Stortinget - Møte mandag den 11. juni 2018

Dato: 11.06.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 364 S (2017–2018), jf. Dokument 8:205 S (2017–2018) og Dokument 8:213 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [12:01:52]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Trygve Slagsvold Vedum, Geir Pollestad, Liv Signe Navarsete og Ole André Myhrvold om nærings- og folkehelsevennlig omlegging av avgifter og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for varesendinger fra utlandet (Innst. 364 S (2017–2018), jf. Dokument 8:205 S (2017–2018) og Dokument 8:213 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): Siden representantforslagene har flere kryssende punkt, har komiteen valgt å behandle dem samlet. La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i saken, til tross for at komiteens medlemmer ikke har sammenfallende syn på løsninger eller på hvordan forslagene skal behandles.

Når det gjelder det første forslaget, som kanskje enklest kunne vært kalt økt sukkeravgift, er flertallet – bestående av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti – tydelig på at alle avgifter som tas inn, må være enkle og oversiktlige og uten unødvendig byråkrati for staten eller næringslivet. Avgiftsøkningen er et resultat av budsjettforhandlingene høsten 2017.

Regjeringspartiene er enig i at avgiftsøkningen har flere uønskede konsekvenser. Jeg tilhører selv dem som mener at avgiften er uheldig, og som ønsker endringer. Samtidig er det slik at større endringer i vedtatte budsjetter må tas i de ordinære budsjettbehandlingene. Det er også slik at selv om jeg og Fremskrittspartiet både ønsker og står klare til å ta vekk økningen, så er vi ett av fire partier som har inngått et budsjettforlik, og vi akter å forholde oss lojalt til avtalen gjennom hele budsjettåret.

Mindretallet i komiteen foreslår at avgiftene endres slik at usunne produkter skal få økt avgift, mens sunne produkter skal få lavere avgift. Det høres ut som et forslag som kan forsterke debatten om hva som er sunt og mindre sunt, og hvilke tilsetningsstoffer som skal ses på som sunnere enn andre. Forslaget ble også vurdert under de rød-grønne i 2012, men det ble da konkludert med at det ville bli vanskeligere å praktisere og gi økt byråkrati. Forslaget ble derfor skrinlagt av regjeringen Stoltenberg II.

Forslaget som omhandler momsfritak på import av varer til under 350 kr, har over tid vært debattert, og flertallet i komiteen ber regjeringen utrede en fjerning av fritaket, senest innen statsbudsjettet for 2019 legges fram for Stortinget. Flertallet er her alle partier unntatt regjeringspartiene.

Den såkalte 350-kronersgrensen er et resultat av budsjettforhandlingene høsten 2015, og var en viktig seier for spesielt Fremskrittspartiet. Det opprinnelige forslaget var et enda høyere beløp, men vi aksepterte forliket på 350 kr og hadde vel forventet at alle partier som stilte seg bak avtalen, greide å forholde seg til den i mer enn noen få år.

Oslo Economics er nå i sluttfasen av å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene av å fjerne 350-kronersgrensen, og selv om den endelige rapporten er ventet først i slutten av denne uken, viser de foreløpige vurderingene at for statsbudsjettet og for sysselsettingen vil de negative effektene bli betydelige ved å ta vekk fritaket. Men i denne runden har flertallet sagt sitt, og med det viser jeg til komiteens innstilling.

Svein Roald Hansen (A) []: Disse to representantforslagene springer jo ut av den situasjonen som skapes av det tredje avgiftspåfunnet fra denne regjeringen og samarbeidspartiene for å få inntektene til å møte utgiftene når man skal lage budsjettavtale. Først var det poseavgiften, som måtte puttes i skuffen, så var det flyseteavgiften, som dessverre ikke havnet i skuffen. Denne gangen er det altså sukker- og produktavgiften på drikkevarer som skulle måtte få et kraftig hopp. Man trengte et par milliarder for å få dekket inn de ekstra utgiftene som budsjettforlik har en tendens til å føre med seg.

Arbeiderpartiet foreslo å fjerne dette smutthullet med 350-kronersgrensen i sitt alternative budsjett i fjor høst, så forslaget var altså på bordet, og man kunne i forhandlingene valgt det og fjernet et gapende smutthull i avgiftssystemet. Det ville betydd positive ting for norsk næringsmiddelindustri, men det så man altså bort fra. Det er litt underlig, for er det noe finansministre pleier å jakte på, er det skatte- og avgiftshull. Tetter man slike, kan det kanskje være grunnlag for å sette satsene ned. Men her er det ikke tvil om at dette smutthullet, i kombinasjon med prishoppet på snop og brus, har vært med på å drive grensehandelen på nettet. Nå sendes mellom 16 og 20 tonn snop og drikke over grensen hver eneste dag, ifølge Virke.

