EU/EØS-nytt
Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.
Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.
Viser 122 treff
2025 - Mai
ESAs årsrapport for 2024 er publisert
ESA publiserte 20. mai sin årsrapport 2024. Rapporten gir en oversikt over ESAs virksomhet i 2024, herunder hvilke saker som ble behandlet på ulike saksområder, saker som ble brakt inn for EFTA-domstolen og ESAs samarbeid med Europakommisjonen. Rapporten viser også hvordan EØS EFTA-statene ligger an med gjennomføring av innlemmede EØS-rettsakter og generell etterlevelse av EØS-avtalen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2025Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2025
Regjeringen har nylig lagt frem sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2025. Arbeidsprogrammet omtaler viktige EU-saker det kommende året, og regjeringens planer for oppfølging. Dokumentet gir oversikt over regjeringens hovedprioriteringer og arbeidet med å sikre at norske interesser ivaretas. Programmet gir en kort gjennomgang av mange saker på en rekke ulike områder.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2025EFTA-domstolen avviser ESAs søksmål om sykehusbehandling i utlandet
EFTA-domstolen avviste forrige uke ESAs traktatbruddssøksmål mot Norge for brudd på trygdeforordningens regler om rett til sykehusbehandling i utlandet. Avvisning innebærer at domstolen ikke tar stilling til det påståtte bruddet på EØS-retten, men lar være å behandle saken. Grunnen til avvisningen var at EFTA-domstolen mente at ESAs søksmål gikk utenfor sakens rammer slik disse var definert i den forutgående prosedyren. Vilkårene for å anlegge traktatbruddssøksmål var derfor ikke oppfylt. Det er andre gang på under et halvt år at EFTA-domstolen avviser et traktatbruddssøksmål fra ESA på grunn av mangler ved prosedyren.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. mai 2025
2025 - April
Enighet om ny leketøyforordning
Rådet og Europaparlamentet kom den 10. april til en foreløpig enighet om forslaget til ny leketøyforordning (fra 2023). Formålet med rettsakten, som reviderer leketøydirektivet fra 2009, er å beskytte barn mot eksponering for kjemikalier og redusere antall leker på EU-markedet som er utrygge eller ikke i tråd med EUs lovgivning. Forordningen vil forby bruk av skadelige kjemikalier (som PFAS, hormonforstyrrende stoffer og bisfenoler) i leker. Alle leker skal ha et digitalt produktpass for å hindre at utrygge leker som selges online og offline kan entre EUs indre marked.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. april 2025EU-strategi for en europeisk beredskapsunion
26. mars la Kommisjonen fram en strategi for en europeisk beredskapsunion. Strategien søker blant annet å adressere fragmentering og mangelfull sektorvis og sivil-militær beredskapskoordinering. Rapporten bygger på Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, der totalberedskap er et grunnleggende konsept. Blant nøkkeltiltak på Kommisjonens tiltaksliste er en revidering av EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism), der Norge er med som likeverdig partner.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. april 2025
2025 - Mars
Lovforslag om kritiske legemidler (Critical Medicines Act)
Kommisjonen presenterte 11. mars forordningsforslaget Critical Medicines Act (CMA), som har til formål å øke Europas produksjonskapasitet av kritiske legemidler. Det skal blant annet skje gjennom å legge til rette for investeringer i «strategiske prosjekter», med et nytt veiledningsdokument for statsstøtte, og bruk av felles anskaffelser for å oppnå stordriftsfordeler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. mars 2025
2025 - Januar
Nytt regelverk for deling av helsedata vedtatt i EU
Medlemslandene i Rådet vedtok 21. januar formelt forordningen som etablerer et europeisk helsedataområde (EHDS). Regelverket vil gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele dataene med helsepersonell i hele EU. Samtidig etableres et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata for forskning og innovasjon.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 31. januar 2025Handlingsplan for å beskytte helsesektoren mot cyberangrep fremlagt
EU jobber på ulike fronter for å fremme cyberresiliens i et stadig mer digitalt Europa. Den 15. januar la Kommisjonen frem en meddelelse (en handlingsplan) for å beskytte helsesektoren mot cyberangrep. Planen bygger på eksisterende cybersikkerhetslovverk i EU. Med tiltaket starter prosessen med å forbedre cybersikkerhet i helsesektoren, og spesifikke tiltak vil bli rullet ut gradvis i 2025 og 2026. Meddelelsen angir fire hovedtiltak for bedret cybersikkerhet i helsesektoren: (i) forhindre, (ii) oppdage, (iii) svare og gjenopprette og (iv) avskrekke. Handlingsplanen vil ifølge Kommisjonen bli lagt frem for offentlig høring snarlig. Innspill fra høringen skal bidra inn i Kommisjonens arbeid med ytterligere anbefalinger som planlegges for siste halvdel av 2025.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025Prosjektgrupper opprettet for å levere på Kommisjonens politiske agenda
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har nedsatt fjorten prosjektgrupper som skal arbeide med sentrale politiske prioriteringer for EU. Formålet er å sikre politisk styring fra idé til gjennomføring og koordinering av sentrale saker og tverrgående initiativ. De ulike gruppene får ansvar for ulike politikkområder som Ursula von der Leyen ønsker at Kommisjonen skal levere på, herunder «Clean Industrial Deal», kunstig intelligens, økonomisk sikkerhet, forsvarsunion, beredskapsunion, demokratiskjold og ytre og indre sikkerhet. Mandatet til de ulike prosjektgruppene fremgår nærmere i respektive oppdragsbrev fra Ursula von der Leyen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. januar 2025EU-Sveits: Forhandlinger om modernisert avtaleverk ferdigstilt
EU og Sveits ble etter intense forhandlinger i 2024 enige om en bred pakke med avtaler som søker å fordype og utvide det bilaterale forholdet. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, kalte øyeblikket «historisk» da hun presenterte enigheten som var oppnådd den 20. desember 2024. Avtaleverket («Bilateral III)») omhandler en rekke avtaler, herunder en oppdatering av fem avtaler som allerede gir Sveits tilgang til EUs indre marked knyttet til (i) lufttransport, (ii) landtransport, (iii) fri bevegelse av personer, (iv) samsvarsvurdering og (v) handel med landbruksprodukter. I tillegg inkluderer enigheten en rekke andre sektoravtaler, herunder en ny avtale om mattrygghet, en ny avtale om helse, en ny avtale om sveitsisk deltakelse i EUs indre marked for elektrisitet og en ny avtale om Sveits’ økonomiske bidrag til økonomisk og sosial samhørighet i EU. I tillegg har man blitt enige om en avtale som vil gi Sveits mulighet til å delta i EU-programmer som er åpne for tilknytning fra tredjeland (eksempelvis Horisont Europe, Erasmus+ og EU4Health), samt en egen avtale om Sveits’ deltakelse i EUs Space Agency. Avtalene vil først tre i kraft etter at de blir ratifisert av begge parter. For Sveits sin del vil trolig avtalene også legges frem for folkeavstemning.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. januar 2025
2024 - Desember
Polens formannskapsprogram våren 2025 – prioriteringer
Polen overtar formannskapet i EU 1. januar 2025, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det kommende halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Med mottoet «Security, Europe!» angir Polen sikkerhet i bred forstand som en hovedprioritering i sin formannskapsperiode. Polens formannskapsprogram har syv hovedpilarer, som på ulike måter har et sikkerhetsaspekt: (1) forsvar og sikkerhet, (2) indre sikkerhet og beskyttelse av EUs grenser, (3) motstand mot utenlandsk innblanding og desinformasjon, (4) sikkerhet for næringslivet, (5) energiomstilling, (6) et konkurransedyktig og robust jordbruk (matsikkerhet) og (7) helsesikkerhet. Artikkelen gir en tematisk oppsummering av formannskapets prioriteringer og henviser til antatte EØS-relevante rettsakter som skal diskuteres videre i Rådet under formannskapet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. desember 2024EFTA-domstolen klargjør vilkår for refusjon av utgifter til medisinsk behandling i utlandet
EFTA-domstolen har nettopp avsagt en rådgivende uttalelse om vilkårene for refusjon av utgifter til pasientbehandling i utlandet. I norsk rett er det et krav om at dersom den aktuelle behandlingen i Norge kun er dekningsberettiget hvis den utføres av helsepersonell med spesialistgodkjenning, må behandleren i behandlingslandet ha tilsvarende spesialistgodkjenning, eller «tilsvarende realkompetanse» dersom spesialistgodkjenning ikke fantes i behandlingslandet. Saken gjelder lovligheten av dette kravet, samt hvilke vurderinger nasjonale myndigheter ved behandling av en refusjonssøknad må gjøre av «tilsvarende realkompetanse» hos behandlende helsepersonell i andre EØS-land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. desember 2024Rådet vedtar anbefaling om røykfrie miljøer
Medlemslandene har vedtatt en rådsanbefaling som oppdaterer anbefalingen fra 2009 om røykfrie miljøer. De nye tiltakene skal gi en bedre beskyttelse mot passiv røyking og utslipp av aerosoler, spesielt for barn og unge. Medlemslandene oppfordres til å utvide regulering av røykfrie miljøer til å omfatte viktige utendørsområder, som lekeplasser og uteserveringer, og vil også omfatte nye produkter som e-sigaretter. Rådets vedtak kommer bare dager etter at Europaparlamentet ikke klarte å enes om en felles resolusjon for røyk- og aerosolfrie miljøer, hvor det særlig var diskusjoner om e-sigaretter skal reguleres likt med tradisjonelle tobakksprodukter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. desember 2024
2024 - November
ESAs pakkemøte 2024
Vi omtaler her utvalgte enkeltsaker som EFTAs overvåkningsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 24. og 25. oktober 2024. Omtrent en tredjedel av de i alt 33 sakene på agendaen er «gjengangere» fra tidligere møter. Blant sakene vi omtaler er opptjening av pensjonsrettigheter, grensekryssende arbeidsmarkedstiltak, sammenleggingsprinsippet i trygdesaker, yrkeskvalifikasjonsdirektivet, uriktig gjennomføring av havnesikkerhetsdirektivet, proporsjonalitetsvurderingsdirektivet for regulerte yrker, lønns- og arbeidsvilkår til sjøs, klage mot Norge vedrørende brudd på anskaffelsesregelverket ved tildeling av tjenestepensjonskontrakter til KLP, tunneldirektivet, klage på norsk forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer, det tredje postdirektivet, NAVs prosessering av IP-adresser og direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. november 2024
2024 - Oktober
ESA åpner sak om Norges praktisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet for helsepersonell
