den såkalte 350-kronersgrensen. Vi kommer tilbake til den debatten senere, men det er viktig å se på hva som skjer ellers i Europa. Det er ikke sånn at Norge er veldig spesiell i å ville pålegge moms fra første krone – tvert imot er det Norge som er spesiell som ikke pålegger moms fra første krone. Resten av EU har en ordning seg imellom som gjelder moms fra første krone, og det er vedtatt at også når det gjelder tredjeland, skal EU innen 2021 ha moms fra første krone. Dette er en direkte diskriminering av norske arbeidsplasser og norske bedrifter – vi kommer tilbake til den debatten – og for Kristelig Folkeparti er det viktig å få det utredet. Vi ser fram til at det skal komme noe i budsjettet til høsten. Da er det også, som representanten Kaski understreker, viktig å gjøre det på en god måte, se på de ulike modellene, se på løsninger og lære av naboland som har gjort det, på både godt og vondt, men ikke minst se på hvordan man kan gjøre det enkelt for forbrukerne. Min holdning er at dette er en sak som vekker mye begeistring, men også provokasjon. Når man forteller at poenget ikke er å pålegge et stort gebyr, men at poenget er moms fra første krone, er det flere som synes at det er en fornuftig ordning. Så det er viktig at man gjør det på en god måte.

Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til maskinskatt, eller eiendomsskatten på verk og bruk. Fra Kristelig Folkepartis side var det en tosidig holdning til saken. Vi ønsket først og fremst en utredning for å se på hvordan det kunne gjøres på en best mulig måte. Da vi gikk inn i forliket i fjor høst knyttet til fjerning av skatten, var det fordi vi ser at den har gitt utfordringer for næringslivet. Vi håper at resultatet er at det skapes nye bedrifter rundt om i landet. Når vi i tillegg klarte å få på plass en kompensasjonsordning, mente vi at det var godt nok til at kommunene kunne ivareta sitt inntektsgrunnlag – som eiendomsskatten var et viktig grunnlag for. Vi hadde håpet at kompensasjonsordningen ville bli redegjort for i revidert eller i kommuneproposisjonen. Det mener jeg hadde vært en styrke for saken og gjort det lettere for kommunene. Men vi er tydelige på at dette er en ordning som skal gjennomføres, og vi er tydelige på at kommunene må gjøre sin jobb. Jeg har tro på at de skal klare det, og hvis de ikke klarer det, må vi heller komme tilbake til det. Nå vil regjeringen komme med opplegget for hvordan ordningen skal være, og da håper jeg at det vil være en ordning som langt på vei gjør at kommunene kan få gjennomført retakseringen før 1. mars 2019, men også en ordning som gjør at – nå husker jeg ikke formuleringen – kommunene langt på vei blir kompensert fullt ut. Det har vært en viktig forutsetning for Kristelig Folkeparti.

Seher Aydar (R) []: Norge har vært igjennom snart fem år med skattekutt under denne regjeringen, med økende forskjeller som resultat. I dette reviderte budsjettet tar regjeringen heldigvis ikke så mange grep som vil kunne bidra til ytterligere økte forskjeller. Men noe gjør de.

Finansminister Siv Jensen og regjeringen legger i denne proposisjonen fram et forslag om å innføre kildeskatt for utenlandske arbeidstakere. I stedet for å fylle ut vanlig skattemelding skal de fra neste år betale en flat skatt på 25 pst. Rødt er faktisk enig i at det kan trenges en forenkling i skatteordningen for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold, men vi ser ikke helt hvorfor en slik forenkling må innebære et skattekutt. Regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kr i redusert proveny fra den aktuelle arbeidsgruppen. Flere partier har reagert på denne måten å innrette ordningen på nettopp av den grunn.