Som det framgår av innstillingen, vil Arbeiderpartiet støtte forslagene om avgifter som kan bidra til å styrke folkehelsen, oppheve 350-kronersgrensen for avgiftsfri import og framskaffe mer kunnskap om grensehandel. Vi støtter selvsagt også innstillingen om å be regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med en verdi på under 350 kr og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Noe tidligere enn det er kanskje vanskelig å forestille seg. Så får vi håpe at denne anmodningen er etterkommet når statsbudsjettet legges fram i oktober. Det gjør ingenting om det også da innebærer et forslag om å fjerne dette smutthullet. Jeg tror regjeringen kan trenge de inntektene for å få budsjettforhandlingene i havn denne høsten. Forhåpentligvis er tiden for nye kreative avgiftspåfunn forbi.

Med dette tar jeg opp forslagene som Arbeiderpartiet står i.

Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er gledelig å se at arbeidsledigheten i dette landet går ned, at veksten går opp, og at det skapes nye jobber. For Høyre er det viktig å legge til rette for mer verdiskaping, og derfor har regjeringen nå senket det samlede skatte- og avgiftstrykket med 24 mrd. kr og redusert skjemaveldet for bedriftene og næringslivet med over 10 mrd. kr. Samtidig har det over tid vært et press fra flere opposisjonspartier om en kraftig avgiftsøkning på sukkerholdige matvarer, som skulle legges på momsen. Høyres ønske var primært ikke å øke avgiften, men som en del av budsjettforliket fant man en litt bedre løsning for å finansiere viktige satsinger – mer kunnskap i skolen, tryggere veier, et styrket forsvar og fjerning av maskinskatten.

Vi skal ta ansvar og anerkjenne utfordringene med dagens løsning. Det er viktig å følge med på utviklingen i grensehandelen og begrense handelslekkasjen. Regjeringen og Kristelig Folkeparti er enige om å utrede en reduksjon i særavgiften på alkoholdige drikkevarer, med differensiering ut fra sukkerinnhold. Vi fjerner maskinskatten, noe som betyr at produsentene får mer forutsigbarhet om hva de skal skatte. Vi viser vilje til å finne bedre løsninger for næringslivet.

For regjeringen er det viktig å skape en enklere hverdag for vanlige folk, og 350-kronersgrensen er for mange et verdsatt forbrukergode. Jeg vil si det er uansvarlig av Arbeiderpartiet og flere her i salen å ville fjerne den med et pennestrøk. Jeg registrerer samtidig at et flertall ønsker å få utredet dette nærmere, og er trygg på at regjeringen vil legge opp til en redelig og balansert debatt om saken.

Jeg har stor forståelse for de næringene som omfattes av avgiftene og presset fra grensehandelen. Derfor skal vi jobbe på lag for å finne gode løsninger for flere jobber i Norge. Det jeg har mindre forståelse for, er hvordan enkelte partier i opposisjonen snur kappen etter vinden og plutselig har glemt sine alternative budsjetter med økte skatter og avgifter for bedriftene og folk flest.

I Høyre skal vi se fram til viktige og gode diskusjoner med våre samarbeidspartnere om dette i fortsettelsen, og vi lover å fortsette arbeidet for at bedrifter og folk skal få skatte mindre og skape mer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særdeles trist at flertallet ikke er villig til å ta ansvar – gjennom de vedtakene man har gjort, når man ser konsekvensen av dem – og være villig til å gjøre endringer. Det er nettopp derfor en har et revidert budsjett. Det er også derfor vi har fremmet vårt forslag i denne saken, for dette har konsekvenser som gjør at det er behov for å gjøre endringer.

Det var en sjokkartet økning i sukker- og sjokoladevareavgiften og i avgift på ikke-alkoholholdige drikkevarer i budsjettet i høst – som kom i en sen nattetime, uten utredning, uten at bransjen var informert – og næringen har nå gått så langt at en har lagt det samarbeidet man hadde om folkehelsearbeid og redusert sukkerforbruk, på is.