ESA sendte 25. september et åpningsbrev til Norge i en sak som gjelder norske myndigheters praktisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Direktivet krever at utenlandske profesjonsutøvere med kvalifikasjoner som ikke fullt ut tilsvarer de norske kravene, som hovedregel skal kunne få sine kvalifikasjoner godkjent gjennom å gjennomgå enten en egnethetsprøve eller en prøveperiode. Til tross for at norsk lovgivning tilsynelatende er i samsvar med direktivet, er det ifølge ESA i praksis ikke mulig å gjennomgå en egnethetsprøve i Norge. Det er også svært få som får tilgang til en praksisperiode, og enda sjeldnere at dette fører frem til autorisasjon eller lisens. ESA mener derfor norsk praksis strider mot direktivet. Et formelt åpningsbrev er det første formelle skrittet i en overtredelsessak. Norge har en frist på to måneder for å besvare brevet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. oktober 2024
2024 - September
Nye anbefalinger for røykfrie miljøer
Europakommisjonen la 17. september frem en rådsrekommandasjon som oppdaterer rekommandasjonen fra 2009 om røykfrie miljøer. Formålet er å gi EU-befolkningen, spesielt barn og unge, en bedre beskyttelse mot passiv røyking. Medlemslandene oppfordres til å utvide regulering av røykfrie miljøer til å omfatte viktige utendørsområder, og inkludere nye produkter som e-sigaretter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. september 2024ESA lukker sak mot Norge om refusjon for kostnader ved pasientbehandling i andre EØS-land
ESA lukker en sak mot Norge om feilpraktisering av reglene om refusjon for medisinsk behandling i andre EØS-land i henhold til pasientrettighetsdirektivet. I en grunngitt uttalelse fra i fjor sommer hadde ESA reagert både mot frister for fremsettelse av krav og refusjonsnivået. Norge har som svar på den grunngitte uttalelsen endret reglene, og ESA aksepterer bruddet som rettet. En annen sak om refusjon for utenlandsbehandling etter trygdeforordningen, som ble brakt inn for EFTA-domstolen i fjor og fortsatt ikke er avgjort, berøres ikke av lukningsvedtaket, og pågår dermed fortsatt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. september 2024Draghi-rapport: The future of European competitiveness
Draghi-rapporten «The future of European competitiveness» ble lagt frem 9. september. Ti nøkkelsektorer identifiseres som særskilt viktig for at EU skal kunne opprettholde sin konkurransekraft i fremtiden. Disse sektorene er energi, kritiske råvarer, digitalisering og avansert teknologi, energiintensiv industri, ren teknologi, romsektoren, farmasøytisk industri, bilindustrien, transportsektoren og forsvar. Rapporten tar også for seg horisontale områder knyttet til blant annet innovasjon, kompetanse- og investeringsbehov og et styrket styresett i EU. Rapporten som er på godt over 400 sider presenterer over 150 konkrete forslag, og antas å være et viktig utgangspunkt for indre markedslovgivning i kommende kommisjonsperiode (2024-2029). Et hovedbudskap i rapporten er at EU må investere i stor skala for å kunne finansiere EUs omstillingsmål og opprettholde konkurransekraft i fremtiden: «To meet the objectives laid out in this report, a minimum annual additional investment of EUR 750 to 800 billion is needed, based on the latest Commission estimates», fremhever Draghi.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. september 2024
2024 - August
Nytt fra EUs domstoler
EU-domstolen har avsagt en lang rekke nye avgjørelser i løpet av sommeren. Her følger en oppsummering av noen av dem, blant annet om jakt på ulv, reisendes rettigheter etter pakkereisedirektivet under covid, beskyttelse av deltidsarbeidende arbeidstakere, innsyn i Kommisjonens innkjøpsavtaler for Covid19-vaksiner og kinesiske selskapers søksmål mot Kommisjonen under digitalmarkedsforordningen og forordningen om tredjelandssubsidier.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024Strategisk agenda og von der Leyens politiske prioriteringer for 2024-2029
Stats- og regjeringssjefene i EU vedtok EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029 den 27. juni. Strategien tjener som inspirasjon for Europakommisjonens politiske prioriteringer for samme periode. Ursula von der Leyens politiske prioriteringer: «Political Guidelines for the next European Commission 2024−2029» ble presentert 18. juli. Dokumentet gir en pekepinn på hva som vil bli innholdet i Kommisjonens arbeidsprogram og fokus i kommende mandatperiode. Artikkelen ser nærmere på innholdet i disse to politikkdokumentene. Europeisk konkurranseevne, sikkerhet og forsvar ser ut til å stå høyt på den politiske agendaen for perioden 2024-2029.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024Hva har skjedd i sommer?
Her omtaler vi kort et utvalg hendelser innenfor ulike fagområder som har funnet sted siden forrige nyhetsbrev.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2024
2024 - Juni
Evaluering av EUs sivile beredskapssamarbeid (Union Civil Protection Mechanism)
Europakommisjonen har nylig lagt frem en evaluering av EUs sivile beredskapssamarbeid. Kommisjonen presenterer her fem strategiske anbefalinger for tilpasning til et skiftende risikolandskap. Artikkelen omtaler også Finlands innspill til en beredskapsstrategi for unionen. Her fremheves blant annet horisontal kriseberedskap som dekker alle relevante politikkområder som viktig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. juni 2024
2024 - Mai
Europeisk helseunion - meddelelse fra Kommisjonen
Europakommisjonen la den 22. mai frem en meddelelse om EUs helseunion. Meddelelsen redegjør for hvilke initiativ som er iverksatt så langt og fremgangen innen EUs helsepolitikk de siste årene. Den norske regjeringen arbeider for en norsk tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsstater som mulig.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mai 2024Meddelelse: Beskyttelse av barn mot vold
Kommisjonen la den 23. april frem en anbefaling og en meddelelse som en oppfølging av «The EU Strategy on the Rights of the Child.» Formålet med anbefalingen som retter seg mot EUs medlemsstater er å samordne tiltak for å bekjempe vold mot barn i et integrert rammeverk, samt å støtte medlemslandenes gjennomføring. Barnets behov, forbedret koordinering og tiltak for å fremme psykisk helse blant unge er blant anbefalingene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. mai 2024
2024 - April
Plenum i Europaparlamentet 22.-25. april
Europaparlamentets siste plenumssamling før valget foregikk 22.-25. april. I denne artikkelen presenterer vi sentrale vedtok som ble gjort knyttet til antatt EØS-relevante rettsakter. Artikkelen omtaler blant annet felles regler for å fremme reparasjon av varer, direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel, forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid, revidert luftkvalitetsdirektiv, aktsomhetsdirektivet (due diligence), plattformdirektivet, europeisk parkeringskort for mennesker med nedsatt funksjonsevne, emballasjeforordningen, forordningen om europeisk helsedataområde, hvitvaskingspakken og Net Zero Industry Act.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. april 2024Letta-rapport om visjoner for EUs indre marked: «Much more than a market»
EUs indre marked må utvides med tettere integrasjon på områder som finans, telekommunikasjon og energi. EU trenger større og mer motstandsdyktige bedrifter som kan konkurrere globalt. De fire frihetene i EUs indre marked bør tilføyes en femte: Fri bevegelse av forskning, kunnskap, innovasjon og utdanning. For helsesektoren vil dette være særlig gunstig. Den europeisk kapitalmarkedsunionen må fullbyrdes. Privat sparing og fond bør i større grad anvendes til investeringer. En «spare- og investeringsunion», der pensjonsfond og forsikringsfond kanaliseres til investeringer i europeiske bedrifter, foreslås opprettet. Dette er blant anbefalingen i en 147 siders rapport utarbeidet for EU av Italias tidligere statsminister, Enrico Letta. Rapporten som ble presentert på EUs ekstraordinære toppmøte forrige uke skal diskuteres nærmere på EUs toppmøte i juni.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. april 2024Plenum i Europaparlamentet 10. og 11. april
Europaparlamentet hadde førre veke sitt nest siste plenumsmøte før valet i juni i Brussel. Det gjorde formelle vedtak av ei rekkje saker Parlamentet og Rådet har vorte uformelt samde om tidlegare. Dette omfatta ikkje minst ti rettsakter i den såkalla asyl- og migrasjonspakta, men også mellom anna reviderte reglar for elektrisitetsmarknaden og revidert avløpsdirektiv. I tillegg vedtok parlamentet sine posisjonar til legemiddelreform og jordhelse. Desse sakene vil bli forhandla med Rådet etter valet. Parlamentet vedtok endringar i sin forretningsorden for å gjere parlamentet meir effektivt. I ein tale til plenumsmøtet sa den belgiske kongen mellom anna at demokrati må forsvarast mot autokratar. Eit fleirtal i Parlamentet kritiserer kommisjonspresidentens utnemning av parlamentarikar frå hennar eiga partigruppe til SMB-utsending.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2024NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer
11. april 2024 la Eldring-utvalget frem «NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer». Utvalgets mandat har vært å utrede erfaringene med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU de siste ti år. Hovedspørsmålet i utredningen er hva EØS-samarbeidet betyr for Norge. I denne artikkelen gir vi oversikt over innholdet i kapitlene i NOUen, med fokus på utvalgets hovedfunn, vurderinger og tilrådninger. Formålet med sammenfatningen er å tilgjengeliggjøre rapporten på 348 sider (pluss en rekke vedlegg), med fokus på operative punkt som utvalget tilrår for hvert tema utredningen tar for seg.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2024EP har vedtatt sin posisjon til EUs legemiddelreform
Europakommisjonen la 26. april 2023 frem forslag til revisjon av EUs legemiddellovgivning, den største legemiddelreformen på over 20 år. Formålet er å gjøre medisiner mer tilgjengelig og billigere, samtidig som regelverket skal bidra til å støtte konkurranseevnen til EUs farmasøytiske industri. Reformen inneholder tiltak for å bekjempe mikrobiell resistens. Reformen inkluderer forslag til et nytt direktiv og en ny forordning. Begge rettsaktene er merket som EØS-relevante. Europaparlamentet vedtok sin holdning til forslagene 10. april. Et omdiskutert punkt i regelverket har vært varigheten av databeskyttelse. Europaparlamentet foreslår nå en minimumsperiode for databeskyttelse (hvor andre virksomheter ikke kan få adgang til produktdata) på syv og et halvt år, i tillegg til to års markedsbeskyttelse (hvor generiske, hybride eller biosimilære produkter ikke kan selges). Forhandlinger mellom Råd og Europaparlament vil fortsette etter EU-valget senere i år.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2024
2024 - Mars
Enighet om helsedata (EHDS)
Rådet og Parlamentet oppnådde natt til 15. mars en foreløpig enighet om forordningsforslaget som etablerer et europeisk helsedataområde (EHDS), i det som var siste mulighet for et vedtak før europaparlamentsvalget i juni. Det foreslåtte regelverket vil gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele dataene med helsepersonell i hele EU (primær bruk). Samtidig etableres et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata for forskning og innovasjon (sekundær bruk). I forhandlingsresultatet ligger blant annet en mulighet for personer til å fravelge (opt out) sekundær bruk av egne helsedata, unntatt til formål av offentlig interesse. Pasienter vil også kunne motsette seg at helsepersonell får tilgang til data for primærbruk, med mindre dette er nødvendig for å beskytte pasientens vitale interesser.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mars 2024Enighet om revidert luftkvalitetsdirektiv