I sin høringsuttalelse advarte LO mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte skattekutt. Nå ser vi at det er akkurat det som har skjedd når regjeringens forslag er beregnet å gi 50 mill. kr i provenytap. Rødt er bekymret for forskjellsbehandlingen mellom arbeidstakere som bor i Norge, og arbeidstakere på midlertidig opphold engasjert av bemanningsbyråer. Skattekuttet åpner for et lønnspress nedover, og det vil kunne bidra til økende forskjeller. Det er klart at når en arbeidsgiver vet at en arbeidstaker skal betale lavere skatt enn andre, er det ikke så usannsynlig at han vil kunne tilby lavere lønn.

Dette er i realiteten en skattesubsidiering av midlertidig tilreisende arbeidere i en situasjon der over 100 000 arbeidsvillige og arbeidsføre står uten jobb i Norge. Rødt foreslår derfor følgende:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 fastsette skattesatsen for kildeskatt for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold til 26 pst.»

Dette vil ifølge beregninger som vi har fått fra Finansdepartementet, være tilstrekkelig til at lovendringen i det minste ikke blir en måte for denne regjeringen å innføre skattekutt på.

Forenkling er bra, så Rødt er ikke imot selve lovendringen. Det vi er imot, er skattekutt som fører til ytterligere lønnspress nedover. Denne forenklingen vil være akkurat like enkel hvis satsen blir satt høyere enn regjeringens forslag.

Jeg tar med dette opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte.

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er å finansiere velferden så effektivt som mulig. Regjeringen har redusert skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og for å gi større frihet for familiene og den enkelte. Vekstfremmende skattelettelser er en sentral del av regjeringens økonomiske politikk. Skattereformen og skatteforliket er et viktig bidrag. Reformen fremmer investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlag for økt sysselsetting og gir en bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget. Fremover blir det viktig å forenkle skattesystemet, både for å redusere byrdene på skattyterne og for å få ned de administrative kostnadene.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 har regjeringen fremmet forslag til enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Regjeringen foreslår bl.a. bedre regler for rapportering og skattlegging av naturalytelser i arbeidsforhold. Dagens regler er krevende å etterleve og håndheve for både arbeidsgivere, arbeidstakere og skattemyndigheter. De foreslåtte reglene bidrar til forenkling og riktig etterlevelse.

Det foreslås en forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i landet. Beskatningen av denne gruppen har gitt mange feil og vært svært ressurskrevende for skatteetaten. Den nye ordningen går i korte trekk ut på at lønnsinntekter blir underlagt kildeskatt etter en bruttometode med en fast sats på 25 pst.

For å redusere sakstilfanget i Skatteklagenemda og bidra til å få ned restansene der, foreslås det å legge klagebehandlingen av enkelte saker til Skattedirektoratet. Det gjelder vedtak om tvangsmulkt, forsinkelsesgebyr etter a-opplysningsloven, ikke prinsipielle saker der klagen gjelder beløp under 25 000 kr og saker om skattebegrensning ved liten skatteevne. I tillegg foreslår regjeringen avgiftsreduksjon for øl fra små bryggerier og fritak for avgift på driftsmidler til reindriftsnæringen.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, bl.a. unntak fra justeringsplikten for merverdiavgift ved kommunesammenslåing og -deling.

Jeg har merket meg at finanskomiteen har sluttet seg til samtlige forslag. Et par av sakene har mindretallsmerknader, og et mindretall i finanskomiteen har også fremmet andre forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Jeg går ut fra at finansministeren har merket seg at det er flere som peker på at reglene rundt naturalytelser kanskje bør ses nærmere på for å oppnå det som er hensikten, nemlig forenkling og korrekt fastsettelse. Jeg kan anbefale statsråden å sende det om Regelrådet for å få gode råd i så måte.

Det jeg vil ta opp, er om statsråden i statsbudsjettet til høsten vil legge fram analyser av forslaget til forenklet skattlegging av utenlandske arbeidstakere, slik at Stortinget kan få et litt bredere grunnlag enn det vi har nå, for å vurdere om skattesatsen på 25 pst., eventuelt en høyere skattesats, gir en bedre balanse i forhold til ordinær skattlegging, slik at skattefordelen ved den forenklede løsningen ikke blir urimelig stor.