Jeg trodde at når et enstemmig landsmøte i Fremskrittspartiet beskrev konsekvensene av de vedtakene som ble gjort før jul – at de har bidratt til økt grensehandel og tap av arbeidsplasser, og at de rammer lavinntektsfamilier spesielt hardt – var det også en vilje i Fremskrittspartiet til å gjennomføre endringer. Men i en sak der altså Fremskrittspartiet både har saksordføreren og i tillegg den ansvarlige statsråden, er det altså ingenting som skjer. Landsmøtevedtaket til Fremskrittspartiet om at en vil redusere avgiften igjen, er blitt til et vedtak i revidert nasjonalbudsjett om at en skal utrede og se på deler av den ene avgiften.

Det gir store utfordringer for næringslivet. En har opplevd oppsigelser – bl.a. i Telemark Kildevann, som har sagt opp halvparten av arbeidsstokken, og en har sett oppsigelser ved Hval Sjokoladefabrikk. Investeringer i hundremillionersklassen er lagt på is, og tradisjonsrike bedrifter som Oskar Sylte og Roma på Lillestrøm frykter at det som nå skjer, kan være kroken på døra for framtiden.

Det er særdeles merkverdig at ikke en er villig til å gjøre noe med 350-kronersgrensen, der en nå også ser at det er en eskalerende netthandel internasjonalt, som Finansdepartementet fram til det siste har gjort sitt beste for å forsøke å bagatellisere, men som finansministeren i svar til meg i forrige uke erkjenner. Netthandelen fra utlandet i 2017 var på 62 mrd. kr, en økning på 10 pst. fra året før, og antallet transaksjoner var på 130 mill., en økning på over 25 pst. fra året før.

Det haster med å foreta endringer. Selvsagt kan man foreta endringer i løpet av året og i revidert nasjonalbudsjett når en ser behov for det. Den før omtalte poseavgiften ble jo aldri innført, nettopp gjennom at det ble gjort vedtak om det i revidert nasjonalbudsjett. Jeg synes det er synd at flertallet i denne salen ikke er villig til å ta konsekvensen av det en har gjennomført, og foreta en nødbremsing.

Jeg vil ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av i innstillingen.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg si jeg er glad for at det ser ut til å samle seg et flertall rundt forslaget fra Kristelig Folkeparti om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen. For Kristelig Folkepartis del er ikke dette et forslag som kommer som konsekvens av økt sukkeravgift, det er en konsekvens av at handelen på nett har økt kraftig de siste årene.

Da denne grensen, eller en lavere grense, ble innført, var det en helt annen virkelighet enn det det er i dag. Og som tidligere talere har referert til, er det en enorm handel på nett. Det er mye positivt i det, men den gjør også at en undergraver norske bedrifter og norske arbeidsplasser gjennom at det er et så tydelig smutthull i regelverket.

Det vi ønsker, er en utredning som viser ulike modeller for hvordan en kan fjerne den, og hvordan en kan gjøre det på en måte som er enkelt for forbrukerne å forholde seg til.

Jeg har ikke noe problem med å forstå at for enkelte forbrukere er det veldig greit å ha et unntak der en slipper å betale avgift og gebyrer – selvfølgelig. Det hadde vært hyggelig hvis en på alle Statoil-stasjoner, eller Circle K, som de heter nå, kunne fylt bensin uten avgifter, men det hadde vært en enorm diskriminering av andre bensinstasjoner.

Ja, det er noe forenkling i at det er mange pakker som må fortolles, men som jeg sa tidligere i dag: Dette er ikke noe spesielt for Norge. Tvert imot, i EU er det moms fra første krone innad i unionen, og de har vedtatt at grensen på 22 euro, som gjelder for tredjeland, skal fjernes innen 2021. Det gjøres ikke fordi en skal være slem mot forbrukeren, en gjør det selvfølgelig fordi det er en enorm handelslekkasje, det er egne arbeidsplasser som står i fare, og det er diskriminering. Derfor vil jeg bare utfordre finansministeren, for jeg regner med at Finansdepartementet ikke bare sitter og ser på det som skjer i EU og er likegyldig til det, de tar vel også stilling til det regelverket og ser på hvordan en ønsker å møte det når disse endringene kommer.

Det som er positivt med det arbeidet som gjøres, er at en ser at de store sidene på nett som selger varer, også utvikler egne modeller, slik at det blir enkelt for EU-land når de innfører grensene.