Rådet og Europaparlamentet har forhandlet seg frem til en foreløpig politisk enighet om luftkvalitetsdirektivet. Direktivforslaget avløser dagens to direktiver som fastsetter grenseverdier for utelufts innhold av helseskadelige stoffer. I forhandlingsresultatet settes et overordnet mål om nullforurensing for luftkvalitet i 2050, samtidig som det legges opp til en reduksjon av grenseverdiene for en rekke forurensende stoffer innen 2030 for at de bedre skal samsvare med nye anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Vedtaket åpner for utsettelse på opptil 10 år for medlemsland som har særlige utfordringer med luftkvaliteten.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. mars 2024
2024 - Februar
EP: IMCO-komiteen klar med sin holdning til revidert leketøysdirektiv
IMCO-komiteen la den 13. februar frem sin rapport om forslaget til revidert leketøysdirektiv. Rapporten skal stemmes over i neste plenum i Strasbourg. Komiteen slutter seg i hovedsak til Kommisjonens forslag til revisjon av leketøysdirektivet fra 2009, og tilføyer at forbrukere bør ha enkel tilgang til sikkerhetsinformasjon om produkter, for eksempel via en QR-kode, samt at digitale leker med kunstig intelligens må etterleve forpliktelsene i KI-forordningen. For bedre å overholde og håndheve direktivet har Kommisjonen foreslått å gjøre direktivet om til en forordning for å sikre økt harmonisering av regelverket innad i EU/EØS. Rådet har ikke vedtatt sin posisjon enda.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. februar 2024
2024 - Januar
Meddelelse: Tiltak for å gi de unge en sterkere stemme i EUs beslutningsprosess
Europakommisjonen vil gi de unge en sterkere stemme i EUs beslutningsprosess. På grunnlag av resultatene fra det europeiske ungdomsåret 2022 bebudet Europakommisjonen den 10. januar d.å. en rekke tiltak som skal gi de unge større innflytelse på politiske beslutninger som berører dem. Tiltakene presenteres i form av en meddelelse fra Kommisjonen, og legger vekt på tiltak som skal adressere de unges bekymringer på områder som interesserer dem særskilt – innen helse, utdanning, miljø og klima og sysselsetting og inkludering. Tiltak for å systematisk sikre de unges påvirkning er sentralt. En styrket ungdomsdialog og en europeisk ungdomsuke i april er blant tiltakene som presenteres.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. januar 2024Nye EU-forslag primo 2024 og EUs strategiske agenda for 2024-2029
Europakommisjonen har publisert en liste over hvilke nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram i første del av 2024. Artikkelen gir en oversikt over forslagene som er planlagt for januar og februar. I tillegg omtales det påbegynte arbeidet med EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. januar 2024
2023 - Desember
Plenumsmøte i Strasbourg
Europaparlamentet hadde årets siste plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Det var debatt om toppmøtet 14. – 15. desember og resultata til det spanske EU-formannskapet. Parlamentet gjorde formelt vedtak av den nye forordninga om kritiske råmateriale og er klare til å starte forhandlingar med Rådet om reglar for utveksling og bruk av helsedata og om endring av dei såkalla frukostdirektiva. Parlamentet vedtok ein resolusjon som igjen tek til orde for eit system med toppkandidatar i samband med EU-valet i juni neste år. Sakharov-prisen var utdelt til Jina Mahsa Amini og «Kvinne, liv, fridom»-rørsla i Iran. Det vart denne veka nådd politisk semje mellom Parlamentet og Rådet både om plattformdirektivet, revisjon av reglane for elektrisitetsmarknadsdesign og aktsemdsdirektivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2023Belgias formannskapsprogram 2024 – prioriteringer
Belgia overtar formannskapet i EU fra 1. januar, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det neste halvåret. Formannskapsprogrammet angir prioriteringer og hovedretning til dette arbeidet. Under formannskapet vil valg til nytt Europaparlamentet finne sted (6.-9. juni), og Kommisjonens 5-årige mandat er i en sluttfase. Belgia angir seks hovedprioriteringer for sitt arbeid. Disse bygger på Kommisjonens utvalgte policyområder. Artikkelen gir en tematisk oppsummering av formannskapsprogrammet med særlig vekt på rettsakter som formannskapet sier de vil prioritere.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2023EU-domstolen om lovligheten av COVID-restriksjoner
EU-domstolen har avsagt sin første dom om lovligheten av reiserestriksjoner innført under COVID19-pandemien. Sak C-128/22 Nordic Info gjaldt en belgisk turoperatør som måtte avlyse en rekke reiser til særlig Sverige som følge av belgiske reiserestriksjoner. Saken reiser blant annet spørsmål om statene hadde adgang til å ilegge generelle reiseforbud, noe EU-domstolen fant at det var. Domstolen stiller imidlertid klare krav til klarhet og begrunnelse for slik lovgivning, og presiserer at den må kunne overprøves rettslig eller i en klageprosess. Domstolen uttaler seg også om hva som skal til for at slike tiltak er forholdsmessige, blant annet i lys av føre var-prinsippet på folkehelseområdet. Saken er interessant fra et norsk perspektiv, blant annet fordi en liknende sak om norske COVID-restriksjoner ligger for EFTA-domstolen, og fordi den illustrerer forholdet mellom EU-retten og EØS-retten i saker som gjelder borgernes rett til å reise mellom europeiske land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. desember 2023Helsedata: EP og Rådet vedtar posisjoner
Komiteene ENVI og LIBE har vedtatt Europaparlamentets foreløpige posisjon til forordningsforslaget som etablerer et europeisk helsedataområde. Det foreslåtte regelverket vil gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og mulighet til å dele dataene med helsepersonell i hele EU. Samtidig etableres et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata for forskning og innovasjon. Parlamentets foreløpige posisjon er mer ambisiøs enn Europakommisjonens forslag på flere områder, blant annet ønskes økte pasientrettigheter ved sekundær bruk av helsedata. Det er ventet at Parlamentet stemmer over posisjonen i plenum 13. desember, deretter venter forhandlinger med Rådet. Medlemslandene ble enige om sin forhandlingsposisjon da Rådets underutvalg (Coreper) møttes 6. desember.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. desember 2023
2023 - November
ESAs pakkemøte oktober 2023
Vi omtaler her utvalgte enkeltsaker som EFTAs overvåkningsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 26. og 27. oktober 2023: (1) Yrkeskvalifikasjonsdirektivet - anerkjennelse av medisinsk utdanning fra Danmark, (2) praktiseringen av trygdeforordningen, (3) Norges utvisningspraksis med hensyn til hvilke EØS-borgere som kan utvises for mindre straffbare forhold, (4) klage mot Norge om brudd på lov om offentlige anskaffelser for kontrakter om pensjonstjenester, (5) tunneldirektivet, (6) rett til refusjon av utgifter for pasientbehandling i utlandet etter pasientrettighetsdirektivet, (7) norske fergekontrakter og nye krav om nullutslipp fra ferger og hurtigbåter, (8) direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen, (9) mangler i norsk gjennomføring av mineralavfallsdirektivet, (10) a) forbud mot innleie av arbeidskraft og b) mulig endring i ferieloven og (11) eneretter i avfallssektoren.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 14. november 2023Komiteen for konstitusjonelle forhold (EP) har vedtatt en resolusjon om traktatreformer i EU
Komiteen for konstitusjonelle forhold i Europaparlamentet stemte den 25. oktober over utkast til en rapport («motion for a resolution») om en revisjon av EUs traktater. Rapporten skal voteres over i plenum under Europaparlamentets sesjon 20.-23. november. Forslagene er ment å gjøre unionens lovgivningssystem mer handlekraftig, samtidig som man søker å styrke borgernes påvirkning. Her står innføring av en EU-omfattende mekanisme for folkeavstemninger sentralt. Forslagene berører en rekke politikkområder og søker på enkelte områder å gi EU økt kompetanse, herunder i energi - og forsvarspolitikken. Institusjonelle reformer anses også nødvendig i lys av kommende EU-utvidelser.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. november 2023EP: Ønsker tiltak for gjøre digitale plattformer mindre avhengighetsskapende
Europakommisjonen gjennomfører for tiden en evaluering for å se om man trenger å oppdatere visse forbrukerbeskyttelseslover for å sikre et høyt beskyttelsesnivå i det digitale miljøet. IMCO-komiteen vedtok den 25. oktober utkast til en rapport, som når den er vedtatt i plenum, vil inngå i det pågående arbeidet. Rapporten advarer om de vanedannende designfunksjonene til visse digitale tjenester som eksempelvis nettspill, sosiale medier, strømmetjenester og online markedsplasser som utnytter folks sårbarhet for å fange oppmerksomheten deres og tjene penger. Komiteen er spesielt bekymret over digital avhengighet når det gjelder barn og ungdom, og de krever mer forskning og regulering på området. IMCO-rapporten gir en rekke innspill til arbeidet med å gjøre digitale plattformer mindre avhengighetsskapende.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 7. november 2023
2023 - Oktober
EP-komitevedtak om emballasje og plantevernmidler
Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) vedtok 24. oktober sin posisjon til to lovforslag som har vært svært omdiskutert. Vedtakene gjelder forslaget til emballasjeforordning og forordningsforslaget om bærekraftig bruk av plantevernmidler. ENVI stemte også over en ikke-bindende innsigelse mot Kommisjonens forslag om ny godkjenning av markedslisensen for ugressmiddelet glyfosat, som ikke ble vedtatt.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 30. oktober 2023Kommisjonens arbeidsprogram for 2024
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2024 ble lagt frem 17. oktober. Programmet følger opp strategien for å fremme EUs langsiktige konkurransekraft og fokuserer på forenklinger for næringslivet, i tillegg til enkelte nye initiativ under de seks politiske hovedprioriteringene. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sier at målet med nye initiativer er å sikre EUs konkurransekraft og økonomiske sikkerhet, mot et bakteppe av store geopolitiske, økonomiske, samfunnsmessige og teknologiske utfordringer. I foreløpige kommentarer til programmet kritiseres Kommisjonen for ikke å følge opp på tidligere lovede initiativ, som en revisjon av kjemikalieregelverket REACH, en større reform av de europeiske dyrevelferdsreglene, og et nytt initiativ om bærekraftige matvarer knyttet til jord til bord-strategien.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. oktober 2023EU-verktøykasse for å takle demografiske utfordringer