Statsråd Siv Jensen []: Først til kommentaren om naturalytelser. Hele hensikten med det regjeringen har foreslått, er å forenkle. Så er det mange enkeltområder som vi skal komme tilbake til Stortinget med ytterligere informasjon om i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Det vil vi selvfølgelig gjøre, men fortsatt med samme hensikt, nemlig forenkling.

Når det gjelder skattlegging av utenlandske skattytere, mener jeg vi har funnet en ganske god balanse. Dette handler først og fremst om å rydde opp i et problem som har vært der lenge, og hvor vi også har fått påpekninger fra Riksrevisjonen. Det var behov for å finne et bedre system, som ikke kommer i konflikt med EØS-avtalen, og det mener jeg vi har gjort.

Som høringen viste, har LO og NHO skilt lag i synet på hvor skattesatsen skal være. Vi har lagt oss på den høyeste satsen som var på høring, og vi har i realiteten fulgt det samme systemet som det som har vært gjennomført i Sverige gjennom mange år.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til den nye skatteordningen for utenlandske arbeidstakere: Det er jo ingen utenlandske arbeidstakere som blir pålagt å gå inn i den nye ordningen. Man etablerer det som en valgfri ordning, så i prinsippet kan det ende med at ingen går over til den nye ordningen. I så fall blir det bare mer byråkrati uten at en får noen effekt av det. Hvis folk velger den nye ordningen, går jeg ut fra at det er fordi de da får lavere skatt enn det de har i dag – altså en ren subsidiering av utenlandske arbeidstakere. Hvorfor har en fra regjeringens side valgt å ha dette som en valgfri ordning hvis målet er forenkling av systemet?

Statsråd Siv Jensen []: Hovedgrunnen til at ordningen er valgfri, er EØS-retten. Det er hovedgrunnen, verken mer eller mindre, og jeg har lyst til å avvise påstandene som er kommet i innleggene om at dette først og fremst har som formål å subsidiere enkelte skattytere. Nei, hovedmålet med denne endringen er å forenkle, skape enklere regler for riktig beskatning og rydde opp i muligheten for fortsatte feil, som vi jo har fått flere påpekninger av fra Riksrevisjonen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Hvis en mener at utenlandske arbeidstakere skal over på den nye ordningen, hadde jo det fornuftige vært å innføre den som et pålegg. Her har en valgt å ha dette som en valgfri ordning, og det er jo logisk at utenlandske arbeidstakere ikke velger den nye ordningen med mindre det medfører lavere skatt for dem. Og det er nettopp det som er problemet med dette systemet: Man etablerer en ordning der norske arbeidstakere ikke kan velge hvilken skatteregel de skal være underlagt, men utenlandske arbeidstakere får altså et privilegium, som statsråden nå sier er på grunn av EØS-avtalen. Eller er det sånn at norske arbeidstakere også vil få et slikt privilegium i framtiden?

Statsråd Siv Jensen []: Hvis man velger denne ordningen, fratar man samtidig seg selv muligheten for ethvert fradrag som alle andre skattytere har i skattesystemet. Så man tar et valg. Vurderingen så langt er at den satsen vi har lagt til grunn, er en riktig sats. Og det er i tråd med et system man har hatt i Sverige i mange år, og som har vært en god og forenklet ordning. Så igjen: Hele hovedpoenget med å gjøre dette er å rydde opp, forenkle og fjerne risiko for feil. Det får vi erfare etter at ordningen er innført.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Med lov skal landet bygges, heter det. Derfor foreslår Arbeiderpartiet å fjerne loven som gir avgiftsfritak for import under en bestemt beløpsgrense. Loven bidrar ikke til å bygge landet. Den undergraver arbeidsplasser, belaster miljøet, gir staten unødvendige utgifter og reduserer statens inntekter – inntekter som kan brukes til å forsterke tilbudene på sykehus og i barnehage og for å øke innsatsen for et bedre klima. Når Fremskrittspartiets Njåstad dytter utredninger foran seg, er det grunn til å minne om at dette er et etablert system med beløpsgrense for det som er over 350 kr, i motsetning til poseavgift og andre avgifter, som ikke har vært utredet.