En vet at Sverige allerede har innført moms fra første krone, også for tredjeland. Det skjedde vel fra 1. mars. Det er noen erfaringer å hente som er blitt beskrevet på en negativ måte tidligere i dag.

Jeg er glad for at Stortinget nå fatter vedtaket. Jeg vet at det er et arbeid på gang. Jeg har et håp om at når statsbudsjettet kommer, kommer det et godt beslutningsgrunnlag for å kunne ta en avgjørelse, og forhåpentligvis vil den være på en måte som gjør det enkelt for forbrukeren, slik at en betaler moms, at en finner en løsning så en slipper store gebyr.

Statsråd Siv Jensen []: I dag skal det ikke svares toll, merverdi eller særavgifter ved vareforsendelser fra utlandet med verdi under 350 kr. Frakt og forsikringskostnader inngår i vareverdien. Fritaket gjelder ikke alkohol eller tobakksprodukter.

Jeg er godt kjent med de utfordringene som eksisterer med dagens grense. Dersom grensen fjernes, vil imidlertid flere forbrukere enn i dag bli ilagt et gebyr fra fraktselskapene. Det vil gjøre små vareforsendelser uforholdsmessig dyre, og være et hinder for å handle fra utenlandske nettbutikker.

Innførsel av varer med verdi under 350 kr kan utgjøre rundt 40 millioner sendinger i året. Dette illustrerer noen av utfordringene det gir å fjerne dagens avgiftsfrie grense. Jeg har merket meg at finanskomiteens flertall ønsker å utrede fjerning av avgiftsfritaket for slike varesendinger, og jeg vil selvsagt forholde meg til det Stortinget beslutter.

Så over til avgiftene. Det er allment akseptert at pris påvirker folks atferd. Typiske eksempler er særavgiftene på alkohol og tobakk. Disse avgiftene bidrar til å øke prisen og redusere forbruket av slike varer.

Sammenlignet med alkohol og tobakk er det flere forhold som bidrar til at det er mer krevende å utforme treffsikre særavgifter på usunn mat. Det er ikke alltid klart hvilke varer som er sunne eller hvilke som er usunne. Mange blandingsvarer består av både sunne og usunne ingredienser. Normalt er det dessuten overforbruk av usunne varer som er et problem, ikke det som følger av et normalt kosthold. Det er videre usikkert i hvor stor grad en avgiftsendring faktisk slår ut i prisene til forbruker. Samlet sett mener jeg derfor at man ikke bør ha for stor tro på hva avgifter kan utrette på kostholdsområdet. Til syvende og sist må det være hver enkelt av oss som tar ansvar for hva vi spiser.

Når det gjelder merverdiavgiften, er det en generell avgift på forbruk av varer og tjenester. Merverdiavgift ilegges alle ledd i kjeden. Dersom merverdiavgiftssatsene på matvarer differensieres ut fra sunnhet, må mange tusen næringsdrivende ta stilling til om matvarene er sunne eller ikke. Merverdiavgiften egner seg derfor ikke til å tilgodese spesielle formål, enten det er kosthold eller andre hensyn. Reduserte satser eller avgiftsfritak for enkelte produkter kan dessuten skape smitteeffekter fordi andre sektorer eller gode formål vil ønske seg tilsvarende ordninger. Det vil svekke merverdiavgiften som en statsfinansiell bærebjelke.

Godt kosthold er viktig for folkehelsen. Regjeringen er derfor i utgangspunktet positiv til å vurdere endringer som kan ha innvirkning på kostholdet. Det er imidlertid viktig at endringene virker etter hensikten, er mulig å kontrollere og ikke har store administrative kostnader for skatteetaten eller de avgiftspliktige.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: I brev til komiteen sier statsråden at avviklingen av 350-kronersfritaket forutsetter grundige utredninger, og at det ikke er realistisk å etablere en forenklet fortollingsløsning i 2019. «Jeg vil imidlertid arbeide for å finne gode løsninger på dette området som balanserer de ulike hensynene», skriver statsråden.