Europakommisjonen har lagt frem en meddelelse med en rekke politiske verktøy som medlemslandene kan benytte for å håndtere demografiske endringer og konsekvensene de har for samfunn, økonomi og EUs langsiktige konkurranseevne. Kommisjonen vil med verktøykassen samordne politiske tiltak på EU-nivå og nasjonalt nivå, og ber om at medlemslandene setter likestilling, ikke-diskriminering og rettferdighet mellom generasjoner i sentrum for politiske beslutninger. Ifølge en ny opinionsundersøkelse fra Eurobarometer anser EU-borgerne at de viktigste demografiske utfordringene er en aldrende befolkning, nedgang i befolkningen som er i arbeidsdyktig alder og mangel på arbeidskraft.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. oktober 2023ENVI-komiteen med utkast til posisjoner til forslaget til ny legemiddellovgivning i EU
Europakommisjonen la den 26. april 2023 frem forslag til revisjon av EUs legemiddellovgivning. Dette er den største legemiddelreformen på over 20 år. Reformforslaget inneholder forslag til et nytt direktiv og en ny forordning. Begge er merket EØS-relevant. Saksordførerne i ENVI-komiteen for de to forslagene, Pernilla Weiss og Tiemo Wölken, publiserte 3. oktober sine respektive posisjoner. Disse skal diskuteres nærmere i ENVI-komiteen nå i høst. Politico omtaler de foreløpige posisjonene slik: «An epic fight is brewing in the European Parliament now that both drafts of the pharma package are out and it’s become clear just how far apart the rapporteurs of the two files have landed.» Mens Weiss-rapporten omtales som «a bonanza for the pharmaceutical industry, Tiemo Wölken of the Socialists and Democrats group takes predictably the opposite tack with the regulation, poking the sector in the eye at every turn.» Skyggerapportør Tomislav Sokol mener det skal holde hardt å få en omforent EP-posisjon før valget neste vår.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. oktober 2023
2023 - September
Digital trygdekoordinering i EU
Europakommisjonen la den 6. september frem en meddelelse som omtaler en rekke tiltak for å fremme en ytterligere digitalisering av trygdekoordineringen i EU. Ved økt bruk av digitale verktøy skal tilgang til trygdetjenester bli hurtigere og enklere på tvers av landegrensene. Dette vil forbedre informasjonsutvekslingen mellom nasjonale myndigheter og redusere administrative kostnader for borgere og næringsliv. Tiltakene skal gjøre det lettere for borgerne å bo, arbeide og reise til utlandet, samt gjøre det lettere for bedrifter å drive virksomhet i andre EU-land.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. september 2023Årstalen til kommisjonspresidenten
Ursula von der Leyen heldt den 13. september sin siste årstale i denne mandatperioden. Talen la stor vekt på å framheve resultata sidan 2019, samtidig som ho varsla ein del nye initiativ som skal møte utfordringar knytt til mellom anna europeisk konkurranseevne. Krigen i Ukraina fekk langt mindre merksemd enn i tidlegare taler av von der Leyen, og vart fyrst nemnt mot slutten. Det er ennå ikkje klart om kommisjonspresidenten ynskjer ein periode nummer to etter valet i 2024. Mange spådde at denne årstalen ville vere ein valkamptale og i debatten etterpå sa enkelte at det var nettopp det den var. Samstundes fekk ho støtte og ros for mange av resultata frå dei største gruppene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. september 2023
2023 - August
Hva har skjedd i sommer – pågående saker
Vi omtaler her saker hvor det er oppnådd enighet om forhandlingsposisjoner i Rådet og Europaparlament, og saker hvor det er oppnådd enighet i forhandlinger mellom EU-institusjonene. Blant lovforslagene som omtales er forordningsforslaget om digitale produkters og tjenesters robusthet (Cyber Resilience Act), EUs elektrisitetsmarkedsreform, forordning for naturgjenoppretting, økodesignforordningen, forslaget om et rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act), dataforordningen (Data Act) og felleseuropeisk eID. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023Hva har skjedd i sommer – ESA og domstolsaker
Artikkelen gir en oversikt over ESA- og aktuelle domstolsaker, med lenker til videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023ESA: To saker om tilgang til helsetjenester i andre EØS-land
ESA har i sommer både sendt en grunngitt uttalelse og fattet vedtak om å bringe Norge inn for EFTA-domstolen i to ulike saker som gjelder norske pasienters adgang til å få refundert kostnader ved planlagt behandling i andre EØS-land. Sakene gjelder henholdsvis retten til pasientbehandling i utlandet etter trygdeforordningens artikkel 20, og retten til refusjon av utgifter i andre tilfeller etter pasientrettighetsdirektivet artikkel 7, 8 og 9. Både trygdeforordningen og pasientrettighetsdirektivet gir pasienter rett til å få dekket behandling i andre EØS-land i visse tilfeller. Saken som er henvist til domstolen, gjelder feilpraktisering av vilkårene for å få godkjent sykehusbehandling i utlandet i henhold til trygdeforordningen, og et uoversiktlig og fragmentert system for klager over avslag på behandling. Den grunngitte uttalelsen gjelder satsene for refusjon ved behandling i utlandet under pasientrettighetsdirektivet, og urimelig kort frist for å fremme kravet om dekning.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. august 2023
2023 - Juni
EU-initiativ om psykisk helse
Europakommisjonen har lagt frem sin strategi for å møte utfordringer knyttet til psykisk helse. Det skal skje gjennom en helhetlig og sektorkryssende tilnærming og 20 flaggskip-initiativer, samt 1,23 milliarder euro i EU-midler. EUs innsats innenfor psykisk helse vil fokusere på tre veiledende prinsipper: relevant og effektiv forebygging, adgang til økonomisk overkommelig behandling, og reintegrering i samfunnet. Kommisjonen varsler at det blant annet vil bli fremmet initiativ rettet barn og ungdom, arbeidslivet og utsatte grupper, som ukrainske flyktninger. Mental Health Europe kaller Kommisjonens fremleggelse «et godt første skritt i riktig retning».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. juni 2023
2023 - Mai
Reform av EUs legemiddellovgivning
Europakommisjonen la den 26. april frem forslag til revisjon av EUs legemiddellovgivning. Dette er den største legemiddelreformen på over 20 år. Reformforslaget inneholder forslag til et nytt direktiv og en ny forordning. Begge er merket EØS-relevant. Kommisjonen legger også frem en rådsrekommandasjon for å intensivere kampen mot antimikrobiell resistens (AMR). Reformforslaget har et pasientfokus der bedre tilgang til effektive legemidler til overkommelig pris i hele EU og tiltak for legemiddelmangel er sentralt. Videre ønsker Kommisjonen å fremme innovasjon, med et regelverk som reduserer byråkrati, tillater raskere autorisering av nye legemidler og et konkurransedyktig insentiv-system. Foreningen for den europeiske legemiddelindustrien (EFPIA) stiller seg imidlertid kritisk til forslaget, som de anser vil svekke europeisk konkurranseevne. De uttaler: «If changes are not made “the legacy” of this Commission will be for Europe to be simply consumers of other region’s medical innovation, and European patients waiting longer than ever for the latest advances in care.»
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. mai 2023
2023 - Mars
Plenumsmøte i Europaparlamentet
Europaparlamentet hadde plenumsmøte i Strasbourg førre veke. Det førre og det kommande toppmøtet, energi, klima og europeisk konkurranseevne var sentrale tema på dagorden. Mellom anna gav Parlamentet formell tilslutning til tre rettsakter i Klar for 55-pakken og til å starte forhandlingar med Rådet om bygningsenergidirektivet. I fleire av debattane var det vist til nye initiativ knytt til konkurranseevne, energi og grøn omstilling frå Kommisjonen. Dette omfatta framlegga til reform av energimarknaden, overgangen til netto-null industri og tilgangen til kritiske råmateriale og meldingar om den indre markanden etter 30 år, den langsiktige konkurranseevna til EU og ein europeisk hydrogrenbank som alle kom førre veke. Parlamentet markerte den internasjonale kvinnedagen og tek til orde for eit direktiv om minsteinntekt. Det var også møte i den felles EØS-parlamentarikarkomiteen i Strasbourg førre veke.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mars 2023Kommisjonshøring: Innspill til evaluering av det juridiske rammeverket for tobakkskontroll
På bakgrunn av den raske økningen i nye tobakksprodukter og nye markeder vil Europakommisjonen nå vurdere det juridiske rammeverket for tobakkskontroll. Evalueringen dekker produktregulering, reklame, promotering og sponsing i en bredere sammenheng. Evalueringen vil vurdere i hvilken grad det juridiske rammeverket for tobakkskontroll har oppfylt sine mål og om det er i stand til å støtte målet om en «tobakksfri generasjon» innen 2040, i tråd med Europe’s Beating Cancer Plan. Høringen er åpen til 16. mai.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. mars 2023
2023 - Januar
Det svenske formannskapsprogrammet
Den svenske regjeringen presenterte 14. desember det offisielle programmet for den kommende formannskapsperioden, hvor det redegjøres for overordnede tema og hvilke saker som vil være sentrale det neste halvåret. Regjeringen har også offentliggjort foreløpige dagsordener for rådsmøtene i perioden, som blant annet gir en indikasjon på hvilke lovforslag som kan forventes ferdigforhandlet. Sverige vil fokusere på fire hovedområder: 1) sikkerhet, 2) konkurransekraft, 3) klima- og energiomstilling og 4) demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. januar 2023Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg 16. – 19. januar
Ukraina, prioriteringane til det svenske EU-formannskapet og korrupsjonsskandalen var sentrale tema under Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg denne veka. Parlamentet tek til orde for auke militær støtte til Ukraina og meiner det må opprettast ein spesialdomstol for å handtere den russiske aggresjonen i landet. Kommisjonens framlegg om ein grøn industriplan fekk brei støtte. Det var ei markering av at den indre markanden er 30 år. Europaparlamentet krev tiltak mot legemiddelmangel i Europa og styrka forbrukarvern for spel. Marc Angel (S&D, Luxembourg) vart vald til visepresident etter Eva Kaili som vart arrestret for korrupsjon før jul.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. januar 2023
2022 - November
Helsedata på dagsorden i Parlamentet
To komitear i Europaparlamentet drøfta 8. november framlegget til eit europeisk helsedataområde med Europakommisjonen. Jamvel om mange medlemmer av europaparlamentet er positive til framlegget, kom det mange spørsmål knytt til personvern i møtet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2022
2022 - Oktober
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2023
Kommisjonen presenterte 18. oktober et arbeidsprogram for neste år som er preget av de rådende krisene Europa står overfor, og en videreføring av den grønne og digitale omstillingen. I løpet av 2023 år vil det bli lagt frem 43 nye lovforslag og politiske initiativ, herunder en omfattende reform av EUs elektrisitetsmarked og EU-tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til kritiske råvarer. Nytt for arbeidsprogrammet er at mange av de nye initiativene følger opp resultatet fra «Konferansen om Europas fremtid», blant annet knyttet til psykisk helse, sterkere dyrevelferd og avfallshåndtering. Kommisjonen varsler en mulig revidering av EUs langsiktige budsjett i forbindelse med midtveisevalueringen av EU-budsjettet i andre kvartal 2023. Det vil også bli lagt frem en oppdatering av EUs strategi for maritim sikkerhet, og en romstrategi for sikkerhet og forsvar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. oktober 2022