NHO sier det er tidskritisk at myndighetene viser handlekraft og avvikler ordningen. Virke sier:

«(…) vi ser virkelig ingen grunn til å kaste bort tid, og ikke minst arbeidsplasser og skattekroner, på en utredning – ordningen burde kunne avvikles på dagen.»

Fagforeningenes holdning er også klar og følger samme argumentasjon.

At regjeringen ikke legger mye vekt på fagforeningene, er kanskje ikke uventet, men at verken NHO eller Virke har gjennomslag hos partiene som mener de er opptatt av norsk næringsliv, er oppsiktsvekkende. Regjeringens mantra i fem år har vært at det er nødvendig å gi bedriftene ved deres eiere store skatteletter. Det skal angivelig være gjort for å sikre norske arbeidsplasser. Er omsorgen for arbeidsplasser bare knyttet til skattelette? Hvorfor gjør ikke regjeringen og stortingsflertallet mer for å ta vare på arbeidsplasser i dagligvarehandelen og annen detaljhandel som rammes av 350-kronersgrensen for fritak?

Dette er bransjer som ofte omtales som en av regjeringens viktigste inkluderingsarenaer. Mange som trenger hjelp inn i arbeidslivet, får arbeidstrening nettopp i disse bransjene. Hvorfor skal disse bransjene da møte en ekstra konkurranse fra billig direkte import?

Ifølge Virkes tall kommer l5 millioner pakker fra Kina inn til Norge, de har en gjennomsnittsvekt på 170 gram. Økningen er stor og utgjør mellom 25 og 30 pst. av totalen. Postforsendelser fra Kina sendes omtrent fri for fraktkostnader fordi Kina omfattes av FNs postavtale som skal bidra til at utviklingsland har råd til å sende i posten.

Postens direktør sier de taper penger på alle varer i brev som kommer fra disse landene. Det skaper uheldige konsekvenser for Posten – selvsagt. De taper penger på dette, og felleskassa – altså statsbudsjettet – må bidra. Norske nettbutikker må betale langt mer i porto når de sender sine varer til norske kunder. Det er langt dyrere å sende samme vare fra Sandefjord enn fra Kina.

Slik bygger vi ikke landet.

Vetle Wang Soleim (H) []: Det er en generell sak, men den går inn i mange av debattene vi skal ha senere i dag.

Når det gjelder kildeskatten for utenlandske arbeidstakere, er det betimelig å spørre dem som er imot innføringen slik den ligger i dag: Hvor høy sats er ønsket? Det ønskes en vurdering. Vel, vurderingen er gjort. Det kan omtrent ikke vurderes mer enn det er gjort. Det har vært på en bred høring. Alle høringsinstanser har fått lov til å uttale seg om sitt ståsted, og regjeringen har lagt seg på den høyeste satsen i høringsbrevet. 25 pst. er en samlende skattesats, det er tatt hensyn til dem som har meldt inn sine ønsker og meninger.

I 2014 så vi at rundt 34 pst. av skattyterne i Norge som har D-nummer, hadde minst ett utslag for mulig feil i sin selvangivelse. At dette er valgfritt, er av hensyn til EØS-avtalen. At ordningen innføres, er av hensyn til det å kreve inn rett skatt. Jeg vet at Senterpartiet i utgangspunktet er imot EØS-avtalen i sin helhet, men dette framhever, i denne saken, hvor viktig det er at vi har utenlandske arbeidstakere som kommer og bidrar til den veksten vi har i Norge.

Jeg synes det er en veldig merkelig argumentasjon av Senterpartiet at man ikke ønsker å innføre en ordning som vil skattlegge utenlandske arbeidstakere bedre enn man gjør i dag. Hvis Senterpartiet faktisk er for kutt i byråkratiet og for forenkling i det offentlige, er dette valget enkelt, da bør man støtte opp om ordningen.