I vedtaket som kommer til å bli gjort i dag – det er en enstemmig komité som står bak det – ber vi regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket og komme tilbake i statsbudsjettet for 2019. Nå sa statsråden at hun ville forholde seg til det. Innebærer det at man i brevet til komiteen har lagt seg på en linje hvor man egentlig advarer mot det vedtaket vi nå skal gjøre, eller kan vi forvente at det ligger en god utredning i statsbudsjettet?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har opplyst komiteen om mange utfordringer som er knyttet til både å innføre, utsette og avvikle ulike avgifter, men jeg forholder meg samtidig til de vedtakene som Stortinget gjør. Derfor vil jeg, som jeg sa i mitt innlegg, komme tilbake til dette, i tråd med Stortingets bestilling.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merket meg at statsråden i sitt innlegg vektla at en ikke skulle ha for stor tro på at det er så lett å endre innretningen på avgiftene, og at det kunne ha en folkehelseeffekt. Da er det interessant at det er nettopp det sporet flertallet velger å bruke i revidert nasjonalbudsjett. En ønsker å utrede innretningen på den ene avgiften som en hadde en kraftig økning av før jul. Ser da statsråden egentlig for seg at det ikke kommer til å skje noen endringer av innretningen på avgiftene, og at avgiftene blir beholdt på det nivået som de er på i dag, et nivå som Fremskrittspartiets landsmøte har sagt medfører økt grensehandel og tap av arbeidsplasser i Norge, og som rammer lavinntektsfamilier spesielt hardt?

Statsråd Siv Jensen []: Dette er debatter vi har hatt utallige ganger i Stortinget. Jeg har lyst å minne om at effektene av regjeringens skatte- og avgiftspolitikk er at vi har redusert de samlede skattene og avgiftene med over 20 mrd. kr. Og det går godt i norsk økonomi for tiden. Sysselsettingen stiger, arbeidsledigheten er lav. I mange bransjer har man problemer med å få tak i arbeidskraft, og veksten har tatt seg opp. Det synes jeg vi må ta utgangspunkt i.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Gjelsvik: Stortinget ber meg i dag om å utrede dette, og det skal jeg gjøre. Da må jeg få lov til å gjøre det før jeg kan komme tilbake med svaret.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er bra at statsråden bekrefter at en utredning om 350-kronersgrensen vil komme. Det er jo et helt meningsløst system en har etablert, der de som går og handler på sin lokale butikk og bidrar til arbeidsplasser i Norge, får stadig økte avgifter, mens de som går på Post i Butikk i den samme butikken, kan hente ut varer sendt fra utlandet fullstendig avgiftsfritt og uten toll.

Hva vil statsråden si til alle pensjonister som ikke har datamaskin og mulighet til å handle på nett fra utlandet, men som får stadig økte avgifter i sin lokale butikk? Hva er budskapet? Skal en fortsatt måtte leve med stadig økte avgifter i Norge, eller har en ambisjoner om å foreta en endring?

Statsråd Siv Jensen []: Her kommer det stadig nye argumenter fra representanten Gjelsvik.

Hele poenget med denne grensen er jo at den er forbrukervennlig.

Jeg har erkjent i mange debatter i Stortinget at her står ulike hensyn mot hverandre, noe som selvfølgelig skaper utilsiktede effekter for enkelte aktører i næringslivet. Det er samtidig hevet over tvil at dette er en fordel for forbrukerne. Stadig flere forbrukere får kompetanse til å erverve seg varer på nett, og det gjelder også den store gruppen av pensjonister.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg trodde statsrådens syn var at merverdiavgiftssystemet var et viktig, generelt grunnlag som en skulle unngå hull i. 350-kronersgrensen er jo ikke bare et hull, det er per dags dato en svær låvedør som fører til økt handel fra utlandet for dem som behersker å handle på nett. Mange av oss gjør det, men det er også store grupper i det norske samfunnet som ikke behersker å være på nett, og som kanskje ikke har datamaskin i det hele tatt. Hva er statsrådens budskap til dem? Skal de måtte leve med økte avgifter fordi noen forbrukere fortsatt skal handle på nett fra utlandet?

Statsråd Siv Jensen []: Alle skattytere og pensjonister i Norge har fått skattelettelser under denne regjeringen. Det betyr at kjøpekraften for de aller fleste grupper har økt som følge av at vi har satt skatter og avgifter ned.

Jeg merker meg nå at representanten Gjelsvik tar til orde for å ha merverdiavgiften som et generelt system, og da regner jeg med at det ikke vil komme forslag om ytterligere uthuling av merverdiavgiftssystemet – som man ofte får forslag om – om nye satser, lavere satser, osv. Dette er en stor og viktig og prinsipiell diskusjon, som også regjeringen gjennom Jeløya-plattformen har varslet at vi kommer til å ta en gjennomgang av – rett og slett fordi merverdiavgiftsgrunnlaget er viktig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Finansministeren var selv inne på ulike hensyn, og at hun ser at man må balansere det forbrukervennlige mot det som er knyttet til næringsliv – uten at det var det hun presiserte – i alle fall utfordringer knyttet til handelslekkasje.