2022 - August
Sosial og helse – nye forslag høsten 2022
Pandemien har vist hvor viktig det er med et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Kommisjonen ønsker derfor å gjennomføre flere av tiltakene i handlingsplanen for den europeiske søylen for sosiale rettigheter. I høst vil det blant annet bli lagt fram initiativ for å styrke den sosiale dialogen og en anbefaling om minsteinntekt. Som ledd i lærdommen fra pandemien, planlegger Kommisjonen også å revidere EUs generelle lovgivning om legemidler. Målet er blant annet å sikre tilgang til rimelige medisiner, fremme innovasjon og forbedre forsyningssikkerheten. Allerede i begynnelsen av september skal det legges fram en ny omsorgsstrategi for EU, som både skal omhandle omsorgspersoner og omsorgsmottakere – fra barnepass til langtidspleie. En likestillingspakke er ventet i november, hvor ett av lovforslagene gjelder anerkjennelse av foreldreskap, når familien reiser eller flytter innenfor EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 31. august 2022
2022 - Mai
EUs ombudsmann advarer om «svingdør»-praksis
Den europeiske ombudsmannen presenterte 18. mai en undersøkelse av såkalt «svingdør»-praksis (revolving doors) på ledernivå i Europakommisjonen. Ombudsmannen mener Kommisjonen behøver en mer robust tilnærming til ansatte som forflytter seg til privat sektor, for ikke å undergrave integriteten til EU-forvaltningen. Samme dag presenterte Ombudsmannen årsrapporten for 2021. Blant sakene som ble avsluttet under fjoråret var en strategisk undersøkelse av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), som del av et bredere arbeid med å se på EU-institusjonenes respons på covid19-pandemien. Ombudsmannen mener flere spørsmål knyttet til åpenhet under pandemien, blant annet forhandlingene om vaksinekontrakter, kunne vært håndtert annerledes.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. mai 2022Nytt rammeverk for deling av helsedata
Europakommisjonen har lagt frem forslaget som etablerer et europeisk helsedataområde (EHDS). Det nye regelverket vil bestå av to komponenter. Den første komponenten skal gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og gi mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Pasientjournaler, resepter o.l. skal utstedes i et felles EU-format. Den andre komponenten etablerer et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata til forskning, innovasjon (industri) og politikkutforming. Det skal etableres et felles styre (Health Data Space Board), ledet av Kommisjonen, og opprettes nasjonale organer i medlemslandene med ansvar for tilgang til helsedata. Kommisjonen ser for seg at helsedataområdet er operativt i 2025. Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mai 2022
2022 - April
Høring om nytt instrument for kriseberedskap
Europakommisjonen har åpnet en høring om en ny nødmekanisme for det indre marked. Målet er å opprettholde den frie bevegelsen av varer, tjenester og mennesker i krisetider og å sikre at forsyningskjedene fungerer i en alvorlig krise, som under covid19-pandemien eller den pågående russiske invasjonen av Ukraina. Ifølge Kommisjonen er det indre marked et viktig aktivum for å håndtere en krise og styrke EUs økonomiske motstandskraft, men dagens organisering mangler den fleksibiliteten som kan utgjøre en forskjell i nødsituasjoner. Formålet med høringen er å innhente synspunkter til en kommende konsekvensanalyse, og Kommisjonen vurderer både lovgivende og ikke-lovgivende initiativ. Nødmekanismen skal komplementere eksisterende og nye EU-initiativer for krisehåndtering, blant annet EUs kriseberedskapsmyndighet (HERA) hvor regjeringen arbeider for norsk deltakelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. april 2022Vilkår for utslipp fra industri og gårdsbruk skjerpes
Industriutslippsdirektivet setter rammer for industriens utslipp til luft, jord og vann. Med utgangspunkt i direktivet utarbeides det såkalte beste tilgjengelige teknikker (BAT) for hver enkelt sektor eller bransje. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse BAT-konklusjonene når det settes vilkår for utslipp. Kommisjonen foreslo denne uken å revidere direktivet og stille strengere krav til tillatelser og unntak. Direktivet utvides til å omfatte nye bransjer, som gruvedrift, batterifabrikker og store gårdsbruk (storfe). Det blir lagt vekt på å støtte banebrytende teknologier og innovative løsninger, for å skape langsiktig sikkerhet for investeringer. Det åpnes for økt offentlig deltakelse i tillatelsesprosesser, og for at det kan søkes om erstatning hvis helsen blir påvirket av brudd på vilkår som er satt i henhold til direktivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 8. april 2022
2022 - Februar
EU-domstolen om handlingsrommet til å reservere kontrakter for ideelle leverandører
EUs generaladvokat har i sak 436/20 («Asade») redegjort for sitt syn på adgangen til å begrense offentlige konkurranser om helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner. Fra norsk side er en avklaring av spørsmålet om hvorvidt det finnes et handlingsrom til å reservere kontrakter på helse- og sosialområdet til ideelle leverandører, samt rekkevidden av en slik eventuell adgang, svært viktig. I norsk rett er det gitt en generell reservasjonsmulighet for slike kontrakter til ideelle, utover den adgangen anskaffelsesdirektivet selv åpner for. Norge har avgitt innlegg i saken.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 24. februar 2022Europas helseministre diskuterte utvidet samarbeid
EUs helseministre møttes forrige uke for å diskutere dagens situasjon for helsesamarbeid i Europa og identifisere mulige retninger videre for å styrke samarbeidet. EFTAs helseministre deltok også på det uformelle møtet, hvor blant annet en diskusjon om relevansen i å etablere en folkehelseunion på EU-nivå sto på dagsorden. I dag er i stor grad organisering og levering av helsetjenester en nasjonal kompetanse. Det franske formannskapet mener EU må styrke samarbeid og koordinering på helseområdet, og fortsette å jobbe mot en europeisk folkehelseunion. EUs nye helseberedskaps- og tiltaksmyndighet (HERA) har vedtatt sin første årlige arbeidsplan. For å hindre fremtidige grenseoverskridende helsekriser vil byrået identifisere tre store helsetrusler innen utgangen av våren. Den norske regjeringen arbeider for norsk deltakelse i HERA, og skal ha fått positive signaler fra det franske formannskapet og medlemsland.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 17. februar 2022
2022 - Januar
Foreslår styrket mandat for EUs narkotikabyrå
Europakommisjonen har lagt frem et lovforslag som skal styrke mandatet til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), og endre navnet til European Union Drugs Agency. Det omdannede byrået skal blant annet styrke varsling og overvåking, utvikle forebyggingskampanjer på EU-nivå, og styrke samarbeidet med andre EU-byrå, særlig Europol. Byrået skal også kunne etablere nettverk som samler nasjonale laboratorier for å lette informasjonsutveksling, og spille en sterkere global rolle. Forordningsforslaget er ikke merket som EØS-relevant. Norge har i dag en bilateral avtale med EU om deltakelse i EMCDDA. Dette skyldes at EU avviste Norges ønske om deltakelse gjennom EØS-avtalen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2022Nye EU-forslag første halvår 2022
Europakommisjonen har publisert den foreløpige listen over nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram første halvår 2022. Flere av forslagene er knyttet til Kommisjonens ambisjon om å styrke EUs strategiske autonomi. Det gjelder strategier for forsvars- og rompolitikk, lovgivning for å sikre forsyningskjeder i framtidige kriser og ny lovgivning for å fremme tilgang til mikrochips. Nye initiativ som skal bidra til målet om et grønt og digitalt skifte er også sentralt. Det gjelder blant annet to «pakker» om sirkulærøkonomi, og en om utslipp og forurensing. Kommisjonen skal også legge fram en ny datalov, et direktiv om deling av helsedata og et forslag til digitale prinsipper. Kommisjonens delegerte rettsakter knyttet til taksonomiregelverket står ikke på listen, men rettsakten for naturgass og atomkraft er ventet i januar.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022
2021 - Desember
Rammene for enklere datadeling vedtatt i EU
Rådet og Parlamentet har oppnådd en foreløpig enighet om datastyringsforordningen, Data Governance Act (DGA), ett år etter at lovforslaget ble lagt frem. DGA vil danne rammene for en europeisk datastyringsmodell, og innfører mekanismer som skal gjøre det enklere å gjenbruke bestemte kategorier av beskyttede data fra offentlig sektor. Felles europeiske dataområder skal opprettes innenfor blant annet helse, miljø, energi, mobilitet og finans. Forordningen har også som formål å øke tilliten til dataformidlingstjenester og fremme «dataaltruisme» (frivillig deling av data til samfunnets beste). «We are at the beginning of the age of AI and Europe will require more and more data. This agreement should make it easy and safe to tap into the rich data silos spread all over the EU. The data revolution will not wait for Europe. We need to act now if European digital companies want to have a place among the world’s top digital innovators», uttalte Europaparlamentets saksordfører. DGA er det første initiativet som blir vedtatt under rammene av EUs overordnede datastrategi. I februar neste år skal Kommisjonen etter planen legge fram Data Act, og forslaget til et europeisk helsedataområde er ventet i juni.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. desember 2021Nytt forslag om å ta tobakksdirektivet inn i EØS-avtalen?
EUs tobakksdirektiv fra 2014 er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Nødvendige lovendringer er vedtatt av Stortinget, men først når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen vil dagens norske forbud mot import og salg av nye tobakks- og nikotinvarer, inkludert nikotinholdige e-sigaretter, oppheves. Direktivet skulle etter planen tas inn i EØS-avtalen i 2019, men EU-landene ble ikke enige om forslaget til en beslutning i EØS-komiteen. Det er uvanlig at denne typen forslag stopper opp på dette stadiet. Nå har Europakommisjonen lagt fram et nytt forslag, hvor det er små endringer i teksten knyttet til unntak fra EUs snusforbud. Forslaget er til behandling i Rådet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. desember 2021
2021 - November
Norske innlegg for EU-domstolen
Utenriksdepartementet har oppdatert en oversikt over pågående rettssaker for EFTA- og EU-domstolen der Norge er involvert. Vi omtaler her et utvalg saker hvor Norge har intervenert eller avgitt innlegg (svensk sak om studiestøtte, reservasjon av kontrakter for ideelle aktører, irsk sak om unionsborgerdirektivet, og utvikling i sak om kjøpekraftjustering av familieytelser).