Hvilken sats vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha? Hvordan mener de da at flere vil gå inn i en ordning, som er en forenkling, framfor dagens løsning, som, som det er pekt på, har mange svakheter? Jeg håper vi kan få svar på dette. Hovedproblemet er at med dagens system er problemet å innføre rett skatt. Det er svært arbeidskrevende for skatteetaten å kreve inn rett skatt i dag. Hvis dette er en ordning som kan medføre en forenkling og at vi kan kreve inn riktig skatt, mener jeg det er noe som bør støttes opp om i denne sal.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til skatteordningen for utenlandske arbeidstakere: Det blir fra flere taleres side sagt at dette vil bidra til forenkling. Her etablerer en en ordning som er valgfri for den enkelte arbeidstaker. I prinsippet er det ikke sikkert at det er en eneste utenlandsk arbeidstaker som vil benytte seg av ordningen. Det gjenstår å se. Det har selvsagt også å gjøre med hva slags skattesats en legger seg på.

Det er merkverdig når en sier at en vil etablere – men beskriver alle de problemer som i dag er knyttet til riktig skattlegging og til kontroll av utenlandske arbeidstakere – en ordning som er valgfri for den enkelte arbeidstaker. Hvis den enkelte utenlandske arbeidstaker ser seg tjent med å være en del av det eksisterende system, altså det som er i dag, og ikke går over til den nye ordningen, er han eller hun helt fri til å gjøre det.

Derfor må jeg også si at jeg stusser litt over resten av opposisjonen, som mener at dette er en grei ordning å gå inn på – en ordning med valgfrihet for den enkelte arbeidstaker, der en skrur skattesatsen opp. Hvis en skrur skattesatsen tilstrekkelig opp, vil selvsagt alle utenlandske arbeidstakere finne ut at det ikke er gunstig å gå inn i den nye ordningen, og blir værende i den eksisterende ordningen. I så fall oppnår en ingen forenkling. En oppnår ikke bedre kontroll.

Det er derfor Senterpartiet avviser hele den nye ordningen. Hvis vi skal ha en ny ordning, er det fornuftig å ha en ordning som gjelder for utenlandske arbeidstakere generelt, der en er tydelig på hvilke regler som gjelder. Det er sikkert mange arbeidstakere som synes det hadde vært fint å kunne velge hva slags skatteordninger en skulle være underlagt. Også norske arbeidstakere hadde syntes det var fornuftig at en selv kunne velge det som ga lavest skatt, men det er ikke slik vi bygger opp skattesystemet i Norge.

Til representanten Njåstad, som i stad var innom – og skrøt av – skatte- og avgiftslettelser fra regjeringens side. Regjeringen har sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti sørget for 6,6 mrd. kr netto i økte avgifter i løpet av den perioden den har sittet. Det gjelder sukker- og sjokoladevareavgifter, det gjelder ca. 2 mrd. kr i økte avgifter på innenlands lufttransport, det gjelder økt elavgift i flere runder og økte avgifter på drivstoff.

Senterpartiet har et annet alternativ, som bl.a. innebærer lavere skatt for alle som har 700 000 kr eller mindre i inntekt hvert eneste år. Det innebærer riktignok at noen av dem som har høyest inntekt i Norge, må bidra med noe mer til fellesskapet – men det har de rygg til å bære.

Ingrid Heggø (A) []: Den skatteendringa som vi snakkar om no, med 25 pst. for utanlandske arbeidstakarar, vil gje ein konkurransefordel for utanlandske arbeidstakarar, uansett korleis vi vrir og vender på det. Over 14 000 kr meir vil ein utanlandsk arbeidstakar sitje igjen med dersom han har ei inntekt opp under trinn 3.

Representanten Wang Soleim sa at skattlegging av utanlandske arbeidstakarar vert betre enn i dag fordi ein får inn meir i skattemidlar. Då må eg nesten spørja: Korleis forklarer ein provenytapet på 50 mill. kr då?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.