Som jeg viste til i mitt innlegg, er det altså moms fra første krone innad i EU, mens det er en grense på 22 euro til tredjeland, som er vedtatt fjernet innen 2021. Det betyr at det er veldig mange land som opererer med det regelverket som flertallet i dag ønsker å få utredet. Kan finansministeren si noe mer om erfaringer som er hentet derfra som skulle tilsi at dette ville være veldig krevende å gjennomføre?

Statsråd Siv Jensen []: Det jeg kan si, er at vi selvfølgelig følger nøye med på den utviklingen som skjer innenfor EU på dette området, men Norge er som kjent ikke medlem av EU, og skatte- og avgiftsområdet er heller ikke en del av avtalen. Vi må finne vår måte å løse disse tingene på, også når det gjelder handelslekkasje. Men jeg har lyst til å minne om at det er mange grunner til at vi har grensehandel. Det er ikke først og fremst enkeltavgiftene vi diskuterer, det er vel så mye tollvern og andre ting som bidrar til at folk reiser over grensen og kjøper kjøtt og andre matvarer.

Dette er jo ikke Kristelig Folkepartis utfordring, men Senterpartiets, som later som de er rørende opptatt av å få gjort noe med grensehandelen, men samtidig er helt fullstendig imot å gjøre noe med det som kanskje er den største driveren for grensehandelen, nemlig tollvernet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Kristelig Folkeparti vil vel kanskje heller ikke gjøre noe med tollvernet, men det var nok ikke det som var poenget til finansministeren. Men jeg er enig i at det er andre drivere som gjør at grensehandelen har økt.

Det var gledelig å se at det faktisk var en nedgang i 2018, selv om det er usikre tall og en må vente med å trekke konklusjonene. Men det jeg synes kanskje er mer symbolsk i hele debatten rundt 350-kronersgrensen, er det som statsråden sa, at det er unntak i regelen knyttet til tobakk og alkohol. Når det gjelder produkter som har særavgifter i Norge eller store utfordringer, som jeg vil si alkohol, tobakk og sukker har, kan statsråden gi meg en begrunnelse for hvorfor hun mener det bør være sånn at man kan bestille sukker, godteri og brus fra Sverige uten å måtte betale avgifter? Jeg kan forstå det hvis det er noen produkter fra utlandet som man ikke får tak i i Norge, men det meste er vel dekket godt i norske butikker også.

Statsråd Siv Jensen []: Det korte svaret på det er at nå skal vi utrede dette og komme tilbake til Stortinget med et fyllestgjørende svar.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Rigmor Aasrud (A) []: For tre år siden foreslo Solberg-regjeringen at grensen for avgiftsfri handel skulle være 500 kr. Den saken tapte de i forhandlinger med Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget. Det ble et kompromiss på 350 kr. 500-kronersgrensen var ikke et resultat av et dårlig utredet avgiftsforslag i Stortinget. Det var et forslag i statsbudsjettet – nøye vurdert i Finansdepartementet, tapt i Stortinget.

Vi hører verken Fremskrittspartiet eller Høyre snakke veldig mye om det forslaget nå om dagen, og de ble advart da som nå av de samme som ber om at fritaket fjernes. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, ber både NHO og Virke om at 350-kronersgrensen fjernes. Fagforeningene gjør det samme.

Posten Norge minnet i 2015 om at forsendelser under 300 gram fra Kina og andre utviklingsland må distribueres i Norge for 8 kr i henhold til en gammel FN-avtale. Nettbutikker i Norge betaler langt mer i porto. Antall pakker, særlig fra Kina, øker raskt. Hver dag, 365 dager i året, kommer det i snitt 41 000 pakker bare fra Kina – med fly. Miljøavtrykket er kjempestort sammenliknet med om de samme varene hadde blitt sendt med container på båt. Tollvesenet sier at flere jukser med beløpsgrensen for å komme under 350-kronersgrensen, og de sier at de gjør mange beslag av ulovlige dopingpreparater og legemidler. I tillegg mangler mange av produktene opplysninger om tilsetnings- og giftstoffer, som vi vanligvis er opptatt av, og om produktene er laget på fabrikker med barnearbeid eller på andre uetiske måter, får vi heller ikke vite noe om.