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021Nye ESA-saker i 2020 og 2021
Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021Enighet om å styrke EUs legemiddelbyrå
Europaparlamentet og Rådet har kommet til en enighet om å styrke mandatet til Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og gjøre EU bedre rustet til å møte fremtidige helsetrusler. Avtalen innebærer blant annet opprettelsen av to styringsgrupper dedikert til medisinmangel og mangel på medisinsk utstyr, og opprettelsen av en plattform som skal overvåke forsyningen av medisiner og forhindre mangler. Forslaget er en del av EUs helseberedskapspakke som ble lagt frem i fjor høst, og med enigheten forrige uke er den første søylen av EUs helseunion nå på plass. Frankrike, som har formannskapet i EU fra nyttår, planlegger flere nye initiativ knyttet til helseunionen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. november 2021
2021 - Oktober
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022
«Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021Status for EUs lovarbeid om genredigering
Europakommisjonen har nylig gjennomført en første innledende høring om lovgivning for planter som produseres ved hjelp av visse nye genomteknikker (NGT). Dette er teknikker som kan endre en organismes genetiske materiale, og som har fremkommet eller er utviklet etter at EUs GMO-direktiv ble vedtatt i 2001. I første omgang gjelder det lovgivning for planter, og kun teknikkene mutagenese og cisgenese. Lovgivning for dyr og mikroorganismer, samt andre teknikker, vil eventuelt komme på et senere tidspunkt. Hensyn til bruk av NTG i legemidler vil bli behandlet i Kommisjonens varslede revisjon av legemiddellovgivningen. I høringen om planter kom det inn 70 000 høringssvar. Det vil bli gjennomført nye høringer i 2022, og et endelig lovforslag er ventet i 2023.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021Helseberedskap: Europaparlamentet vil vere meir involvert
Europakommisjonen vil etablere ei europeisk helseberedskaps- og tiltaksmyndigheit (European Health Emergency preparedness and Response Authority – HERA). Den skal vere på plass tidleg i 2022 som ein intern struktur i Kommisjonen. Europaparlamentarikarane støttar opprettinga av HERA, men meiner den valde modellen ikkje vil sikre dei nok involvering.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2021
2021 - September
Hva har skjedd i sommer: ESA og domstolene
Vi omtaler et utvalg saker knyttet til EFTAs overvåkingsorgan ESA (innreiserestriksjoner, pasientrettigheter, sivilprosess), EFTA-domstolen (bosteds- og nasjonalitetskrav) og EU-domstolen (yrkeskvalifikasjoner, prinsippet om rettskraft, etterretningstjenesteloven). Saker som har fått bred omtale i norske media er ikke med i utvalget. Sakene i EU-domstolen er valgt ut fra at det er saker hvor Norge har hatt innlegg i domstolen. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. september 2021Hva har skjedd i sommer: pågående saker
Vi omtaler status for et utvalg pågående saker i EU. Dette er saker hvor Rådet og Europaparlamentet har blitt enige eller vedtatt sine posisjoner: felles medisinsk vurdering av nye legemidler, eurovignettdirektivet, helseberedskapspakken, og luftromsreformen. I tillegg omtaler vi status for behandlingen av minstelønnsdirektivet og likelønnsdirektivet. Utvalget er gjort ut fra en vurdering av hva som kan være relevant for arbeidet i Stortinget. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. september 2021
2021 - Juni
Schengen-reform: grensekontroll skal være «siste utvei»
Europakommisjonens strategi for å styrke Schengen-samarbeidet ble lagt fram forrige uke. Siden 2015 har flere land innført indre grensekontroll med begrunnelse i migrasjon, terrortrusler eller som nå pandemien. Kommisjonen mener økt tillit er viktig for å hindre dette og sikre at grensekontroll skal bli en «siste utvei». Tillit skal bygges opp gjennom ulike tiltak, som bedre tilsyn med landenes kontroll av EUs yttergrenser, økt politisamarbeid og fullt operative IT-systemer. Et forslag til endring av dagens grenseforordning skal legges fram i høst. Her varsler Kommisjonen en myk tilnærming med vekt på tett politisk og teknisk dialog med EU-land som innfører indre grensekontroll.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021Møte i EØS-rådet 28. mai
EØS-rådet er forumet der utenriksministrene i Norge, Island og Liechtenstein kan drøfte EØS-avtalens utvikling med EUs representanter. På møtet i forrige uke var europeisk samarbeid om helse, klima og strategisk autonomi hovedtema. Det gjøres ingen formelle vedtak, men det vedtas en felles uttalelse. Disse, sammen med offentliggjøringen av referatet fra forrige møte, gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer, og status på områder som EU-programmer, EØS-midlene og handel med landbruksvarer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. juni 2021Ny EU-veiledning om engangsplast
Den 3. juli i år blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Denne uken la Europakommisjonen fram en veiledning som skal sikre at de nye reglene anvendes riktig og likt i EU. I forrige uke publiserte den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC en rapport som viser at mange av de produktene som erstatter plastproduktene, som papirsugerør eller tallerkener laget av palmeblader, inneholder et høyt nivå av uønskede kjemikalier. EU-direktivet om engangsartikler av plast er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men forbudet mot engangsplast trer likevel i kraft i Norge 3. juli. Direktivet omhandler også fiskeredskap av plast, og en gjennomføringsforordning om dette ble lagt fram av Kommisjonen denne uka.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. juni 2021
2021 - Mai
Plenumsmøte i Europaparlamentet
Europaparlamentet har hatt plenumsmøte i Brussel denne veka. Mellom anna var det debatt om oppheving av patentrettar for covid-vaksiner og om migrasjonssituasjonen i Middelhavet. Det vart gjort vedtak om å fryse godkjenningsprosedyren for investeringsavtalen med Kina og utdanningsprogrammet Erasmus+ og kulturprogrammet Kreativt Europa vart formelt godkjent. Parlamentet meiner Kommisjonen og medlemslanda reagerer for seint og for lite på interessekonfliktane knytt til den tsjekkiske statsministerens private eigarinteresser. Torsdag oppnådde medlemslanda og Europaparlamentet semje om utforminga av covid-sertifikat som skal lette reiser mellom landa i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021Kommisjonen evaluerer pasientrettighetsdirektivet
Europakommisjonen har igangsatt en evaluering av pasientrettighetsdirektivet. Direktivet gir EØS-borgere rett til å søke planlagt behandling i et annet EU/EØS-land, og evalueringen skal vurdere om direktivet virker i henhold til formålet. I forbindelse med evalueringen gjennomfører Kommisjonen også en høring av direktivet. EFTAs overvåkningsorgan ESA gikk i 2019 til sak mot Norge om etterlevelsen av retten til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. ESA sendte tidligere i mai et brev til Helse- og omsorgsdepartementet med ytterligere spørsmål i saken. Norge har frist til 7. juni med å svare på spørsmålene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021Genredigering: Kommisjonen vil ha nytt regelverk
Europakommisjonen mener dagens GMO-regelverk ikke er formålstjenlig. Det er behov for ny politikk og endret regelverk for de nye formene for genteknologi, ofte kalt genredigering. Det kommer fram av en studie som ble lagt fram forrige uke. Bakgrunnen for den nye studien er EU-domstolens avgjørelse i juli 2018 om at nye former for genteknologi skal reguleres gjennom dagens strenge GMO-regelverk. Dommen var ikke i samsvar med hvordan regelverket ble tolket i flere EU-land, og Rådet ba derfor Kommisjonen om å avklare handlingsrommet. Kommisjonens studie vil bli fulgt opp av en åpen høring. Saken står også på dagsorden når EUs landbruksministre møtes i slutten av mai.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. mai 2021Helserisiko ved bruk av e-sigaretter
EUs vitenskapskomité for helse, miljø og nye risikoer (SCHEER) har publisert sin sluttrapport om helserisiko knyttet til e-sigaretter, og konkluderer med at den i stor grad er «moderat». Komiteen mener det er svake bevis for argumentet om at e-sigaretter er et effektiv hjelpemiddel for å få røykere til å slutte, og at det finnes moderate bevis for at e-sigaretter er en inngangsport til røyking for unge mennesker. Ifølge komiteen er det behov for mer forskning knyttet til langsiktige helseeffekter. Komiteen kritiseres for hvilke studier som er inkludert i rapporten, og for at funnene bryter med annen forskning på området. Kommisjonen skal i løpet av 2021 legge fram et forslag for å revidere tobakksdirektivet, hvor det blant annet vil bli vurdert om e-sigaretter skal behandles på samme måte som tradisjonelle sigaretter. Dagens tobakksdirektiv, fra 2014, er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Folkehelseinstituttet skal innen sommeren legge fram en første delrapport om helserisiko ved bruk av e-sigaretter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. mai 2021
2021 - April
Faktaark om myndighetsoverføring er oppdatert
Faktaarket Myndighetsoverføring og EU har blitt publisert av stortingsbiblioteket siden 2015. Formålet med faktaarket er å gi oversikt over EU-rettsakter som har eller som kan komme til å innebære overføring av myndighet til EU eller til EFTAs overvåkingsorgan ESA. I den siste oppdateringen er det gjort endinger slik at listen over tidligere saker er i tråd med Høyesteretts betenkning. Det er i tillegg lagt til nye saker i kategorien «Nye mulige saker – foreslått eller varslet av EU».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. april 2021Rådet støtter innføring av «digitale grønne sertifikat»
Rådet har vedtatt sin posisjon om digitale grønne sertifikat, og er dermed klar til å forhandle med Europaparlamentet. Sertifikatet skal bidra til å lette fri bevegelse for personer som er vaksinert, har negativt testresultat eller er restituert fra sykdommen. Kommisjonens forslag er også til behandling hos Europaparlamentet, som har vedtatt at saken skal hastebehandles. Det er imidlertid knyttet flere praktiske, personvernmessige og etiske utfordringer til utstedelsen av koronasertifikater.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021EU-landene enige om regler for felles vurdering av nye legemidler
Etter tre år med forhandlinger har EU-landene blitt enige om et rammeverk for felles medisinsk vurdering av nye legemidler og medisinsk utstyr på EU-nivå. Forhandlingene med Europaparlamentet om et endelig vedtak kan bli vanskelig, da det er uenighet på flere områder. Det gjelder blant annet hvor stort flertall som skal kreves ved beslutninger, og i hvor stor grad det skal være obligatorisk for landene å bruke vurderingene nasjonalt. Regjeringen mener en europeisk løsning er nyttig for et lite land som Norge, og at det vil bidra til å sikre tilgang til legemidler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021EU-strategi for bekjempelse av organisert kriminalitet
Europakommisjonens femårige strategi for å bekjempe organisert kriminalitet skal styrke den europeiske rettshåndhevelsen både i den digitale og den fysiske verden. Dette skal gjøres ved et tettere samarbeid, bryte ned de indre strukturene i organisert kriminalitet, og å gjøre den kriminelle virksomheten mindre lønnsom. Kommisjonen la samme dag frem en strategi for å bekjempe menneskehandel og et forslag om å innlede forhandlinger med Interpol om en samarbeidsavtale. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært høyere, skriver Europol i en ny analyse, og advarer mot at pandemien kan skape ideelle forhold for spredning av organisert kriminalitet, blant annet ved infiltrering av svekkede virksomheter.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021
2021 - Mars
EU-landene diskuterer forslag om kritisk infrastruktur
Dagens EU-direktiv om kritisk infrastruktur skal erstattes av et nytt direktiv. Forslaget ble lagt fram i desember 2020, og forrige uke hadde medlemslandene sin første diskusjon. Forslaget legger vekt på å styrke motstandskraften til enheter som tilbyr samfunnskritiske tjenester og sikre at de kan levere disse tjenestene i det indre marked. Antall sektorer som omfattes av lovgivningen økes fra to til ti. Det foreslås at Kommisjonen får en utvidet rolle knyttet til kritiske enheter som anses å være av «særlig europeisk betydning».
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. mars 2021ESA stiller spørsmål om norske restriksjoner på innreise
EFTAs overvåkingsorgan har åpnet en sak knyttet til norske restriksjoner ved innreise på grunn av COVID-19. Det er en egeninitert sak, hvor ESA i først omgang ber om informasjon. Det første brevet ble sendt 24. november 2020, og 12. februar i år sendte ESA et oppfølgingsbrev. I det siste brevet blir Norge bedt om å svare på en rekke spørsmål knyttet til restriksjonene som ble vedtatt 29. januar som kun gir utlendinger som er bosatt i Norge anledning til innreise. Norsk myndigheter har frist til 12. mars for å svare på spørsmålene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mars 2021EU-lovgivning om vaksinesertifikat i mars
Europakommisjonens leder, Ursula von der Leyen, varslet denne uken at Kommisjonen vil legge fram et lovforslag om et felles europeisk vaksinesertifikat allerede i løpet av mars. Det omtales som «Digital Green Pass». Utspillet kom bare dager etter at EUs statsledere i forrige uke ble enige om at Kommisjonen skal arbeide videre med et felles europeisk vaksinesertifikat. Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål, blant annet knyttet til ikke-diskriminering, etikk, personvern og digitale løsninger.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. mars 2021Kommisjonen tapte sak om bruk av farlige kjemikalier
Europakommisjonen er under press knyttet til deres praksis for utfasing av farlige kjemikalier. Kommisjonen kan godkjenne søknader om bruk av farlige kjemikalier når det ikke finnes andre alternativer, slik at kjemikaliene kan brukes i spesifikke industriprodukter. Forrige uke vant Sverige frem i et ugyldighetssøksmål mot Europakommisjonen om en tillatelse som ble gitt et nederlandsk firma om fortsatt bruk av blykromatpigmenter. EU-domstolen konkluderer med at Kommisjonen brøt sin aktsomhetsplikt når de ikke hadde gjort en tilstrekkelig detaljert undersøkelse av andre alternativer. Danmark, Finland og Europaparlamentet intervenerte til støtte for Sverige ved behandlingen av saken. Europaparlamentet har samtidig saksøkt Kommisjonen for en gjennomføringsrettsakt knyttet til bruk av kromtrioksid, en annen kreftfremkallende kjemikalie.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. mars 2021
2021 - Februar
EU-beredskapsplan mot nye virusvarianter
Europakommisjonens beredskapsplan «HERA Incubator» skal samle ressurser fra forskning, virksomheter og offentlige myndigheter for å gjøre Europa bedre rustet til å møte nye virusvarianter. Målet er å styrke identifiseringen av mutasjoner, fremskynde godkjenningen av vaksiner mot nye virusvarianter, og øke produksjonen av vaksiner. Kommisjonen vurderer også å endre legemiddellovgivningen for å innføre en prosedyre for nødgodkjenning av vaksiner på EU-nivå, med delt ansvar mellom medlemslandene. EUs statsledere skal diskutere planen på toppmøtet 25.-26. februar. EUs helsesikkerhetskomite har vedtatt en felles liste med godkjente covid19-hurtigtester som skal gjensidig anerkjennes av deltakerlandene. Arbeidstakerorganisasjon etterlyser mer demokratisk kontroll over vaksineringsprosessen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 24. februar 2021Ny handlingsplan mot kreft
Europakommisjonens nye handlingsplan mot kreft fokuserer på forebygging, tidlig oppdagelse, diagnostisering og behandling, og livskvaliteten til kreftpasienter og overlevende. Det varsles flere initiativ på EU-nivå, blant annet et kunnskapssenter og et kreftregister. Deling av helsedata skal gi pasienter tilgang til forebygging og behandling i andre EU-land. I planen setter Kommisjonen ambisiøse mål, blant annet å senke andelen tobakksbrukere i EU til under 5 prosent i 2040. For å nå dette målet vil Kommisjonen gjennomgå tobakksregulering, herunder tobakksdirektivet. Kommisjonen vil revidere regulering av alkoholprodukter for å redusere skadelig alkoholbruk, og varsler at de vil legge frem forslag til obligatorisk merking av ingredienser og næringsinnhold, og et forslag om helseadvarsler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. februar 2021Europeiske løsninger for å håndtere en aldrende befolkning
Europakommisjonen har publisert en grønnbok om aldring. Formålet er å starte en politisk debatt om hvordan man skal foregripe og reagere på utfordringer knyttet til en aldrende befolkning i EU. Den dekker tema som aktiv alderdom, utdanning, helsevesen, langtidspleie, pensjonssystemet, arbeidsliv og regionale forskjeller. Kommisjonen understreker at kompetansen til å håndtere virkningene av aldring hovedsakelig ligger hos medlemslandene. EUs rolle er å kartlegge sentrale spørsmål og støtte tiltak knyttet til aldring på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 10. februar 2021
2021 - Januar
Arbeidstakeres rett til å være «offline»
Europaparlamentet mener det er en grunnleggende rettighet for arbeidstagere å være frakoblet arbeidsrelaterte oppgaver utenom arbeidstid (right to disconnect), og behandler denne uken en resolusjon som ber Kommisjonen legge frem et direktivforslag med minimumskrav. Den utbredte bruken av hjemmekontor under koronapandemien har ført til økt fokus på balansen mellom arbeidstid og fritid, og i halvparten av medlemslandene pågår det enten diskusjoner om arbeidstakeres rett til å være frakoblet, eller det er utformet nasjonale lovforslag. Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg (EESC), hvor arbeidslivets parter er representert, er ventet å snarlig vedta en uttalelse om retten til å være frakoblet, og det portugisiske formannskapet vil arrangere en høynivåkonferanse om temaet i mars.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2021Forslag til nytt cybersikkerhetsdirektiv
Europakommisjonen har foreslått en oppdatering av EUs cybersikkerhetsregler for kritiske sektorer, samt en ny cybersikkerhetsstrategi. Forslaget er en del av en styrket innsats for å motvirke større datasikkerhetsbrudd og angrep fra aktører med støtte fra fremmede stater. Forslaget fremmes blant annet på bakgrunn av et nylig dataangrep mot Det europeiske legemiddelbyrået, som er involvert i arbeidet med godkjenning av koronavirusvaksiner. Det har også vært en rekke andre angrep mot strategiske industrier og offentlige institusjoner i Europa de siste årene. Forslaget til nytt cybersikkerhetsdirektiv er markert som EØS-relevant.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2021
2020 - Desember
Ny legemiddelstrategi: pasienter, industri og strategisk autonomi
Mens helsepolitikk primært er et nasjonalt anliggende, er legemidler en del av det indre marked. I den nye legemiddelstrategien varsler Europakommisjonen at EUs grunnleggende regelverk på området skal revideres, og en lovpakke legges fram i 2022. Ut over dette er strategien lite konkret, men presenterer mål og prioriteringer, blant annet: å gi pasienter adgang til legemidler til en overkommelig pris, se på muligheter for samarbeid mellom nasjonale myndigheter om politikk for prissetting, betaling og offentlig innkjøp, og å sikre at EU-landene har tilgang til kritiske legemidler og nødvendige råvarer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. desember 2020
2020 - November
Digital suverenitet: nytt forslag om datadeling
Europakommisjonens forordningsforslag Data Governance Act tar sikte på å skape en sikker infrastruktur for datadeling, et ekte indre marked for deling av ikke-personlige data (industrielle data). Dette skal gjøre det mulig for data å bevege seg fritt innen EU, på tvers av sektorer. Målet er å styrke den digitale suvereniteten på dataområdet, gjennom å etablere en europeisk datahåndteringsmodell som en motvekt til de store plattformselskapene. Det skal bli enklere å få tilgang til sensitive data fra offentlig sektor, som helsedata, samtidig som grunnleggende rettigheter beskyttes. Det innføres også en mekanisme for såkalt «data-altruisme» som skal gjøre det lettere å donere egne data til nytte for samfunnet. Forslaget inneholder regler for nøytrale datatilbydere som skal fungere som et sikkert mellomledd ved datadeling, men ingen krav til datalokalisering (plikt til å lagre og behandle data i EU).
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. november 2020EUs vedtak om norske tilpasninger – noen eksempler
For tiden behandler Rådet tilpasninger for Norge, Island og Liechtenstein til fire av EUs nettkoder/retningslinjer på energiområdet. Nettkoder og retningslinjer var en del av debatten om tredje energimarkedspakke. Det er sjelden at vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen formelt løftes opp til EUs medlemsland i Rådet. Det skjer blant annet når det er ønske om tilpasninger som går ut over rent teknisk endringer. Det skjer i forkant av at rettsaktene skal tas inn i EØS-avtalen. Vanligvis behandler Rådet disse sakene raskt, men forslaget om tilpasninger til tobakksdirektivet er et eksempel på at dette også kan dra ut i tid. Dette direktivet ser ut til å ha stoppet opp i Rådet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. november 2020Nye tiltak skal samordne EUs helseberedskap
Europakommisjonens helseberedskapspakke skal styrke EU-koordinering ved grensekryssende helsetrusler og gi de sentrale EU-byråene mer innflytelse. Ifølge regjeringen kan lovforslagene legge sterkere føringer for hvilke tiltak Norge kan innføre ved helsekriser. Kommisjonen tar med tiltakene de første konkrete skrittene mot en helseunion, men det er motstand blant medlemslandene mot å gi EU større myndighet på helseområdet. Nederland, Sverige og Romania ber i et diskusjonsnotat om at det utvikles en permanent krisehåndteringsmekanisme underlagt Rådet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2020Danmark kobler seg til EU-nettverk for sporingsapper
Den danske appen «Smittestop» har koblet seg til EU interoperability gateway, som skal sikre at de ulike lands løsninger for smittesporingsapper fungerer i alle land som er tilknyttet nettverket. 21 medlemsland forventes å være tilkoblet nettverket i løpet av november. Selskapet bak den danske appen skal også utvikle den nye norske sporingsappen «Smittestopp», som er ventet lansert i slutten av desember.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2020EP-komité: covid-19-tiltak kan bryte med grunnleggende rettigheter
Europaparlamentets rettskomité (LIBE) ber Europakommisjonen og medlemslandene evaluere de nasjonale restriksjonene som ble innført under den første smittebølgen av pandemien, for å vurdere innvirkningen de har hatt på EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Nasjonale myndigheter blir bedt om å tydelig definere delegering av myndighet til regjeringen, og sørge for passende rettslige og parlamentariske kontrollmekanismer.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 4. november 2020
2020 - Oktober
Enighet i Rådet om EU4Health
Rådet mener styring og implementering av EUs nye helseprogram bør være medlemslandenes kompetanse, og at EU4Health bare skal supplere og fremme koordinering mellom EU-landenes nasjonale helsepolitikk. I Rådets forhandlingsposisjonen fjernes flere av Europakommisjonens forslag til tiltak på EU-nivå, og budsjettreduksjonen fra sommerens forhandlinger videreføres. Til tross for nedskjæringene er utgiftene til EU4Health likevel fire ganger større enn for dagens helseprogram. Norge deltar i det nåværende programmet, og regjeringen varsler at de vil ta en endelig beslutning om deltakelse i EU4Health etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Europaparlamentet vedtok sin foreløpige forhandlingsposisjon 14. oktober, hvor de opprettholder Europakommisjonens forslag om å avsette 9.4 milliarder euro til helseprogrammet, og ønsker å styrke deler av Kommisjonens forslag. Trilog-forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet kan derfor bli krevende. Det nye helseprogrammet skal etter planen tre i kraft ved årsskiftet
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2020Europakommisjonens arbeidsprogram for 2021
Som ventet vil Europakommisjonen det neste året legge vekt på ny lovgivning som skal gjennomføre EUs grønne skifte og den digitale omstillingen. Samtidig skal koronakrisen håndteres, og det ventes flere initiativ på helseområdet, samt en handlingsplan for å gjennomføre den sosiale søylen. Blant de 86 initiativene er også en ny Arktis-strategi, en strategi om framtiden til Schengen-samarbeidet, og en oppdatering av den nye industristrategien for å ta hensyn til koronakrisen. I tillegg er det en rekke initiativ på finansområdet, samt tiltak knyttet til grunnleggende demokratiske prinsipper.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 22. oktober 2020EU-domstolen om rett til akutt helsehjelp og forhåndsgodkjenning
EU-borgeres rett til å få akutt helsehjelp på tvers av medlemslandegrensene går foran nasjonal lovgivning som krever at borgerne søker forhåndstillatelse. Dette følger av en nylig avsagt dom fra EU-domstolen. Et krav i nasjonal lovgivning om forhåndsgodkjenning som unntaksløs betingelse for å få refundert påløpte kostnader i forbindelse med helsehjelp i utlandet, utgjør en uforholdsmessig restriksjon på tjenestefriheten. En sak som omhandler Norges krav til forhåndsgodkjenning for å motta helsehjelp i utlandet verserer for tiden for EFTA-domstolen. EFTAs overvåkningsorgan ESA mener at Norge ikke oppfyller pasienters rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. Til tross for at Norge har foretatt flere endringer i nasjonal lovgivning for å komme ESA i møte, mener ESA fremdeles at lovgivningen ikke er i tråd med EØS-retten. Overvåkningsorganet valgte derfor sent i fjor å bringe saken inn for EFTA-domstolen for avgjørelse.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. oktober 2020Hvor omfattende blir EUs helseprogram?