I den første saken vi behandlet i dag, foreslår vi å fjerne avgiftsfritaket gjennom en lovendring. Dessverre virker det ikke som om det forslaget får flertall. Men vi er opptatt av at avgifter som er helsemessig begrunnet, skal kunne brukes bare de er treffsikre, så i revidert nasjonalbudsjett som vi behandler på fredag, har vi et forslag der vi ber regjeringen foreta en gjennomgang av produkt- og sukkeravgiftens virkning på næringsmiddelindustri, forbrukeratferd, helse, handel, investeringer og innovasjon. Jeg vil invitere alle partier til å støtte det. Da får vi gjennomgått avgiftssystemet på en treffsikker måte.

Så vil jeg understreke at når vi støtter forslaget som er fremmet av et flertall her i dag, har vi en forventning om at det lider en annen skjebne enn mange av de utredningsforslagene som ikke blir utredet.

Cecilie Myrseth (A) []: Hvis man går inn på nettsiden gjerrigknark.no, kan man få en veldig fin beskrivelse av hvordan man kan få både brus og godteri til lørdagskosen enkelt selv om man ikke kan dra over grensen til Sverige. Det står også veldig tydelig hvordan man må passe på ikke å overskride grensen på 350 kr, men heldigvis hjelper de fleste godteributikkene til og gir beskjed når grensen er nådd.

Denne saken handler faktisk om næringspolitikk. Både NHO og LO er positive til fjerning av grensen og støtter derfor også en utredning. Den avgiftsfrie 350-kronersgrensen på netthandel fra utlandet bidrar til tap av både verdiskaping og arbeidsplasser. Det er noe vi spesielt har sett etter at sukkeravgiften kom, som har gitt noen ganske så absurde utslag når det kommer til handel av både brus og godteri.

For Arbeiderpartiet er det viktig å fjerne subsidiene på utenlandsk netthandel fordi det gir norsk næringsliv i dag konkurranseulemper. Fjerner man grensen, ja, da sikrer man også at norske og utenlandske butikker konkurrerer på like vilkår.

Jeg må si at det er interessant å høre noen av de begrunnelsene man har kommet med her i dag. Finansministeren snakker om at dette er en fordel for forbrukerne. Ja, man kan spørre seg hva folk f.eks. vil gå i demonstrasjonstog for. Er det for å slippe å betale avgift på brus og godteri ved kjøp under 350 kr? Eller er det f.eks. for lokal verdiskaping i lokale bedrifter?

Jeg tror ikke norske bedrifter er redde for konkurranse, men det må være på like vilkår. Det er ingen grunn til at Norge skal subsidiere utenlandske bedrifter. For Arbeiderpartiet er det viktig å styrke norske arbeidsplasser og norsk næringsliv, så derfor mener vi som vi gjør i saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Her hørte vi nettopp statsråden presentere løsningen på hvordan en skulle redusere grensehandelen. Blant annet sa statsråden at en skulle gjøre noe med tollvernet. Så statsråden og regjeringens syn på hvordan en skal få redusert handelen på grensen til Sverige, er altså at en skal åpne for fri import fra hele verden? Det vil jo ikke bidra til å styrke norske interesser og norske arbeidsplasser. Det vil tvert imot eskalere problemet, det vil bidra til at en får økt import fra andre land, og at norske arbeidsplasser går tapt i et høyere tempo enn i dag. Næringsmiddelindustrien er den største fastlandsindustrien vi har, og det er særdeles viktig å ta vare på alle de arbeidsplassene og den verdiskapingen som den bidrar med.

Til det som dreier seg om på kjøtt, at det er en vare som mange handler i Sverige: Ja, det er riktig, men hvem er det som har bidratt til å redusere avgiftene på matvarer i Norge? Det var Senterpartiet som kjempet igjennom at en skulle ha redusert moms på mat i Norge, det var det ikke Fremskrittspartiet som gjorde.