Europakommisjonens budsjettforslag til EUs nye helseprogram EU4Health ble kraftig redusert av medlemslandene under forhandlingene om EUs langtidsbudsjett i sommer, og det er fortsatt usikkerhet rundt den endelige størrelsen på programmet. Et lekket kompromissutkast fra det tyske formannskapet viser at medlemslandene i Rådet ønsker mer nasjonal kontroll og å redusere de mest kostnadskrevende tiltakene. Ansvarlig saksordfører i Europaparlamentet håper å øke budsjettmidlene til helseprogrammet i de kommende forhandlingene. Norge deltar i det nåværende helseprogrammet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. oktober 2020
2020 - September
EUs datastrategi: forslag om helsedata i 2021?
Europakommisjonen planlegger å legge frem lovforslag i 2021 som skal forenkle grensekryssende deling av helsedata. Et direktivforslag om regulering av dataområder er ventet i midten av oktober. EØS EFTA-landene kommenterte datastrategien tidligere i år, og ba Kommisjonen prioritere helsedata.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. september 2020
2020 - Juni
EFTA kommenterer AI og datastrategi
I en ny EØS EFTA-kommentar advarer Norge, Island og Liechtenstein mot store forbund av skytjenester, som de mener kan være skadelig for mindre skytjenesteleverandører og hindre fri flyt av data i det indre marked. Samtidig lanserer Tyskland og Frankrike sitt felles skyprosjekt, GAIA-X. EØS EFTA-landene ber i kommentaren om at helsedata prioriteres, og at det opprettes et eget dataområde for marin og maritim sektor. Rådet vedtok 9. juni konklusjoner om EUs overordnede digitale strategi, hvor medlemslandene blant annet understreker betydningen av å styrke «digital sovereignty in the EU» etter koronakrisen, og ber Kommisjonen oppmuntre til utviklingen av felles europeiske dataområder.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. juni 2020
2020 - Mai
Kommisjonens reviderte arbeidsprogram for 2020
Denne uken la Kommisjonen fram en plan for hvordan EU skal finansiere gjenreisingen av økonomien etter koronakrisen. Sammen med gjenreisingsplan ble det også publisert et revidert arbeidsprogram. Kommisjonen står fast på at de vil levere på alle forpliktelsene i det opprinnelig arbeidsprogrammet for 2020, men at flere av sakene må utsettes.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. mai 2020Big Tech setter standarden for EUs sporingsapper
De store EU-landene kritiserer teknologiselskapene for å «overkjøre» nasjonale regjeringer når det kommer til utforming av standarder for sporingsapper. Dette til tross, flere land går nå bort fra å utvikle sporingsapper med sentralisert lagring av data, og over til sentraliserte løsninger som bygger på Apple og Googles programmeringsgrensesnitt (API). Ny rapport viser status for utviklingen av sporingsapper i EU og resten av verden. EU-byrået for grunnleggende rettigheter ber om åpen kildekode for økt tillit til sporingsverktøyene.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. mai 2020Medisinmangel – viktig tema i ny legemiddelstrategi
Tiltak mot medisinmangel har vært diskutert i EU i flere år. Utbruddet av koronaviruset har satt fart i diskusjoner om EUs framtidige legemiddelpolitikk, og krisen kan skape en åpning for å finne fram til en enighet i EU. Sentrale tema er: mangel på legemidler, forsyningskjeder, beredskapslagre, egenproduksjon av legemidler, og råvaretilgangen fra India. EUs helseministre diskuterte den kommende legemiddelstrategien på et møte forrige uke. Arbeidet med strategien prioriteres og den er ventet lagt fram allerede i slutten av juli, og ikke på slutten av året som opprinnelig planlagt, og vil bli prioritert av det tyske formannskapet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. mai 2020
2020 - April
EU-retningslinjer for sporingsapper
Kommisjonen har lagt frem et veikart for hvordan EU-landene gradvis skal vende tilbake til en normal hverdag, og sporingsapper er ett av virkemidlene som trekkes frem. Retningslinjer for hvordan slike apper bør utformes er ventet presentert i dag, i form av en «verktøykasse» utarbeidet i samarbeid med medlemslandene. Det Europeiske Personvernrådet (EDPB) advarer mot brukersamtykke som et juridisk grunnlag for databehandlingen, og mener appenes kildekode bør offentliggjøres.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. april 2020
2020 - Mars
Eit samrøystes Europaparlamentet støttar koronatiltak
Europaparlamentet møttes til et ekstraordinært plenumsmøte 26. mars i Brussel. Hovudsak var drøfting av europeiske tiltak mot det nye koronaviruset. Parlamentet gjorde også samrøystes vedtak av tiltak som skal avhjelpe krisen.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mars 2020EU planlegger for «exit and recovery»
På gårsdagens møte mellom EU-landenes statsledere ble det diskutert hvordan EU skal komme tilbake til hverdagslivet etter krisen. EU-landene har innført ulike tiltak for å begrense smittespredningen, men tanken er at man i fellesskap skal lette på restriksjonene når det blir aktuelt. Det skal også legges en plan for å få fart på økonomien og for å styrke krisehåndteringssystemet i EU.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mars 2020EUs Covid-19-tiltak
EU har gjennomført en rekke tiltak som skal hjelpe medlemslandene med å håndtere Covid-19-utbruddet. Tiltakene skal, ifølge Europakommisjonen, hindre at landene treffer ukoordinerte eller motstridende tiltak, som i siste omgang undergraver den felles innsatsen for å bekjempe utbruddet. Det er nødvendig med koordinering og retningslinjer på helseområdet, mener Kommisjonen, men også innenfor områden transport, grensekontroll, det indre marked og handel. I tillegg er det behov for økonomiske tiltak, støtte til forskning og tilpasning av statsstøtte- og konkurranseregler.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 27. mars 2020Covid-19-tiltak bryter ikke personvernregler
Flere medlemsland har brukt lokasjonsdata fra mobiltelefoner i et forsøk på å hindre spredning. Det Europeiske Personvernrådet (EDPB) har publisert en erklæring hvor de sier at bruk av persondata for å bekjempe Korona-smitte ikke bryter med EUs databeskyttelsesregelverk. Nasjonal lovgivning for bruk av ikke-anonyme data kan innføres med hjemmel i ePrivacy-direktivet.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 23. mars 2020
2020 - Februar
Er geografisk begrensning av ansvarsforsikring tillatt?
EUs generaladvokat kom nylig med sin uttalelse i en sak som omhandler geografisk begrensning av ansvarsforsikring ved bruk av medisinsk utstyr, i dette tilfellet brystimplantater. Generaladvokaten uttalte at i mangel av harmonisering på EU-nivå, kan det enkelte medlemsland fritt innføre en bedre beskyttelse gjennom gunstige forsikringer innenfor egne landegrenser. Ikke-diskrimineringsbestemmelsen i EU-traktaten kan ikke tolkes utvidende til å omfatte ethvert annet medlemslands område hvor lignende regler mangler. I den konkrete saken kunne ansvarsforsikringsdekningen følgelig gyldig begrenses til personer som hadde gjennomgått kirurgi i Frankrike.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 26. februar 2020Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020
Arbeidsprogrammet omtaler viktige EU-saker det kommende året, og regjeringens planer for oppfølgingen av disse. Programmet gir en kort gjennomgang av svært mange saker på en rekke ulike områder. Vi har valgt ut noen saker som er nye sammenlignet med arbeidsprogrammet for 2019.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. februar 2020Matmerking i EU: helse, klimaavtrykk og dyrevelferd
Europakommisjonen skal i slutten av mars presentere rammene for den framtidige matmerkingen. Dette vil skje i den nye strategien «From Farm to Fork», som er en del av European Green Deal. Det er fremdeles ikke klart om matmerkingssystemet som Kommisjonen skal foreslå kun vil ha obligatorisk informasjon om ernæringsmessige forhold, eller om det også skal være plass til informasjon om klimaavtrykk eller dyrevelferd.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. februar 2020
2020 - Januar
EP-komité ber om tiltak mot ulovlig handel med kjæledyr
Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) krever handling for å stanse ulovlig handel med kjæledyr. I en vedtatt resolusjon skriver komiteen at denne handelen har negative følger for dyrevelferd, forbrukerbeskyttelse og offentlig helse. Blant tiltakene ENVI ønsker er et obligatorisk EU-system for å identifisere og registrere hunder og katter. Obligatorisk ID-merking av kjæledyr er også tema i et representantforslag som for tiden er til behandling i Stortinget.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. januar 2020Medisinmangel – styrket europeisk samarbeid
Legemiddelpolitikken i EU og tilgangen til medisin er tema når EUs helseministre møtes 9. desember. Det finske formannskapet har lagt opp til en diskusjon om behovet for konkrete tiltak, ny EU-lovgivning og et styrket samarbeid.
Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 5. desember 2019