Det er viktig å ha en helhetlig og god politikk for å sikre norske arbeidsplasser og norske interesser. Det handler selvsagt ikke om at folk ikke skal ha mulighet til å handle i Sverige eller handle på nett. Selvsagt skal folk ut fra sine frie valg få mulighet til det. Det handler om at en ikke skal subsidiere utenlandske aktører og gjøre ting som fører til at norske aktører får problemer. Og 350-kronersgrensen er en helt urimelig ordning. Det ble beskrevet veldig godt av representanten Aasrud hvilke konsekvenser som er knyttet til all importen fra Kina i dag under 350-kronersgrensen. Men det gjelder også importen fra vårt nærområde. Maxgodis – godteri – som altså målretter seg mot handel over nett til Norge, passerte i forrige måned fjorårsomsetningen. I løpet av de fem første månedene i 2018 hadde de altså høyere omsetning enn de hadde i hele 2017. Det handler om den sjokkartede økningen i sukker- og sjokoladevareavgiftene i kombinasjon med at en fortsatt beholder 350-kronersgrensen. Derfor er det utrolig viktig – og det haster – å få gjort noe med fortollingsløsninger. Det er fullt mulig å finne løsninger, sånn som andre land har gjort. Hvis problemet er at det er for høye gebyrer, er det selvsagt mulig å gå inn og regulere det. Det handler om politisk vilje. Jeg er i hvert fall glad for at flertallet i denne salen nå sier tydelig til regjeringen at en skal utrede en fjerning av den grensen.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Etter å ha hørt de mange og merkelige uttalelsene som har kommet fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet det siste halvåret, kan det nesten høres ut som om de var motstandere av økt avgift på sukker. Det er de altså ikke. Senterpartiet har flere ganger tatt til orde for økt avgift på godteri og brus, og senest for et halvt år siden foreslo Arbeiderpartiet en nær dobling av moms på de samme produktene. Alle forstår at for forbrukeren spiller det ingen rolle om prisøkningen skyldes økt sukkeravgift eller økt moms. Økt pris er økt pris, og da betyr bakgrunnen lite.

Når Senterpartiet fremmer forslag om at regjeringen skal reversere økningen i sukker- og sjokoladeavgiftene, bør folk merke seg at de samtidig vil pålegge regjeringen å komme med nye forslag til økte avgifter. Slik jeg leser Senterpartiets forslag, betyr det like gjerne en enda høyere avgift på produkter som inneholder sukker. Slik sett kunne det vært greit å vite om Senterpartiet mener at statens inntekter av sukker- og sjokoladeavgift skal være lavere, høyere eller på akkurat samme nivå som i dag.

I flere måneder har vi hatt en presse som har gitt disse partiene en ukritisk og fri spalteplass, uten å spørre om konsekvensene for alternativene. På samme måte opplever vi at kun de negative sidene ved 350-kronersgrensen trekkes fram, mens sannheten er at mye av det som tas inn under denne grensen, er småvarer til noen få tikroner eller kronestykker. Da er det ikke noen kronestykker til moms som er forbrukernes største problem, men at en blir ilagt et gebyr på 160 kr og oppover for deklarering eller lagring. Alternativet til å handle på nettet blir da ikke nødvendigvis å kjøpe det i en norsk butikk, men at kunden bare lar være å handle det ekstra mobilcoveret til 20 kr.

Jeg er enig i prinsippet om å likebehandle norske og utenlandske næringsdrivende, men da må det ikke gjøres på en måte som nærmest fratar norske innbyggere muligheten til å handle småvarer på internett, slik det kan virke som om flertallet på Stortinget her vil. Fremskrittspartiet vil fortsatt være forbrukerens talerør og arbeide for at norske innbyggere skal kunne fortsette å handle småvarer på nett og slippe høye gebyrer på varer under 350 kr også i fortsettelsen.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til saksordførers innlegg: I revidert nasjonalbudsjett foreslår ikke flertallet å redusere avgiftene. En foreslår en utredning. Senterpartiet er med på at en skal utrede, men vi foreslår også at avgiftene skal ned. Det forslaget stemmer dessverre Fremskrittspartiet imot.

Til 350-kronersgrensen: Vel, det er ikke bare enkelte småbeløp og enkelte småtransaksjoner som skjer. Som finansministeren selv svarte på spørsmål fra meg i forrige uke, var det i 2017 nesten 130 millioner transaksjoner i utenlandsk netthandel til en totalverdi av nesten 62 mrd. kr. Virke har anslått at det er et tap på 6 000 arbeidsplasser av at en har 350-kronersgrensen. Det er utrolig viktig for å ivareta norske interesser og norske arbeidsplasser at en reduserer avgiftene i Norge og fjerner subsidieringen av utenlandske aktører.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.